Skriftleg spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:1209 (2020-2021)
Innlevert: 05.02.2021
Sendt: 08.02.2021
Svart på: 15.02.2021 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Mener statsråden det er rett at psykiske helsetilbud for unge, slik som Kringsjåtunet, nå legges ned midt i en pandemi som rammer unges psykiske helse så kraftig som det har vist seg å gjøre, og vil statsråden gjøre for å forhindre nedleggelsen?

Grunngiving

Kringsjåtunet er et av helseforetakets i Sykehuset Innlandet sitt døgntilbud for ungdom, i alderen 12 - 18 år, innen psykisk helsevern. Enkelte av plassene er for ungdom med alvorlige spiseforstyrrelser. Det er også en egen skoleenhet i tilknytning til institusjonen. Sykehuset Innlandet vil nå legge ned Kringsjåtunet og kutte i antall døgnplasser for unge. En del barn og unge trenger å komme bort fra skolemiljøet eller hjemmesituasjonen for å få forsvarlig helsehjelp og være i stand til å ta imot opplæringstilbud. Ambulante team skal erstatte dagens tilbud. Under koronakrisa sliter enda flere barn og unge med psykiske lidelser, og tilfellene blir stadig mer alvorlige. Å legge ned psykiske helsetilbud for barn og unge vil kunne få dramatiske konsekvenser for de som rammes.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Jeg er helt enig med representanten Nicholas Wilkinson i at det er behov for gode tjenester til barn og unge med psykiske lidelser også under pandemien. Barn og unge som har psykiske vansker/lidelser og/eller rusmiddelproblemer og er i behandling eller oppfølging, har behov for stabilitet og forutsigbarhet i relasjoner til andre. Vi vet også at noen vil kunne oppleve forverret tilstand under og etter pandemien og kan ha økt behov for hjelp og bistand. Jeg har derfor vært tydelig i mine anbefalinger til helse- og omsorgstjenestene om at barn og unge som har behov for behandling og oppfølging i helse- og omsorgstjenesten, skal sikres et helsetilbud, også under koronapandemien. Regjeringen har også iverksatt mange tiltak rettet mot sårbare barn og unge, og helsemyndighetene følger nøye med for å vurdere behov for ytterligere tiltak. Dette vil jeg i tilfelle komme tilbake til Stortinget om.
Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for å planlegge og dimensjonere spesialisthelsetjenester. De skal sørge for at døgnkapasiteten innen psykisk helsevern er tilstrekkelig til enhver tid, men også sørge for en god balanse mellom døgn og poliklinisk/ambulante tjenester. De skal også legge nasjonale føringer til grunn. Samarbeid mellom tjenestenivåene er sentralt både i planlegging og gjennomføring av endringer. Dette er også tydeliggjort gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan og opprettelsen av de nye helsefellesskapene. Jeg forutsetter og har tillit til at de planlegger og videreutvikler tjenestene basert på den beste tilgjengelige kunnskapen til et hvert tidspunkt, og at de samarbeider med kommunene og andre relevante aktører også om gjennomføring.
Jeg viser også til mitt svar på spørsmål 1110 fra representanten Aud Hove om Kringsjåtunet.
Dette spørsmålet ble forelagt Helse Sør-Øst, og dette er også et underlag for mitt svar til representanten Wilkinson. Ifølge Helse Sør-Øst har divisjon Psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet gjennomført en grundig prosess for å sikre en helhetlig utvikling av det framtidige tilbudet innenfor psykisk helsevern for barn og unge. Både ansatte, tillitsvalgte og representanter fra kommunehelsetjeneste har vært med i prosessen, der det er vurdert ulike forslag til endringer, deriblant flytting av døgnplasser fra Kringsjåtunet til divisjonens barne- og ungdomspsykiatriske avdeling på Sanderud.
Mange unge får god hjelp både på poliklinikk og ved døgnenheter. Flere får likevel ikke det tilbudet som er best tilpasset den enkeltes behov. Sykehuset Innlandet HF viser også til at i gjennomsnitt seks av ti døgnplasser innen psykisk helsevern for barn og unge var i bruk i 2019 og 2020. De ønsker å samle tilbudene i et større fagmiljø for å kunne tilby et bredere tilbud til flere barn og unge som trenger døgnbehandling. Jeg har fått opplyst at de planlagte endringene ikke vil medføre økonomiske innsparinger, men at ressursene vil benyttes slik at flere barn og unge kan få tilbud om hjelp. Dette innebærer blant annet at døgnplassene ved Kringsjåtunet flyttes og samlokaliseres med døgntilbudet ved avdelingen på Sanderud. Døgnplassene legges altså ikke ned.
Sykehuset Innlandet HF understreker at barn- og unge vil ivaretas i en egen, ny og moderne enhet ved sykehuset på Sanderud, adskilt fra voksne pasientgrupper. De viser også til at det over mange år har vært behandlingstilbud for ungdom på Sanderud, og erfaringen er at ungdoms særskilte behov ivaretas godt. Enhetene på Sanderud har også et skoletilbud, på lik linje med tilbudet ved Kringsjåtunet. Tilbudet er godt integrert i dagens behandlingstilbud, og vil være det også videre fremover.
Tilbudet skal også videreutvikles. Ambulante team er en del av det helhetlige behandlingstilbudet som vil være tilknyttet ulike enheter og jobbe aktivt ute i pasientenes nærmiljø. Denne typen ambulant arbeid omtales andre steder som «hjemmesykehus». Akutt-team har vist seg å kunne forebygge innleggelser og ha en viktig rolle i behandlingen mellom døgn og poliklinikk.
Sykehuset Innlandet HF understreker også at de legger føringene fra Nasjonal helse- og sykehusplan til grunn i sitt arbeid, og viser til at barn og unge er en av de prioriterte gruppene i helsefellesskapene. I omstillingsarbeidet legger de vekt på individuelle tilpasninger for pasientene gjennom samvalg og brukermedvirkning, og videreutvikling av samarbeidet mellom tjenestenivåene.