Skriftleg spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:768 (2020-2021)
Innlevert: 15.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Svart på: 17.12.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Vil samferdselsminister Hareide slutte seg til erklæringen, "COVID-19 Recovery: Towards Socially Responsible Connectivity", som er undertegnet av transportministrene i Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Portugal, som krever at gjenoppbyggingen av luftfarten etter COVID-19 må være tuftet på sikkerhet, rettferdig konkurranse og sosiale rettigheter for ansatte?

Grunngiving

Den 8.desember ble det undertegnet en erklæring fra flere europeiske land. I erklæringen krever transportministrene i Østerrike, Belgia, Danmark, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Portugal at gjenoppbyggingen av luftfarten etter COVID-19 må være tuftet på sikkerhet, rettferdig konkurranse og sosiale rettigheter for ansatte. Erklæringen har tittelen "COVID-19 Recovery: Towards Socially Responsible Connectivity". I erklæringen legger det vekt på at krisen, som følge av COVID-19, viser noen av luftfartsindustriens store dysfunksjonaliteter. Transportministrene mener at dette er en konsekvens av dårlig regulatorisk innsats, stor juridisk uklarhet om gjeldende arbeids-, trygde, og skatteregler, ulike konkurranseforhold i europeisk luftfart, ulik beskyttelse av arbeidstakere og utilstrekkelig håndheving av regler på nasjonalt nivå. Hvis ikke alle negative forhold som var tilstede før pandemien blir prioritert, risikerer disse forholdene å hindre luftfartsindustrien fra å komme forbedret ut av krisen. De krever videre en bedre koordinering mellom europeiske og nasjonale transport- og sosiale myndigheter, og signaliserer et behov for å ta opp den sosiale dimensjonen ved den kommende revisjonen av EUs lufttjenesteforordning (Reg. 1008/2008).

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det korte svaret er at innholdet i erklæringen Langholm Hansen viser til er helt sammenfallende med den politikken jeg legger til grunn for mitt arbeid på dette området: Rettferdig konkurranse og et anstendig arbeidsliv basert på den norske arbeidslivsmodellen er to sider av samme sak.
Mitt embetsverk deltar derfor i den ekspertgruppen under ledelse av Europakommisjonen som arbeider med 'social matters related to aircrews' som det refereres til i erklæringen. Her drives det systematisk arbeid på tre nivåer: (1) Innholdet i gjeldende regler kartlegges for å sikre klarhet, forutberegnelighet og forbedret etterlevelse. (2) Håndhevelsessystemene kartlegges – både på nasjonalt og overnasjonalt nivå – for å bedre samarbeidet og for å lære av hverandres beste praksiser. (3) Når svakheter identifiseres på nivå 1 og 2 vurderes behovet for endringer av regler, praksis og håndhevelse.
Dette arbeidet har pågått i flere år, og er slik sett ikke utløst av pandemien. Men pandemien kan se ut til å skape en dynamikk som gjør behovet for klare og effektive rettsregler og håndhevelsessystemer enda viktigere. Jeg er derfor i ferd med å bestille en spisset utredning basert på samme systematikk, og med det norske innenlandsmarkedet som utgangspunkt. Denne vil omfatte alle regler som er bestemmende for kostnadene knyttet til arbeidsforhold; norske regler, EØS-reglene og reglene for lovvalg mellom norsk rett og rettsreglene i andre EØS-land.
De særskilte temaene som nevnes i spørsmålet; bruk av innleid arbeidskraft, lovligheten av å benytte personell som er selvstendig næringsdrivende og såkalt "pay-to-fly", vil alle etter planen være en del av utredningen. En gjennomgående problemstilling vil være om rettsreglene i (EØS-) "hjemlandet" til flyselskapet eller personellet som ikke er norske kommer til anvendelse, eller om norske regler kommer til anvendelse, når personellet arbeider i det norske innenlandsmarkedet over en viss tid og/eller i et visst omfang.
I siste instans er målet mitt å få klarhet i hvilken grad et EØS-land kan verne om sin historisk etablerte standard for et godt arbeidsliv, og på en måte som sikrer at de flyselskapene som respekterer disse spillereglene vinner frem i konkurransen. Om nødvendig vil jeg ta initiativ til at både norske og europeiske regler blir endret.