Skriftleg spørsmål fra Nicholas Wilkinson (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:756 (2020-2021)
Innlevert: 14.12.2020
Sendt: 15.12.2020
Svart på: 22.12.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Nicholas Wilkinson (SV)

Spørsmål

Nicholas Wilkinson (SV): Er regjeringen i gang med å endre lovverket for å hindre videre misbruk av fremtidsfullmakter?

Grunngiving

E24 har publisert flere saker om fremtidsfullmakter og mulighet om misbruk av dette. I saken fra E24 14. desember 2020 viser de at fylkesmannen i Oslo og Viken varslet Justisdepartementet om at loven ikke ivaretar sikkerhet for dem som skriver en fremtidsfullmakt.
Jeg er bekymret over at systemet vi har ikke gir god rettsikkerhet for de sårbare og mener det må vurderes et nytt system for å verne de sårbare.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Jeg har merket meg at E24 har hatt et oppslag om en sak der testament, alminnelige fullmakter og fremtidsfullmakter har vært misbrukt. Jeg kan ikke fullt ut slutte meg til fremstillingen som er gitt der, blant annet fordi det etterlates et inntrykk av at det knapt finnes noen sikkerhetsmekanismer i dag. Artikkelen viser også at mekanismene har fungert, i den forstand at flere instanser har meldt fra til fylkesmannen og at fylkesmannen har grepet inn med vergemål. Når det er sagt, er jeg enig i at for eksempel fraværet av registrering ved opprettelse kan skape økt usikkerhet. Det er likevel den typen endringer som gir økt byråkrati uten at man kan være sikker på at faren elimineres.
Det er likevel betydelige sikkerhetsmekanismer i vergemålsloven som skal forhindre misbruk av fremtidsfullmakter. Det er krav til dokumentets form og innhold, det er krav om at vitner skal være til stede når fullmaktsgiveren undertegner dokumentet, og vitnene oppfordres til å gjøre en påtegning på dokumentet blant annet om at fullmaktsgiveren har opprettet dokumentet av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen. Disse bestemmelsene følger av vergemålsloven §§ 80 til 82.
Når fullmakten skal tas i bruk, må fullmektigen underrette både fullmaktsgiveren selv og fullmaktsgiverens ektefelle eller samboer eller eventuelt andre nære slektninger om fullmaktsgiveren ikke har ektefelle eller samboer. Når nære pårørende får underretning, har de etter vergemålsloven § 56 rett til å begjære vergemål for fullmaktsgiveren som erstatter fullmaktsoppdraget. Dette kan være en praktisk løsning i tilfeller der de pårørende ikke har tillit til fullmektigen eller mener at oppdraget ikke er i fullmaktsgiverens interesse. Fullmaktsgiveren kan også tilbakekalle fullmakten om han eller hun mener at fullmektigen tar i bruk fullmakten for tidlig eller dersom fullmaktsgiveren har ombestemt seg. I tillegg skal institusjon som personen er innlagt i, og ansvarlig for kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon melde fra om behov for vergemål, jf. vergemålsloven § 57. En adgang til å melde fra om bekymring og uro er i tillegg åpen for enhver. En fullmakt kan også stadfestes og registreres, jf. § 84.
Fylkesmannen kan på bakgrunn av slike opplysninger treffe vedtak om å opprette et individuelt tilpasset vergemål der fullmakten helt eller delvis settes til side. Fylkesmannen kan da også sette inn en annen person som verge istedenfor fullmektigen.
Fullmaktsgiveren oppfordres i loven til å regulere ulike kontrollmekanismer i selve fullmakten i form av opplysningsplikt eller regnskapsplikt for fullmektigen overfor en tredjeperson. Fylkesmannen har også kompetanse til av eget tiltak å begjære at fullmektigen legger frem opplysninger og til å pålegge at fullmektigen utarbeider regnskap som fylkesmannen kan gis innsyn i, jf. § 90. Dette er praktisk der fylkesmannen har mottatt slike bekymringsmeldinger som er nevnt foran.
Vergemålsloven har etter dette en lang rekke mekanismer for å fremme selvbestemmelse og beskytte mot misbruk. I de fleste tilfellene mener jeg at dette fungerer godt. Når uheldige enkelthendelser avdekkes, kan det likevel være grunn til å vurdere endringer med sikte på å redusere risikoen for misbruk ytterligere. Justis- og beredskapsdepartementet har derfor påbegynt et arbeid med et høringsnotat der flere endringer i vergemålsloven vurderes. Dette er et område der hensynet til økt offentligrettslig beskyttelse kan stå mot hensynet til den enkeltes selvbestemmelse. En høring av disse spørsmålene vil kunne bidra til å finne det rette balansepunktet. Mulige tiltak er blant annet en meldeplikt til fylkesmannen og unntak fra taushetsplikt for enkelte institusjoner som kan bli kjent med forhold som kan gi mistanke om behov for tilsyn med fullmaktsforholdet eller behov for oppnevning av verge, for eksempel finansforetak, politi og domstoler. Dette kan gi fylkesmannen mulighet til å gripe inn tidligere. Også andre tiltak vil bli vurdert i den forbindelse.