Skriftleg spørsmål fra Tuva Moflag (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:574 (2020-2021)
Innlevert: 25.11.2020
Sendt: 26.11.2020
Svart på: 03.12.2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Tuva Moflag (A)

Spørsmål

Tuva Moflag (A): Hva er bakgrunnen for at forskrivningsreglene for migrenemedisin er endret, når dette utfordrer nevrologkapasiteten og samtidig gjør behandling av hardt rammede hodepinepasienter mindre tilgjengelig?

Grunngiving

Fra 23. juni 2020 ble det strammet inn på forskrivningsreglene på migrenemedisinen Botox som brukes forebyggende ved kronisk migrene, med det resultatet at det nå bare er nevrologer som kan søke Helfo om individuell refusjon av denne typen migrenemedisiner. Før denne endringen var det ingen spesialistkrav til søknad eller forskrivning, og leger med verifisert spesialkompetanse innen hodepinebehandling, fastleger samt spesialister i anestesi/smerteleger kunne søke om individuell refusjon på Botox til behandling av sine pasienter med kronisk migrene, og derved avlaste spesialisthelsetjenesten betraktelig.
Denne ordningen har bortfalt uten forvarsel. Det er nå kun nevrologer som har denne søknadsretten, noe som fører til en betydelig større belastning på spesialisthelsetjenesten. Leger som gjennom mange år har gitt god behandling til tusenvis av pasienter med migrene og andre hodepinesykdommer, kan ikke lenger ta seg av og behandle denne pasientgruppen optimalt. Pasienter med kronisk migrene må stå i kø for å komme til nevrolog, ikke bare for å få Botox, men også CGRP-hemmere dekket av det offentlige.
Nevrologkapasiteten i- og utenfor sykehus i Norge er langt fra tilstrekkelig til å kunne håndtere alle de aktuelle migrenepasientene med behov for denne typen medisin. Ventelistene hos nevrologene blir derved lengre, og færre pasienter får behandling. Per i dag er det 20 leger som jobber spesialisert med hodepine i Norge og kun få av disse jobber fulltid med pasienter. Den 22. oktober 2020 ble også individuell refusjon for CGRP-hemmere tidsbegrenset til å gjelde kun ett år av gangen. Etter denne dato må ny søknad årlig skrives av nevrolog eller lege ved nevrologisk sykehusavdeling. Om lag 5 900 pasienter står i dag på CGRP-hemmere og konsekvensen av dette tiltaket er enda større køer og lengre ventelister.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er riktig at det ble innført krav til søknad fra relevant spesialist for legemiddelet Botox for behandling mot kronisk migrene i juni i år.
Etter regelverket for individuell stønad kan alle leger som hovedregel søke om individuell stønad til legemidler. I visse tilfeller kreves det at søknaden skal komme fra relevant spesialist. Det gjelder blant annet bruk utenfor godkjent indikasjon, legemidler uten markedsføringstillatelse, og annen behandling som av forsvarlighetshensyn tilsier at behandlingen bør startes opp av en relevant spesialist.
I preparatomtalen til Botox står det at kronisk migrene bør diagnostiseres av nevrologer og behandlingen må kun administreres under overvåkning av nevrologer. Produsenten har også lagt til grunn i søknaden om blåresept at pasienter skal til nevrolog to ganger i året. Søknad om individuell stønad til Botox ved behandling av kronisk migrene bør derfor, av forsvarlighetshensyn, begrenses til relevante spesialister med erfaring og kompetanse. Dette ble innført med endringen i juni 2020.
For behandling av kronisk migrene med Botox stilles det derfor i dag krav til at søkende lege må være spesialist i nevrologi, spesialist i barnesykdommer (for behandling av barn), eller være lege ved nevrologisk sykehusavdeling. Det er formalkompetansen, det vil si autorisert legespesialitet, som legges til grunn. Helfo mottok over 100 000 søknader om individuell stønad til legemidler i 2019, og har ikke kapasitet til å vurdere realkompetansen til alle leger som søker om individuell stønad.
Det er viktig å understreke at spesialistkravet som representanten peker på, kun omfatter hvem som kan søke om stønad, og ikke hvem som kan forskrive legemidlene på blåresept. Regelverket for individuell stønad stiller som hovedregel heller ikke krav til at samme lege må videreføre behandlingen, noe som legger til rette for at også andre leger, for eksempel spesialister i anestesiologi, kan behandle pasienter med kronisk migrene. Det er også viktig å minne om at behandling med Botox som gis i offentlige sykehus faller utenfor blåreseptordningens formål og dekkes ikke av folketrygden. Det er ikke observert noen vesentlig endring i antall søknader til Helfo om individuell stønad for Botox etter innføring av krav til søknad fra relevant spesialist i juni 2020.
Det er god tilgang til CGRP-hemmere i Norge, selv med krav til søknad fra nevrolog. I løpet av de første 11 månedene har omtrent 6 000 personer fått innvilget stønad til et av de tre legemidlene for behandling av kronisk migrene. De fleste søknadene som Helfo har behandlet kommer fra nevrologer ved private klinikker. Det er også de som i all hovedsak forskriver blåreseptene underveis i behandlingen. Antall pasienter som har fått CGRP-hemmere på blåresept i Norge er nesten dobbelt så høyt som i Sverige, til tross for langt færre innbyggere. Vilkårene for offentlig finansiering av legemidlene er tilsvarende i Sverige som i Norge. Krav om søknad fra relevant spesialist har derfor ikke vært til hinder for rask tilgang til disse legemidlene på blåresept. CGRP-hemmere er blant de mest kostbare behandlingene på blåresept, og salget har så langt vært langt høyere enn andre land i Norden og Europa.
Resultater fra studiene som er utført med CGRP-hemmere viser at omtrent halvparten av pasientene ikke får god nok effekt av legemidlene. I preparatomtalen anbefales det at effekten skal vurderes etter 12 uker, og at behovet for behandling deretter vurderes regelmessig. Det stilles også krav om dette i vedtakene om individuell stønad. Tidsbegrensning for vedtak på CGRP-hemmere er innført for å sikre at regelmessig vurdering av behandlingen, og dermed sikre at folketrygden ikke påføres unødvendige utgifter.