Skriftleg spørsmål fra Arild Grande (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:521 (2020-2021)
Innlevert: 20.11.2020
Sendt: 23.11.2020
Svart på: 03.12.2020 av arbeids- og sosialminister Henrik Asheim

Arild Grande (A)

Spørsmål

Arild Grande (A): Kan statsråden gi sin vurdering av disse påstandene og avklare om de medfører riktighet, og mener statsråden det ligger noe i denne saken som vil begrense Norges evne til selv å regulere arbeidslivspolitikken gjennom lov og trepartssamarbeid?

Grunngiving

Regjeringen har lagt fram Proposisjon 141 LS (2019-2020) det foreslås å samtykke til EØS-komiteen sitt vedtak om å innlemme forordning (EU) nr. 2016/589 om et europeisk nettverk for arbeidsformidling (EURES) og syv tilknytte rettsakter i EØS-avtalen.
I forbindelse med arbeids- og sosialkomitéens behandling av saken har vi blitt gjort kjent med påstander om at en innlemming av EURES-forordningen innebærer en sidestilling av offentlig og privat arbeidsformidling som vil gjøre det enklere for bemanningsbransjen å få en større del av markedet for arbeidsformidling. Det er også fremmet påstander om at forordningen vil snevre inn rommet for nasjonal arbeidslivspolitikk, og være til hinder for eventuelle krav om styrking av offentlig arbeidsformidling i fremtiden.
Proposisjonen fra regjeringen inneholder ingen analyse av de samfunnsøkonomiske konsekvensene forslaget kan få knyttet til spørsmålene over og mulige endringer i sammensetning av den norske arbeidsstyrken, for eksempel når det gjelder lønnsdanning og trygdeutgifter.

Henrik Asheim (H)

Svar

Henrik Asheim: I Prop. 141 LS (2019–2020) legger regjeringen frem forslag til endring i lov om fri rørsle av arbeidstakarar innanfor EØS-området (EØS-arbeidstakerlova) av 14. desember 2012 nr. 81, ved inkorporasjon av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2016/589 av 13. april 2016 om et europeisk nettverk for arbeidsformidling (EURES), tilgang til mobilitetstjenester for arbeidstakere og ytterligere integrasjon av arbeidsmarkedene.
Forslaget er en videreføring av gjeldende regelverk om arbeidsformidling innenfor EØS-området. EURES er primært et samarbeidsorgan og forordningen medfører ingen vesentlige endringer i norsk regelverk, kun mindre tilpasninger av lov og forskrift. Hovedmålet til EURES er å bidra til å øke arbeidsmobiliteten over landegrensene innenfor eksisterende EØS-regelverk om fri bevegelighet av arbeidstakere. Siden etableringen i 1994 har EURES vært et samarbeidsnettverk mellom EU-kommisjonen og offentlige arbeidsformidlinger innenfor EU/EØS-området og Sveits. EURES er ment å bidra til å øke arbeidsmobiliteten over landegrensene på et rettferdig grunnlag og løse flaskehalsproblemer innenfor det europeiske økonomiske området. Norge har deltatt i EURES-samarbeidet siden 1994, og vår deltakelse forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten (NAV).
Arbeidsmarkedspolitikken skal primært innrettes mot å få inkludert flere av dem som er registrert hos NAV i arbeidslivet. Sekundært kan virksomhetene rekruttere personell fra EØS-området når de trenger særskilt kompetanse som ikke er tilgjengelig i Norge. EURES er primært et samarbeid mellom offentlige arbeidsformidlingsetater innenfor EØS, og samarbeidet omfatter rekrutterings- og formidlingstjenester for arbeidsgivere og arbeidssøkere i hele EØS-området.
Den nye EURES-forordningen (2016/589) og tilhørende gjennomføringsbeslutninger gjenspeiler et behov for mer samordnet innsats av rekrutteringstjenester, formidlingstjenester, rådgivning og informasjon i et europeisk arbeidsmarked i endring. Forordningen videreutvikler og forsterker etablerte ordninger på arbeidsmobilitetsområdet. Det legges til rette for at flere arbeidsformidlere kan bli en del av EURES-samarbeidet. Artikkel 11 i forordningen omtaler godkjenning av aktørene som kan bli EURES-partnere, herunder også private arbeidsformidlinger og bemanningsbyråer eller ideelle organisasjoner.
Det foreslås at private arbeidsformidlinger kun kan bli en del av nettverket dersom de er godkjent gjennom nasjonale godkjenningsordninger. På denne måten legges det til rette for at offentlige arbeidsformidlere, slik som NAV i Norge, fortsatt vil være en sentral del av EURES i fremtiden. Det vil være mulig å ha oversikt over hvilke aktører som leverer EURES-tjenester i de ulike landene som er med i samarbeidet. Det skjer etter fastlagte regler for deling av informasjon. EURES-portalen sikrer dermed transparens på dette området. De nasjonale godkjenningsordninger, som etableres av de offentlige arbeidsmarkedsmyndighetene, skal blant annet sikre kontroll på hvilke aktører som blir med i samarbeidet. Videre er det mulig for hvert enkelt land å etablere nasjonale tilleggskriterier.
Når det gjelder bemanningsbyråene spesielt, så har de allerede i dag et samarbeid med Arbeids- og velferdsetaten om den nasjonale gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken, blant annet knyttet til arbeidsplassen.no, formidling, som arrangører av arbeidsmarkedsaktører mv. Ved søknad om å bli EURES-medlem er det beskrevet et sett med krav om å ha funksjoner særlig knyttet til formidling og rekruttering. Slike funksjoner er i kjernen av bemanningsbyråenes virksomhet. Bemanningsbyråene opererer lovlig i Norge og har dermed, ut ifra de reglene som er fastlagt i forordningen, et legitimt grunnlag for å søke om å bli medlem i EURES. Forordningen legger opp til et mangfold av leverandører, herunder bemanningsbyråer.
I Prop. 141 LS (2019–2020) gjøres det rede for økonomiske og administrative konsekvenser knyttet til forordningen, hvor det er lagt opp til at finansiering vil skje innenfor Arbeids- og velferdsetatens ordinære budsjettrammer. De nevnte konsekvensene har et moderat omfang.
Antall personer som har kommet for å arbeide i Norge via EURES-samarbeidet er få. I 2019 ankom drøyt 700 personer og så langt i 2020 har om lag 300 personer kommet fra et annet land i EURES-samarbeidet (EØS og Sveits) for å jobbe i Norge.
Forordningen vil innebære kostnader knyttet til videreutvikling av EURES, men på sikt vil økt bruk av digitalisering og automatisering gjøre det europeiske arbeidsmarkedet mindre byråkratisk og mer effektivt. Samtidig vil endringene gjøre det enklere for arbeidsgivere å hente inn kompetanse fra EØS-området som ikke er tilgjengelig i Norge. Ansettelse av slik kompetanse skal følge de rammene vi har for ansettelser i Norge. Videre vil det bli enklere for arbeidssøkere i Norge å finne aktuelle jobber i EØS-området.
Jeg er opptatt av å sikre et velfungerende arbeidsmarked, der det blant annet legges til rette for en god dynamikk mellom offentlige og private arbeidsformidlere. Den nye EURES-forordningen åpner for flere arbeidsformidlere innenfor en nasjonal godkjenningsordning, samtidig som offentlig arbeidsformidling i regi av Arbeids- og velferdsetaten (NAV) videreutvikles.