Skriftleg spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:319 (2020-2021)
Innlevert: 31.10.2020
Sendt: 02.11.2020
Svart på: 06.11.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Hvordan har statsråden sett for seg at rullestolbrukere skal få tilgang til drosje, når frislippet av drosjekjøringen nå er effektuert, og man allerede nå ser at det er de svakeste gruppene som taper på lovendringene?

Grunngiving

I Stavanger Aftenblad kan man, den 28.oktober, lese om rullestolbruker Katharina Haaland, som måtte vente i 3 timer på å få en drosje til å kjøre henne hjem. Sentralens ledelse har beklaget hendelsen, men innrømmet samtidig at det nok dessverre blir en del av framtiden at det er lange ventetider på spesialtransport av kunder med særlige behov. Kombinasjonen av økte avgifter på spesialbiler, svekkede rammevilkår og strammere konkurranse har allerede ført til en reduksjon i antall taxier spesialbygd for slik transport, fra 23 til 6 biler i Stavanger-området. Statsråden signaliserer i artikkelen at han vil følge situasjonen nøye.
Alle opposisjonspartiene, unntatt Frp, har vært sterkt kritiske til den nye drosjelovgivningen og økte avgifter på disse spesialbilene. Og nå kan man altså, allerede før reformen trer i kraft, se at det er de svakeste kundegruppene som lider mest for en feilslått drosjelovgivning. Statsråden sier også i samme artikkelen at han vil følge utviklingen nøye, og at fylkeskommunene kan stille krav om universell utforming av drosjer dersom markedet ikke leverer. Statsråden sier videre at «det er viktig for meg å følge opp dette, for drosjemarkedet skal fungere godt i hele landet for alle passasjerer.» Frie markedskrefter har ingen samvittighetskvaler overfor svake grupper i samfunnet. Det ansvaret overlater markedet til stat, fylker og kommuner å håndtere!

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det er viktig for regjeringen at det er et godt drosjetilbud til alle grupper i samfunnet.
Det har over tid vært indikasjoner på at drosjemarkedet ikke har fungert optimalt. Innovasjonen i bransjen har vært begrenset og drosjetilbudet har ikke nødvendigvis vært tilpasset kundenes behov. Allerede før ny drosjeregulering trådte i kraft, så vi oppslag i media om at drosjetilbudet til rullestolbrukere ikke var tilfredsstillende. Blant annet ble det vist til lange ventetider og vanskeligheter med å få transport til visse tider på døgnet. Dette er eksempler på at tidligere drosjeregelverk ikke har fungert i tilstrekkelig grad.
Det vil også fremover være like stort behov for og etterspørsel etter spesialtilpassede kjøretøy. Endringene i drosjereguleringen gir aktørene i markedet større fleksibilitet til å tilpasse tilbudet til denne etterspørselen. Dette kan bidra til at til at markedet selv utvikler gode løsninger også for transport av personer med nedsatt funksjonsevne.
Offentlige myndigheter, som helseforetakene og kommunene, kjøper i dag transport for personer med nedsatt funksjonsevne, og kan da stille krav om universell utforming. Det offentlige betaler også for andre transportordninger, som TT-ordningen som dekker fritidsreiser for personer med nedsatt funksjonsevne. Offentlige kjøp bidrar, i kombinasjon med øvrig etterspørsel etter universelt utformede drosjer, til at det er og vil være en viss andel spesialtilpassede drosjer i markedet. Dersom markedet utover dette ikke gir et tilfredsstillende tilbud for personer med nedsatt funksjonsevne på kommersielt grunnlag vil fylkeskommunene kunne kjøpe ytterligere kapasitet eller stille krav om universell utforming i enerettskontrakter. Det kan også være et alternativ for fylkeskommunene å etablere tilskuddsordninger med støtte til spesialutstyr i drosje.
Vi skal ha et drosjemarked som fungerer godt i hele landet, for alle passasjergrupper, og tilbudet til personer med nedsatt funksjonsevne er et område vi vil følge nøye med på i tiden fremover. Blant annet i evalueringen som ble varslet i forbindelse med lovendringen.