Dokument nr. 15:2721 (2019-2020) Innlevert: 22.09.2020 Sendt: 23.09.2020 Rette vedkommende: Barne- og familieministeren Svart på: 29.09.2020 av barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad
Anette Trettebergstuen (A): Ser statsråden likestillingspolitiske konsekvenser av den kraftige veksten i engangsstønaden?
Engangsstønaden er økt fra 38.750,- kroner i 2013 til 84.720,- kroner i 2020.
Kjell Ingolf Ropstad: Engangsstønaden er en ytelse fra folketrygden for mødre uten opparbeidet rett til foreldrepenger. Formålet med stønaden er å sikre mødrene inntekt i forbindelse med fødsel og adopsjon. Siden 2013 har engangsstønaden økt fra 35 263 kroner til 84 720 kroner i 2020. Det mener jeg har vært riktig. I 2012 – før satsøkningene – vurderte Likestillingsutvalget datidens engangsstønad som svært lavt sammenlignet med hva mottakere av foreldrepenger kunne få, og mente det var grunn til å stille spørsmål ved om ordningen holdt et akseptabelt nivå, ettersom alle familier yter nødvendig omsorgsarbeid i barnets første leveår. Utvalget så for seg at store forskjeller i ytelsene for familier innenfor eller utenfor foreldrepengeordningen kunne bidra til å forsterke sosiale skjevheter mellom dem. Det ville særlig ramme unge, enslige forsørgere og kvinner med minoritetsbakgrunn.Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere anslått at 7 av 10 engangsstønadsmottakere bor i familier nær eller under lavinntektsgrensen. En styrket engangsstønad innebærer dermed mer ressurser til familier som ofte har en svakere familieøkonomi. Antall mottakere av engangsstønad har holdt seg stabilt rundt 10 000 i året gjennom perioden med satsøkninger. De årlige fødselstallene har riktignok sunket noe i samme periode, men det jevne antallet mottakere kan tyde på at økningen ikke har hatt stor effekt på deltakelsen i arbeidsmarkedet. Med dagens utforming av foreldrepenger og engangsstønad er det økonomiske insentiver til å utsette barnefødsler til etter at mor er i arbeid. Engangsstønadsmottakere er imidlertid en variert gruppe, og det er ulike årsaker til at de ikke har rett på foreldrepenger. For regjeringen er det viktig å bidra til stabile økonomiske rammer for alle familier og bidra til at barn får gode levekår.