Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til justis- og beredskapsministeren

Dokument nr. 15:2631 (2019-2020)
Innlevert: 15.09.2020
Sendt: 15.09.2020
Svart på: 21.09.2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): UDI varsler at det kan ta lang tid å få hentet 50 asylsøkere fra Hellas til Norge. Det er viktig at evakuering kan skje raskt for krisen er akutt og farlig. Andre land har allerede hentet asylsøkere. Norge stiller tilleggsvilkår som er strengere en standard prosedyre og det kan forsinke prosessen.
Ville det vært mulig for Norge å hente asylsøkere raskere uten norske særkrav?

Grunngiving

Det er ikke sikkert at selv den lille kvoten på 50 asylsøkere fra Hellas som regjeringen har bestemt skal få komme til Norge, vil kunne hentes i 2020. Andre land har allerede evakuert noen og det er etablert prosedyrer mellom greske myndigheter og FNs organer for å gjøre dette trygt og forsvarlig. Situasjonen i Hellas har vært prekær lenge, både i Moria, men også mange flere steder. Hellas har kommet i denne situasjonen fordi både Dublin og EU-Tyrkia avtalen er svært ubalansert og gir alt for tungt ansvar på en grensestat. Det er svært mange asylsøkere i Hellas og mange som også ha fått asyl, og et lite fattig land med store økonomiske problemer vil ikke kunne klare dette, selv med mye økonomisk bistand. Lokalbefolkningen er sinte og redde og har allerede gjort mer enn noen kan forlange. Det er politisk selvsagt svært betent i Hellas og situasjonen er langt over bristepunktet for flyktningene. Dette er farlig og det er ikke i Norges interesse at det blir uroligheter og ustabilitet i Hellas. Det er derfor behov for rask re-lokalisering av et større antall asylsøkere til andre land og til Norge. Å trekke dette ut i flere måneder er svært kritikkverdig. Asylsøknadene skal uansett behandles her og hvis noen ikke har behov for beskyttelse, vil de bli returnert til hjemlandet.

Monica Mæland (H)

Svar

Monica Mæland: Relokalisering fra Hellas er basert på en frivillig ordning, hvor landene selv tar stilling til egen mottakskapasitet, og hvordan de kan bidra. Landene som deltar har ulike profiler og nasjonale kriterier for sine uttak. Å relokalisere asylsøkere er en tid- og ressurskrevende prosess. Uansett hvilke asylsøkere et land skal motta kreves forberedelse og koordinering, ikke bare i mottakerlandet, men også på gresk side og i organisasjonene som er involvert.
Fra norsk side ønsker vi ikke å hente asylsøkere som senere må returnere til hjemlandet fordi de ikke kvalifiserer til opphold. Like viktig er det at vi ikke henter noen som utgjør en trussel mot nasjonale interesser. Det ville overraske meg om andre land ikke gjør sikkerhetsvurderinger, når de skal relokalisere asylsøkere som befinner seg i Hellas.
Vi har gitt instruks til Utlendingsdirektoratet om uttaket. Direktoratet er kjent med at dette er en prioritert oppgave, og de har allerede begynt forberedelsene. Vi har mye erfaring å bygge på når det gjelder relokalisering. Direktoratet er godt kjent med at relokaliseringsprosesser tar tid, og det har vært flere forsinkelser for andre land som har planlagt uttak fra Hellas. Jeg er trygg på at direktoratet vil finne den mest hensiktsmessige måten å løse denne oppgaven på.
Alle er kjent med de ekstraordinære utfordringene man nå står overfor i Hellas, både når det gjelder brannene i Moria og Covid-19-pandemien. Dette er utfordringer som krever ekstra ressurser og forberedelser i alle ledd av prosessen. Det er i alles interesse, inkludert den enkelte asylsøker, at man sørger for en trygg overføring hvor man tar de nødvendige forholdregler når det gjelder smittevern. Direktoratet rår ikke over forholdene og forberedelsene i Hellas, men vi kan være trygge på de vil arbeide for en så rask og trygg relokalisering til Norge for den enkelte søker, som omstendighetene i Hellas tillater.