Tore Hagebakken (A): Har regjeringen vurdert å iverksette tiltak for å hindre reinstitusjonalisering av mennesker med utviklingshemming og sikre en utvikling i samsvar med nasjonale føringer, internasjonale forpliktelser og vår gjeldende nasjonale boligpolitikk?
Grunngiving
Få med utviklingshemming får velge eller medvirke i beslutningene om hvor, hvordan og med hvem de skal bo. Bofellesskapene er ofte store og institusjonspregede, stikk i strid med nasjonale politiske målsetninger. Utviklingen har vært kjent minst siden 2002 da forskerne Jan Tøssebro og Hege Lundeby dokumenterte situasjonen i rapporten «Statlig reform og kommunal hverdag: Utviklingshemmetes levekår 10 år etter reformen».
Situasjonen er blitt forverret med tiden. I tillegg til forholdene som allerede ble påpekt i 2002, har en de senere årene i økende grad opplevd tvangsflytting og forsøk på tvangsflytting. Kommuner sier opp leiekontraktene med ønske om å flytte leietakere med utviklingshemming til større bofellesskap.
Utviklingen har gått til det verre til tross for at myndighetens forpliktelser til å sikre en inkluderende og ikke-diskriminerende boligpolitikk er blitt styrket både gjennom diskrimineringslovgivningen og som følge av at Norge har forpliktet seg til å følge FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD).
Stortinget har etterlyst tiltak for å snu utviklingen gjentatte ganger. Ulike regjeringer har iverksatt tiltak, men etter 18 år, kan vi konkludere med at tiltakene har vært utilstrekkelige for å snu utviklingen.