Skriftleg spørsmål fra Tore Storehaug (KrF) til fiskeri- og sjømatministeren

Dokument nr. 15:2338 (2019-2020)
Innlevert: 20.08.2020
Sendt: 20.08.2020
Svart på: 27.08.2020 av fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen

Tore Storehaug (KrF)

Spørsmål

Tore Storehaug (KrF): Som ein del av tiltaka for å bevare kysttorsken i sør varsla regjeringa i mars 2019 ein 20% auke i jaktkvotane på steinkobbe i Østfold, Vestfold og Telemark.
Når vil dette tiltaket iverksettast?

Grunngiving

I forskrift om jakt på kystsel i 2020 er kvotane ikkje auka. Tiltaket vil hjelpe med å senke predatorpresset og med det bidra til eit styrka livsgrunnlag for kysttorsken.

Odd Emil Ingebrigtsen (H)

Svar

Odd Emil Ingebrigtsen: Nærings- og fiskeridepartementet har vedtatt forvaltningsplaner for våre to kystselarter, havert og steinkobbe. Steinkobbene skal etter forvaltningsplanen kunne telles til samlet 7000 dyr i hårfellingssesongen i august. Dette nivået er kalt "målnivået". Steinkobbene forvaltes fylkesvis, og målnivået for Østfold, Vestfold og Telemark er henholdsvis 310, 240 og 160 dyr. Bestandene ved siste telling var henholdsvis 337, 292 og 175 dyr.
Nåværende kvoter er basert på vitenskapelige anbefalinger fra Havforskningsinstituttet. Etter forvaltningsplanen heter det også at:

"Fiskeridepartementet vil derfor legge metoden med en alderstrukturert modell til grunn for forvaltning av steinkobbe i kommende femårsperiode. Forvaltningen vil deretter bli justert i henhold til ny informasjon om selbestandenes utvikling og forholdet til blant annet fiskeriene og fiskeressursene."

Som en del av spesielle tiltak for å bevare kysttorsken i sør ble det blant annet besluttet å øke kystselkvoten med 20 prosent i området i 2019. Etter min oppfatning må dette tiltaket sees som en ekstrakvote i 2019 i forbindelse med innfasing av tiltakene i Oslofjordområdet og sørover for å bedre situasjonen for kysttorsken i sør.
En nyere undersøkelse ved Universitetet i Agder viste at torsk utgjør mindre enn tre prosent av dietten til sel. Selv om sel ikke beiter i nevneverdig grad på kysttorsk, virker den likevel å være en konkurrent til føden, noe som utgjør en indirekte påvirkning.
Når det gjelder oppdatert vitenskapelig kunnskap om selbestanden, så viser jeg til at dagens kvotetilrådning er basert på utviklingen av de stedegne norske kystselbestandene. Merking av fem steinkobber med GPS/GSM-merker høsten 2019 viste imidlertid utveksling mellom norske og svenske (Bohuslän) områder. Utenom yngle- og hårfellingstiden i juni-august er det derfor sannsynlig med tilstrømning av dyr til Østfold, Vestfold og Telemark fra de langt større svenske og danske selkoloniene. Ved merking av flere dyr kan en få bedre kunnskap om omfanget av slik utveksling av dyr mellom områder, noe som kan være grunnlag for å endre kvoteanbefalingene. Dette må forvaltningen eventuelt komme tilbake til.
Det kan også legges til at i en periode på 2000-tallet ble kvotene satt for høyt. Som følge av dette gikk bestanden av steinkobbe ned og arten ble listet som sårbar på Artsdatabankens Rødliste. Etter 2010 har kvotene fulgt de vitenskapelige tilrådningene, og bestanden har stabilisert seg på det politisk fastsatte målnivået. Arten ble derfor fjernet fra Rødlisten ved revisjonen i 2015.
Alle hensyn tatt i betraktning ser jeg ikke grunnlag for å øke kvotene for 2020, ut over det som er fastsatt.