Karin Andersen (SV): I Dagens Næringsliv den 19. juni kommer det frem at norske myndigheter i ti år kan ha nektet ektefeller gjenforening i Norge på feil grunnlag.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at de 891 sakene det gjelder blir undersøkt, og at de som potensielt har fått avslag på feil grunnlag får prøvd saken sin på nytt?
Grunngiving
Informasjon som Dagens Næringsliv har fått fra UDI viser at 891 saker kan ha vært avslått på feil grunnlag.
I paragrafen UDI og UNE har henvist til for å begrunne avslagene står det: «Oppholdstillatelse kan nektes dersom det fremstår som mest sannsynlig at det hovedsakelige formålet med inngåelsen av ekteskapet har vært å etablere et grunnlag for opphold i riket for søkeren.» Altså har norske myndigheter ment at ekteskapene ikke er reelle.
En ny versjon av loven trådte i kraft i 2010. I proposisjonen som ble lagt frem da står det følgende om hva som var hensikten bak paragrafens fjerde ledd om proformaekteskap: «Departementet slutter seg til utvalgets vurdering om at det isolert sett ikke kan anses som noe formål å nekte oppholdstillatelse i slike tilfeller så lenge ekteskapet samtidig skal ha en realitet. Selv om ordlyden i bestemmelsen kan omfatte disse tilfellene, legger departementet derfor til grunn at slike saker som hovedregel ikke skal avslås.» Hovedregelen er altså at søknaden skal innvilges.
Det tyder på at hovedregelen hos utlendingsmyndighetene har vært å avslå søknaden om oppholdstillatelse, og ikke det motsatte, som det står i loven.
Professor Hans Petter Graver uttaler i DN 22. juni at i slike saker hvor vedtaket er til ugunst for partene på et område som har stor personlig betydning for dem, vil myndighetene ha en plikt til å gå gjennom og undersøke tidligere saker som kan ha blitt avslått på feil grunnlag.