Skriftleg spørsmål fra Øystein Langholm Hansen (A) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1156 (2019-2020)
Innlevert: 04.03.2020
Sendt: 05.03.2020
Svart på: 11.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Øystein Langholm Hansen (A)

Spørsmål

Øystein Langholm Hansen (A): Hvordan tenker statsråden å sikre inntektene til Avinor Flysikring AS med de foreslåtte endringer i kostnadsfordelingen som er foreslått til ytelsesplan for referanseperiode 3?

Grunngiving

Samferdselsdepartementet har sendt inn forslag til ytelsesplan for referanseperiode 3. Dette er plan for avgiftsinnkreving og luftsromsorganisering for alle i land i Europa. Departementet har her valgt å endre kostnadsfordelingen fra 50/50 til 80/20 mellom underveisavgifter og landingsavgifter. Dette innebærer en økning av underveisavgift for aktører som benytter norsk luftrom.
En vesentlig del av inntektene fra dette systemet kommer fra fly som aldri lander på norske lufthavner, men som hovedsakelig på grunn av gunstig pris og effektiv flygekontrolltjeneste velger å fly gjennom norsk luftrom fremfor andre lands luftrom. Ved å endre kostnadsfordelingen vil unit rate (avgift for overflyvning) gå opp, og vi kan risikere at trafikk blir styrt utenom norsk luftrom. Dette kan i sin tur føre til svekkelse av inntektsgrunnlaget for de som leverer flygekontrolltjenester i norsk luftrom.

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Jeg vil innledningsvis vise til at flysikringsvirksomheten er organisert i Avinor Flysikring AS, som er et heleid datterselskap av Avinor AS. I denne saken har Samferdselsdepartementet to roller overfor Avinor: Rollen som forvalter av det statlige eierskapet i Avinor AS (eier) og rollen som sektormyndighet – i dette tilfellet som regulator av avgiftene for Avinor Flysikring AS.
Som regulator fastsetter Samferdselsdepartementet bl.a. Norges ytelsesplan innenfor ytelsesstyringssystemet i EU/EØS. Det vedtatte utkastet til ytelsesplan for referanseperiode 3, som dekker årene 2020–2024, er for tiden gjenstand for samsvarsvurdering i EU-kommisjonens ekspertorgan (Performance Review Body). Der blir Norges plan vurdert opp mot vedtatte felleseuropeiske ytelsesmål for tjenesteytingen, som identifiserer krav til sikkerhet, kapasitet, miljø og kostnadseffektivitet til flysikringstjenestene.
I utkastet til ytelsesplan har Samferdselsdepartementet endret kostnadsfordelingen mellom underveisavgiften og terminalavgiften, noe som gir økt underveisavgift. Uavhengig av endringene i underveisavgiften, er det forventet lav vekst i trafikken. Dette er reflektert i utkastet til ytelsesplan. Risikoen for inntektsbortfall i Avinor Flysikring som følge av sviktende trafikk, er i dette regimet delt mellom flysikringstjenesteleverandørene og flyselskapene. Det innebærer at risikoen for inntektstap for Avinor Flysikring er begrenset oppad til 4,4 prosent. Dersom Avinor Flysikring ikke klarer å tilpasse kostnadsutviklingen til inntektsutviklingen ved lavere trafikk enn det som er lagt til grunn, vil flyselskapene måtte bære sin andel (70 prosent) gjennom en tilsvarende økning i underveisavgiften for senere år.
I rollen som eier fastsetter departementet bl.a. avkastningsmål og en utbytteforventning til Avinor-konsernet. Som eier har jeg lagt spørsmålet fra representanten Langholm Hansen fram for Avinor. I innspillet til Samferdselsdepartementet blir det vist til at trafikkutviklingen i norsk luftrom generelt avhenger av mange faktorer, men nivået på underveisavgiften er spesielt viktig der alternative ruteføringer kan gi flyselskapene lavere avgifter. Risikoen for trafikknedgang i norsk luftrom som følge av økt underveisavgift blir vurdert å være størst for enkelte nasjonale ruter som går langs grensen til Sverige, samt for transatlantisk trafikk på grensen mellom Norge og Storbritannia.
Avinor Flysikring har begrenset påvirkning på utviklingen i inntektsgrunnlaget. Selskapet må derfor tilpasse kostnadsutviklingen til inntektsutviklingen for å sikre finansielle resultater i samsvar med krav fra eieren. På bakgrunn av dette har Avinor Flysikring gjennomført kostnadsreduksjoner. Selskapet planlegger ytterligere omfattende kostnadsreduksjoner for å levere på de kravene som er uttrykt gjennom ytelsesplanen og for å holde den norske underveisavgiften på et konkurransedyktig nivå. Alle tiltak vurderes opp mot kvalitet på tjenesteleveransen for å sikre fortsatt sikker og stabil drift.