Skriftleg spørsmål fra Morten Stordalen (FrP) til samferdselsministeren

Dokument nr. 15:1143 (2019-2020)
Innlevert: 04.03.2020
Sendt: 04.03.2020
Svart på: 11.03.2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide

Morten Stordalen (FrP)

Spørsmål

Morten Stordalen (FrP): Hvert år er det det mange bilister som får skade på bilen grunnet dårlig kvalitet på vei eller mangelfullt vedlikehold. Det er Statens vegvesen som sikrer drift og vedlikehold av riksveiene.
Vil statsråden sørge for at Statens vegvesen tar ansvar når dårlig kvalitet på riksveier medfører skade på kjøretøy?

Knut Arild Hareide (KrF)

Svar

Knut Arild Hareide: Det statlige veinettet stilles som utgangspunkt til trafikantenes disposisjon slik det til enhver tid foreligger. Det påhviler den enkelte trafikant et selvstendig ansvar å innrette sin adferd ut fra veiens tilstand slik at det ikke oppstår fare eller skade. Dette fremgår av vegtrafikkloven § 3 første ledd, som sier følgende:

Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret.
Drift og vedlikehold av landets riksveger er et ansvar som ligger hos Statens vegvesen som veimyndighet og eier. Ansvaret utføres av private entreprenører iht. kontrakt med Statens vegvesen. I tilfeller hvor en bil påføres skade som følge av mangelfullt veivedlikehold rettes eventuelle erstatningskrav for slik skade mot entreprenøren som har ansvar for vedlikeholdet på den vegstrekningen hvor skaden har inntruffet.
Etter gjeldende norsk erstatningsrett har Statens vegvesen som oppdragsgiver ikke erstatningsansvar for skader som oppdragstaker/driftsentreprenør direkte eller indirekte påfører tredjeperson under utførelsen eller eventuell mangelfull utførelse av sitt kontraktsansvar. Statens vegvesen identifiseres i slike tilfeller ikke med entreprenør på samme måte som en arbeidsgiver identifiseres med sine arbeidstakere, hvor skadeerstatningslovens bestemmelse om arbeidsgivers erstatningsansvar kan komme til anvendelse.
Staten som eier av landets riksveger, og private driftsentreprenører av veiene, har etter norsk erstatningsrett ikke noe objektivt ansvar for eventuelle skader som oppstår som følge av bruken av veien. Veiene stilles til trafikantenes disposisjon slik de til enhver tid fremstår, og ferdsel skjer på eget ansvar, jf. vegtrafikkloven § 3 første ledd.
Hensynene som ligger bak de erstatningsrettslige reglene på dette området, er bl.a. at et objektivt ansvar for veieier og/eller driftsentreprenøren vil kunne ha konsekvenser for trafikksikkerheten, ved at det stilles lavere krav til trafikantens aktsomhet. Videre er det påregnelig at et utvidet ansvar for veieier eller driftsentreprenør ville gått på bekostning av de offentlige midlene som brukes til drift og vedlikehold av veiene, eller eventuelt andre tiltak som finansieres med offentlige midler.
Endringer i erstatningsreglene som gjelder på dette området ville krevd en egen regulering i lov. Alt i alt mener jeg at kravene til aktsomhet etter veitrafikkloven er riktige og at det ikke vil være en god løsning å utvide veieiers erstatningsansvar for materielle skader som inntrer ved ferdsel på de offentlige veiene.