Torstein Tvedt Solberg (A): I forbindelse med bruk av verktøyet Spekter i Arendal har det oppstått en tvist mellom kommunen og Datatilsynet om personvern, noe som vil vanskeliggjøre skolenes muligheter til å oppfylle Opplæringslovens kapittel 9A.
Vil statsråden klargjøre regelverket, herunder vurdere eksplisitt lovhjemmel, slik at skoler også kan bruke denne typen pedagogiske verktøy i arbeidet med skolemiljø?
Grunngiving
Saken Datatilsynet har vurdert reiser noen avgjørende spørsmål om skjæringspunktet mellom Opplæringsloven og personvernlovgivingen som statsråden må klargjøre. Jeg vil mene det er uheldig om regelverket hindrer skoler å spørre elever om konkrete spørsmål knyttet til skolemiljø, og at dette vil hindre og vanskeliggjøre skolers mulighet til å oppfylle Opplæringslovens kapittel 9A. Som eksempel har bruken av verktøyet Spekter blitt anbefalt som et verktøy av ulike Fylkesmenn og UDIR i arbeidet med skolemiljø. Saken i Arendal er spesielt problematisk da det fremstår som det vil være umulig å bruke ikke-anonyme spørsmål i arbeidet med skolemiljø, og dermed prinsipielt heller ikke muntlig. Det stenger døren for en type spørsmål som helt klart vil gi nødvendig informasjon i arbeidet med skolemiljø. Spørsmålet har tidligere blitt drøftet av Kunnskapsdepartementet i proposisjon til Stortinget (Prop. 57 L, 2016-2017), men den vurderingen står seg ikke lengre i lys av nevnte sak:
«Aktivitetsplikten som departementet foreslår å lovfeste forutsetter at det behandles personopplysninger av ulike slag. Departementet legger til grunn at som en konsekvens av de handlinger aktivitetsplikten krever, så har skolen både plikt og rett til å behandle personopplysninger. Dette gjelder både ordinære personopplysninger og sensitive opplysninger. (…) En eksplisitt lovhjemmel for slik behandling er etter departementets syn overflødig å ta inn i opplæringsloven kapittel 9 A.»