Skriftleg spørsmål fra Torstein Tvedt Solberg (A) til kunnskaps- og integreringsministeren

Dokument nr. 15:888 (2019-2020)
Innlevert: 07.02.2020
Sendt: 07.02.2020
Svart på: 14.02.2020 av kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande

Torstein Tvedt Solberg (A)

Spørsmål

Torstein Tvedt Solberg (A): Er den nye kunnskapsministeren enig i tidligere statsråd Sanners vurdering om at elever, lærere og andre ansatte i skolen ikke er eksperter på hvordan skoler kan bli bedre til å løfte elevene, og vil hun fortsette Høyres praksis med å utelate partene fra utvalg?

Grunngiving

Høyre har konsekvent unnlatt å inkludere partene når Kunnskapsdepartementet nedsetter utvalg og ekspertgrupper. Sist skjedde dette 14. november når Kunnskapsdepartementet nedsatte en ekspertgruppe som skal gi anbefalinger om hvordan skoler og skoleeiere kan bidra mer til elevenes læring. Statsråd Sanner sa da i pressemeldingen: "Jeg er veldig fornøyd med sammensetningen av ekspertgruppen", men Høyre fant ikke plass til de største ekspertene; eleven, lærerne og andre ansatte i skolen i dag. Utvalget består kun av skoleledere, forskere og administrativt ansatte i akademia, og har beklageligvis ingen representanter fra organisasjonene til elevene, lærerne eller andre ansatte i skolen. Jeg er spent på om ny statsråd vil videreføre denne praksisen.

Trine Skei Grande (V)

Svar

Trine Skei Grande: Jeg er opptatt av å ha en tett og god dialog med partene i skolesektoren. Det er av stor verdi for arbeidet i Kunnskapsdepartementet, og involvering og god informasjon bidrar både til legitimitet i sektoren og oppslutning om målsettingene.
Formålet med å sette ned et offentlig utvalg eller en ekspertgruppe, er at regjeringen ønsker et bredere grunnlag for å utvikle og gjennomføre tiltak på et område.
Det er det aktuelle departement som – med utgangspunkt i hver enkel sak – har ansvaret for å utforme mandat. Leder og medlemmer oppnevnes gjennom kongelig resolusjon eller beslutning i departementet. Ved oppnevning av medlemmene vurderes det blant annet hvilken kompetanse de samlet bør ha, og hvor stort utvalget bør være, for å ha gode forutsetninger for å løse mandatet. Om utvalget bør være partssammensatt eller ikke, er også en del av vurderingene som gjøres i hver enkelt sak.
Involvering av partene kan skje på ulike måter. Det kan for eksempel skje gjennom direkte representasjon i utvalg, gjennom deltakelse i referansegrupper, og/ eller i forbindelse med oppfølgingen i etterkant av at et utvalg eller en ekspertgruppene har avlagt sin rapport.
Som eksempel på en prosess i Kunnskapsdepartementet med bred og god involvering av de sentrale partene i skolesektoren, kan jeg trekke fram det omfattende arbeidet med å fornye læreplanene gjennom fagfornyelsen. Alle fasene i prosessen ble tatt i dialog med de sentrale partene. Blant annet ble det etablert en bredt sammensatt referansegruppe. Denne har vært en dialog- og drøftingspartner for nasjonale utdanningsmyndigheter, og har blitt involvert før beslutningene er tatt underveis i prosessen. I tillegg har vi fått over 20 000 innspill til de nye læreplanene i ulike hørings- og innspillsrunder.
Ekspertgruppen for skolebidrag har fått et mandat som sier at gruppen skal bruke hoveddelen av tiden de har til rådighet på å "utforme, igangsette og lede regionale dialogbaserte prosesser med skoleeiere, skoleledere og lærere på grunnskolens område". Det innebærer at et bredt utvalg av lærere, skoleledere og skoleeiere bidrar med sin kunnskap og erfaring inn i dette arbeidet. Fra departementets side vil det være naturlig å ha dialog med og innhente partenes synspunkter på ekspertgruppens to rapporter og forslag til tiltak når den tid kommer. Dette vil vi legge til rette for på en hensiktsmessig måte.
Jeg er opptatt av at både partene og de øvrige aktørene på feltene jeg har ansvar for, involveres i utviklingen og gjennomføringen av tiltak på en god måte. I likhet med mine forgjengere i Kunnskapsdepartementet, vil jeg i hver enkelt sak vurdere hvordan dette skal ivaretas på best mulig måte.