Skriftleg spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:345 (2019-2020)
Innlevert: 20.11.2019
Sendt: 20.11.2019
Svart på: 26.11.2019 av olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Er statsråden trygg på at denne «vetorett» kan anvendes når vindmøller blir vesentlig større og mer arealkrevende ift. hva konsesjonssøknad beskrev i sin tid, og hva vil regjeringen gjøre med konsesjoner som er gitt men som med ny teknologi har endret seg radikalt?

Grunngiving

Så sent som i juni 2019 slo stortingsflertallet fast at «kommunens syn må tillegges stor vekt i prosessen for vindkrafsaker». Jeg er gjort kjent med at vindkraftkonsesjoner på land som er gitt tidlig 2000-tallet nå skal utbygges men som er mye mer arealkrevende og gjerne en dobling i høyde på mast. Dette virker underlig ift. de normale restriksjoner det er i plan og bygningsloven på for eksempel høyde. Det er av vesentlig karakter om en vindkraftmast er 100 meter som ble beskrevet i en konsesjonssøknad enn når man med dagens teknologi kan bygge mast på over 200 meter. Statsråden har ved flere ganger sagt at kommunene «i realiteten har vetorett».

Kjell-Børge Freiberg (FrP)

Svar

Kjell-Børge Freiberg: Den vindkraften som nå bygges ut, er et resultat av at forskjellige regjeringer og storting siden århundreskiftet har lagt til rette for at vi skal nytte vindkraft for fornybarutbygging her til lands. Lokal aksept har vært viktig ved behandlingen av de konsesjonene som nå realiseres. I praksis har det i denne perioden knapt blitt gitt konsesjon uten kommunens støtte til prosjektet. Kommunens syn på om det skal bygges vindkraftverk i deres kommune eller ikke, vil også i fremtiden ha betydelig vekt.
De gitte konsesjonene til vindkraft ligger fast. Det er ikke rettslig grunnlag for omgjøring av disse vindkraftkonsesjonene, selv om utbyggingskommunene og lokale interesser skulle ha endret mening siden det endelige konsesjonsvedtaket ble fattet.
Konsesjonene som er gitt, har ikke definert maksimal høyde eller størrelse på turbinene, eller den endelige plasseringen av turbinene innenfor det planområdet som konsesjonen omfatter. I tråd med vilkårene for konsesjonen, er dette spørsmål som skal avgjøres i detaljplanfasen nærmere byggestart. På den måten kan det i denne fasen tas hensyn til teknologiutvikling samtidig som detaljprosjekteringen skal sørge for at prosjektet blir lønnsomt når utbyggingen tar til. Det har de senere årene vært en stor teknologiutvikling på vindturbiner. Dette fører til at planene for vindkraftverket kan bli endret med større og mer effektive, men færre turbiner. Et redusert antall turbiner gir mindre terrenginngrep i form av færre veier, snu- og oppstillingsplasser. Vindkraftverket kan dermed bli mindre arealkrevende enn det som lå til grunn da konsesjon ble gitt, og i flere saker gir dette miljømessige forbedringer samtidig som det kan medføre økte ulemper landskapsmessig for lokale interesser.
Dersom det har skjedd endringer i forhold til den utbyggingsplanen som ble lagt til grunn i konsekvensutredningene, skal det redegjøres for konsekvensene i miljø, transport- og anleggsplanen og i detaljplanen for vindkraftverket. Det er disse detaljplanene som skal godkjennes av konsesjonsmyndigheten før eventuell utbygging kan påbegynnes. Spørsmålet om det bør tillates vindkraft i et område ble avgjort i konsesjonsbehandlingen. Kommunen er en sentral høringspart også i detaljplanfasen, og kommunen skal involveres når tiltakshaver utarbeider slike planer.
Vi er nå i ferd med å gå gjennom regelverket for vindkraftkonsesjoner etter energilovgivningen med sikte på å forbedre konsesjonssystemet ytterligere. Forholdet mellom konsesjoner og detaljplaner og hvilke frister som skal gjelde fra tidspunktet en konsesjon er gitt, inngår i dette arbeidet.