Skriftleg spørsmål fra Lene Vågslid (A) til justis- og innvandringsministeren

Dokument nr. 15:2306 (2018-2019)
Innlevert: 20.09.2019
Sendt: 20.09.2019
Svart på: 30.09.2019 av justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr

Lene Vågslid (A)

Spørsmål

Lene Vågslid (A): Er det et uttalt politisk ønske fra justisministeren at flest mulig forliksråd skal slås sammen for å kutte utgifter i politiet?

Grunngiving

Bakgrunnen for spørsmålet som stilles er at politiet på eget initiativ har foreslått at kommunestyrene i Vinje, Tokke, Fyresdal, Seljord og Kviteseid i Vest-Telemark skal slå sammen sine forliksråd til en funksjon. Forliksrådene betjenes av et sekretariat. Sekretariatsfunksjonen er tillagt politiet. I lensmannsdistrikter er lensmannen sekretariat for forliksrådet. I namsfogddistrikter er namsfogden sekretariat. I politistasjondistrikter med sivile rettspleieoppgaver er politistasjonen sekretariat, jf. domstolloven § 27, 6. ledd.
Hovedregelen i domstolloven § 27 sier at hver kommune skal ha et forliksråd. Det er lovfestet en unntaksregel som tilsier at man under visse forutsetninger og ved kvalifisert flertall kan slå sammen slike funksjoner mellom kommuner. Det skal i så fall være en politisk beslutning.

Politiet begrunner sitt syn med at det er et behov for en økt rettslig kompetanse i forliksrådene. Det er domstolloven § 27, jf. § 56 beskriver de krav som må innfris for å være medlem av Forliksrådet i kommunen. Det stilles ingen spesifikke krav til hverken rettslig eller økonomisk kompetanse. Når politiet fremmer forslag om sammenslåing som i hovedsak begrunnes i blant annet behovet for rettslig kompetanse virker dette underlig. Videre begrunner de forslaget med at det vil bli et økt saksomfang hvis regjeringens forslag til nye verdigrenser i tvisteloven blir vedtatt.

At et mulig økt omfang skal løses ved å sentralisere en forliksråds funksjon vekk fra der folk bor virker bakvendt. Det vil heller tilsi at det bør være desentraliserte forliksråd hvis disse vil bli mer brukt.


Jøran Kallmyr (FrP)

Svar

Jøran Kallmyr: Det skal være et forliksråd i hver kommune. Det er kommunestyret som velger forliksrådsmedlemmene, jf. domstolloven § 57. Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særskilt egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt. Øvrige krav fremgår av domstolloven § 56.

Domstolloven § 27 legger ansvaret for forliksråd til kommunene, og jeg har ikke gitt uttrykk for noe synspunkt på organiseringen av denne samfunnsnyttige institusjonen.

Etter domstolloven § 27 femte ledd kan kommuner som har samme sekretariat for forliksrådet og dessuten ligger i samme domssogn, beslutte å ha felles forliksråd med tilslutning av minst 2/3 av hver av kommunestyrenes medlemmer. Dette forutsetter enighet om hvor mange medlemmer og varamedlemmer hver kommune skal velge, og om hvordan det skal sikres at det blant medlemmene og varamedlemmene er både kvinner og menn. Felles forliksråd kan opprettes uavhengig av funksjonsperioden etter domstolloven § 57. Kommunereformen vil også bidra til noen færre og større forliksråd.

Politidirektoratet sendte 6. mai 2010 en generell oppfordring til politidistriktene om å ta opp spørsmålet knyttet til felles forliksråd med kommunene. Det er hensynet til sakens parter og ivaretakelse av den enkeltes rettssikkerhet som er hovedbegrunnelsen for Politidirektoratets faglige anbefaling om å etablere felles forliksråd når lovens vilkår er oppfylt. Den sivile rettspleien er en del av politiets portefølje, og det faller inn under Politidirektoratets samfunnsoppdrag å gi råd til samarbeidspartnere – herunder kommuner – om mulige tiltak som vil heve kvaliteten på en tjeneste.

Politidirektoratet har opplyst at lensmannen i Midt- og Vest-Telemark 4. september 2019 sendte henvendelse til Seljord kommune, Kviteseid kommune, Tokke kommune, Fyresdal kommune og Vinje kommune med en anbefaling om å opprette felles forliksråd for de nevnte kommuner, alternativt at forliksrådene i Vinje, Tokke og Fyresdal slås sammen. Dette er i tråd med Politidirektoratets oppfordring fra 2010.

Forliksrådet har en viktig og krevende oppgave og det er nødvendig at forliksrådsmedlemmene har god kunnskap om hva oppgaven går ut på. Det arrangeres derfor årlige kurs i regi av Samarbeidsutvalget for forliksråd og namsmenn. Det er ikke et vilkår for å oppnevnes som forliksrådsmedlem at man har rettslig kompetanse, men det forventes at man deltar på kurs og tilegner seg denne kompetansen.

Politidirektoratet har opplyst at politiet har erfaring for at større forliksråd gir større sakstilfang og at flere saker til behandling vil bidra til å heve forliksrådets kompetanse. Kompetansen man får ved å delta på kurs blir ofte teoretisk dersom kunnskapen ikke utøves i praksis. Ved et større saksvolum vil forliksrådet få brukt den kunnskapen de tilegner seg både på kurs og gjennom samarbeid med sekretariatet. Felles forliksråd, som gir en større portefølje, kan være et virkemiddel i så henseende. Flere forliksrådssekretariater har delt sine positive erfaringer med større forliksråd som følge av sammenslåing.