Teknisk test 17.–18. september

Tirsdag 17. og onsdag 18. september gjennomføres det tekniske tester av infrastrukturen i stortingssalen. I perioden vil blant annet talerlisten, nett-TV og førstesiden på  stortinget.no bli testet, og det kan oppleves aktivitet i disse.

Skriftleg spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2198 (2018-2019)
Innlevert: 28.08.2019
Sendt: 29.08.2019
Svart på: 06.09.2019 av helseministeren Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Har antall utskrivningsklare pasienter fra psykisk helsevern og TSB økt, og har regjeringen oversikt over tilbudet de har fått i kommunene, siden 1. januar 2019?

Grunngiving

Regjeringen foreslo i statsbudsjettet for 2019 å innføre kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling). Opposisjonen mente at kommunene ikke var godt nok forberedt, og at det vil være krevende å definere når en pasient var utskrivningsklar, i og med at mange trenger koordinerte – og ofte samtidige – tjenester fra både helseforetak og kommuner.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Kommunal betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) trådte i kraft 1. januar 2019. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det registrert 6577 oppholdsdøgn for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern for første kvartal 2019. Dette er om lag på samme nivå som tilsvarende kvartal i 2018. For TSB er i følge Helsedirektoratet tallene så små at de ikke er med i den overnevnte tertialrapporteringen.

De siste årene har det vært en betydelig reduksjon i antall registrerte oppholdsdøgn for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Innføringen av kommunal betalingsplikt har ikke reversert denne trenden, og jeg vil følge nøye med på den videre utviklingen for å hindre at det skjer.

Representanten spør videre om regjeringen har oversikt over tilbudet pasienter utskrevet fra psykisk helsevern og TSB har fått i kommunene siden 1. januar 2019, og hevder at kommunene ikke har vært godt nok forberedt på betalingsplikten. Representanten påpeker videre at det kan være krevende å definere når en pasient er utskrivingsklar, ettersom mange trenger koordinerte og samtidige tjenester.

Jeg mener kommunene har fått tid til å forberede seg på innføring av betalingsplikt for utskrivingsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB. Dette tiltaket ble først varslet i Meld. St. 26 (2014–2015) Fremtidens primærhelsetjeneste – nærhet og helhet. I budsjettet for 2019 ble 185 millioner kroner flyttet fra de regionale helseforetakenes budsjetter til kommunerammen i forbindelse med at betalingsplikten ble innført.

Hensikten med betalingsplikten er at den skal stimulere alle kommuner til å bygge opp egne tilbud, slik at ikke pasienter noen steder blir boende i spesialisthelsetjenesten i måneder etter at de er ferdigbehandlet, mens de venter på et kommunalt tilbud. Dette er ikke bra for pasientene, og betyr dessuten at andre må vente lengre på behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten.

Kommunene har de siste årene hatt en sterk vekst i årsverk: I 2019 har kommunene 2500 flere årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid enn de hadde i 2016. Fra 2017 til 2018 økte antall årsverk med nesten 9 prosent. Fra 1. januar 2020 skal alle kommuner ha psykologkompetanse. Hittil i 2019 er det gitt tilskudd til totalt 590 psykologstillinger i 369 kommuner og bydeler. Økningen i årsverk og rekrutteringen av viktig psykologkompetanse har klart bidratt til å styrke det psykiske helse- og rusarbeidet i kommunene.

Kommunene har allerede en plikt til å yte nødvendige og forsvarlige tjenester til alle som bor i kommunen. Det inkluderer selvsagt også brukere med psykiske helse- eller rusproblem. Betalingsplikten for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og TSB rokker ikke ved kravet til forsvarlighet i tjenestetilbudet, og innebærer heller ingen endringer i pasient- og brukerrettighetene.

Det er riktig som representanten påpeker at mange pasienter trenger koordinerte og samtidige tjenester, og at det derfor kan være krevende å definere når en pasient er utskrivingsklar. Det er helt klart et stort behov for koordinering og samarbeid om utskrivningsprosessen og videre oppfølging. Derfor er forskriften om kommunal betalingsplikt tydelig på at dersom pasienten har behov for kommunale helse- og omsorgstjenester etter utskrivning, skal spesialisthelsetjenesten kalle inn relevante samarbeidspartnere for å starte arbeidet med å utarbeide en samlet plan for videre behandling og oppfølging, herunder plan for eventuell samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten. Før dette har skjedd kan ikke pasienten defineres som utskrivningsklar.

For pasienter i psykisk helsevern og TSB med behov for samtidig poliklinisk eller ambulant behandling i spesialisthelsetjenesten skal det før pasienten er utskrivningsklar også etableres kontakt med ansvarlig enhet eller behandler i spesialisthelsetjenesten. Det er også naturlig at prosesser knyttet til samarbeid om utskrivningsklare pasienter omtales i de lovpålagte avtalene som kommunene og de regionale helseforetakene skal inngå.

I tillegg er pakkeforløpene for psykisk helse og rus et viktig verktøy for bedre samhandling og mer sammenhengende helsehjelp. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for kontinuitet og sammenheng i behandlingsforløpet og at pasienten unngår unødvendig venting. Pasienten skal være trygg på at det ikke svikter underveis eller i overgangene mellom tjenestene. Dette gjelder også ved utskrivning, hvor pakkeforløpene gir tydelige anbefalinger om samhandling før pakkeforløpet avsluttes.

Både samhandling og psykisk helsevern blir for øvrig sentrale tema i ny nasjonal helse- og sykehusplan. Det tas sikte på å legge frem denne planen i løpet av året.