Skriftleg spørsmål fra Tellef Inge Mørland (A) til helseministeren

Dokument nr. 15:2059 (2018-2019)
Innlevert: 08.08.2019
Sendt: 09.08.2019
Svart på: 19.08.2019 av helseministeren Bent Høie

Tellef Inge Mørland (A)

Spørsmål

Tellef Inge Mørland (A): Hvor langt har regjeringen kommet i arbeidet med saken om «å styrke norsk tannhelse», når kan man forvente at saken vil bli lagt frem for Stortinget, og vil regjeringen droppe ytterligere innstramninger i støtteordningene på tannhelsefeltet, som følge av dette stortingsvedtaket?

Grunngiving

Stortinget behandlet 15. november 2018 Arbeiderpartiets representantforslag om «å styrke norsk tannhelse». Der vedtok stortingsflertallet, mot stemmene til Høyre, Frp, Venstre og MDG å be om en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest.
Hele vedtaket lyder som følgende:

Vedtak 20
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om styrking av norsk tannhelse, med mål om å utjevne sosial ulikhet i tannhelse gjennom å hjelpe dem som trenger det mest. Stortinget ber om at saken inneholder:

a. forslag til hvordan man kan styrke det forebyggende arbeidet for god folketannhelse
b. en gjennomgang av refusjonsordningene på tannhelsefeltet
c. forslag som i større grad vil hjelpe dem som i dag ikke har økonomisk mulighet for å få gjennomført nødvendig tannhelsebehandling
d. forslag til forbedring og forenkling av ordningene for refusjon gjennom folketrygden til spesielle diagnoser.

Samtidig ble det ved behandlingen av statsbudsjettet for 2019 gjort ytterligere innstramminger og innsparinger på over 50 millioner av regjeringspartiene, i enkelte av støtteordningene på tannhelsefeltet.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Det er varslet i regjeringsplattformen at det skal legges fram en stortingsmelding basert på NOU 2018: 16 Det viktigste først. Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utvalget leverte sin utredning før jul 2018.

Utvalget mente at prioriteringskriteriene som gjelder for spesialisthelsetjenester også bør gjelde for offentlig finansierte tannhelsetjenester. Utvalget anbefalte videre at beskrivelsen av nytte- og alvorlighetskriteriet som benyttes ved prioriteringer i spesialisthelsetjenesten, suppleres slik at de også fanger opp fysisk, psykisk og sosial mestring. Utvalget mente at det bør foretas en gjennomgang av de tannsykdommene eller tilstandene som i dag gir rett til stønad fra folketrygden. Videre ble det påpekt et behov for en gjennomgang av de gruppene som i dag har rettigheter etter tannhelsetjenesteloven. Utvalget mente at gjennomgangen bør ta utgangspunkt i de foreslåtte kriteriene for prioritering, være helhetlige og vurdere de to områdene i sammenheng. Utredningen har vært på høring og det har kommet inn rundt 125 høringssvar.

Det er regjeringens syn at det er bærekraftig politikk å videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene, samtidig som det gjøres nedjusteringer i folketrygdens takster til stønad til tannbehandling. Siden 2013 har vår regjering videreutviklet tannhelsetjenesten og gradvis utvidet skjermingsordningene på flere punkter.

I 2014 ble det innført en ny stønadsordning for personer som er tannløse i underkjeven. Dette har gitt særlig mange eldre en ny mulighet til å få et funksjonelt tannsett som sitter fast. I tillegg økte vi takstene i 2014 med om lag 60 pst. for de mest vanlige tannbehandlinger til personer med omfattende munntørrhet. Dette gjelder pasienter med en stor bredde av ulike medisinske diagnoser, mange av dem svært alvorlige, og har ført til ca. 60 pst. økning i utbetalingene fra 2013 til 2018 til denne gruppen.

En annen gruppe som har fått et bedre tilbud med denne regjeringen, er personer som har vært utsatt for tortur eller overgrep, og/eller som har stor angst for tannbehandling (odontofobi). For denne gruppen er det bygget opp et godt tilbud i regi av fylkeskommunenes tannhelsetjeneste, og ressursene er økt fra 6,5 mill. kroner i 2013 til om lag 80 mill. kroner i 2019. Til sist viser jeg til at forsøksordningen med tannhelsetjenester til innlagte pasienter på sykehus er økt fra 7 mill. kroner til 21 mill. kroner. Alle disse tiltakene er skjermingsordninger for personer med særskilte behov.

Vi har i betydelig grad videreutviklet tannhelsetjenesten. Tilskudd til spesialistutdanning og odontologiske kompetansesentre er økt, midler som for en stor del er gått til kunnskapsutvikling og forskning.

I denne perioden har vi ikke fjernet noen av folketrygdens stønadsordninger. Vi har imidlertid prisjustert takstene mindre enn det som er ordinær prisutvikling. De statlige takstene skal ikke virke prisdrivende i et marked med fri prissetting. Vi har heller ingen garanti for at prisjusteringer i sin helhet kommer pasientene til gode. Vi har også nedjustert flere takster som følge av ny teknologi, forenklinger av takstsystemet, takster har vært overpriset og takster har vært brukt i betydelig grad ut over det som Helsedirektoratet anser som nødvendig.

Jeg er opptatt av at de offentlige midlene brukes på en klok måte, og at vi også gjør nødvendige innstramminger på områder der vi ser at bruken av takster overgår det som var forventningene. Dette er en linje som regjeringen fortsatt vil følge.