Skriftleg spørsmål fra Marit Arnstad (Sp) til statsministeren

Dokument nr. 15:2054 (2018-2019)
Innlevert: 08.08.2019
Sendt: 08.08.2019
Svart på: 15.08.2019 av statsminister Erna Solberg

Marit Arnstad (Sp)

Spørsmål

Marit Arnstad (Sp): I beiteprioriterte områder i Namdalen har man i sommer vært plaget av store skader på husdyr forårsaket av bjørn. I strid med soneforvaltningsprinsippet er det ikke gitt fellingstillatelse. Landbruksministeren har sagt at rovdyr i slike beiteområder må fjernes. Klima- og miljødepartementet har på sin side vedtatt at det ikke skal gis noen fellingstillatelse. Dette skaper usikkerhet om hva regjeringen mener.
Hva er regjeringens holdning til dette spørsmålet?

Grunngiving

Regjeringen har tilkjennegitt at man skal følge et klart soneforvaltningsprinsipp i rovdyrforvaltningen. I rovdyrsoner gis det sjelden fellingstillatelse, mens det er beiteområder alltid skal gis fellingstillatelse. Nå gis det svært ulike signaler fra ulike departement om hvordan soneforvaltning for bjørn i Trøndelag skal praktiseres. Landbruksministeren var på besøk i Namdal 2. august og sa at "Hvis det er rovdyr som gjør stor skade på beitedyr utenfor rovdyrsonen, så må disse rovdyrene fjernes." Klima- og miljødepartementet har på sin side ikke vært villig til å fjerne den bjørnen som har gjort stor skade for beitenæringa i Grong og Namsskogan. Departementet har valgt å opprettholde Miljødirektoratets avslag på felling. Høyres stortingsrepresentant fra Nord-Trøndelag har på sin side gått ut og sagt at et slikt avslag er stikk i strid med den soneforvaltningen regjeringspartiene ønsker. Det er behov for at statsministeren klargjør hva som er regjeringens samlede holdning til denne saken. De rovdyrskadene som er skjedd berører mange bønder på en uholdbar måte og skaper stor frustrasjon for beitenæringa i området.

Erna Solberg (H)

Svar

Erna Solberg: Representanten Arnstad viser til skader forårsaket av bjørn i beiteprioriterte områder i Namdalen. På bakgrunn av skader i Namsskogan ga Fylkesmannen i juli fellingstillatelse på bjørn i Namsskogan kommune. Tillatelsen ble imidlertid omgjort da det ble klart at en binne befinner seg i området. Vedtaket er påklaget og klagen skal behandles av Miljødirektoratet. Videre søkte Grong kommune i juli om tillatelse til felling av en binne med unger, etter skader i Grong og Høylandet kommuner. Søknaden ble avslått, og avslaget ble opprettholdt av Klima- og miljødepartementet.

Stortinget har gjennom rovviltforlikene av 2004 og 2011 gitt klare føringer for rovviltforvaltningen i Norge, og det er ingen usikkerhet fra regjeringens side når det gjelder oppfølgingen av disse. Stortinget har bestemt at rovviltforvaltningen skal følge en todelt målsetting; det skal både legges til rette for levedyktige rovviltbestander og for en bærekraftig og levedyktig beitenæring. Jeg er opptatt av at regjeringen skal følge opp Stortingets vedtak og legge til rette for at begge målsettingene kan oppfylles. Vi kommer imidlertid ikke utenom at den todelte målsettingen er utfordrende, og at det må foretas krevende avveininger der det søkes om felling av fredet rovvilt.

Som en del av rovviltforlikene har Stortinget vedtatt et nasjonalt bestandsmål for bjørn på 13 årlige ynglinger. Siden registreringene startet i 2009 har bestanden av bjørn i Norge ligget godt under dette målet. I perioden fra 2009 til 2016 ble det beregnet å være rundt seks årlige ynglinger av bjørn i landet. De siste par årene har det vært en økning i antall ynglinger, og beregningene viser at det var rundt åtte ynglinger i 2018. Bestandsmålet for region 6 (Trøndelag og Møre og Romsdal) er på tre årlige ynglinger. Beregninger viser at det var rundt to ynglinger av bjørn i regionen i 2018. Bestanden ligger dermed også under bestandsmålet i region 6.

Soneforvaltningen er et sentralt virkemiddel for å oppfylle den todelte målsettingen. Dette innebærer blant annet at terskelen for felling av rovvilt skal være lav innenfor beiteprioriterte områder. Regjeringen vil i tråd med rovviltforliket på Stortinget ta ut rovvilt som utgjør et skadepotensiale i beiteprioriterte områder. I følge rovviltforliket kan uttak skje uavhengig av om bestandsmålet er nådd. Føringene i rovviltforlikene må imidlertid leses i sammenheng og hensynet til bestandssituasjonen kan tillegges vekt i vurdering av fellingssøknader.

I saken der Grong kommune søkte om fellingstillatelse, var det spørsmål om felling av en binne med unger, og det ble lagt vekt på at antall binner er den største begrensende faktoren når det gjelder muligheten for å nå bestandsmålet for bjørn. Avveiningen mellom ulike hensyn i slike saker blir gjort konkret. Det er hittil i 2019 gitt 12 fellingstillatelser på bjørn i region 6, hvorav fire er blitt forlenget fordi skadepotensialet har vedvart. Den omtalte fellingstillatelsen i Namsskogan, som ble trukket tilbake og som nå er til klagebehandling, er ikke medregnet her. Fire bjørner er felt gjennom skadefelling i regionen hittil i år. Gode ordninger for tilskudd til forebyggende tiltak og erstatning ved tap av beitedyr er viktige tiltak for å dempe konfliktnivået mellom rovvilt og beitenæring. I skadesituasjoner hvor søknader om felling av binner avslås av hensyn til bestandssituasjonen, mener jeg derfor at

det er av stor betydning at det gis tilskudd til og settes i verk tiltak for å forebygge skader.

Både i skadeområdet i Grong/Høylandet og i Namsskogan har Fylkesmannen gitt FKT-midler til utvidet tilsyn i flere omganger. Generelt kan også spørsmål om felling vurderes på nytt i lys av ny informasjon. Jeg vil i tillegg nevne at rovviltnemnda har vedtatt å se på forvaltningen av bjørn i region 6, blant annet for å få avklaringer rundt sonens egnethet for å nå bestandsmålet for bjørn.

Regjeringen følger opp Stortingets vedtak om en todelt målsetting for rovviltforvaltningen, føringer om en tydelig soneforvaltning og bestandsmålet for bjørn. For å gjennomføre en god forvaltning av fredet rovvilt, samtidig som vi bidrar til en bærekraftig og levedyktig

sauenæring, vil vi fortsette å bygge tillit mellom ulike aktører for å dempe konfliktnivået og redusere tapene