Skriftleg spørsmål fra Eigil Knutsen (A) til arbeids- og sosialministeren

Dokument nr. 15:1383 (2018-2019)
Innlevert: 02.04.2019
Sendt: 03.04.2019
Svart på: 08.04.2019 av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie

Eigil Knutsen (A)

Spørsmål

Eigil Knutsen (A): Har statsråden oppdaterte tall for hvor ofte Nav avslår krav om sykepenger for arbeidstakere som er sykemeldt av sin fastlege?

Grunngiving

Høyesterett avsa i 2018 en dom som slår fast at du ikke nødvendigvis er syk – i folketrygdlovens forstand – selv om du er sykmeldt.
Nav har med dette mulighet til å avslå krav om sykepenger også om du er sykemeldt av fastlegen. Begrunnelsen kan være at det ikke er «egen sykdom» som gjør deg arbeidsufør, slik kravet er i folketrygdloven.

Anniken Hauglie (H)

Svar

Anniken Hauglie: I 2018 ble det fattet totalt 42 022 avslag på krav om sykepenger i Arbeids- og velferdsetaten. Ut fra etatens data er det ikke mulig differensiere mellom avslag på krav om sykepenger for arbeidstakere og avslag for andre grupper. Etaten kan heller ikke skille ut avslag på krav om sykepenger hvor sykmeldingen er skrevet av fastlege eller for eksempel av sykehuslege.
Jeg forstår spørsmålet til representanten slik at det særlig er interessant å se om det foreligger tall på hvor ofte Arbeids- og velferdsetaten avslår krav om sykepenger på bakgrunn av folketrygdloven § 8-4, med den begrunnelse at bruker ikke fyller vilkåret om å være arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade.
I folketrygdloven § 8-4 første ledd står det:

"Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale eller økonomiske problemer o.l. gir ikke rett til sykepenger."

Det er ikke mulig å skille ut hvilke krav om sykepenger som er avslått med hjemmel i § 8-4 første ledd. NAV Klageinstans har imidlertid behandlet 567 klagesaker i 2017, og 559 klager i 2018, som gjaldt vilkåret i § 8-4 første ledd.
Det er Arbeids- og velferdsetaten som avgjør om vilkårene for å få rett til sykepenger etter folketrygdloven er oppfylt. Sykmelding fra lege er medisinsk dokumentasjon i saken som etaten legger stor vekt på i avgjørelsen.
Dersom det av den medisinske dokumentasjonen framgår at årsaken til arbeidsuførheten synes å være sosiale eller økonomiske problemer o.l., gir ikke dette rett til sykepenger.
I retningslinjene til etaten er det nevnt ulike situasjoner som ikke gir rett til sykepenger, som for eksempel:

- Sykdom i familien
- Sorgreaksjoner
- Konflikter på arbeidsplassen
- Økonomiske problemer, permittering eller konkurs
- Konflikter i ekteskapet, skilsmisse o.l.
- Aldring og normal alderssvekkelse

Etaten må foreta en grundig vurdering av de medisinske opplysningene i saken, eventuelt innhente ytterligere medisinsk dokumentasjon, for å avgjøre om bruker er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. Dette gjelder spesielt i saker der opplysninger om for eksempel arbeidsforhold, sosiale forhold eller medisinske opplysninger er egnet til å så tvil om inngangsvilkåret i folketrygdloven § 8-4 er oppfylt. I noen tilfeller kan økonomiske eller sosiale problemer bli så belastende at de kan føre til sykdom i medisinsk forstand, og dermed gi rett til sykepenger.
I dom av 10. desember 2018 kom Høyesterett fram til at det ikke var sannsynliggjort at pasienten i saken selv hadde vært syk, og hun hadde derfor ikke krav på sykepenger etter folketrygdloven § 8-4 første ledd. Fastlegen hadde i saken sykmeldt pasienten med diagnosen «psykisk ubalanse situasjonsbetinget», etter at pasientens sønn hadde blitt alvorlig syk. Senere ble sykmeldingen forlenget, etter at pasienten hadde kommet i konflikt med arbeidsgiveren. I dommen ble det lagt avgjørende vekt på de begivenhetsnære bevisene. Verken legejournalen eller utfyllende brev fra fastlegen til Arbeids- og velferdsetaten i tilknytning til den aktuelle sykmeldingsperioden inneholdt opplysninger om symptomer og funksjonsnivå som viste at pasienten da hadde en «sykdom» i lovens forstand. Det fikk da ikke avgjørende betydning at fastlegen og pasienten hadde gitt utfyllende opplysninger i lagmannsretten tre år senere.
Dommen i Høyesterett støtter opp om lovforståelse og praksis i Arbeids- og velferdsetaten.