Skriftleg spørsmål fra Karin Andersen (SV) til utenriksministeren

Dokument nr. 15:1300 (2018-2019)
Innlevert: 25.03.2019
Sendt: 25.03.2019
Svart på: 01.04.2019 av utenriksminister Ine Eriksen Søreide

Karin Andersen (SV)

Spørsmål

Karin Andersen (SV): Viser til svar om EØS-midler til Hellas av 18. mars 2019. Det står i svaret at kun 51 % av midlene i programmet som ble håndtert av greske myndigheter med oppstart 2012-2014, ble brukt. Resten ble returnert til giverne. Det er et skrikende behov for humanitær hjelp i leirene i Hellas.
Hvorfor er det ikke fremmet forslag om å bruke pengene enten i andre programmer, til bistandsorganisasjoner som har hatt sterkt behov for pengene i perioden, eller til det giverlandsstyrte programmet?

Grunngiving

Det er tidligere gitt midler i akutt støtte til organisasjoner i Hellas på grunn av den krisen som spesielt har utspilt seg blant flyktninger på øyene.
Moria-leiren har blitt trukket frem som et av de verste eksemplene hvor det er særlig dårlige forhold. Det er helt uakseptable forhold for de som må bo i leirene. Flyktninghjelpen har blant annet tatt til ordet for at Norge må ta imot flere asylsøkere fra Hellas på grunn av situasjonen.

Ine Eriksen Søreide (H)

Svar

Ine Eriksen Søreide: Jeg viser til mitt svar av 18. mars. Norge har brukt om lag 24 millioner euro for å bedre situasjonen for asylsøkere i Hellas i finansieringsperioden 2009-2014.
Giverne og greske myndigheter var enige om at programmet for å styrke det nasjonale asylapparatet skulle ledes av greske myndigheter. Dette programmet hadde i utgangspunktet et budsjett på 12 524 050 euro. Avtalen som angir nærmere detaljer om bruk av midlene til dette programmet trådte i kraft 30.09.13.
Greske myndigheter hadde store administrative utfordringer, og det ble etter hvert klart at det ville bli vanskelig for greske myndigheter å få brukt midlene i henhold til avtalen. Denne situasjonen førte til at flere tiltak ble iverksatt:
Det ble gjort omfordelinger innenfor budsjettet i programmet, på bakgrunn av forslag fra ansvarlige greske myndigheter. Dette skjedde bl.a. i november 2015 og i november 2016.
Fordelingen av midler mellom ulike programmer i land som mottar EØS-midler kan ikke besluttes av giverne alene. Programmene knyttet til asyl og migrasjon i Hellas ble prioritert svært høyt. Derfor ble det likevel besluttet å omfordele midler, selv om den formelle fristen for dette var utløpt i oktober 2014. Greske myndigheter ønsket i utgangspunktet ikke å redusere budsjettet for det programmet de ledet, men gikk etter hvert med på å redusere budsjettet med 670 000 euro. Disse midlene ble overført til et giverstyrt asylprogram i desember 2015.
I februar 2016 ble det giverstyrte programmet styrket med ytterligere om lag 3,32 millioner euro fra underforbruk i andre programmer i Hellas. Det totale budsjettet for asylaktivitetene i Hellas ble således økt fra opprinnelig 20 873 417 til 24 188 417 euro i løpet av programperioden (2013-2017).
I tillegg til ovennevnte ble det 6. mai 2015 besluttet å forlenge fristen for sluttføring av begge asylprogrammene med ett år fra april 2016 til april 2017.
Likevel viser de endelige tallene at kun litt over halvparten av midlene til det gresk-styrte programmet ble benyttet. Dette er beklagelig, men skyldes først og fremst svak administrativ kapasitet på gresk side.
I lys av det vedvarende behovet er 33 millioner euro avsatt til videre styrking av situasjonen for flyktninger i Hellas i den inneværende perioden av EØS-midler. Vi bygger på erfaringene fra forrige periode, og i tett samarbeid med greske myndigheter gjør vi vårt ytterste for at alle tilgjengelige midler skal benyttes som avtalt.