Dokument nr. 15:1142 (2018-2019) Innlevert: 05.03.2019 Sendt: 05.03.2019 Svart på: 13.03.2019 av klima- og miljøminister Ola Elvestuen
Arne Nævra (SV): 1. januar 2018 innførte Miljødirektoratet en ny forskrift for emballasje. I den nye forskriften er ikke rundballefolie, solfangerfolie, dekkfilm m.v. definert som emballasje og disse plasttypene falt dermed ut av ordningen. Som en følge av dette må de plasttypene som ikke omfattes av forskriften bære sine egne kostnader for innsamling. Har forskriftsendringen på noen måte svekket innsamlingsordningen for landbruksplast og i tilfelle den har gjort det, hva vil ministeren gjøre for å rette opp i dette?
Ola Elvestuen: Klima- og miljødepartementet forskriftsregulerte 1. januar 2018 produsentsansvar for emballasje, gjennom et nytt kapittel i avfallsforskriften, kap. 7 om emballasjeavfall. Tidligere hadde emballasjeavfall vært omfattet av en frivillig avtale mellom klima- og miljøministeren og bransjeorganisasjoner som representerte produsenter, importører og bruker av emballasje. Denne avtalen gjennomførte våre forpliktelser etter EØS-avtalen, i tillegg til at den satte strengere gjenvinningsmål og hadde et videre virkeområde enn direktivet, bl.a. ved å omfatte landbruksplast. Bransjen etablerte i tråd med avtalen returselskap for hvert enkelt emballasjemateriale, som gjennomførte bransjens ansvar etter avtalen. Etter hvert dukket det opp et konkurrerende returselskap for emballasje, som ikke var regulert av avtalen og ikke hadde noen forpliktelser. Som følge av denne endrete konkurransesituasjonen ble det nødvendig å forskriftsregulere produsentansvaret for emballasjeavfall. Virkeområdet for forskriften omfattet ikke landbruksplast. Bransjen selv har likevel videreført innsamlingen og gjenvinningen av landbruksplast på frivillig basis. Systemet har vært finansiert på samme måte som for emballasje som er inkludert i det forskriftsfestede produsentansvaret. Produsenter og importører betaler et vederlag til returselskapet, og dette vederlaget finansierer returselskapets innsamling og gjenvinning av avfallet. De problemene som har oppstått for innsamlingen av landbruksplast skyldes ikke forskriften, men skyldes at det i dag er store avsetningsvansker for innsamlet plastavfall, unntatt enkelte fraksjoner emballasjeplast. Dette skyldes i hovedsak at Kina har stanset all import av plastavfall, og det har ikke blitt etablert tilsvarende behandlingskapasitet i Europa eller andre steder. Det er disse avsetningsvanskene som har forårsaket problemer for innsamlingsordningen for landbruksplast. EUs reviderte rammedirektiv om avfall stiller vesentlig mer ambisiøse krav til materialgjenvinning av kommunalt avfall fra 2025, 2030 og 2035. Det er forventninger om at en fremtidig mer forutsigbar og sikrere tilgang på gjenvinnbar plast vil gi tilstrekkelige rammevilkår til at det i Europa etableres en stor nok behandlingskapasitet. Det må ventes at det vil være avsetningsproblemer for både landbruksplast og andre plasttyper i overskuelig fremtid. Returselskapet som håndterer landbruksplast, Grønt Punkt Norge, har vært nødt til å levere deler av denne plasten til energiutnyttelse i denne perioden. Det er ikke ønskelig, men det er likevel miljømessig en akseptabel løsning og trolig den eneste løsningen inntil det kommer på plass tilstrekkelig behandlingskapasitet. Denne løsningen er likevel dyrere, og har ført til kostnadsøkning for landbruksplast.