Karin Andersen (SV): I bladet Velferd 2:2019 påviser forskere fra KAI ved Oslo Met og Arbeidsforskningsinstituttet at NAV gjør mye for å få folk med nedsatt arbeidsevne ut i jobb, men at det gjøres lite for å sikre at de blir der. Veldig mange mister jobben veldig raskt igjen. Dette er ikke holdbart. Målet må være varig arbeid. Mangler ved arbeids- og inkluderingsarbeidet blir ikke avdekket.
Hva gjør statsråden for å endre styringssystem, regler og målesystemer slik at det er mer langsiktige resultater som teller?
Grunngiving
Å få og beholde jobb er viktig. For mennesker med helse/sosiale problemer som har mange tapsopplevelser, kan det å bli dyttet ut i arbeidsforhold de ikke makter eller er klar for, gi enda en negativ erfaring og et nytt hull i CV-en. Det er heller ingen grunn til at kortsiktige arbeidsforhold som i realiteten ikke endrer folks situasjon, skal registerets som et godt resultat og som en formidling til arbeid. Det er viktig å endre fokus slik at det er varig arbeid som er målet og at avklaring, kvalifisering og arbeidstrening bidrar til og reelt bedre den totale livssituasjonen for den det gjelder og reelt tette gapet mellom hva den enkelte har av kvalifikasjoner og hva arbeidslivet reelt sett etterspør. Viser forøvrig til Riksrevisjonen kraftige kritikk av pengebruken på tiltak som ikke fører til arbeid og til at perspektivet i arbeidet regjeringen fremmer, ikke er endret, men snarere forsterker problemene med alt for kortsiktig perspektiv og manglende helhetstenking.