Skriftleg spørsmål fra Audun Lysbakken (SV) til forsvarsministeren

Dokument nr. 15:25 (2018-2019)
Innlevert: 03.10.2018
Sendt: 03.10.2018
Svart på: 10.10.2018 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

Audun Lysbakken (SV)

Spørsmål

Audun Lysbakken (SV): Hvordan forklarer forsvarsministeren den store avstanden i hvordan britiske myndigheter og det norske forsvarsdepartementet beskriver den planlagte økte militære tilstedeværelsen av britiske soldater i Nord-Norge?

Grunngiving

I en tale til det konservative partiet søndag meddelte den britiske forsvarsministeren Gavin Williamson at den britiske regjeringen planlegger å øke antallet britiske soldater i Nord-Norge. Neste år vil 800 britiske soldater i følge Williamson bli sendt til Norge, som skal «operere sammen med amerikanske og nederlandske soldater så vel som norske styrker». Han sier videre at det skal «opprettes en base i Nord-Norge». Han grunngir dette med den økte spenningen mot Russland og økt russisk aggresjon «i vår bakgård», og at strategien er tenkt som et «skremmeskudd» mot Russland.
Som svar på dette har forsvarsdepartementet uttalt til VG den 30.september at uttalelsene fra Williamson «får stå for deres regning». I Klassekampen den 2.oktober hevder forsvarsdepartementet at dette er vanlig øving og trening i tråd med langtidsplanen.
Jeg ønsker en forklaring fra statsråden på den store avstanden i hvordan han og den britiske forsvarsministeren uttaler seg om dette.

Frank Bakke-Jensen (H)

Svar

Frank Bakke-Jensen: Jeg vil takke representant Lysbakken for anledningen til å belyse noen viktige aspekter ved vårt forhold til Storbritannia, og øvingsvirksomheten vi har med nære allierte.
Når det gjelder britiske soldater på øvelser og trening i Norge, er det nyttig å se dette i et historisk perspektiv. Gjennom 1980- og 1990-årene var antallet soldater fra Storbritannia som gjennomførte vintertrening og annen aktivitet i Norge på flere tusen hvert år. På begynnelsen av 2000-tallet hadde britene mye fokus på internasjonale operasjoner, og trente mindre i Norge. At Storbritannia igjen retter oppmerksomhet mot nord er en svært positiv utvikling for vårt bilaterale forhold og for det sikkerhetspolitiske samarbeidet med allierte land.
I de senere år har antall britiske soldater som driver vintertrening i Norge variert mellom omlag 600 til 1100. 2018 har vært et år med unormalt lavt antall og britene ønsker nå å justere antallet som får trening under vinterforhold i Norge. Britiske marineinfanterisoldater driver ordinær vintertrening for sine styrker i hovedsak i perioden januar til mars hvert år.
Det britiske og det norske forsvarsdepartementet er samstemte om britisk militær aktivitet i Norge. I gjeldende langtidsplan for forsvarssektoren ble det besluttet at Åsegarden leir skulle legges ned og at alliert trening skulle skje i større grad sammen med norske styrker der de er. Det innebærer at vintertrening med det britiske marineinfanteri skulle gjennomføres sammen med norske styrker i Indre Troms. Det gjør at de i større grad øver og trener sammen med norske hærstyrker. Som kjent vil også nederlandske marineinfanterisoldater flytte ut av Åsegarden før leiren nedlegges innen utgangen av 2019, og det norske Forsvaret får da enda større muligheter til å øve og trene sammen med flere nære allierte.
Denne aktiviteten vil dermed gjennomføres integrert med nasjonal øving og trening, på baser og i øvingsområder hvor norske avdelinger er stasjonert. Jeg vil også understreke at flyttingen av britisk aktivitet til indre Troms ikke innebærer noen «britisk base» på norsk jord, men snarere at britiske styrker vil være stasjonert i Forsvarets leire når de driver sin årlige vintertrening. Dette i likhet med andre allierte fra USA, Nederland og Tyskland.
Mer alliert øving og trening på norsk territorium har vært et mål for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk i en årrekke. Denne aktiviteten skaper økte kunnskaper og ferdigheter blant våre allierte i å operere sammen med norske styrker under norske vinterforhold. Samtreningen videreutvikler vårt operative samarbeid og skaper økt troverdighet for alliert forsterkning til Norge i krise og krig.