Skriftleg spørsmål fra Hege Haukeland Liadal (A) til olje- og energiministeren

Dokument nr. 15:1467 (2017-2018)
Innlevert: 02.05.2018
Sendt: 02.05.2018
Svart på: 09.05.2018 av olje- og energiminister Terje Søviknes

Hege Haukeland Liadal (A)

Spørsmål

Hege Haukeland Liadal (A): Hva har statsråden gjort, og hva vil statsråden gjøre for å bedre HMS situasjonen for oppdrag til norsk sokkel i utlandet?

Grunngiving

1 år er gått siden dødsulykkene på verftet i Sør-Korea på Martin Linge-plattformen. I Klassekampen 30.april 2018 intervjues flere av de som var involvert i ulykken. De er ikke trygge på at ikke liknende ulykker kan skje igjen. Arbeidsforhold kritiseres. Lite minner om norske HMS forhold. Det er liten tvil om at krav til norske HMS regler for norske prosjekt i utlandet ville forbedret HMS situasjonen ved verft betydelig.

Terje Søviknes (FrP)

Svar

Terje Søviknes: Olje- og energidepartementet er ressursmyndighet og har som hovedoppgave å tilrettelegge for at petroleumsressursene skal gi høyest mulig verdiskaping gjennom god ressursforvaltning. Arbeids- og sosialdepartementet har forvaltningsansvaret for arbeidsmiljøet og for sikkerhet, beredskap og sikring i petroleumsvirksomheten. Spørsmålet fra representanten Haukeland Liadal berører forhold som ligger under begge departementers ansvarsområder. Derfor har jeg i utarbeidelsen av svaret konsultert Arbeids- og sosialministeren.
Regjeringens ambisjon er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS, jf. Meld. St. 12 (2017–2018) Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. Forvaltningen av petroleumssektoren bygger på de samme prinsippene som forvaltningen av all næringsvirksomhet i Norge; myndighetene regulerer sektoren ved å sette klare og forutsigbare rammer som selskapene er forpliktet til på utøve sin virksomhet i henhold til. Det er selskapene som har det fulle ansvaret for sine virksomheter, herunder også å gjennomføre feltutbygginger, som er store, komplekse industrielle prosjekter som kan involvere hundrevis av store og små leverandørbedrifter over hele verden. Selskapene har dermed også ansvar for forholdet til sine leverandører – også de i Asia.
Det er således virksomhetene som er ansvarlige for HMS-nivået i petroleumsvirksomheten. Myndighetenes oppfølging kommer i tillegg til, og ikke som erstatning for virksomhetenes egen oppfølging. Både ansvaret for, og nøkkelen til, kontinuerlig forbedring av HMS-nivået ligger derfor hos næringen selv. Dette ansvaret innebærer også oppfølging av påseplikten, både operatørens oppfølging av leverandører nedover i kjeden og rettighetshavers oppfølging av operatøren. Det er bred enighet om at dagens HMS-regime har hatt stor betydning for den positive utviklingen og det høye sikkerhetsnivået i norsk petroleumsvirksomhet. Mitt inntrykk er at oljeselskapene og deres ansatte arbeider aktivt for å forhindre ulykker i alle faser av virksomheten både i eget selskap og i leverandørkjeden.
HMS-forhold på anlegg og virksomheter i andre land er underlagt regulering og oppfølging av myndighetene i det aktuelle landet. På samme måte er bedrifter som utfører arbeid i Norge underlagt norsk HMS-regulering. Norske myndigheter har ikke rettslig grunnlag for å følge opp HMS-forhold på utenlandske verft, men enhver innretning som skal brukes på norsk sokkel må oppfylle kravene i norsk HMS-regulering og dette følger norske myndigheter opp gjennom tilsyn.
Petroleumstilsynets tilsynsoppfølging er blant annet knyttet til den løpende oppfølgingen av HMS i norsk petroleumsvirksomhet. Tilsynet omfatter et bredt spekter av aktiviteter som tradisjonelle kontrollaktiviteter som stedlig tilsyn, møter med næringen og gransking av hendelser gjennom alle faser av petroleumsvirksomheten. Som del av dette skal Petroleumstilsynet gi samtykke til å ta i bruk alle innretninger som skal drive petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Petroleumstilsynet følger derfor med i utbyggingsfasen, og fører tilsyn med innretninger som bygges ved verft i inn- og utland.
Ett viktig element i kvalitetssikringen og oppfølgningen av oljeselskapenes virksomhet på norsk sokkel ligger i vårt tildelingssystem for utvinningstillatelser. Disse gir rett til å utføre petroleumsaktivitet og tildeles som hovedregel til en gruppe av oljeselskaper, hvor et av selskapene utpekes av myndighetene til operatør, som på vegne av gruppen utfører det daglige arbeidet. Sammen har rettighetshaverne i gruppen ansvar for de aktivitetene som utføres i henhold til tillatelsen. I dette ligger det en viktig kvalitetssikring av det arbeidet operatøren planlegger og gjennomfører på vegne av interessentskapet.
Rettighetshaverne har videre en plikt til å påse at operatøren og leverandørene overholder kravene etter norsk petroleumslovgivning. Departementene har nylig gjort endringer i veilederen til utarbeidelse av plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD) og plan for anlegg og drift av innretninger for transport og for utnyttelse av petroleum (PAD). Det tydeliggjøres her at petroleumslovens krav til påseplikt for rettighetshaverne er viktig for å legge til rette for både god prosjektgjennomføring og en god kvalitetssikring fra rettighetshaverne. Av veilederen fremgår det blant annet at rettighetshaverne skal beskrive risikovurdering, risikostyring og oppfølging i prosjektets planleggings- og gjennomføringsfase.
Denne veletablerte politikken, med en klar ansvarsfordeling mellom myndigheter og næring, hvor det er rettighetshaverne som har det fulle ansvaret for gjennomføring av et godkjent utbyggingsprosjekt, er hensiktsmessig og ligger fast.