Dokument nr. 15:760 (2017-2018) Innlevert: 19.01.2018 Sendt: 22.01.2018 Svart på: 30.01.2018 av helseminister Bent Høie
Nicholas Wilkinson (SV): Rundt 60 årsverk kuttes fra distriktspsykiatrisk senter (DPS) på Sikta og på Blakstad. 70 sengeplasser i sykehuspsykiatrien og på DPS-området kuttes i Vestre Viken. Blakstad og Lier mister 22 senger. Høyresiden stemte ned SVs forslag om flere brukerstyrte plasser i statsbudsjettet for 2018.Mener statsråden kuttene i det psykiske helsetilbudet stemmer overens med statsrådens påståtte ønske om større vekst i rus og psykiatri, og hvis ikke, hva vil statsråden gjøre for å stoppe kuttene?
Bent Høie: Psykisk helse er markert som et viktig satsingsområde i den nye regjeringsplattformen. Dette har også vært et prioritert område i forrige stortingsperiode. Det første vi gjorde da vi inntok regjeringskontorene i 2013 var å gjeninnføre regelen om at psykisk helse og rus-området skal prioriteres høyere enn somatisk sektor, målt i ressursbruk, ventetider, aktivitet og personell. Denne prioriteringsregelen er videreført med mindre justeringer. Erfaringen viser at det i praksis kan være utfordrende for de regionale helseforetakene å prioritere de svake områdene tilstrekkelig, noe som bekrefter behovet for en tydelig politikk som denne regelen nettopp er uttrykk for. Å skape gode tjenester handler imidlertid om langt mer enn hva prioriteringsregelen fanger opp, selv om særlig ventetider er et viktig kvalitetsmål i seg selv. Vel så mye handler det om hvordan ressursene brukes, det vil si om organisering av tjenestene, om evnen til medinnflytelse for brukere og pasienter, om tilgjengelighet, om samarbeid mellom statlige, kommunale og private tjenester – og ikke minst om tjenestenes evne til å utvikle og ta i bruk anerkjent kunnskap.De regionale helseforetakene har ansvar for å sørge for forsvarlige helsetjenester til befolkningen. Helse Sør-Øst opplyser følgende i tilknytning til den konkrete saken:"Psykisk helsevern er et prioritert område i Helse Sør-Øst RHF. De siste årene har det pågått en betydelig omstilling innen psykisk helsevern, i tråd med den faglige utviklingen og helsepolitiske føringer. Over flere år har det vært arbeidet med å styrke tjenestetilbudet for å fremme god kvalitet, tilgjengelighet og helhetlige forløp tilpasset den enkelte og pårørendes behov. Et utviklingstrekk er at det etableres ambulante og polikliniske, fleksible og spesialiserte tjenestetilbud som bedre møter brukernes behov. Det skjer samtidig en reduksjon av sengeplasser der kapasiteten er for stor.Helse Sør-Øst RHF har lagt vekt på at det skal være tilstrekkelig kapasitet for døgnbehandling og behandling i sykehus når brukernes behov tilsier det. Vestre Viken HF er blant helseforetakene i Helse Sør-Øst som har hatt høyere sengekapasitet enn gjennomsnittet. Vestre Viken HF har de siste fire år registrert en beleggsprosent på mellom 62 % og 65 % når det gjelder sengeplassene i distriktspsykiatriske sentra (DPS). Med bakgrunn i en faglig og ressursmessig vurdering bør beleggsprosenten i DPSene være mellom 80 % og 85 %. Reduksjonen av sengeplasser i Vestre Viken HF er således uttrykk for en faglig og ressursmessig riktig utvikling. Vestre Viken HF har styrket sitt polikliniske tjenestetilbud, bl.a. gjennom økt poliklinisk aktivitet og etablering av såkalte «FACT-team» («Flexible Assertive Community Treatment»), et tilbud til personer med psykoselidelse utenfor sykehus). Basert på en fersk redegjørelse fra Vestre Viken HF vurderer Helse Sør-Øst RHF det slik at den pågående omstillingen i helseforetaket er i tråd med faglige og helsepolitiske føringer." Jeg legger til grunn at Helse Sør-Øst RHF og Vestre Viken HF vektlegger de statlige føringene i arbeidet med å utvikle de psykiske spesialisthelsetjenestene. På bakgrunn av erfaringene de siste årene kan jeg imidlertid love at jeg vil følge nøye med på hvordan prioriteringsregelen følges opp i de regionale helseforetakene.