Skriftleg spørsmål fra Olaug Vervik Bollestad (KrF) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:518 (2017-2018)
Innlevert: 11.12.2017
Sendt: 12.12.2017
Svart på: 15.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Olaug Vervik Bollestad (KrF)

Spørsmål

Olaug Vervik Bollestad (KrF): Hvordan vil statsråden sikre god kompetanse og ambulanseberedskap i årene fremover, og samtidig forbedre og utvikle den medisinske behandlingen i ambulansen?

Grunngiving

Ambulansetjenesten blir stadig utfordret på at den skal utføre nye oppgaver innenfor medisinsk behandling spesielt. Dette er positivt og kommer som et resultat av et ønske om at pasientene skal få bedre hjelp på et tidligere tidspunkt. Samtidig kommer tilbakemelding fra tjenesten på at antall biler og beredskap blir kuttet, dette på tross av at ikke måle- og tidsindikatorer blir nådd.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: Ambulansetjenesten har utviklet seg fra å være en ren transporttjeneste til å bli en viktig del av de akuttmedisinske tjenestene. I NOU 2015:17 Først og fremst, fremgår det at ambulansetjenesten har gått gjennom en stor utvikling, og tjenesten omtales i dag som sykehusets forlengende arm.
Ambulansefaget i videregående utgjør grunnmuren i tjenesten, men det er vurdert at det er behov for en ytterligere kompetanseheving for å møte fremtidens utfordringer. Det er startet utdanning på bachelornivå ved en høgskole. Samtidig foregår det et godt samarbeid mellom universiteter/høyskoler og helsemyndighetene for å bidra til at denne nye utdanningen på landsbasis skal dekke behovet i helse- og omsorgstjenesten. Det foreligger også en vurdering av endringer av ambulansearbeiderutdanningen på videregående skole. Utdanningene er Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, og Kunnskapsdepartementet opplyser at Utdanningsdirektoratet planlegger å sende forslag til ny modell for ambulansefaget på offentlig høring i 2017.
Akuttmedisinforskriften stiller krav om at ambulansebiler skal være bemannet med minst to personer, hvorav minst én person skal ha autorisasjon som ambulansearbeider. Der det bare er én ambulansearbeider, må den andre personen ha autorisasjon eller lisens som helsepersonell og nødvendig ambulansefaglig kompetanse. Forskriften legger til grunn at begge personer skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy. Kravet er utfordrende i en tjeneste som også skal gi lærlingene i ambulansefag god opplæring. Det har vist seg særlig utfordrede å tilfredsstille kravet om at begge personene på ambulansebilen må ha kjørefaglig kompetanse for utrykningskjøretøy. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i høst på høring et forslag om utvidelse av overgangsordningen for krav til kompetanse i ambulansebiler.
Det tas med andre ord flere grep for å sikre kompetanse i ambulansebilene. Når det gjelder ambulanseberedskapen, viser tall fra Statistisk sentralbyrå at det er blitt noen færre ambulanser de senere årene. Samtidig setter helseforetakene i verk tiltak for å bruke ressursene bedre. Flere helseforetak prøver for eksempel ut syketransportbiler. Det er et transporttilbud for pasienter som skal fra sykehuset til andre institusjoner, og som trenger båretransport uten spesiell behov for overvåkning eller behandling. Slike tilbud avlaster ambulansene og frigjør ressurser til akuttoppdrag.