Skriftleg spørsmål fra Elise Waagen (A) til helse- og omsorgsministeren

Dokument nr. 15:398 (2017-2018)
Innlevert: 29.11.2017
Sendt: 30.11.2017
Svart på: 11.12.2017 av helse- og omsorgsminister Bent Høie

Elise Waagen (A)

Spørsmål

Elise Waagen (A): Er statsråden kjent med SarpsborgModellen, og vil han bidra til å spre denne til andre kommuner?

Grunngiving

SarpsborgModellen er en metode som handler om å gjøre en tidlig innsats og ikke vente på at symptomer skal utvikle seg. Enhet kompetansesenter rus og psykisk helse i Sarpsborg kommune så ofte at barn utviklet de samme problemene som sine foreldre. I 2013 utviklet Sarpsborg kommune en ny metode for å forebygge at barn arvet foreldrenes problemer. Tiltakene innebærer en samtidig behandling og forebygging. Metoden heter SarpsborgModellen. Dårlig psykisk helse i befolkningen er en av samfunnets største helseutfordringer, derfor er det viktig med forebyggende tiltak. Dette kan på sikt bidra til å jevne ut sosial forskjeller. Det forebyggende arbeidet starter tidlig, allerede fra graviditet. Målet er å gjøre en tidlig, systematisk og langvarig innsats. Barn har det sjeldent bedre enn sine foreldre- dette er grunnen til at vi må jobbe gjennom foreldrene for å kunne hjelpe barna. Barn må få hjelp på bakgrunn av de risikofaktorene som er i livet deres her og nå, før symptomene på psykiske problemer utvikler seg. Samtidige behandling og forebygging både individuelt og i grupper gjør at mødrene blir bedre i stand til å ivareta både seg selv og barna sine. SarpsborgModellen fikk nylig «Best Practise Certificate» i en innovasjonskonkurranse i regi av European Public Sector Award, EPSA 2017 i Maastricht.

Bent Høie (H)

Svar

Bent Høie: SarpsborgsModellen og Sarpsborg kommunes arbeid rettet mot gravide og småbarnsforeldre som har rusrelaterte problemer og/eller psykiske vansker, er et godt eksempel på at det skjer spennende modellutvikling ute i tjenestene. Å styrke hjelpetilbudet for en utsatt gruppe som gravide og småbarnsforeldre med omfattende utfordringer er helt i tråd med regjeringens satsninger. Jeg er opptatt av at vi skal legge til rette for at gode tiltak kan spres, og at vi ikke skal skape unødige hindre for innovasjon og kreativitet ute i kommunene. Vår styrking av kommuneøkonomien, sammen med en tydelig satsing på kompetanse, gir kommunene verktøy som gjør at de kan lykkes med nyskapende tjenester og med å bygge gode lokalsamfunn basert på lokale forutsetninger og forhold. Regjeringen er opptatt av barn, unge og deres foreldre og arbeider for best mulig oppvekstforhold. Vi vet at effekten av innsats ofte er størst jo tidligere vansker hos barn oppdages og tiltak settes inn. Ofte er vanskene sammensatte og krever ulike, men samtidige tiltak. I dette arbeidet er helsestasjons- og skolehelsetjenesten en viktig aktør fordi den når ut til nesten alle barn og unge og deres familier, og er derfor i en særskilt posisjon med tanke på tidlig avdekking og forebygging. Regjeringen har styrket tilbudet til gravide, barn, unge og deres foreldre gjennom satsning på denne tjenesten med en gradvis opptrapping gjennom kommunerammen, samt gjennom øremerkete tilskudd. I 2017 ble det bevilget til sammen over 1 mrd. kroner gjennom kommunenes frie inntekter og øremerkete tilskudd. For 2018 er det foreslått å videreføre 753,5 mill. kroner gjennom kommunenes frie inntekter og 287,2 mill. kroner i øremerkete tilskudd til tjenesten, til sammen 1,040 mrd. kroner. I tillegg er det gjennom budsjettforliket mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre foreslått ytterligere 100 mill. kroner til tjenesten over kommunerammen og 20 mill. kroner i øremerket tilskudd til jordmortjenesten spesielt. Utover dette er det over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett foreslått en økning i kommunenes frie inntekter på 200 mill. kroner til forebyggende tiltak for barn, unge og deres familier. Regjeringen vil videre vurdere å utvide formålet med helsestasjons- og skolehelsetjenesten til også å inkludere behandling og oppfølging av barn og unge for både psykiske og somatiske tilstander. Det vil kunne bidra til et lettere tilgjengelig behandlingstilbud i barn og unges egen helsetjeneste og gi mer effektiv ressursbruk. Denne regjeringen har startet en tverrdepartemental satsning – 0-24-programmet. Helse- og omsorgsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet, Justis- og beredskaps-departementet, Barne- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet samarbeider om denne satsingen hvor Kunnskapsdepartementet har prosjektledelsen. Formålet med samarbeidet er å styrke den tverrsektorielle oppfølgingen av utsatte barn og unge i alderen 0-24 år. Et overordnet mål er at flere utsatte barn og unge gjennomfører videregående opplæring og at marginalisering og utenforskap motvirkes. Konkret innebærer samarbeidet å avdekke felles utfordringer og å fremme felles tiltak og strategier for bedre oppfølging av utsatte barn og unge Regjeringen har som mål at flere barn skal leve gode liv i egne hjem, gjennom forebyggende arbeid lokalt og ved å gi foreldre konkret hjelp og støtte i foreldrerollen. Regjeringen skal utarbeide den første, nasjonale strategien for foreldrestøtte. Strategien er en del av regjeringens brede satsing på forebyggende arbeid, jf. Prop. 12 S (2016– 2017) Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017–2021). Strategien vil inneholde ulike tiltak som retter seg mot foreldre, fra svangerskapet og til barnet fyller 18 år. Strategien vil inneholde tiltak rettet mot befolkningen, mot statlige og kommunale tjenester og frivillig sektor. Strategien skal lanseres i løpet av første halvår 2018. Forebyggende arbeid og tidlig innsats er helt avgjørende for familier som får en vanskelig start eller opplever kriser og utfordringer. Forebygging reduserer behovet for mer kostbare tiltak på et senere tidspunkt. Tidlig hjelp til familier som har behov for det, gjør foreldre bedre i stand til å ta vare på barna sine og reduserer belastningene. Altfor mange barn er utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt fra egne foreldre eller nære omsorgspersoner. Ett barn som blir utsatt, er ett barn for mye. Strategien skal bidra til å forhindre det. Den nasjonale strategien for foreldrestøtte skal ses i sammenheng med barnevernreformen (Prop. 73). Hovedmålet i barnevernsreformen er å styrke kommunenes muligheter og insentiver til å bygge opp gode forebyggende tilbud som forhindrer at barn må flytte i fosterhjem og institusjon. Foreldrestøttende arbeid er et sentralt virkemiddel for å bedre omsorgssituasjonen til barn i barnevernet, enten det er barnevernet selv eller andre tjenester som står for tiltaket. Jeg vil også nevne to tilskuddsordninger som er relevante i denne sammenheng. Tilskuddsordningen Foreldrestøttende tiltak i kommunene skal stimulere flere kommuner til å ta i bruk tiltak som kan gi barn og foreldre tidlig hjelp i hjemmet gjennom veiledning til foreldre. I 2016 var det 67 tiltak i 52 kommuner som fikk midler over ordningen. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets tildelinger viser at foreldrestøttende tiltak blir brukt i mange sammenhenger – i barnehager, i barnevernet, ved helsestasjonene, overfor familier med minoritetsbakgrunn og overfor flyktningfamilier. Det er stor søking på ordningen, noe som tyder på at kommunene ser et behov for å drive foreldrestøtte. Ordningen Tilskudd til identifikasjon av og oppfølging av utsatte barn har som mål å bidra til utvikling av kommunale modeller for identifikasjon og oppfølging av barn av psykisk syke og barn av foreldre med rusproblemer. Ordningen bygger på Modellkommuneforsøket, som er evaluert med gode resultater. Regelverket for tilskuddsordningen blir nå samordnet med regelverket for tilskudds-ordningen Bedre tverrfaglig innsats. Tilskuddsordningene retter seg mot samme målgrupper. Tilskuddsordningen til foreldrestøttende tiltak i kommunene er i denne regjeringsperioden frem til og med 2017 økt med over 20 mill. kroner. I budsjettforliket for 2018 styrkes tilskudd til foreldrestøtte og tilskudd til tidlig hjelp til barn av rusmisbrukere og psykisk syke med 10 mill. kroner. For barn i familier med særlig vanskelige livssituasjoner er det satt i gang utprøving av programmet Nurse Family Partnership i Oslo og Rogaland. I Norge har programmet fått navnet Familie for første gang. Deltagerfamilier blir rekruttert gjennom svangerskapsomsorgen og andre førstelinjetjenester i utprøvingsområdene. Programmet har vist svært gode resultater i andre land. Programmet blir nå følgeevaluert for å kunne vurdere nytteverdi og en eventuell fremtid i norsk kontekst. For å lykkes med å skape bedre tjenester for familier i risiko er vi helt avhengige av at kommuner tenker nytt, tar i bruk ny kunnskap og organiserer tjenestene sine på en brukervennlig og god måte. Slik jeg kjenner Sarpsborgmodellen er den et godt eksempel på hvordan innovasjon i tjenestene kommer brukerne til gode. Jeg håper mange kommuner lar seg inspirere, og finner frem til bedre måter å møte brukerne på basert på lokale forhold.