Grunngiving

Det har vært omfattende politiske diskusjoner omkring alternative traséer for nytt dobbeltspor på jernbanen mellom Drammen og Hokksund. I valgkampen var det også generell usikkerhet og frustrasjon over ikke å vite om det var mulig å kjøre to tog i timen på strekningen Drammen (les: Oslo)-Kongsberg-Drammen. Det var flere politikere som mente å vite at det kunne være mulig å få til med visse investeringer på infrastrukturen. Ingen kunne imidlertid vise til noen utredninger om muligheter og kostnader.
Siden alternative traséer for dobbeltspor alle har ulemper ved seg, ikke minst forbi Steinberg, der sørlige alternativ medfører massiv nedbygging av dyrka mark, og nordlig alternativ (eksisterende trasé) medfører rivning av et antall hus, ville en mulighet for moderat tilpasning av eksisterende enkeltspor avhjulpet både etterspørselen etter to tog i timen til Kongsberg raskt, og samtidig forskjøvet behovet for tospora jernbane noe i tid. En forutsetter da at tilpasninger på eksisterende trasé til to tog i timen (med krysningsspor etc.) ville kunne inngå som del av det nordlige alternativ for to spor på sikt. Dermed ville investeringene på enkeltsporet framstå som delvis finansiering av framtidig dobbeltspor, og et implisitt argument for nordlig, eksisterende trasé.