Skriftleg spørsmål fra Anders Tyvand (KrF) til kunnskapsministeren

Dokument nr. 15:1250 (2016-2017)
Innlevert: 08.06.2017
Sendt: 09.06.2017
Svart på: 14.06.2017 av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Anders Tyvand (KrF)

Spørsmål

Anders Tyvand (KrF): På hvilken måte har statsråden fulgt opp merknaden fra Innst. 12 S (2015-2016), der et flertall ber regjeringen «utrede hvordan retten til opplæring i dagligdagse aktiviteter (ADL) for svaksynte og blinde elever best ivaretas uten å gå ut over ordinær undervisning»?

Grunngiving

Norges Blindeforbund har gjentatte ganger uttrykt bekymring for at blinde og svaksynte elever som mottar opplæring i kompenserende ferdigheter, får dette på tidspunkt hvor det også foregår ordinær undervisning på skolen. Det medfører at disse elevene går glipp av verdifull undervisning i ordinære skolefag.
Merknaden i Innst 12 S (2015-2016) uttrykker en tydelig intensjon fra flertallspartiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, om at slik opplæring skal gis uten å gå ut over ordinær undervisning.
Jeg imøteser statsrådens svar og regjeringens utredning, og informasjon om hvilke lovmessige eller forskriftsmessige endringer som eventuelt må til for å oppfylle intensjonen i merknaden.

Torbjørn Røe Isaksen (H)

Svar

Torbjørn Røe Isaksen: Flertallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen har bedt om at det utredes «hvordan retten til opplæring i dagliglivets aktiviteter (ADL) for svaksynte og blinde elever best ivaretas uten å gå ut over ordinær undervisning». Jeg har vurdert hvordan flertallets merknad best kan følges opp. Det har blant annet vært vurdert om problemstillingen skulle inngå i det som ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging er bedt om å se nærmere på. Ekspertgruppen startet sitt arbeid tidligere i år. Det har også vært vurdert om problemstillingen skulle nevnes særskilt i mandatet til det planlagte utvalget som skal foreta en helhetlig gjennomgang av opplæringsloven, jf. omtale i Meld. S. 21 (2016 – 2017) Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen. I løpet av arbeidet med å nedsette en slik ekspertgruppe og planlegge et slikt utvalg, har jeg imidlertid kommet til at spørsmålet krever såpass omfattende vurderinger at det heller bør utredes i en egen prosess. Et oppdrag om å utrede hvordan en slik rett kan utformes, vil derfor om kort tid bli sendt til Utdanningsdirektoratet.
Noen elever trenger opplæring i dagliglivets aktiviteter (ADL) for å nå fastsatte opplæringsmål. Slik ADL-trening kan regnes som opplæring i opplæringslovens forstand, selv om aktiviteten regnes som helse- og omsorgstiltak i andre sammenhenger. ADL-treningen vil da være en del av elevens spesialundervisning etter opplæringsloven og skal fremgå av elevens enkeltvedtak. Elever som får spesialundervisning, har rett til like mange timer opplæring totalt sett som andre elever.
Sterkt svaksynte og blinde elever har ifølge opplæringsloven rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemidler. De har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg frem på skolen, til og fra skolen og i hjemmemiljøet. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det foreligge en sakkyndig vurdering. Elevene har rett til å få dette som et tillegg til det ordinære timetallet, i grunnskolen inntil 1525 tilleggstimer og i videregående opplæring inntil 456 tilleggstimer.
Dersom det skal gis ADL-trening i skolen, uten at dette skal redusere tiden som brukes til annen undervisning, må det utredes hvordan retten kan og bør avgrenses og hvilke konsekvenser et slikt forslag vil ha. Det må blant annet vurderes om tilleggstid til ADL-trening bør inngå i de tilleggstimene som sterkt svaksynte og blinde elever allerede har rett til, eller som ett ytterligere timetillegg. Det må videre vurderes nærmere hvilke elever som bør omfattes av en eventuell utvidet rett til ADL-trening i grunnopplæringen. Også andre elever enn dem merknaden omtaler, kan ha rett til opplæring i ADL etter gjeldende regelverk. Det må vurderes hvordan en slik utvidet rett skal forholde seg til annen spesialundervisning som elevene kan ha rett til etter opplæringsloven kap. 5, ettersom denne opplæringen ikke gis som tillegg til ordinært timetall etter gjeldende regelverk. Utdanningsdirektoratet vil også bli bedt om å vurdere hvilke endringer i lov og forskrift som vil være nødvendig for å innføre en slik rett, og hvilke økonomiske og administrative konsekvenser slike endringer vil kunne ha.