Grunngiving

Det er bekymringsfullt at antall mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har hatt en klar negativ trend siden 2008, og er lavere nå enn den var i 2006. Regjeringens Jobbstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsevne som ble lagt frem i oktober 2011 har tilsynelatende ikke hatt noen effekt på yrkesdeltakelsen til denne gruppen, snarere tvert imot. Det kraftige fallet man så mellom 2010 og 2011 har fortsatt.
I forslaget fra regjeringen til statsbudsjett for 2013 har regjeringen økt Jobbstrategien med 400 nye plasser, uten at tiltaket er evaluert for å sikre at det gir ønsket resultat med å få flere mennesker med nedsatt funksjonsevne inn i ordinært arbeid. Når tallene viser at strategien ikke har fungert hjelper det ikke at man øker antall tiltaksplasser, man må også se nøye på innholdet i tiltaket og gjøre det bedre.
Arbeidsledigheten blant innvandrere er tre ganger så høy som i den øvrige befolkningen. Aftenposten har den senere tid vist til de mange integreringstiltak som har blitt satt i verk og videreført uten at effekten av de ulike tiltakene har blitt evaluert eller analysert. De siste 20 årene har det kommet 7 stortingsmeldinger, 12 offentlige utredninger og 23 handlingsplaner med 627 tiltak (128 handler om arbeid.) Siden 1992 er det blitt brukt 100 mrd. kroner på tiltak for at innvandrere skal unngå fattigdom, mistilpasning og trygdeavhengighet, og årlig brukes mellom 10-12 mrd. kroner på ulike integreringstiltak. Det er viktig å sikre at midlene som tildeles blir brukt på en mest mulig effektiv og tilfredsstillende måte, og da er det viktig at effekten måles og evalueres. Tiltakene må ikke bli et eksperiment for de utsatte gruppene som sliter med å få innpass i arbeidslivet.