Utenriksminister Espen Barth Eide [10:02:26 ] : Verden er i
stadig endring. Der vi for 30 år siden så at demokratiske verdier
og multilateralt samarbeid ble styrket, er situasjonen en helt annen
i dag. Globaliseringen svekkes, og regionenes betydning øker. Vi
ser stadig større grad av stormaktsrivalisering mellom USA og Kina.
En relativt velorganisert og regelbasert verdensorden, som har tjent
en åpen økonomi som den norske svært vel, er under sterkt press.
Alt dette preger Europa, som endres i takt med de geopolitiske omveltningene
i verden omkring oss.
Jeg vil i denne redegjørelsen komme nærmere
inn på hvordan norske interesser påvirkes av den politiske utviklingen
i Europa og globalt. Jeg vil også snakke om hvordan regjeringen
jobber for å sikre at Norges stemme blir lyttet til, og hvordan
vi jobber med å forvalte EØS-avtalen.
Europeisk politikk formes og endres i takt
med de geopolitiske omveltningene. Det gjenspeiles i takten og kompleksiteten
i politikkutviklingen i EU. De siste fem årene har særlig koronapandemien,
klimakrisen og Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina preget
Europa og EUs politikk.
EU kobler nå i langt større grad saksområder
med mål om et mer sikkert, motstandsdyktig og selvforsynt EU. Samarbeidet
mellom de 27 medlemslandene utvikles raskt på områder som ikke dekkes
av EØS-avtalen og Norges øvrige avtaleverk med EU. Dette skaper
et nytt sett av utfordringer som krever større grad av samordning.
EØS-avtalen oppdateres i takt med at EU utvikler sitt
regelverk. Regjeringen har trappet opp innsatsen for å redusere
etterslepet. Slik følger vi kontinuerlig opp Norges forpliktelser,
rettigheter og mulighetsrom i EØS-avtalen og de rundt 100 andre
avtalene som regulerer vårt forhold til EU.
Det er flerfoldige grunner til at 2024 er et
spesielt år. Vi markerer flere viktige milepæler. Det er 75 år siden opprettelsen
av NATO og Europarådet, det er 35 år siden Berlinmurens fall, og
det er 30 år siden EØS-avtalen trådte i kraft. Ikke minst er 2024
året i historien hvor flest mennesker bruker sin stemmerett i valg
verden over, senest i det amerikanske president- og kongressvalget
for to dager siden. USA er Norges viktigste allierte, og vi samarbeider
tett på mange og viktige områder. Dette skal vi nå utvikle videre
med den kommende Trump-administrasjonen.
Sterke atlantiske bånd er avhengig av et samlet
og engasjert Europa. Som statsminister Støre sa på denne talerstol
i går, blir det nå viktig å samarbeide nært med våre europeiske
partnere:
«Europa må ta større ansvar for egen
sikkerhet – ikke alene, isolert, men i et samarbeid med USA innenfor
alliansen. Denne alliansen blir sterkere om Europa tar et større
ansvar. Den er blitt sterkere med Sverige og Finland som medlemmer.»
Europaparlamentsvalget tidligere i år ga et
klart signal om at ytterkantene i europeisk politikk har fått større
oppslutning. Migrasjon og klima har vært blant driverne her. Samtidig
står sentrum og de største partiene fremdeles sterkest. Det er disse
partiene som er de fremste drivkreftene for økt europeisk samhold
og samarbeid.
De politiske prioriteringene til den nye kommisjonen,
som trer sammen neste måned, vil få mye å si for Norge. EUs medlemsland
vil i sin strategiske agenda for neste politiske periode prioritere
følgende fem målsettinger:
et sterkt og trygt Europa med fortsatt
støtte til Ukraina, og styrket forsvarsevne basert på tett samarbeid
med NATO
kamp mot organisert kriminalitet og økt fokus på sikkerhet,
beredskap, migrasjon og grensekontroll
utvidelse med nye medlemsland, inkludert Ukraina og Moldova
et demokratisk og fritt Europa med styrket vern av grunnleggende
verdier som rettsstat og menneskerettigheter, skarpere fokus på
beskyttelse av frie medier og et sterkt og levende sivilsamfunn
et konkurransedyktig Europa som satser på utvikling av robuste
verdikjeder innen grønn og digital industri, og som i langt større
grad er selvforsynt med fornybar energi så vel som kritiske mineraler for
de nye verdikjedene
Norge har et klart verdi- og interessefellesskap
med EU på disse områdene. Det er i vår interesse å bidra til felleseuropeiske
løsninger.
Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsetter
å ha vidtrekkende konsekvenser for Europa. Derfor står sikkerhet
og forsvar øverst på den politiske agendaen i EU og i europeiske
hovedsteder. Samtidig må Europa møte andre store utfordringer i
et stadig mer krevende geopolitisk landskap, f.eks. svak økonomisk
utvikling, fallende arbeidsstyrke, migrasjon og utfordringene knyttet
til klima og grønn omstilling. Mot dette bakteppet er det naturlig
og viktig at Norge jobber enda smartere med å ivareta våre interesser
best mulig.
Den norske økonomien er tett sammenvevd med den
europeiske. Derfor henger vår konkurranseevne tett sammen med Europas.
Sagt med andre ord: Det er bra for Norge når Europa lykkes. Svake
økonomiske vekstutsikter og en fallende andel av befolkningen i
arbeidsdyktig alder risikerer å undergrave EUs evne til å levere på
velferd, grønt skifte og sikkerhet, og med det unionens geopolitiske
relevans.
Mye av fundamentet bak EUs vekstmodell de siste tiårene
er i ferd med å forvitre. Denne urovekkende diagnosen stilles av
to tidligere italienske statsministere, Enrico Letta og Mario Draghi,
som hver for seg nylig har kommet med innspill til EUs strategiske
arbeid for de neste fem årene. Selv om disse anbefalingene er rettet
til medlemslandene og til Kommisjonen, er det i vår interesse å
følge med på utviklingen når europeisk konkurransekraft skal styrkes.
Disse anbefalingene skal for øvrig diskuteres i Det europeiske råds
møte i Budapest i morgen.
Økt europeisk konkurransekraft forutsetter
en innovativ og konkurransedyktig kunnskapsøkonomi, med et inkluderende
og seriøst arbeidsmarked som sikrer kompetent arbeidskraft. Siden
Norge deltar i det indre markedet, er det i vår interesse å henge
med når innovasjonstakten skal økes og den grønne omstillingen gjennomføres
i Europa.
Ikke minst er det viktig at vi tar del i arbeidet
med å minske sårbarhet og avhengighet under stadig mer krevende
geopolitiske omstendigheter. Her er Norge allerede en avgjørende
partner for EU på bl.a. energi, metaller og forsvarsmateriell. Draghi-rapporten
poengterer at EU bør sikre seg langsiktige avtaler for gass fra
pålitelige handelspartnere som Norge, og at rørgass bør foretrekkes.
I forlengelse av dette er partnerskap innen grønn omstilling noen
av områdene regjeringen vil jobbe med for å styrke Europas konkurransekraft
de neste årene.
Spørsmålene Letta og Draghi reiser, er ikke
ukjente. Flere av anbefalingene vil bli gjenstand for krevende debatter
om dilemmaer og veivalg. Rapportene er like fullt en rungende påminnelse
om behovet for handling. De er også svært relevante for Norge som
del av det indre markedet med et bredt interesse- og verdifellesskap med
EU. Det er altså i norsk politisk og økonomisk interesse at EU lykkes
i å styrke sin økonomiske vekst, som også legger grunnlaget for
vår vekst.
1 000 dager er snart gått siden Russlands fullskalainvasjon
av Ukraina – en blodig og ulovlig angrepskrig. I forrige måned besøkte
jeg Ukraina for andre gang i år. Det gjorde sterkt inntrykk på meg
og mine nordisk-baltiske kolleger som jeg reiste sammen med. Vi
besøkte også Moldova rett før folkeavstemningen om landets framtid.
Det gjorde inntrykk, for i tillegg til angrepet mot Ukrainas suverenitet
og selvråderett legger Russland ned store ressurser for å undergrave
Moldovas og Georgias ambisjoner om dypere europeisk integrering. Kreml
vil ha kontroll over de politiske veivalgene i land president Putin
anser for å være i sin såkalte innflytelsessfære. Dette er en alvorlig
trussel mot folkeretten og europeisk sikkerhet som vi må stå samlet
imot.
Det tapre ukrainske folket går nå en ny krigsvinter
i møte. Det vil trolig bli den tyngste hittil. Russland forsøker
å bombe Ukraina i stykker og ukrainerne til underkastelse. Selv
tilbrakte jeg flere timer i bomberom under mitt siste besøk.
På sivil side er energisikkerhet et hovedsatsingsområde.
Norge er også en av de største humanitære giverne i absolutte tall,
og vi har trolig inspirert andre ved å være første giver som har
lovet flerårig støtte med tverrpolitisk enighet i denne sal.
Vi hjelper dem som trenger det aller mest,
som er internt fordrevne, og som bor nær frontlinjen. I gjenoppbyggingen
av Ukraina vil privat næringsliv spille en avgjørende rolle. Derfor
åpnet regjeringen for at det statlige investeringsfondet Norfund
kan investere i landet.
Vår sikkerhet er tett sammenvevd med sikkerheten på
det europeiske kontinentet. Samarbeid med likesinnede land er avgjørende
for å hjelpe ukrainerne med å lykkes i sin tapre forsvarskamp. Derfor
samarbeider vi med EU på flere områder. Dette inkluderer ordningen for
sivil beredskap, der Norge transporterer pasienter fra Ukraina til
sykehus over hele Europa. Etter forespørsel fra EU har vi nå forlenget
avtalen om medisinsk evakuering til ut april 2025. Samtidig har
Norge og EU økt bevissthet om risiko forbundet med bl.a. korrupsjon
og feilinvesteringer. Vi har dialog om dette med Ukrainas myndigheter
og identifiserer risikodempende tiltak.
I juni åpnet EU offisielt medlemskapsforhandlinger med
Ukraina og Moldova. Norge støtter deres prosess for medlemskap.
Totalt skal det forhandles om 35 kapitler – alt fra landbruk til
forskningspolitikk. Dette blir en lang prosess. Norge skal bidra
med støtte til landenes europeiske integrasjon, bl.a. gjennom Nansen-programmet.
EU-kommisjonen la 20. september fram et forslag om
å forsterke støtten til Ukraina gjennom en omfattende økonomisk
bistandspakke, som inkluderer en lånemekanisme med midler fra ekstraordinære
inntekter knyttet til fryste russiske sentralbankmidler i Europa. Lånet
vil gå direkte inn i nasjonalbudsjettet og vil forbedre Ukrainas
makrofinansielle stabilitet.
Som det eneste av Ukrainas naboland mottar
også Moldova støtte gjennom Nansen-programmet. Dette gjenspeiler
hvor tett knyttet Moldova og Ukraina er til hverandre. Stemningen
i Moldova svinger i takt med den militære situasjonen i Ukraina,
all den tid også Moldovas skjebne avgjøres på den ukrainske slagmarken.
Den lange grensen til Ukraina er en viktig rute for ukrainske flyktninger,
så vel som for toveis varehandel.
I mai besøkte Moldovas president, Maia Sandu, Norge.
Besøket var en god anledning til å snakke om vårt stadig tettere
samarbeid. Vårt nyåpnede ambassadekontor i Chisinau viser dette.
Frihandelsavtalen Norge nylig har inngått med Moldova, er også et
viktig bidrag til landets politiske og økonomiske integrasjon med
Europa.
Moldova var i 2023 den sjuende største mottakeren av
norsk bistand, og vi har opprettholdt et høyt nivå også i 2024.
Stikkordene her er humanitær bistand, energisikkerhet, reformer
og godt styresett.
Den 20. oktober stemte et knapt flertall for
en endring i landets grunnlov som reflekterer målet om EU-medlemskap.
Den 3. november vant president Maia Sandu andre omgang i presidentvalget.
Valgutfallet gir en god forankring for de nødvendige reformene Moldova
må gjennomføre, og legger til rette for fortsatt norsk støtte til
landets europeiske integrasjon.
Norge har mange gode allierte og venner – land
som er opptatt av å beskytte de samme verdiene vi holder kjære:
demokrati, ytringsfrihet, rettsstat og menneskerettigheter. I en
sikkerhetspolitisk situasjon preget av stor usikkerhet er det viktig
at vi holder tett kontakt med dem som fortsatt holder disse verdiene
like høyt som oss.
NATO er – og skal forbli – bærebjelken i norsk
og europeisk sikkerhetspolitikk. Når flertallet av EUs medlemsland
er våre allierte og NATO styrker sitt samarbeid med EU, er det naturlig
for Norge å være tett påkoblet. Vi ser at EU og EUs medlemsland
har stilt opp for Ukraina på en måte som savner sidestykke i europeisk
målestokk. Dette gjelder både politisk og økonomisk støtte. Sammen
med forsvarsministeren undertegnet jeg i mai en strategisk partnerskapsavtale
om sikkerhets- og forsvarssamarbeid mellom EU og Norge.
Hybride trusler er komplekse og kan ramme ulike samfunnsområder.
Ivaretakelse av nasjonale sikkerhetsinteresser er krevende og må
tilpasses et komplekst trusselbilde. Det er viktig å arbeide helhetlig
med denne tematikken.
Tettere tilknytning mellom det sivile samfunn
og Forsvaret, samt styrket integrasjon med våre allierte, blir viktig
i møte med mer krevende sikkerhetsutfordringer fra særlig Russland,
men også Kina. Derfor ønsker vi også å styrke samarbeidet med EU
om hybride trusler og krisehåndtering.
For første gang vil Europakommisjonen ha en
egen kommissær for forsvar og rommet. Litauiske Andrius Kubilius
– dersom han blir endelig godkjent som kommissær etter høringer
i Europaparlamentet denne uken – vil få i oppdrag å etablere en
europeisk forsvarsunion.
Europeiske land skal framover investere mer
i europeisk sikkerhetsarkitektur. Dette vil skje i tett samarbeid
med NATO og partnerland. Norge må følge denne utviklingen og sikre
at våre interesser ivaretas på en best mulig måte.
EU vil også styrke sitt arbeid med sivil og
militær motstandsdyktighet. Finland arbeider med et forslag om en
ny beredskapsunion. I Norge har vi gjennom vårt totalforsvarskonsept
erkjent hvor viktig samhandlingen mellom sivile og militære sektorer
er i krise og krig. Når EU nå styrker seg på dette feltet, er det
i norsk interesse å holde seg godt orientert om utviklingen.
Den kommende EU-kommisjonen vil prioritere
arbeidet med militær mobilitet. Her har EU unike forutsetninger
for å sørge for at standarder for infrastruktur utarbeides i tråd
med alliertes militære behov. Dette er et godt eksempel på temaer
hvor vi er tjent med et tett og godt samarbeid mellom NATO og EU.
Kommisjonen vil også arbeide for et tettere samarbeid mellom NATO og
EU om cyber, hybrid og rom. Også her er Norge tjent med å være tett
påkoblet de relevante diskusjonene i EU.
Hybride virkemidler benyttes nå i stadig større
grad mot allierte og likesinnede land. De tiltakene vi iverksetter
for å verne oss mot dette, bør være godt kalibrerte med våre likesinnede
i EU og våre allierte i NATO. Vi har en felles interesse i å styrke
motstandsdyktigheten mot hybride trusler.
Den nye kommisjonen vil også ta initiativ til
å fylle funksjoner som er viktige for NATO. Som alliert er det i vår
interesse aktivt å støtte opp under samarbeidet mellom NATO og EU,
så lenge målet er å utnytte synergier som samlet sett styrker europeisk
sikkerhet. Det er dette vi ser skje i dag. Samtidig må vi ha klart
for oss at vi, som NATO-medlem utenfor EU, er best tjent med å opprettholde
NATO som det primære samarbeidsorganet for å diskutere og håndtere
bredden av trusler og utfordringer mot euroatlantisk sikkerhet.
Et sterkt NATO er forutsetningen for europeisk
sikkerhet, men NATOs avskrekkingsevne og kampkraft er i for stor
grad avhengig av USA. Ubalansen i styrkeforholdet er i lengden neppe
bærekraftig og ikke uten risiko for europeiske allierte. Europa
må derfor bidra mer til byrdefordelingen innad i NATO. Dette vil
bli ytterligere understreket med Donald Trump som nyvalgt president
i USA. Det er som sagt i Norges interesse å bidra i dette arbeidet.
Målet er også å trygge norske og europeiske interesser i en geopolitisk
brytningstid, hvor Russland, vår nabo, fører en brutal erobringskrig
i Europa.
Hele Norden står nå samlet i NATO. Gjennom
felles planverk, kommandostruktur, standarder og bruk av felles
ressurser i krise eller krig blir vårt forsvar tettere integrert
i Norden enn noensinne. Finsk og svensk NATO-medlemskap styrker
Norges sikkerhet. Ettersom både Finland og Sverige er EU-medlemmer,
blir det desto viktigere for oss å følge utviklingen også i EU på
disse feltene.
Norges grense til Finland og Sverige er nå
EUs yttergrense. Det blir viktig å styrke infrastrukturen mellom vest
og øst for å legge til rette for allierte forsterkninger. Dette
gir også muligheter for enda tettere sivilt samarbeid lengst nord
i Norden innen næringsliv, utdanning og forskning, transport, teknologiutvikling
og offentlige tjenester. Regjeringen ønsker at Norden skal bli den mest
integrerte regionen i verden når det gjelder både sivilt og militært
samarbeid. Regjeringen vil arbeide målrettet med dette for øye i
tiden som kommer.
Norge er en romnasjon. På Andøya ligger vi
an til å ha den første romhavnen som sender satellitter fra Europa.
Med vår kompetanse og strategiske beliggenhet er vi en spydspiss
i europeisk sammenheng. Utviklingen av den norske romindustrien
som en betydelig næring vil spille en viktig rolle for europeisk
sikkerhet og konkurransekraft.
Derfor jobber regjeringen for at Norge skal
få full tilgang til EUs program for sikker satellittbasert kommunikasjon,
Secure Connectivity. Vi jobber også for at norsk næringsliv kan
delta på alle områder i programmet. Secure Connectivity har bred
betydning og et stort virkeområde. Det er derfor etablert et nært
samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet,
Forsvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Arbeidet
har høy prioritet. Målet er å kunne presentere et avtaleverk for
norsk deltakelse i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2025.
Et slikt avtaleverk vil omfatte både regelverk
som innlemmes i EØS-avtalen, og en separat avtale. EFTA-landene
har presentert et utkast til EØS-komitébeslutning for Kommisjonen.
Vi er klare til å framforhandle den separate avtalen, men oppstart
er avhengig av at Kommisjonen får et forhandlingsmandat av EUs medlemsland
i Det europeiske råd. De to delene av avtaleverket må vurderes sammen.
Vi har derfor allerede startet arbeidet med å spille inn til utformingen
av EUs neste romprogram, som starter i 2028. Vårt mål er deltakelse på
lik linje med EUs medlemsland gjennom EØS-avtalen.
Vi vet ikke hva framtidige helsekriser vil
kreve av samarbeid. Det vi alt nå kan si, er at nye pandemier kan oppstå,
og at vi er bedre rustet om vi samarbeider med land i vår region.
EU fortsetter arbeidet med å styrke egen motstandsdyktighet og strategisk
autonomi i alle viktige samfunnssektorer, med satsinger på sivil
beredskap, forsvar, teknologi og forsyningssikkerhet. Slik kan EU
samlet bygge en beredskap som er mer robust enn det enkeltland kan
gjøre alene.
Helseberedskapsmeldingen er tydelig på betydningen
av europeisk samarbeid innen helseberedskap. Derfor jobber regjeringen
for å knytte Norge til EUs styrkede helseberedskap på så like vilkår
som mulig – dette for å ivareta våre innbyggeres interesser og bidra
til økt sikkerhet for våre borgere. For vår tilknytning til de delene som
går utover EØS-avtalen, trenger Norge en egen bilateral avtale.
Kommisjonen foreslo 18. september for EUs medlemsland
å starte forhandlinger med Norge, Island og Liechtenstein om en
avtale om helseberedskapstiltak knyttet til medisinske mottiltak.
Dette er et viktig framskritt. Å styrke Norges tilgang på medisinske
mottiltak vil bøte på en sårbarhet som ble avdekket under koronapandemien.
Samtidig vet vi ikke hva framtidige helsekriser vil kreve av samarbeid.
Derfor ønsker Norge en avtale med et bredt virkeområde og like deltakerrettigheter
som EUs medlemsland. Vi håper på en rask prosess i Rådet slik at
forhandlinger kan starte.
Klimakrisen forholder seg ikke til geopolitikk,
men til tiltak som får utslippene ned. Europa er det kontinentet
som opplever de raskeste temperaturendringene. Behovet for effektive
klimatiltak er stort og krever tett internasjonalt samarbeid. Fra
kommisjonspresident von der Leyen er det varslet stø kurs i den
videre oppfølgingen av Europas grønne giv. Norge deltar i det europeiske samarbeidet
om grønn omstilling gjennom EØS-avtalen, vårt programsamarbeid med
EU, partnerskap og støtte til gjennomføring av Europas grønne giv.
Regjeringens prioriteringer for grønn omstilling
har mange fellestrekk med EUs og er et godt grunnlag for samarbeid.
Regjeringens klimapolitikk bygger på omstilling av eksisterende
industri der vi kutter utslipp og skaper jobber og verdier. Dette
passer godt sammen med styrket grønn konkurransekraft i Europa og
EUs strategiske agenda for de neste fem årene.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har varslet
en ny Clean Industrial Deal, der utslippsfri industri, jobbskaping
og nye grønne verdikjeder vil stå i fokus. Denne prioriteringen
er godt nytt for Norge, fordi vi har kompetanse, teknologi og industri
i verdensklasse som vil kunne bidra til både norsk og europeisk
verdiskaping.
Grønn omstilling vil være kjernen i europeisk
vekststrategi også i den kommende kommisjonens periode. Tiltak som
fremmer konkurransekraft, kutter utslipp og får fart på omstillingen,
vil holdes høyt. En viktig del av dette vil handle om å redusere
risikoen for såkalt karbonlekkasje. EU har fått på plass et bærekraftig
produktregelverk og det er varslet nye initiativer for en mer sirkulær
og ressurseffektiv økonomi.
Den nye grensejusteringsmekanismen for karbon, CBAM,
har til hensikt nettopp å unngå karbonlekkasje og samtidig bidra
til å stimulere andre land til å redusere sine klimagassutslipp.
Etter grundige vurderinger av norske interesser går regjeringen
inn for at forordningen innføres i Norge. Dette er også i tråd med
råd fra næringsliv og arbeidstakerorganisasjoner. Regjeringen legger
til grunn at CBAM-forordningen innføres i Norge som et frivillig
samarbeid. Samtidig er det enkelte forbedringspunkter, som næringslivet
i Norge – og i EU – har påpekt. Norge vil derfor jobbe for at EU
videreutvikler og forbedrer CBAM i tråd med norske og europeiske
interesser. Dette budskapet tar vi med oss i den videre dialogen
med våre partnere i EØS-samarbeidet.
Arbeidet med Grønn allianse mellom Norge og
EU går nå inn i en ny fase der vi konkretiserer hva vi sammen ønsker
å oppnå, særlig innen klima, miljø, energi, transport og strategiske
verdikjeder. Regjeringen ønsker at områder som grønn mobilitet,
karbonfangst og -lagring så vel som skipsfart og luftfart skal stå
sentralt her. Ikke minst blir det viktig å finne framgangsmåter
som gjør at norsk industri, kunnskapsmiljøer og arbeidsliv effektivt
kan trekkes med i arbeidet. Vi styrker også det regionale og bilaterale
samarbeidet med europeiske partnere. Våre nordiske naboer samt Tyskland, Storbritannia
og Frankrike er land vi ønsker et særlig tett samarbeid med.
Grønn allianse handler også om å styrke samarbeidet
med EU i tredjeland. Kandidatlandene for EU-medlemskap er særlig
viktige. Som EU-medlemmer vil jo de også bli medlemmer av EØS. Det
er i vår felles interesse å tilpasse disse landene til fornybare
energisystemer, der fleksibel vannkraft spiller en helt sentral
rolle. Slik kan vi bidra til økt forsyningssikkerhet og grønn konkurransekraft
i Europa. Statkrafts investeringer i Albania er et godt eksempel
på hvordan norsk vannkraftkompetanse og nordiske markedserfaringer
kan spille sammen med EUs vekstpakke for Vest-Balkan og for utvidelsespolitikken.
Avtalene om en ny periode for EØS-midlene mellom
EU og Norge, Island og Liechtenstein ble undertegnet i Brussel 12. september.
Stortinget ga sitt samtykke til ratifikasjon av avtalene 24. oktober.
Samlet sett er bidraget på 3 268 mill. euro. Midlene stilles til
rådighet for 15 EU-land med sikte på å bidra til økonomisk og sosial utjevning
samt å styrke våre bilaterale forbindelser. Hovedprioriteringene
er å fremme grønn omstilling og å styrke demokrati, rettsstat og
menneskerettigheter. Midlene skal også bidra til mer inkluderende
og motstandsdyktige samfunn. EØS-midlene er et helt unikt virkemiddel
som gjennom 20 år har bidratt til å styrke våre bånd til mange viktige
EU-land.
Forhandlingene med EU var krevende og tok tid, men
resultatet gir et godt grunnlag for å videreutvikle og skape nye
samarbeidsmuligheter for norske institusjoner, private aktører og
næringsliv, likeså innen forskning, kultur og annet samfunnsliv.
Forhandlinger med mottakerlandene om innretningen
på samarbeidet starter nå. Basis for disse forhandlingene er våre
grunnleggende demokratiske verdier, de vi har felles, slik det også
er understreket i avtalen med EU. Erfaringsmessig vil lengden på
forhandlingene variere, men for å sikre norske interesser, bærekraftige
resultater og god forvaltning av midlene vil disse forhandlingene
være høyt prioritert framover. De første rammeavtalene forventes
ferdigstilt i løpet av første halvår av 2025.
Polen vil også i den neste perioden være den
største mottaker av EØS-midler, noe som gir grunnlag for å forsterke
et bredt og vel etablert bilateralt samarbeid. Forhandlingene om
en ny rammeavtale med Polen vil sammenfalle i tid med Polens rådsformannskap
i EU våren 2025. Det illustrerer godt hvilket potensial EØS-midlene utgjør
for å fremme norske interesser overfor EU.
I de nye avtalene med EU er det avklart at
10 pst. av det totale beløpet skal støtte opp om sivilsamfunnet. Dette
er et viktig signal i en tid der sivilsamfunnet er under press,
og der forsvaret av grunnleggende verdier og rettigheter møter hatefulle
og illiberale motkrefter, både på internett og i samfunnsdebatten
ellers. Satsingen på utdanning, forskning, kultur, justisfeltet
og lokal utvikling skal også videreføres, og de er alle viktige
bidrag i et bredere demokratiperspektiv.
Sammen med partnere som Europarådet, OECD og EUs
byrå for fundamentale rettigheter vil vi også bidra til et tettere
samarbeid med mottakerlandene om implementering av felles forpliktelser
og normer.
Vi har også lagt inn midler til å møte de ulike
utfordringene Europa som helhet opplever etter den russiske invasjonen
av Ukraina. I tillegg vil vi øke innsatsen for å bistå utsatte land
i å møte hybride trusler, nye kriser og naturkatastrofer. EØS-midlenes
bidrag til det grønne skiftet og energisikkerhet er også en helt
naturlig og viktig prioritet for denne perioden. Forslag til programområder
og regelverk for neste periode av EØS-midlene har vært ute til høring,
og vi har mottatt en rekke innspill som vi vil vurdere før endelig
publisering ved slutten av året.
Migrasjon og indre sikkerhet har kommet høyt
opp også på Europas politiske dagsorden. Den nye kommissæren for
indre sikkerhet og migrasjon vil få i oppdrag å utforme og gjennomføre
en ny strategi for indre sikkerhet. Europol skal utvikles til en
operativ politiorganisasjon, og regelverket mot organisert kriminalitet
skal gjennomgås. Det skal også utarbeides en handlingsplan mot narkotikahandel.
Barn skal beskyttes bedre mot overgrep på nett. Den nye kommissæren
skal også lede arbeidet med en ny antiterroragenda. Yttergrensen
skal styrkes, og det er varslet at Frontex’ stående styrke skal tredobles
til 30 000 personell. Kommisjonen skal samarbeide nært med medlemslandene
for å avverge hybride trusler og instrumentalisering av migrasjon.
Norge vil ta direkte del i dette arbeidet på
områder som omfattes av vår Schengen-tilknytning. Andre områder,
som utviklingen av Europol og beskyttelse av barn, omfattes ikke
av vår Schengen-tilknytning. Imidlertid vil vi kunne delta i det
operative samarbeidet her gjennom vår avtale med Europol og gjennom
selve EØS-avtalen. Det vil være viktig å sikre et fortsatt nært
samarbeid med EU i bekjempelsen av alvorlig grensekryssende kriminalitet.
EU har vedtatt ti rettsakter under Pakten for
migrasjon og asyl. Pakten skal iverksettes i løpet av sommeren 2026,
og den skal styrke håndteringen av migrasjon i EU. Solidaritet og
rettferdig fordeling av ansvar mellom medlemslandene står sentralt.
Fem av disse rettsaktene omfattes helt eller delvis av Norges tilknytningsavtaler til
Schengen- og Dublin-regelverket. Disse vil bli gjennomført i norsk
rett dersom de godtas av Stortinget. Dette gjelder bl.a. regler
om registrering og identifisering ved innreise til Schengen-området
og sjekk av om tredjelandsborgere kan utgjøre en sikkerhetsrisiko.
Formålet med fingeravtrykksystemet Eurodac
utvides, og behandlingen av asylsøknader etter Dublin-prosedyren
endres. Norge bindes ikke av paktens solidaritetsmekanisme mellom
medlemsland ved stort migrasjonspress. Justis- og beredskapsdepartementet
arbeider med å forberede gjennomføringen av det nye regelverket
og vil komme tilbake med proposisjoner til Stortinget. Det forventes
at pakten vil kunne bidra til å begrense irregulær sekundærmigrasjon
innad i Europa.
NOU 2024: 7, Norge og EØS: Utvikling og erfaringer, fra
april i år omhandlet betydningen EØS-avtalen har hatt for norsk
økonomi, for norsk velferd, næringsliv, verdiskaping og for våre
nasjonale interesser. EØS-avtalen har vist seg tilpasningsdyktig
i møte med et endret Europa og en endret verden, og den er kjernen
i regjeringens europapolitikk. EØS-utredningen er tydelig på at EØS-avtalen
har tjent våre interesser og økonomi svært godt. Regjeringen har
fastslått at EØS-avtalen skal ligge til grunn for Norges forhold
til EU.
Samtidig er EUs forståelse av det indre marked
i utvikling. Med økende geopolitisk rivalisering og i en stadig
mer usikker verden er EUs svar å styrke det indre markeds konkurransekraft
og motstandsdyktighet og samtidig redusere sårbarheter og risiko.
Dette er også i Norges interesse.
Utviklingen innebærer også at nye initiativer
fra EU oftere favner flere sektorer. I tillegg til å ha betydning
for det indre marked og EØS inneholder stadig flere EU-initiativer
også elementer av handelspolitikk, industripolitikk og økonomisk
sikkerhet. Mange fremmer også politiske mål som grønn og digital
omstilling. Dette krever ekstra oppmerksomhet fra vår side.
Derfor jobber regjeringen for å styrke koordineringen
mellom departementene. Dette er også helt i tråd med anbefalingene
fra både Eldring-utvalget og en norskledet EFTA-gruppe som har sett
på horisontale EU-initiativ. Eldring-rapporten peker også på betydningen
av å være tidlig ute for å påvirke. Dette har vært helt sentralt
i hele EØS-avtalens levetid og blir nå bare viktigere. Vår innflytelse
er størst før regelverk vedtas i EU. Regjeringen jobber derfor aktivt
for å fremme norske posisjoner tidlig og tydelig – og da gjerne
sammen med EU-land som deler våre synspunkter. Det styrker muligheten
for å få gjennomslag for våre interesser.
Vårt samarbeid og våre bånd til Europa har
fått fornyet styrke og relevans. Dette ser vi også i den norske samfunnsdebatten,
og vi har sett det i høringsrunden for EØS-utredningen, der vi har
fått inn mer enn 300 innspill. Vi er nå godt i gang med å følge
opp relevante anbefalinger fra utvalgets arbeid, både på de ulike
områdene, som arbeidsliv, klima, næringspolitikk og sikkerhets-
og utenrikspolitikk, og mer overordnet: hvordan vi samarbeider på
tvers, hvordan vi sikrer riktig kompetanse i forvaltningen, og hvordan
vi sikrer god kunnskap om EØS-avtalen i norsk offentlighet.
EØS-avtalen bygger på en forutsetning om at
EØS-relevant EU-regelverk innlemmes i avtalen. Regjeringen arbeider
aktivt med å redusere etterslepet av regelverk som venter på innlemmelse
i EØS-avtalen. Vi har satt inn økte ressurser i departementene og
styrket koordineringen. Vi har kartlagt det etterslepet vi har,
og tatt nye runder for å se om eldre, utfordrende saker kan løses.
Vi har i tillegg styrket dialogen med våre EFTA-partnere og med
EU.
EU vedtar i økende grad regelverk på tvers
av sektorer. Net Zero Industry Act og Critical Raw Materials Act er
viktige eksempler. Disse regelverkene handler om nullutslippsteknologi
og kritiske råvarer og er en viktig del av EUs grønne industriplan.
Målet er økt produksjon og sikker tilgang på innsatsvarene som trengs
for at EU skal kunne nå sine energi- og klimamål. Norge og norsk næringsliv
påvirkes av dette gjennom vår deltakelse i det indre marked.
Den formelle EØS-prosessen med å avklare Norges posisjon
til rettsaktene er godt i gang.
CBAM, som jeg allerede har nevnt, inngår i
EUs klimapakke, Klar for 55. Formålet med CBAM er å hindre at produksjon
med tilhørende utslipp flyttes fra EU til land med lavere klimaambisjoner
og lav eller ingen regulering eller prising av utslipp. CBAM skal
også bidra til å redusere utslippene i land utenfor EU. Norge har
interesse av et velfungerende energisamarbeid med EU. Regjeringen
jobber med å redusere etterslepet av energirettsakter sammen med
våre EFTA-partnere og i god dialog med EU-siden.
Ren energi-pakken består av regelverk knyttet
til elektrisitetsmarkedet, fornybar energi og energieffektivisering
og et styringssystem for energi- og klimatiltak. Regjeringen foretar
en grundig vurdering av de enkelte rettsaktene for å vurdere konsekvenser
for Norge og ivareta norske interesser.
Vi lever i en geopolitisk brytningstid. Det
preger også vår verdensdel. Felles europeiske interesser og verdier
er under økende press. Da er det viktig at vi står sammen med våre
viktigste handelspartnere og våre nærmeste allierte i Europa. EØS-avtalen
utgjør bærebjelken i vårt forhold til EU. Den gir oss full tilgang
til EUs indre marked, og den fungerer som døråpner til samarbeid
med EU på andre områder.
Vi har mye å bidra med inn i det europeiske
samarbeidet. Regjeringen jobber kontinuerlig for å ivareta norske
interesser i møte med et EU som utvikler sin politikk på en stadig
mer kompleks måte. Tydelig styring og god koordinering er avgjørende
for å forvalte EØS- og Europa-politikken på en måte som fortsetter
å tjene oss vel. Det vil være krevende, men det er den mest effektive veien
for å sikre våre overordnede interesser i et europeisk samarbeid
som er svært viktig for Norge.