Utenriksminister Ine M. Eriksen Søreide [10:03:10 ] : Med både
nye EU-institusjoner, brexit og viktige saker på både EUs og vårt
sakskart, er det et godt tidspunkt for den halvårlige redegjørelsen.
I fjor ba jeg Stortinget om å få ta med flere statsråder i redegjørelsen
på høsten for å kunne gå enda dypere inn i enkelte problemstillinger.
I år har bl.a. brexit gjort at vi tar sikte på deltakelse av også
andre statsråder i debatten 5. november, og dette er avklart med
Stortinget.
La meg først gi
noen overordnede betraktinger om situasjonen i Europa, før jeg går
nærmere inn på noen av de mest sentrale spørsmålene på den europeiske
politiske agendaen, og aktuelle EU- og EØS-saker.
Vi har de siste
årene sett en global tendens bort fra multilaterale løsninger og
rammeverk. Populisme og lettvinte løsninger har vært, og er fortsatt,
på frammarsj. I Europa er det likevel tegn til at den populistiske
vinden er å ferd med å løye noe. Flere partier med pro-europeiske
budskap hadde betydelig framgang ved europaparlamentsvalget. De
høyrepopulistiske partiene gikk riktignok også fram, men mindre
enn mange hadde forventet.
Samtidig er det
fortsatt usikkerhet i europeisk økonomi. Manglende evne til å finne
fungerende løsninger kommer fortsatt til å gi spillerom for dem
som ønsker mindre forpliktende internasjonalt samarbeid både i Europa
og globalt. Det er i mange tilfeller de samme kreftene som ønsker
å forstyrre demokratiske valg, undergrave uavhengige medier og domstoler
og motarbeide oppbyggingen av det sivile samfunn – også i europeiske
land.
For Norge er derfor
samarbeidet med EU om utfordringer her i Europa, men også om globale
utfordringer, helt sentralt for å forsvare våre grunnleggende verdier og
interesser. Det er også avgjørende for å fremme vår og framtidige
generasjoners sikkerhet og velferd.
For regjeringa
betyr det å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen å påvirke, ikke
primært å motsette seg regelverk når det er vedtatt i EU. For de
som er imot EU og EØS er det å «bruke handlingsrommet» ofte synonymt med
å bruke reservasjonsretten. For regjeringa dreier det seg derimot
om å påvirke regelverksutviklingen i tråd med norske interesser.
Det gjør vi best ved å medvirke aktivt i en tidlig fase, ikke ved
å reservere oss i etterkant. Jeg kommer tilbake til noen eksempler
på dette.
Regjeringa fører
en effektiv europapolitikk som utnytter de mulighetene som EØS-avtalen
gir, fullt ut, ikke minst til å delta i ekspertgrupper under Kommisjonen når
forslagene er under utarbeidelse.
Brexit og situasjonen
i Storbritannia har preget, og preger fortsatt, mye av nyhetsbildet.
Siden forrige redegjørelse har Storbritannia fått ny regjering,
som har blitt enig med EUs forhandlere om justeringer i deler av
utmeldingsavtalen. Den vesentlige endringen i avtalen er at den
såkalte «backstop-en» for irskegrensen er erstattet med en ny, permanent
ordning for Nord-Irland. Den nye ordningen innebærer at hele Storbritannia
kan forlate EUs tollunion. Samtidig betyr ordningen at all vareimport
til Nord-Irland, også fra Storbritannia, skal avkreves EU-toll.
Norsk eksport til Nord-Irland vil derfor også i framtida kunne skje
på samme vilkår som til resten av EU, mens eksport til Storbritannia
vil måtte skje etter det nye britiske regelverket.
Alt i alt betyr
dette at irskegrensen fortsatt vil være åpen, og at tollgrense,
momsgrense og den regulatoriske grensen i praksis vil gå i Irskesjøen,
mellom øya Storbritannia og øya Irland. Prosessen med å få godkjent
og implementert avtalen i Storbritannia pågår fortsatt. Denne uka
stemte det britiske underhuset for å implementere avtalen, men mot
den foreslåtte tidsplanen for videre behandling. Den videre behandlingen
av avtalen er inntil videre lagt på is, og det er usikkert hvordan
den videre prosessen i Storbritannia blir.
Parallelt med behandlingen
i parlamentet har Storbritannia bedt EU om en utsettelse av uttredenen
til 31. januar 2020. Det er opp til de andre medlemslandene om en
slik utsettelse skal innvilges, men signalene som kom fra EU i går,
var at en utsettelse høyst sannsynlig vil gis. En beslutning er
ventet om kort tid.
For Norges del
vil en utsettelse bety at vi opprettholder forberedelsene til brexit
både med og uten avtale inntil vi med sikkerhet kan si hvordan dette
ender.
Vi har avtaler
og ordninger på plass for begge utfall. Jeg redegjorde for disse
i min forrige redegjørelse i mai. Siden da har vi i tillegg formelt
undertegnet avtalen med Storbritannia om fiskeriforvaltning ut 2019
i tilfelle «no deal». Dette gir forutsigbarhet ut året. Forhandlingene med
EU, inkludert Storbritannia, om fiskeriåret 2020 har så vidt begynt.
Norge har inngått
en trepartsavtale om makrell mellom EU, Færøyene og Norge for 2020.
Vi skal om kort tid også forhandle en egen makrellavtale med EU
for 2020. Fra norsk side er det en forutsetning at en brexit uten
avtale ikke vil endre Norges andel i makrellavtalene, uavhengig
av en eventuell ny fordelingsnøkkel mellom Storbritannia og EU.
Regjeringa fastsatte
i mars forskriftsendringer som skal bidra til å sikre Norges tilgang
til legemidler ved brexit uten avtale og dermed ivareta befolkningens
liv og helse. Regjeringa vurderer nå behovet for ytterligere tiltak
i forskrift knyttet til legemiddelforsyningen.
Gitt de usikre
omstendighetene mener jeg at vi er forberedt på Storbritannias uttreden
av EU så langt det lar seg gjøre for Norge. Men det er viktig å
huske at fortsatt gjenstår det som kanskje er enda viktigere nå:
hva slags forhold Storbritannia skal ha til EU i framtida. Det vil
også få konsekvenser for Norges forhold til Storbritannia.
Uansett om brexit
skjer med eller uten en avtale, er det i vår interesse, og det er
også vårt mål, å ha et så godt og nært samarbeid som mulig med Storbritannia.
Regjeringa jobber nå med å kartlegge hvilke områder som skal prioriteres
i de kommende forhandlingene med Storbritannia, etter brexit, og
vi har tett dialog med både Storbritannia og EU.
Ursula von der
Leyen ble før sommeren valgt til å lede Europakommisjonen for perioden
2019–2024. Kommisjonens øvrige medlemmer skal godkjennes av Europaparlamentet,
etter høringer av hver enkelt kommissærkandidat. Etter det oppnevnes
det samlede kommisjonskollegiet endelig av EUs stats- og regjeringssjefer i
Det europeiske råd.
Det har vært til
dels høy temperatur under høringene i Europaparlamentet. De ble
avsluttet tidligere denne måneden, og flere av kandidatene har måttet
trekke seg. Det har medført forsinkelser med innsettingen av den nye
kommisjonen. Etter planen skulle den overtatt 1. november, men dette
er nå utsatt til 1. desember.
Ny ledelse i EU
betyr også nye muligheter for Norge. Det er positivt at de overordnede
målsettingene til den nye kommisjonspresidenten i stor grad sammenfaller med
regjeringas strategi for samarbeidet med EU, som vi lanserte i fjor.
Vi deler hennes ambisjoner om det grønne skiftet, om sosial inkludering,
økt konkurranseevne, digitalisering, videreutvikling av det indre
markedet, og ikke minst: forsvar av rettsstat og demokrati.
Vi ser også behovet
for at Europas stemme blir tydeligere på den internasjonale arenaen,
slik von der Leyen har tatt til orde for. Vi har felles verdier
og felles interesser å forsvare. Regjeringas medlemmer vil raskt
etablere kontakt med kommissærer på sine ansvarsområder når den
nye Kommisjonen er på plass, og vi vil synliggjøre norske posisjoner
og gode felleseuropeiske løsninger. Norske interesser skal og vil
bli ivaretatt. Regjeringa vil jobbe aktivt med å knytte kontakter
i det nye Europaparlamentet, og jeg vil oppfordre alle de politiske
partiene til å gjøre det samme.
Regjeringas strategi
for samarbeidet med EU 2018 til 2021 bygger på fire hovedstolper:
Norge skal bidra til et økonomisk sterkt Europa, et fritt Europa,
et trygt Europa og et ansvarlig Europa der landene samarbeider for
å møte felles utfordringer. Vi utarbeider nå en serie posisjonspapirer
– med basis i strategien – der vi presenterer våre europapolitiske
prioriteringer. Intensjonen er å bidra til økt synliggjøring og
bevisstgjøring i EU om våre avtaler med EU, vårt bidrag til det
europeiske samarbeidet og norske interesser. Hovedmålgruppen er
EUs institusjoner og politiske beslutningstakere både i Brussel og
øvrige EU-hovedsteder. Vi jobber også målrettet overfor EU-institusjonene
med å informere om våre posisjoner i særlig viktige spørsmål for
Norge, som f.eks. Arktis og nordområdene.
Gjennomslag for
norske interesser både i Europa og globalt forutsetter alliansebygging
med land der vi har felles interesser og verdier. Da er det naturlig
å starte i Norden. De nordiske landene har et sterkt verdifellesskap,
og som åpne økonomier er vi helt avhengige av respekt for det rettslige
og institusjonelle rammeverket som har blitt bygget opp i etterkrigstida.
I sommer vedtok
de nordiske statsministrene en ny visjon for det nordiske samarbeidet
hvor klima, konkurransekraft og sosial inkludering er sentrale prioriteringer
– prioriteringer som går rett inn i den europeiske agendaen, og
som også viser relevansen av en sterk nordisk stemme i Europa. Og
vi opplever at stadig flere ser til Norden og Tyskland. Da de nordiske
statsministrene møtte Angela Merkel i august, ble de enige om å
fordype det nordisk-tyske samarbeidet.
Den 17. oktober
møtte jeg, sammen med mine nordiske kolleger, Tysklands utenriksminister
Heiko Maas i Berlin for å diskutere hvordan vi kan samarbeide tettere for
å forsvare multilaterale strukturer som vi alle er avhengige av.
Dette var også et viktig tema på møtet i forrige uke mellom statsminister
Solberg og forbundskansler Merkel.
Etter en langvarig
opptur ser vi nå igjen faresignaler i både global og europeisk økonomi.
Utviklingen er fortsatt positiv i mange europeiske land, men IMF
og andre kutter vekstprognosene for EU som helhet.
Økt handelspolitisk
spenning rammer et eksportavhengig Europa. I tillegg kommer bl.a.
frykt for negative økonomiske konsekvenser av brexit og høy offentlig gjeld
i mange land. Den europeiske sentralbanken viderefører den ekspansive
pengepolitikken for eurosonen, men medlemslandene har varierende
grad av finanspolitiske verktøy å supplere med.
Norsk økonomi går
fortsatt veldig godt, men en ny europeisk nedtur kan også ramme
oss. Hvis det skulle bli en brexit uten avtale, vil det få konsekvenser
for den økonomiske veksten, først og fremst i Storbritannia, men
også i EU. OECD la nylig fram beregninger som anslår at britisk
BNP i 2021 kan bli rundt 2 pst. lavere, mens tilsvarende nedgang
i euroområdet kan bli vel en halv prosent lavere. Mesteparten av
effekten vil komme allerede i 2020.
EU er vår viktigste
handelspartner, og den økonomiske utviklingen i EU har derfor stor
betydning for norsk økonomi. Et økonomisk sterkt Europa er en forutsetning
for at vi sammen med resten av Europa skal ivareta vår sikkerhet,
fremme våre verdier og opprettholde et bærekraftig velferdssamfunn.
Dette budskapet slås tydelig fast i regjeringas strategi for samarbeidet
med EU.
Vårt hovedbudskap
for europeisk økonomi er konkurranseevne, bærekraft og høye miljøstandarder.
Fra norsk side er det særlig viktig å videreutvikle det indre marked
for tjenester og ikke minst fjerne hindringer knyttet til grensekryssende
digitale tjenester. Regjeringa vil utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen
og arbeide aktivt for å sikre at norske prioriteringer blir sentrale elementer
i den videre utviklingen av det indre marked. I den forbindelse
understreker vi også viktigheten av å forhindre urettferdig konkurranse,
sosial dumping og arbeidslivskriminalitet.
Arbeidslivskriminalitet
er et godt eksempel på hvordan vi utnytter handlingsrommet i EØS-avtalen
til å innføre nasjonale regler og ordninger. HMS-kort, godkjenningsordningen
i renholdbransjen, krav om lønns- og arbeidsvilkår og begrensninger
i antall kontraktsledd i offentlige anskaffelser er konkrete eksempler
på dette. EØS-avtalen har ført til at Norge har gjennomført mange
EU-direktiver om arbeidstakerrettigheter på områder hvor vi ikke
hadde nasjonale regler fra før. Det har ført til styrkede arbeidstakerrettigheter
på flere områder.
I sin tale til
Europaparlamentet i juli sa Ursula von der Leyen at hun som leder
av Kommisjonen ønsker å arbeide for at alle i Europa har en lønn
som det er mulig å leve av. Hun har også uttalt at dette kan oppnås
enten gjennom kollektive avtaler eller gjennom lovregulert minstelønn,
avhengig av hva som er tradisjonen i det enkelte land. Selv om felles
europeiske regler er et gode på mange områder, gjelder ikke dette
for regler som griper inn i lønnsdannelsen. Verken partene i arbeidslivet
eller myndighetene ønsker en minstelønn i Norge. Det norske systemet
er basert på tariffavtaler og at partene i arbeidslivet forhandler
lønn.
Den norske arbeidslivsmodellen
og trepartssamarbeidet er viktig å bevare. Regjeringa er tydelig
i budskapet om at kampen for et anstendig arbeidsliv i Europa må
føres innenfor rammene av ulike nasjonale modeller og tradisjoner.
I spørsmålet om lovregulert minstelønn vil regjeringa og partene
bruke de mulighetene vi har for å fremme våre synspunkter, både
direkte og gjennom de andre nordiske landene.
I august i år opphørte
INF-avtalen. Avtaler og institusjoner som har vært sentrale for
fred og stabilitet i Europa, er under press. Norge vil hegne om
sikkerhetsarkitekturen i Europa. Samarbeid tjener vår sikkerhet
absolutt best. Men vi må forholde oss til at flere av de faste punktene
svekkes.
NATO er og forblir
bærebjelken i sikkerhetspolitikken. Alliansen har i over 70 år bidratt
til et trygt og sikkert Norge. Internasjonalt samarbeid presses
fra mange kanter, men alliansen har vokst seg større og sterkere. Det
sier mye om båndene mellom allierte. Et tettere sikkerhetssamarbeid
i Europa kan ikke erstatte NATO, men det kan bygge opp under – og
i noen tilfeller utfylle – alliansen. Derfor legger regjeringa vekt
på å videreutvikle politisk dialog og samordning med EU, styrke
det praktiske samarbeidet i Europa og sikre gode vilkår for norsk forsvarsindustri.
Militær mobilitet
er et godt eksempel. Når europeiske land gjennom PESCO-samarbeidet
går sammen for å sikre at militære styrker enklere kan forflyttes
på tvers av grensene i Europa, bidrar det også til NATOs evne og troverdighet.
Regjeringa vil fortsette arbeidet med å sikre Norge mulighet til
å ta del i konkrete prosjekter der det er i vår interesse.
I september ble
Norge tatt opp i European Intervention Initiative. Initiativet styrker
vår kontaktflate med sentrale europeiske allierte. Samtidig håper
vi at initiativet over tid kan være med på å styrke Europas evne
til å håndtere kriser. Det vil styrke alliert sikkerhet og bidra til
byrdefordelingen mellom allierte.
En annen viktig
prioritet er å sikre norsk forsvarsindustri gode betingelser i det
europeiske markedet. Gjennom EØS-avtalen, og som eneste tredjeland,
er Norge med i forsøksordningen for forsvarsforskning under EUs
forsvarsfond, EDF. Som del av en eventuell beslutning om deltakelse
har regjeringa jobbet for at Norge skal få anledning til å delta
i den delen av fondet som er rettet mot flernasjonalt materiellutviklings-
og anskaffelsessamarbeid, der dette er relevant for Norge, Forsvaret
og vår forsvarsindustri.
Tidligere i år
anbefalte Kommisjonen, støttet av Europaparlamentet, at EDF skal
åpnes for EØS- og EFTA-landene. Vi forventer et endelig vedtak fra
EU først under forhandlingene om det neste langtidsbudsjettet.
Jeg vil også nevne
at Norge har tilbudt å koordinere et prosjekt som tar sikte på å
styrke helseberedskap og tverrsektorielt samarbeid i Europa ved
biologiske og kjemiske terrorhendelser. EU har takket ja til at
Norge koordinerer dette arbeidet, og Helsedirektoratet har startet
arbeidet med prosjektet.
La meg så gå over
til å omtale aktuelle EØS-saker. Først til finansområdet: Deltakelse
i EUs indre marked for finansielle tjenester er avgjørende for norsk
næringsliv. Tilknytningen til det europeiske finansmarkedet sikrer
at norske finansforetak fritt kan etablere seg og tilby tjenester
i hele EØS-området, og at europeiske foretak kan tilby tjenester
i Norge. Det er positivt for norsk næringsliv, inkludert for det
norske finansmarkedet.
Finanstilsynet
har bred og god kontakt med finanstilsynene i resten av EØS-området
og deltar som medlem i tilsynsorganene, men uten stemmerett. Erfaringene
med dette samarbeidet er gode.
EØS-strukturen
innebærer et visst etterslep av regler som skal innlemmes i avtalen.
Det skyldes dels omfanget og kompleksiteten i regelverket og dels
ettervirkninger av at det tok tid å oppnå enighet om tilpasninger
til EUs finanstilsynssystem. Etterslepet er betydelig redusert det
siste året.
Etter at det ble
oppnådd enighet om finanstilsynssystemet i 2016, er et stort antall
EU-rettsakter innlemmet i EØS-avtalen, men det er fortsatt 130 rettsakter på
finansområdet som ikke er tatt inn i EØS-avtalen.
Norge er en del
av EUs indre energimarked gjennom EØS-avtalen, og utviklingen av
EUs energiunion er derfor av stor betydning for oss. I 2018 ble
25 pst. av EUs gassforbruk levert fra norsk sokkel. De siste rettsaktene
i ren energi-pakken ble vedtatt i EU like før sommeren. Pakken vil
være sentral i arbeidet med å nå energi- og klimamålene for 2030.
Vi støtter EUs ambisjon om å utvikle en ren og konkurransedyktig
energisektor, til lavest mulig kostnad. Norge er del av det europeiske
energimarkedet, og i det nordiske kraftsamarbeidet samarbeider vi
med EU-landene Sverige, Danmark og Finland. Det er i vår felles
interesse å få en positiv utvikling på dette området.
Under forberedelsene
av ren energi-pakken i EU har vi vært opptatt av å ivareta norske
interesser, bl.a. for å sikre rammer for effektive energimarkeder
og politikken videre fram mot 2030. Ivaretakelse av norske interesser
er også helt sentralt når vi vurderer pakken i en EØS-kontekst.
Dette er et omfattende arbeid som vil ta noe tid.
De grunnleggende
elementene i norsk energipolitikk ligger fast. EØS-avtalen rokker
ikke ved dette. Vi har og skal fortsatt ha full råderett over våre
unike energiressurser og utformingen av energipolitikken vår.
Målet med EUs
fjerde jernbanepakke er å styrke jernbanens konkurranseevne, slik
at person- og godstransport på bane blir mer attraktivt. Det vil
være et viktig bidrag til mer klima- og miljøvennlige transportløsninger
i Europa og bidra til å gjøre togferie til et godt alternativ for
flere reisende.
Konkurranse er
et virkemiddel for å kunne gi kundene et bedre tilbud samtidig som
vi bruker skattebetalernes penger mest mulig effektivt. Flertallet
på Stortinget har stilt seg bak den planlagte konkurranseutsettingen
i Norge. Norge har innført konkurranse helt uavhengig av EUs fjerde
jernbanepakke, rett og slett fordi regjeringa mener det er riktig
politikk.
Fjerde jernbanepakke
legger opp til at konkurranse skal være hovedregelen, men det åpnes
for å tildele kontrakter om drift av persontogtilbud, som vi gjør
med Vy i dag, under visse forutsetninger. Fjerde jernbanepakke inneholder
ingen krav om at staten skal gi fra seg eierskapet til jernbanen
eller råderetten over jernbanepolitikken. Staten kan fortsatt eie
infrastrukturen, og Stortinget vedtar rammene og retningen for drift
og utvikling av jernbanen.
Vi ser at når
nye togselskaper får konkurrere om trafikkavtaler med det offentlige
tilbudet, åpner vi også for nye ideer om forbedringer i togtilbudet.
Norske myndigheter kommer fortsatt til å styre sikkerheten og sikkerhetstilsynet
med norsk jernbane.
Det er viktig
å ta del i den felleseuropeiske utviklingen av jernbanesektoren
som nå pågår. Vi er i ferd med å etablere et fungerende jernbaneområde
i Europa der alle virksomhetene kan forholde seg til felles sikkerhetsmetoder,
der jernbanetjenester kan tilbys på like vilkår, og der ulike deler
og komponenter kan kjøpes uten unødvendige byråkratiske hindre.
Vi deltar aktivt
og konstruktivt i arbeidet til EUs jernbanebyrå ERA, og dette er
allerede med på å styrke det felleseuropeiske arbeidet med utvikling
av sikkerhetskulturen i jernbanesektoren. Altfor lenge har de nasjonale
nedarvede systemene blitt bevart, og dette har gitt jernbanen et
mylder av nasjonale særkrav og godkjenningsprosesser som er fordyrende
og hindrer utvikling og nytenkning. Regjeringa ønsker at Norge skal være
en aktiv bidragsyter i dette arbeidet.
Mobilitetspakken
er EUs store regelverkspakke på veiområdet. Formålet med pakken
er å modernisere det europeiske transport- og mobilitetssystemet.
Flere av forslagene i mobilitetspakken er viktige for Norge og berører
norske interesser i stor grad. I Granavolden-plattformen slår regjeringa
fast at vi vil bidra til ryddige konkurranseforhold i transportnæringen.
Enkelte forslag i mobilitetspakken er utfordrende, særlig revisjon
av eurovignett, som altså er veiprising, og endring av reglene for
markedsadgang og kabotasje. Norsk posisjon er at vi ikke ønsker
å liberalisere adgangen til kabotasje.
Norge jobber aktivt
for å fremme norske interesser på dette området sammen med likesinnede
EU- og EØS-land i den såkalte Road Alliance. Vi ønsker å påvirke
utviklingen av regelverket. Vi ønsker tydelige regler som kan kontrolleres
på en effektiv måte, bl.a. gjennom rask innføring av nye teknologiske
løsninger. Saken er fortsatt til behandling i EU, og vi jobber for
å fremme våre interesser sammen med likesinnede EU-land.
EU vedtok et nytt
regelverk for økologisk produksjon i mai 2018. Det dekker, i likhet
med dagens regelverk, hele produksjonskjeden, herunder innsatsvarer, plante-
og husdyrproduksjon, akvakultur, foredling samt kontroll og merking
av økologiske produkter. Regelverket omfatter også krav til import
av økologiske produkter fra tredjeland.
Vi vurderer regelverket
som positivt med hensyn til både forenkling av dagens system for
økologistandarder, innstramming av kontroll og rapportering og norske
produsenters mulighet til å utvikle et større spekter av økologiske
produkter. Vi er i ferd med å vurdere det nye økologiregelverket
for innlemming i EØS-avtalen. Forordningen trer i kraft i EU 1. januar
2021.
Det jobbes nå
med utforming av utfyllende regelverk på en rekke områder. Vi ønsker
å påvirke utviklingen av dette regelverket, og vi bidrar i arbeidet
for å sikre at det kan være gjennomførbart i Norge, samtidig som prinsippene
for økologisk produksjon ivaretas. Regelverkspakken vil erstatte
gjeldende EØS-regelverk på området.
Våren 2018 la
Kommisjonen fram forslag til EUs langtidsbudsjett og rammeprogrammer
for perioden 2021–2027. I forslaget legges det økt vekt på indre
og ytre sikkerhet, miljø, forskning, utdanning, digitalisering og
andre tiltak for å øke konkurransekraften.
Kommisjonens forslag
innebærer økte bevilgninger til programmene som Norge har lang tradisjon
for å delta i. Horisont 2020 og Erasmus+ er de klart største i dagens
programperiode og står for ca. 85 pst. av den norske kontingenten.
Kommisjonen foreslår at bevilgningene til disse programmene øker
med henholdsvis 45 pst. og 133 pst. i neste periode.
Deltakelse i EUs
programmer er et viktig virkemiddel for å nå nasjonale målsettinger
på sentrale områder. Ved å delta i EUs forskningsprogram får norske
fagmiljøer tilgang til internasjonal kunnskap, kompetanse og samarbeid
som bidrar til faglig utvikling. Et godt eksempel på det er da de
norske forskerne May?Britt Moser og Edvard Moser, som i 2014 ble
tildelt Nobelprisen i medisin etter å ha mottatt midler fra bl.a.
EUs rammeprogram, skulle gi råd til unge forskere:
«Søk EU-midler. Får du tilslag,
betyr dette ikke bare penger. Samarbeidet gir deg også mulighet
til å gjøre forskning du ikke kunne gjort alene.»
Regjeringa har
gitt uttrykk for intensjonen om å delta i det nye forskningsprogrammet
Horisont Europa, med forbehold om beløpets størrelse og Stortingets
tilslutning.
EUs langtidsbudsjett
er ikke vedtatt, og det forventes heller ikke enighet før et stykke
ut i 2020. Vi foretar nå en grundig vurdering av programforslagene.
Kommisjonens forslag legger opp til betydelige økninger. Fra regjeringas
side vil vi vurdere nøye hvilke programmer vi skal delta i. Vi vil,
sammen med Island og Liechtenstein, gi endelig tilbakemelding innen
februar 2021 om hvilke vi ønsker å delta i.
Regjeringa støtter
arbeidet med å finne felleseuropeiske løsninger på en felleseuropeisk
migrasjonsutfordring. Migrasjonstrykket mot Europa har minket sammenlignet
med toppårene 2015 og 2016, bl.a. som følge av europeisk migrasjonssamarbeid
med viktige transittland. Presset på de ulike migrasjonsrutene varierer.
Antallet krysninger over den sentrale middelhavsruten fra Libya
til Italia har gått betydelig ned sammenlignet med i fjor. Det samme
gjelder den vestlige ruten fra Marokko til Spania, der økningen
var betydelig i 2018.
Det siste året
har det derimot vært en markert økning av ankomster til Hellas fra
Tyrkia. Tall fra Europakommisjonen per 15. oktober viser at det
hittil i år er registrert 50 000 ankomster til Hellas. Det er 32 pst.
flere enn i samme periode i fjor, og særlig er økningen stor for ankomster
sjøveien.
Det totale antallet
asylsøkere og irregulære grensepasseringer i EU-landene er dermed
fortsatt høyt. Det samme er dessverre dødeligheten. Andelen omkomne
i Middelhavet hittil i år sammenlignet med den samme perioden i
fjor har gått noe ned, fra ca. 1,4 pst. til 0,8 pst., ifølge Den
internasjonale organisasjonen for migrasjon. Det kan trolig knyttes
til at en større andel er blitt reddet av både libysk og tyrkisk
kystvakt.
Som sagt støtter
regjeringa arbeidet med å finne felleseuropeiske løsninger på migrasjonsutfordringen.
Når en permanent fordelingsmekanisme er på plass, er Norge innstilt
på å ta sin del av dette ansvaret.
Tyskland, Frankrike,
Italia og Malta la på EUs innenriksministermøte 8. oktober fram
en midlertidig fordelingsmekanisme for migranter som plukkes opp på
den sentrale middelhavsruten. Det innebærer at Italia og Malta åpner
sine havner. Til gjengjeld forventes det at øvrige EU-land bidrar
til omfordeling av de migrantene som ankommer.
Mekanismen slik
den ble presentert 8. oktober, møtte ikke våre krav. Det samme mente
våre nordiske naboland. Men vi vil fortsette å delta i diskusjonene
om løsninger og mekanismer, som vi har gjort hele veien.
Regjeringa fører
en helhetlig og langsiktig politikk for å møte migrasjonsutfordringene.
Gjennom vår satsing på helse, utdanning, jobbskaping og næringsutvikling
bidrar vi til å bedre folks muligheter til å få et bedre liv i sine
hjemland.
Siden 2016 har
vi bidratt med 200 mill. kr til EUs flergiverfond for Afrika. Regjeringa
er positiv til å bidra til en ny finansieringsmekanisme når flergiverfondets mandat
utløper i 2020. Disse tiltakene bidrar til å bøte på noen av de
underliggende årsakene til migrasjon.
Norge bidrar til
å gjenbosette flyktninger som evakueres fra Libya. Vi styrker også
det europeiske grensekontroll- og asylsystemet gjennom vår støtte
til Frontex og EUs byrå for asylspørsmål samt EØS-midler til Hellas, Bulgaria
og Romania. Vi bidrar også med EØS-midler til Hellas, Bulgaria og
Romania med vekt på å styrke mottakskapasiteten, og da særlig i
Hellas.
Disse tiltakene
svekker insentivene for den irregulære migrasjonen. Samtidig tar
vi vår del av ansvaret for å lette den humanitære byrden i en fastlåst
situasjon med strandede flyktninger.
De siste årene
har vi erfart at rettsstatsprinsipper er under press i europeiske
land. Rettsstatsprinsippene er en forutsetning for demokrati og
grunnleggende menneskerettigheter. Det er også en garanti for at
det indre markedet og EØS og annet regelbasert samarbeid skal fungere.
Gjensidig tillit til hverandres rettssystemer er det fundamentet
som både EU og EØS bygger på.
Uavhengige domstoler
er grunnleggende for en velfungerende rettsstat. EU-domstolen har
i flere saker, senest fra i sommer, slått fast medlemsstatenes plikt
til å sørge for uavhengige domstoler. Uten uavhengige domstoler
er det vanskelig for staten å sikre individets frihet og rettigheter.
I sommer la Kommisjonen
fram en melding med forslag til å styrke rettsstaten i EUs medlemsland
gjennom bevisstgjøring, forebygging og håndheving. Forslaget omfatter
fremme av en rettsstatskultur, opprettelse av en ny rettsstatsmekanisme
for alle medlemslandene og sterkere fokus på håndheving ved hjelp
av EU-domstolen.
Det er positivt
at den nye kommisjonspresidenten Ursula von der Leyen ønsker å videreføre
en fast linje og ta dette arbeidet videre. Jeg vil også gi honnør
til det finske EU-formannskapet, som har forsvar av rettsstatsprinsipper
som en prioritert oppgave.
Vi vil styrke
vår egen innsats og aktivt fremme rettsstatsspørsmål både nasjonalt,
bilateralt og globalt. Godt styresett er viktig for å fremme demokrati
og rettsstat. Vi vil derfor også prioritere å følge opp tiltak som
kan bekjempe korrupsjon, og fortsatt følge opp FN-konvensjonen mot
korrupsjon.
EØS-midlene skal
bidra til sosial og økonomisk utjevning i Europa. EØS-midlene er
også viktige i arbeidet med å fremme demokrati og rettsstat. I den
nye perioden med EØS-midler har vi inngått avtaler om hva midlene
skal brukes til, med 14 av 15 mottakerland. Vi forhandler fortsatt
med Ungarn, hvor det gjenstår å komme til enighet om forvaltningen
av fondet for sivilt samfunn.
Det er et ufravikelig
prinsipp at forvaltning av EØS-midlene til sivilt samfunn skal skje
uavhengig av myndighetene – uansett hvilket land det dreier seg
om. Så langt har ikke Ungarn vært villige til å akseptere en løsning
som sikrer at forvaltningen av midlene til sivilt samfunn skal skje
uavhengig av myndighetene. Giverne – Island, Liechtenstein og Norge
– står sammen om dette som et ufravikelig prinsipp.
Vi fortsetter
å følge nøye med på utviklingen av sivilsamfunnet i samtlige mottakerland.
Vi har avtalt med flere av disse å prioritere samarbeid om justissektoren og
er i forhandlinger med bl.a. Polen om et slikt program.
Kampen mot klimaendringene
må intensiveres, og alle land må gjøre sin del. Ungdom over hele
verden tar til gatene og kjemper for miljøet. Finlands EU-formannskap
har jobbet med EUs lavutslippsstrategi og har diskusjonen om klimanøytralitet
i 2050 høyt på sin prioriteringsliste.
Norge leverer
på sine klimamål. Systemet og samarbeidet med EU fungerer. Derfor
er det naturlig for Norge å gå sammen med EU i arbeidet med å få
ned klimagassutslippene.
EU har, som Norge,
ambisjon om å sende sin lavutslippsstrategi til FN i 2020. Det er
et solid flertall blant EU-landene om at klimanøytralitet i 2050
skal være EUs mål. Enighet om dette krever imidlertid enstemmighet, og
Polen, Ungarn, Tsjekkia og Estland har så langt gått imot.
Diskusjonen går
i stor grad på kravet om økt finansiering for å sikre en rettferdig
omstilling fra de sentraleuropeiske landene, mens andre land løfter
fram budskapet i delrapportene fra IPCC, som viser at det haster
med omstilling for å unngå at den globale oppvarmingen overstiger
1,5 grader.
Den nye kommisjonspresidenten
har signalisert at hun vil arbeide for å forsterke EUs klimamål
for 2030. Regjeringa jobber for, og vil oppfordre kommisjonspresidenten
til, at EUs samlede ambisjonsnivå skal være 55 pst., og vi vil melde
inn et forsterket norsk klimamål i tråd med EUs ambisjoner.
Norge har ambisiøse
mål for å redusere klimagassutslippene, og vi samarbeider tett med
EU, som har en ledende rolle internasjonalt for å få dette til.
I morgen vil EØS-komiteen innlemme EUs klimaregelverk for 2030 i EØS-avtalens
protokoll 31. Med dette legger vi grunnlaget for en felles oppfylling
av klimamålet i 2030.
Norge mener et
sentralt element vil være utvikling av konkurransedyktig nullutslippsteknologi.
Regjeringa er derfor glad for at EUs nye forskningsprogram for 2021–2027
legger særlig vekt på utvikling av nullutslippsteknologi. Vi er
overbevist om at CO2 -fangst
og -lagring bør være en sentral del av Europas langsiktige strategi
for å redusere utslippene. Det er derfor veldig bra at CCS får økt
oppmerksomhet i Horisont Europa.
Brexit-prosessen
har demonstrert hvor tett sammenvevde vi er i Europa, og hvor kostbart
det er å trekke seg ut av det europeiske samarbeidet. Det viser
også med all mulig tydelighet at det ikke er i norsk interesse å snu
ryggen til det indre marked og EØS. Brexit innebærer at EU mister
en viktig medlemsstat og vi en viktig partner i EØS. Samtidig har
brexit bidratt til å styrke, snarere enn å svekke, samholdet i EU.
Det kan trenges gitt de utfordringene EU og Europa møter i tida
framover.
Hvordan løsningene
på utfordringene blir, gjenstår å se. Men løsningene blir verken
lettvinte eller nasjonale, slik en del populister gjerne vil ha
oss til å tro. Europa er vårt kontinent, og utviklingen av Europa
skal og må engasjere oss. Det tilsier at vi bør søke mer samarbeid med
våre europeiske naboer, ikke mindre.