Statsminister Erna Solberg [10:08:37 ] : Ved stortingsvalget
11. september 2017 oppnådde partiene Høyre, Fremskrittspartiet,
Venstre og Kristelig Folkeparti flertall i Stortinget. På den bakgrunn
fortsatte regjeringen sitt arbeid etter valget. Etter sonderinger
med Høyre og Fremskrittspartiet frem mot årsskiftet besluttet Venstre å
innlede forhandlinger om å delta i en trepartiregjering. Forhandlingene
ledet frem til Jeløya-plattformen. Styrende organer i de tre partier
sluttet seg til den politiske plattformen 14. januar, og Venstre
ble en del av regjeringen 17. januar. Regjeringen vil legge Jeløya-plattformen
til grunn for sitt videre arbeid.
Et fritt samfunn oppstår ikke av
seg selv. Vi er avhengig av fungerende felleskap og felles verdier
og institusjoner som rettssikkerhet, personvern, ytringsfrihet,
tillit, frie medier, markedsøkonomi, eiendomsrett og frivillighet.
Regjeringen vil stå opp for disse verdiene og institusjonene som
bærer vårt samfunn.
Kulturliv og sivilsamfunn er viktige
forutsetninger for en opplyst offentlighet. De er investeringer
i demokrati og allmenndannelsen. Kulturen skal være fri med personlig
engasjement og frivillighet som grunnlag.
Regjeringens utgangspunkt er troen
på at mennesker som blir gitt tillit, også tar ansvar. Frie, selvstendige mennesker
utløser innsats og skaperkraft. Et godt samfunn og gode fellesskap
skapes nedenfra – i familiene, på arbeidsplassene og i de frivillige
organisasjonene.
Regjeringen vil spre makt og myndighet.
Norge er et langstrakt og mangfoldig land. Utfordringene er ulike, innbyggernes
ønsker og mål er forskjellige, og forutsetningene for bosetting
og verdiskaping varierer. Potensialet for utvikling skal ivaretas
i alle deler av landet, i distrikter og i byer. Økt innflytelse
for enkeltmennesker, familier og lokalsamfunn vil bidra til løsninger
som er bedre tilpasset den enkelte.
Regjeringen vil også legge til rette
for at samer og nasjonale minoriteter i Norge skal få utvikle sitt
språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Regjeringen vil arbeide for et rettferdig
samfunn med muligheter for alle – en kunnskapsskole, lik tilgang til
grunnleggende velferdstjenester og et sosialt sikkerhetsnett som
fanger opp dem som faller utenfor. Det skaper trygghet i hverdagen
og gir flere muligheten til å lykkes uavhengig av bakgrunn og opprinnelse.
Målet er å skape et bærekraftig
velferdssamfunn. Regjeringen har identifisert seks utfordringer
som må løses dersom vi skal lykkes med å nå målet. Vi må omstille norsk
økonomi fordi vi trenger vekst, nye arbeidsplasser og flere ben
å stå på. Vi må oppfylle Norges klimaforpliktelser fordi vi skal
ta vår del av ansvaret for å løse klimautfordringene. Vi må skape
et inkluderende arbeidsliv. Den teknologiske utviklingen skaper
store muligheter for hjemflagging av arbeidsplasser, myndiggjøring
av folk og effektivisering, men utfordrer også eksisterende arbeidsplasser
og den enkeltes kompetanse. Vi må sikre gode velferdsordninger.
Det er gledelig at flere lever lenger. Samtidig er bærekraften i
velferdsordningene avhengig av at flere da er yrkesaktive lenger.
Vi må redusere fattigdom. For mange rammes av fattigdom og utenforskap,
uten mulighet til å skape seg sitt eget, gode liv. Vi må gjennomføre
et integreringsløft. Den internasjonale migrasjonen er uforutsigbar,
og vi må ha høy beredskap for raske skiftninger. Det er helt sentralt
både for den enkelte og for bærekraften i våre velferdsordninger
at vi lykkes bedre med integreringen i arbeidslivet.
Flere av disse utfordringene har
det vært arbeidet med lenge. Viktige initiativ har vært tatt både
i forrige periode og under tidligere regjeringer. De må videreføres.
Men det må gjøres mer. Satsing på kunnskap og kompetanse vil være
avgjørende for å lykkes. På noen områder må innsatsen forsterkes.
På andre områder må innsatsen innrettes annerledes, slik at den
gir de ønskede resultater. Regjeringen vil arbeide for å løse disse
utfordringene på en bedre måte.
Regjeringen vil arbeide for å få
flere i arbeid. Arbeid er viktig både for å føle en tilhørighet
til fellesskapet og en grunnleggende forutsetning for vårt velferdssamfunn.
Den største delen av vår nasjonalformue er verdien av det arbeidet
vi legger ned. I tiårene som kommer, forrykkes forholdet mellom
antallet nordmenn i arbeidsfør alder og antallet nordmenn over arbeidsfør
alder. Utviklingen reflekteres allerede i dag i redusert sysselsettingsandel
og økte utgifter til pensjon. Det må derfor skapes flere jobber,
og flere må kvalifiseres for jobbene.
Da må vi starte tidlig. Barnehager
med høy kvalitet styrker både barnas og de voksnes kompetanse. I
skolen må tidlig innsats prioriteres. Målet er at ingen elever skal
gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig.
I det siste har vi sett en gledelig utvikling hvor flere fullfører
videregående opplæring. Det må støttes opp om denne utviklingen,
slik at enda flere fullfører. Viktige bidrag vil være forsterket
satsing på yrkesfagene og flere lærlingplasser.
En god skole er helt avgjørende
for at alle barn får mulighet til å forfølge sine drømmer, uavhengig
av kjønn og sosial bakgrunn. Læreren er den viktigste personen for
elevenes læring. Derfor må Lærerløftet fortsette. Fortsatt satsing
på videreutdanning, ny lærerutdanning, karriereveier og andre tiltak
vil bidra til å heve statusen til læreryrket. Målet er at alle elever
skal undervises av kompetente lærere.
Samfunnet må investere enda mer
i kunnskap, forskning og utvikling. Særlig i en omstillingsfase
for norsk økonomi bør vi satse på forskning som kan løse sentrale
utfordringer i samfunnet og samtidig skape nye jobber i Norge.
Det norske arbeidslivet er i endring.
Automatisering, digitalisering og robotisering er begreper som beskriver
en trend hvor ansattes arbeidsoppgaver endrer seg vesentlig. Det
kan gi økt verdiskaping, mindre farlig og ensformig arbeid, mindre
forurensning og hjemflagging av norske arbeidsplasser. Men for enkelte
kan utviklingen bety at den kompetansen man har, ikke lenger etterspørres
i arbeidsmarkedet. Regjeringens mål er klart: I det norske arbeidslivet
skal ingen gå ut på dato. Regjeringen vil derfor utvikle en ny kompetansepolitikk som
svarer på vår tids utfordringer.
Arbeidslinjen må styrkes. Det må
lønne seg å jobbe fremfor å gå på trygd. Mye tyder på at krav til
aktivitet for unge sosialhjelpsmottakere har vært vellykket. Regjeringen
vil arbeide for at krav til aktivitet i større grad tas i bruk som
virkemiddel for å få flere i jobb og for å få flere til å lære seg
norsk.
Det er mange mennesker i vårt samfunn
som søker arbeid, men som ikke får det. Blir man stående utenfor arbeidslivet
i en periode, er det vanskeligere å finne en ny jobb – dette på
tross av at mange arbeidsgivere som har forsøkt å ansette noen med
hull i cv-en, har funnet verdifull arbeidskraft. Vi må i vårt samfunn
gi flere en ny sjanse. En rekke private arbeidsgivere er gode til
dette. Statlige virksomheter kan bli mye bedre. Regjeringen vil derfor
ta initiativ til en inkluderingsdugnad for å få flere inn i arbeidslivet.
Arbeidslivskriminalitet er en trussel
mot vår velferd og samfunnsorden. Den felles innsatsen fra myndighetene
og arbeidslivets parter mot samfunnsskadelig og ulovlig aktivitet
i arbeidslivet må fortsette. Nye virkemidler må tas i bruk, og de
kriminelle aktørene må bekjempes offensivt. I disse dager får alle
statlige virksomheter beskjed om å gjøre mer for å sikre at de ikke
anskaffer varer og tjenester fra useriøse aktører. Samtidig vil
regjeringen gjøre hverdagen enklere for de seriøse aktørene i arbeidslivet.
Fast ansettelse skal være hovedregelen
i det norske arbeidslivet, og regjeringen vil føre en politikk basert
på det. Regjeringen vil jobbe for et fungerende trepartssamarbeid.
Et arbeidsliv med høy organisasjonsgrad er et vern mot useriøse
aktører og en konkurransefordel for Norge.
Et lavere skatte- og avgiftsnivå
og mindre byråkrati vil støtte opp om arbeid og arbeidsplasser i
hele landet. Regjeringen vil fortsette arbeidet for å gjøre det
mer lønnsomt å investere i norske arbeidsplasser og å redusere næringslivets
kostnader ved å rapportere til og samhandle med det offentlige.
En høy skatt på folks hjem, som
rammer uavhengig av betalingsevne, er usosialt. Regjeringen vil
derfor redusere både eiendomsskattesatsen og skattegrunnlaget.
Regjeringen vil legge til rette
for grønn omstilling. Norge har påtatt seg store forpliktelser om
reduserte utslipp av klimagasser. De forpliktelsene må vi følge
opp. Det vil kreve betydelige omstillinger. Særlig gjelder det innen
transportsektoren, men også andre sektorer må bidra med nødvendige
utslippskutt. Vårt nye arbeidsliv må være grønt, smart og nyskapende.
Verdens anstrengelser for å nå klimamålene er også en stor mulighet
for Norge og norske bedrifter. På mange områder ligger vi langt
fremme med grønn teknologi. Gjennom bruk av markedet og satsing
på innovasjon, forskning og utvikling vil regjeringen bidra til
at flere norske bedrifter vinner i konkurransen om å levere nullutslippsløsninger.
Det er også viktig for at Norge skal få flere ben å stå på økonomisk,
og for å redusere vår klimarisiko.
Regjeringen vil bygge hele landet.
I høst vedtok Stortinget ny Nasjonal transportplan. Det er en ambisiøs plan,
som regjeringen vil arbeide for å følge opp. Planen vil gi en bedre
infrastruktur over hele landet. Den vil knytte mennesker sammen,
redusere antall ulykker og dødsfall og styrke vekst og verdiskaping.
Satsing på jernbane og kollektivtransport
i byene vil gi bedre mobilitet, bidra til å løse klimautfordringene
og skape en enklere hverdag for folk flest og for næringslivet.
Satsing på utbygging av veinettet og gode hovedferdselsårer mellom
landets regioner vil bidra til effektiv persontransport og lønnsomhet
for næringslivet og tungtransporten. Gode veier gir kortere reisetid,
mindre miljøbelastning og færre ulykker.
Stadig mer av infrastrukturen i
samfunnet er digital. Utbyggingen av raskere bredbånd skjer i høyt
tempo på markedsmessig grunnlag. Regjeringen vil bidra der det ikke
er et marked. Regjeringen vil satse på et bedre stamnett og fiber
til utlandet for å styrke samfunnssikkerheten og muligheten til
å etablere nye arbeidsplasser over hele landet.
Regjeringen vil øke tempoet på digitaliseringen
av Norge. Innen offentlig sektor betyr mer digitalisering forenkling
for ansatte og innbyggere. Slik vil vi frigjøre ressurser til bedre
tjenester og bedre kvalitet i saksbehandlingen. Mer digitalt samarbeid
mellom offentlig og privat sektor kan utløse store gevinster. Digitale
løsninger krever kompetanse til både utvikling og daglig bruk. Skole
og høyere utdanning må forberede elever og studenter på en digital
fremtid. Lover og reguleringer må tilpasses digitale løsninger.
Ifølge investeringsbarometeret for
Nord-Norge planlegges det offentlige og private investeringer i landsdelen
for over 700 mrd. kr frem mot 2025. Mange steder bidrar havnæringene,
reiseliv og annen aktivitet til flere jobber og ny optimisme. Regjeringen
vil øke investeringene i infrastruktur, forenkle regelverket for
næringslivet og øke satsingen på forskning og utvikling for å støtte
opp om den positive utviklingen i distriktene.
Norge skal være mulighetslandet
– et land hvor alle har mulighet til å lykkes, uansett bakgrunn.
Det skal være dine evner og din innsats som avgjør hva du kan oppnå,
ikke hvilken familie du er født inn i, eller hvor du vokser opp.
Det viktigste politiske virkemiddelet for å oppnå dette er satsingen
på en sterk, offentlig kunnskapsskole. Et viktig mål er å sikre
at også barn som vokser opp i familier med lav inntekt, har de samme
gode fremtidsmulighetene som andre. Å sikre alle barn gode oppvekstvilkår
er avgjørende for at de skal bli til selvstendige og trygge voksne,
som kan bidra aktivt til samfunnet og fellesskapet, bl.a. gjennom
arbeid. Regjeringen vil forsterke arbeidet for å få det til.
Regjeringen vil styrke likestillingen
i samfunnet og bidra aktivt i arbeidet mot seksuell trakassering,
slik at kvinner og menn får samme muligheter.
Ettersom den teknologiske utviklingen
skyter fart, blir økt satsing på kompetanse stadig mer avgjørende. Arbeid
er den viktigste måten man kan påvirke sin egen evne til å forsørge
seg og sin familie på. Regjeringen vil arbeide for å inkludere flere
i arbeidslivet, bl.a. personer med nedsatt funksjonsevne, slik at
også de får frihet til å skape sin egen fremtid.
Regjeringen vil modernisere velferden.
Den endrede sammensetningen av den norske befolkningen vil sette
velferdsordningene under press de kommende tiårene. For regjeringen
vil ikke bare opprettholde, men også forsterke tilbud og kvalitet.
Spesielt er det viktig å forsterke sikkerhetsnettet for dem som
i dag ikke fanges godt nok opp. Særlig gjelder dette innen rus og
psykisk helse. Derfor vil regjeringen i denne perioden gjennomføre
en rusreform for å sørge for at rusavhengige får den hjelpen de
trenger, og legge frem en opptrappingsplan for barn og unges psykiske
helse. Mye av moderniseringen fremover må skje gjennom nye og bedre
måter å jobbe på, styrket kompetanse og større valgfrihet for brukerne.
Økt digitalisering og effektivisering må frigjøre tid til mer omsorg.
Regjeringen vil arbeide for at Norge skal være et aldersvennlig
samfunn. Mennesker som har levd et langt liv, skal også ha et liv
med mening og verdighet. Regjeringen vil derfor gjennomføre eldrereformen
«Leve hele livet». Regjeringen vil også videreføre prøveordningen
med statlig finansiert eldreomsorg for å høste flere erfaringer
med forsøket.
Regjeringen vil skape et enklere
Norge. Skapertrangen og kreativiteten i samfunnet må få slippe til.
Det bør ikke styres og reguleres mer enn nødvendig. Deregulering
og ny teknologi bidrar til en enklere hverdag for næringsdrivende,
innbyggere og offentlig ansatte.
Regjeringen vil skape et tryggere
Norge. Truslene mot samfunnets sikkerhet endrer seg stadig. Norge
har opplevd hvor hardt og smertefullt terror kan ramme. Arbeidet
med å styrke beredskap og sikkerhet har hatt høy prioritet de siste
årene. Innsatsen har gitt resultater. Politiet er styrket, bedre
trent og bedre utrustet. Nye helikoptre og nytt beredskapssenter
vil styrke beredskapen ytterligere. Regjeringen vil følge opp nærpolitireformen og
fortsette å styrke kapasiteten i politiet.
Samtidig endrer truslene seg. Det
må vi møte gjennom å sikre særlig sårbare områder, forebygge radikalisering
og ta IKT-sikkerhet på alvor. Vi blir stadig mer avhengig av digitale
løsninger. Styrket sikkerhet og beredskap på IKT-området må ha høy
oppmerksomhet i alle sektorer de kommende årene.
Norges sikkerhetspolitiske omgivelser
er i endring. Situasjonen i våre nærområder og i Europas randsone
er mer utfordrende enn tidligere. Økende uro i Midtøsten, internasjonal
terrorisme og et mer selvhevdende Russland har bidratt til dette.
Regjeringen vil derfor følge opp langtidsplanen for Forsvaret og
landmaktproposisjonen. Til sammen vil dette innebære en betydelig
styrking av Norges forsvarsevne.
Regjeringen vil føre en politikk
tilpasset et mer mangfoldig Norge. Innvandring er en kilde til nye
impulser og kulturell utveksling. Variasjon bidrar til nytenkning,
innovasjon og kreativitet. Samtidig som innvandring har bidratt
til økonomisk vekst i Norge og gjort oss til en mer mangfoldig nasjon,
ser regjeringen utfordringer knyttet til innvandring og integrering.
Folkeforflytning setter det norske samfunnet på prøve, uansett årsak.
Ikke minst gjelder det den norske velferdsstatens bærekraft. Det
er derfor nødvendig å føre en restriktiv, rettssikker og ansvarlig
innvandringspolitikk. Norge skal være en pådriver for å finne gode
løsninger for verdens flyktninger, både gjennom hjelp i nærområdene
og ved å ta imot kvoteflyktninger. Mennesker som får lovlig opphold
i Norge, skal tas imot på en god måte. Regjeringen vil legge om
integreringspolitikken for å få flere raskere i arbeid. Introduksjonsprogrammet
må bli mer målrettet. Sivilsamfunnet må mobiliseres for å få til bedre
hverdagsintegrering.
Regjeringen vil føre en politikk
som støtter opp om FNs bærekraftsmål. Verden veves stadig tettere sammen.
Gjennom økonomi og handel, teknologi og IKT, økt turisme, kulturelle
impulser, migrasjon, krig og konflikt opplever vi stadig at hendelser
andre steder i verden får store påvirkninger her hjemme. Norge må derfor
føre en utenrikspolitikk som ivaretar Norges interesser, og som
bidrar til økt internasjonalt samarbeid knyttet til grenseoverskridende
utfordringer. Miljø- og klimautfordringer, krig og terror, mennesker
på flukt, fattigdom og manglende utvikling er problemer som ikke
kan løses av det enkelte land alene. Norge skal være et land som
bidrar og tar ansvar i verden. Norge skal støtte internasjonalt
samarbeid, bl.a. gjennom NATO, EØS og FN. Vi må ta på alvor at våre
utenrikspolitiske omgivelser har blitt mer omskiftelige de siste
årene. Regjeringen vil prioritere å ivareta nasjonale interesser, fortsette
oppbyggingen av Forsvaret, være en ansvarlig og god alliert og bidra
til fred og stabilitet der hvor vi har gode forutsetninger for å
kunne bidra.
Regjeringen vil at Norge skal være
en pådriver for internasjonale avtaler, internasjonal rettsorden,
menneskerettigheter og friere handel, som inkluderer flere land i
den globale økonomien og den økonomiske veksten. Regjeringen anser
FNs bærekraftsmål som sentrale for å løse vår tids globale utfordringer.
Vi vil derfor spille en aktiv rolle i oppfølgingen av målene internasjonalt
og i Norge. Som ledd i dette vil vi følge opp satsingen på et globalt
utdanningsløft som skal sikre tilgang til utdanning for alle.
Norge er en handelsnasjon. En åpen
økonomi og en utstrakt internasjonal handel har vært avgjørende
for å skape det Norge vi kjenner i dag. I uminnelige tider har nordmenn
reist til, og handlet med, andre land. I dag er EØS-avtalen rammen
for handelen med våre nærmeste naboer i Europa. Regjeringen vil
basere Norges forhold til Europa på EØS-avtalen. Avtalen sikrer
markedsadgang for norske varer og tjenester og er av stor betydning for
arbeidsplasser og velferd. Tegn til økende proteksjonisme i andre
land gir grunn til bekymring. Regjeringen vil arbeide internasjonalt
for friere handel.
Norge har en sterk posisjon internasjonalt
som havnasjon. Regjeringen vil ta nye initiativ for en bærekraftig
utnyttelse av ressursene i havene globalt, bekjempe forurensning
og styrke internasjonalt samarbeid. Blant annet har regjeringen
tatt initiativ til et internasjonalt høynivåpanel for bærekraftig
havøkonomi. Panelet vil ledes av statsministeren og bestå av regjeringssjefer
i en rekke kyststater fra ulike verdenshjørner, også utviklingsland.
Regjeringens mål er et bærekraftig
velferdssamfunn. Vi må lykkes med dette hvis vi skal klare å levere
samfunnet videre til våre barn i like god stand som vi mottok det
fra våre forfedre. Regjeringen vil føre en politikk for å øke arbeidsinnsatsen
i samfunnet i takt med det økende behovet for velferdstjenester.
Flere jobber må skapes i norsk økonomi, og flere må kvalifiseres
for disse jobbene. Regjeringen vil ta vare på de kvalitetene ved
det norske samfunnet som vi alle er opptatt av. Små forskjeller gir
vårt samfunn økt bærekraft. Et bærekraftig samfunn må også respektere
naturens tålegrenser. Regjeringen vil støtte opp om en omstilling
av norsk økonomi som bidrar til å oppfylle Norges klimaforpliktelser.
En restriktiv, ansvarlig og rettssikker
innvandringspolitikk vil også bidra til å styrke bærekraften på
sikt. Arbeidet med integrering må forsterkes, slik at flere innvandrere
får muligheten til å inkluderes i arbeidslivet, stå på egne ben
og bli bidragsytere til det norske velferdssamfunnet. Regjeringen
vil legge frem saker for Stortinget for å nå disse målene. Reformer
og modernisering av offentlig sektor må fortsette i årene som kommer.
Det er nødvendig for å oppnå bærekraft og for å sikre at Norge fortsatt
er et av verdens beste land å bo i.
Utfordringene Norge står overfor,
er betydelige, men vårt utgangspunkt for å løse dem er det beste.
Norge har en høyt utdannet befolkning, en solid økonomi, store naturressurser
og små forskjeller. Regjeringen tar oppgavene på stort alvor og
vil møte utfordringene med ydmykhet. Jeg vil invitere Stortinget
til konstruktivt samarbeid for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.