Solfrid Lerbrekk (SV) [14:11:20] (ordførar for saka): Tidlegare utgreiingar har vist tydeleg at det er behov for forbetringar og moglegheiter for forbetringar av hjelpemiddelformidlingsordninga. Fleirtalet i komiteen meiner derimot at å overføra dette ansvaret til kommunane ikkje vil vera rette vegen å gå, men vil heller sjå mot vidare digitaliseringsforenklingar av ordninga. Forslaga frå Senterpartiets stortingsrepresentantar i saka står fleirtalet i komiteen difor bak, og vil støtta dei forslaga som ligg føre.

Margret Hagerup (H) [14:12:37]: Retten til liv, frihet og utfoldelse har alltid stått sentralt hos Høyre. Denne retten har ingen verdi om den ikke omfatter alle. Hjelpemidler og tilrettelegging er sentrale tiltak for å sikre alle nordmenn selvstendige liv, likestilling, likebehandling og deltakelse i samfunnet. Derfor er det viktig å ta utgangspunkt i brukerens behov, i tillegg til å yte tjenesten så effektivt og ressursøkonomisk som mulig. Å investere i nødvendige hjelpemidler er et gode både for den enkelte og for samfunnet for øvrig.

I forbindelse med statsbudsjettet signaliserte regjeringen at de ville se på hvordan en kunne sikre gode, helhetlige tjenester nærmere brukerne i framtiden. Vi vet allerede nå at bruken av hjelpemidler vil øke, både fordi behovet for såkalte enkle, høyfrekvente hjelpemidler øker i takt med antall eldre i befolkningen, og fordi behovet for mer avanserte hjelpemidler også vil øke. Derfor har regjeringen ment at kommunene må settes i stand til å ivareta førstelinjebehovet til befolkningen, slik at de med relativt enkle behov får det de trenger, så raskt som mulig, og at ikke alle brukere av hjelpemidler havner i samme kø og dermed får dårligere tjenester tilbake. I tillegg er det smart å se hjelpemidler i sammenheng med andre behov for tjenester som kommunene er ansvarlige for. Dette ville gitt en mer robust og framtidsrettet håndtering av enkle og høyfrekvente hjelpemidler, i tråd med anbefalingene fra Hervik-utvalget, som evaluerte nettopp dette i rapporten sin, som heter: «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring».

Høyre mener vi må bygge tjenester nærmest mulig brukerne, og ønsker å ruste opp kommunene for å gjøre denne jobben. Vi registrerer at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV er uenig i dette, og sikrer flertall for forslaget om at regjeringen skal «skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune».

Det mener vi er å gjøre både brukerne av enkle, høyfrekvente hjelpemidler og de som trenger avanserte hjelpemidler, en bjørnetjeneste. I tillegg er det et uttrykk for mistillit til lokaldemokratiet og kommunenes evne til å løse oppgaver for sine innbyggere – dette fra partier som ellers er imot kommunesammenslåinger og mener at jo mindre dess bedre, men som altså da ikke har tillit til kvaliteten i tjenestene. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV har altså ikke tillit til at en kommune kan levere ut dusjkrakker eller rullatorer til dem som trenger det.

I dag vil et flertall i Stortinget legge ytterligere begrensninger på oppfølgingen av Hervik-utvalgets rapport. Dette skjer før departementet, som har jobbet med oppfølgingen av rapporten i ett år, legger fram sine forslag. Dette skjer uten høring av eller en åpen dialog med interesseorganisasjonene.

Kommunene, de som faktisk sitter nærmest på brukerne, er med Stortingets flertall allerede utelukket som en del av en mer effektiv og framtidsrettet hjelpemiddelformidling. Departementet har selvsagt fulgt opp vedtaket om å skrinlegge planene. Det er synd, for det kan tenkes at de som har ansvar for hjemmetjeneste og oppfølging, kanskje kunne sett behovet for hjelpemidlene i sammenheng og dermed bygd tjenesten rundt brukernes faktiske behov. Med Høyre og Fremskrittspartiet i regjering har kommunene hatt en sterkere realvekst i sine frie inntekter, nettopp for å kunne styrke sitt tilbud til innbyggerne.

Når det gjelder å forenkle administrative rutiner, gjennomgå sortimentet i ordningen og utvikle bedre IKT-løsninger, er dette en del av det kontinuerlige arbeidet som regjeringen jobber med, uten detaljerte føringer fra Stortinget. Arbeids- og velferdsdirektoratet ser allerede på forbedringer som berører punktene 2–5 i forslaget, men ønsker å utvikle gode løsninger i dialog med brukernes organisasjon. Politisk detaljstyring overstyrer denne dialogen og muligheten for å finne bedre løsninger.

Arbeids- og sosialkomiteen har i dette forslaget også behandlet punktet om et styrket ergoterapimiljø i kommunene, noe som ligger under Helse- og omsorgsdepartementet. Dette miljøet er allerede vedtatt styrket og tilført midler i forbindelse med opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering for 2017–2019. I tillegg blir ergoterapitjenesten en lovpålagt oppgave for kommunene fra 2020.

Høyre er utålmodige på brukernes vegne for å få til en mer effektiv og framtidsrettet hjelpemiddelformidling. Dette sikrer deltakelse, selvhjulpenhet og mestring. Derfor er det synd at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV i dag velger å forbigå det grundige arbeidet som har vært gjort – gjennom detaljstyring som begrenser mulighetene til å finne de gode løsningene i en åpen dialog med brukerorganisasjonene. Det som kan se ut som gode forslag på bordet, er ikke nødvendigvis den beste løsningen i praksis. Høyre stemmer følgelig imot forslagene.

Erlend Wiborg (FrP) [14:17:47] (komiteens leder): Det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget ledet av professor Hervik fikk i oppdrag å vurdere behov for endringer i hjelpemiddelpolitikken fremover. Rapporten «En mer effektiv og fremtidsrettet hjelpemiddelformidling – for økt deltakelse og mestring» ble lagt frem i februar 2017. I rapporten kommer det frem forslag til enkelte justeringer i ansvarsforholdet mellom stat og kommune, men at hovedmodellen bør ligge fast. Det er videre foreslått ulike tiltak for å effektivisere dagens formidling gjennom bl.a. å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet på dette området.

La meg understreke at det for oss alle er viktig at hjelpemiddelordningen fungerer godt og etter hensikten. Det er et mål å sikre at den bidrar til at den funksjonshemmede kan være aktiv og delta i både utdanning og arbeid. At vi ønsker en justering av ansvarsfordelingen ved å gi kommunene et noe større ansvar, handler nettopp om det, brukernes beste, i tråd med en av utvalgets anbefalinger.

Det er liten tvil om at det også er brukernes beste som her er intensjonen til forslagsstillerne. Likevel vil jeg mene at det er uheldig, etter først å ha fått en rapport lagt på bordet, å komme med enkeltforslag som låser ordningen uten å se nærmere på og vurdere de ulike forslag og betraktninger utvalget har kommet med. Hjelpemiddelsystemet er i dag et system der ansvaret er delt mellom flere. Kommunene er førstelinje og bidrar bl.a. til å avdekke og utrede behov og utprøve hjelpemidler. Kommunene har videre et ansvar for å tildele og finansiere hjelpemidler ved kortvarige behov. I tillegg er det flere andre aktører med et ansvar for å tildele hjelpemidler, som både skoler og arbeidsgivere. Det er dermed ikke slik at man snur opp ned på et sammensatt system dersom kommunene gis et større ansvar for tildeling av hjelpemidler enn de har i dag.

Det er også grunn til å minne om at det også tidligere har vært gitt anbefalinger i den retning. I 2010 ble det gjort en tilsvarende gjennomgang av hjelpemiddelpolitikken, da i NOU 2010: 5. Også der foreslo utvalget at kommunene bør få et økt ansvar, men at hovedmodellen bør ligge fast.

I statsbudsjettet ble det tydeliggjort at regjeringen nå skal utrede forslag til hvilke tiltak som er aktuelle, og hvordan rettighetene kan sikres om kommunalt ansvar utvides. Det er ikke slik at brukerne mister en rettighet, eller at en omlegging vil innebære en storstilt endring av dagens modell, om en legger ekspertutvalgets forslag til grunn. Det er per nå ikke tatt stilling til hvilke tiltak som er aktuelle. Det skal først utredes, og det mener jeg Stortinget bør vente på før noe vedtas, for å sikre en helhetlig løsning.

Det er flere av forslagene som kan være aktuelle å se nærmere på. Dog er det noe prematurt, som jeg har gitt uttrykk for – ikke fordi de nødvendigvis er uaktuelle. Men i og med statsrådens brev til komiteen, der hun også bekrefter at flere av forslagene kan være aktuelle å se nærmere på, vil jeg håpe at salen kan gi nødvendig tid til å få avklart hva som gir det beste resultatet, før det vedtas.

På bakgrunn av det kommer også Fremskrittspartiet til å stemme imot innstillingen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:21:49]: Da Senterpartiet fremmet dette forslaget, var det nettopp, som flere har vært inne på, for å sette brukerens beste i sentrum. Det å ha godt tilpassede hjelpemidler, ha et utstyr som kan være til stor hjelp i hverdagen, gir frihet for folk, og det er små ting som kan gi stor frihet til en rimelig kostnad. For Senterpartiet er det viktig at disse hjelpemidlene hentes fra statlig finansierte hjelpemiddelsentraler. De må sjølsagt operere i nær dialog med helsetjenesten i kommunene, altså i et nært samspill.

Som flere har vært inne på, har det vært et regjeringsoppnevnt utvalg i gang, det såkalte Hervik-utvalget, og det som kom fram der, var at det var ulike tilbud ut ifra bosted. Fra Senterpartiets side er vi opptatt av at vi skal ha et likeverdig tilbud over hele landet, og da må vi ha et samspill mellom stat og kommune, sånn at vi sikrer både likeverdigheten og samtidig den nødvendige fleksibiliteten som forslagene går ut på.

Vi går altså inn for å forbedre dagens system med fortsatt statlig finansiering, og referansen er da Hervik-utvalget. Vi foreslår at en skal ha et helhetlig og likeverdig tilbud framover med rettigheter og finansiering for alle hjelpemidler i Folketrygden og en utlånsordning sånn som i dag. Vi må forbedre bestillingsordningene, vi må få flere lagre av hjelpemidler, og vi må bedre IKT-løsningene, for det er mange typer og mange modeller av ulike hjelpemidler her, og da er det viktig å ha oversikt over hva som passer for den enkelte. Vi må videreutvikle ordningen med brukerpass, og vi er nødt til å ha den nødvendige fagkompetansen i førstelinja. Det kan være ergoterapeuter, men sjølsagt også sjukepleiere, og de andre fagfolkene vil kunne gjøre en god jobb når det gjelder de mange mindre kompliserte hjelpemidler som vi her snakker om.

Jeg vil også legge vekt på det som vi har med i VII i innstillinga, hvor vi ber om at regjeringa legger føringer for Arbeids- og sosialdepartementets varslede evaluering av høreapparater og ortopediske hjelpemidler, slik at en særlig vektlegger kvalitet og nytte for brukere og samfunnet og forutsetter en fortsatt forankring i Folketrygden når det gjelder rettigheter og finansiering.

Helt til slutt: Når en går inn i denne saken, vil en erfare at det er veldig mye forskjellig utstyr som blir brukt, og mange modeller og mange typer endres ganske raskt. Jeg vil si at det er vesentlig at de som arbeider med dette temaet, legger vekt på en holdning hvor en i større grad bruker utstyret noe lenger. Jeg er kjent med at det er betydelige mengder av utstyr som i dag blir brukt i liten grad og dermed blir sjaltet ut, noe som innebærer en kostnad for det offentlige. Her må vi sikre oss at både holdninger og regelverk er sånn at vi kan bruke utstyret noe lenger, og ikke sløse med utstyret.

Jeg håper da bare til slutt at den innstillinga fra flertallet i komiteen får støtte fra Kristelig Folkeparti i salen i dag, slik at dette kan bli realitet.

Steinar Reiten (KrF) [14:25:36]: Kristelig Folkeparti ønsker et samfunn med plass til alle, der alle i størst mulig grad kan leve frie og selvstendige liv. Kristelig Folkeparti mener at menneskeverd betyr at alle mennesker har ukrenkelig verdi, og at samfunnet blir fattigere hvis det ikke blir gitt rom for mangfold. Politikken som blir ført, skal sette mennesket i sentrum.

Kristelig Folkeparti arbeider for samfunnsmessig likestilling av alle mennesker, uavhengig av utgangspunkt. Nedsatt funksjonsevne skal ikke være noe hinder for å lykkes i det norske samfunnet, og Kristelig Folkeparti mener at mennesker med ulik grad av funksjonsevne er en ressurs og tilfører samfunnet verdi. Vi har alle et ansvar for å redusere menneskeskapte barrierer som stenger mennesker ute fra aktiv deltakelse.

Mennesker med nedsatt funksjonsevne er ikke noen ensartet gruppe. Likevel viser undersøkelser at de har dårligere levekår enn gjennomsnittet i befolkningen. Mange opplever dessuten at tildeling av ytelser og tjenester varierer mye fra kommune til kommune, noe som i enkelte tilfeller kan medføre uønsket flytting.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at Norge skal ha en god politikk for personer med funksjonsnedsettelser. Derfor sikret vi flertall for å skrinlegge planene om å overføre ansvaret for hjelpemidler fra stat til kommune i Stortinget den 15. desember i fjor. Vi er også opptatt av de problemstillingene som blir reist i representantforslaget som vi behandler i dag. Vi er, i likhet med forslagsstillerne, av den oppfatning at det er viktig med forenkling for brukerne, bedre IKT-løsninger, mer brukermedvirkning, god informasjon, flere ergoterapeuter i kommunene, styrking av de kommunale syns- og hørselskontaktene og en fortsatt forankring i Folketrygden når det gjelder rettigheter og finansiering av høreapparat og ortopediske hjelpemiddel.

At kommunene kan løse oppgavene, er det nok ingen tvil om, men kommuner har veldig ulike økonomiske forutsetninger. De funksjonshemmedes organisasjoner har vært veldig opptatt av dette og frykter at ved å overføre hjelpemiddelordningen til kommunene også når det gjelder finansiering, så vil en ikke lenger ha den likeverdigheten og den likebehandlingen som representanten Lundteigen også var opptatt av. Derfor vil Kristelig Folkeparti i dag stemme for alle forslagene som blir fremmet i innstillingen.

Arild Grande (A) [14:28:34]: Komiteen skriver i en felles merknad i denne saken:

«(…) hjelpemidler er nødvendig for å sikre at folk skal kunne leve et mest mulig, eller helt, selvstendig liv.»

Vi viser til hva regjeringen Solberg selv skriver:

«Det norske hjelpemiddelsystemet er vurdert å være verdensledende.»

Til tross for det finner altså regjeringspartiene grunn til å svekke en ordning som mange er svært fornøyd med, som skaper lik tilgang til tjenester over hele landet, og som gir god forutsigbarhet. Det er for meg uforståelig. Derfor er jeg glad for at stortingsflertallet satte foten ned, sa at dette kan vi ikke akseptere, og ba regjeringen om å reversere den varslede endringen, som skapte stor utrygghet blant dem som var berørt av det.

Det er ikke riktig det som ble sagt fra Høyres representant tidligere i debatten, at forslaget ville medført en mer robust og helhetlig ordning. Samtlige brukerorganisasjoner advarte og var skeptisk da det skaper fare for både større forskjeller og mer uforutsigbarhet. Derfor var det nødvendig at Stortinget tok det grepet.

Men det betyr ikke at vi er fornøyd. Vi må videre, for det er fortsatt store ting som bør gjøres for å forbedre hjelpemiddelordningen. Der fremmer opposisjonen en rekke forslag i denne innstillingen. Jeg må si jeg er veldig tilfreds med at Kristelig Folkeparti nå varsler at de gir støtte til disse forslagene, og dermed sikrer flertall for dem. På samme måte som Stortinget stanset regjeringens planer om å sette denne ordningen i spill, sørger nå stortingsflertallet for at man tar nye steg for å utvikle ordningen videre.

Det må være pinlig for statsministeren, etter at hun har stått her og snakket varmt for et inkluderende samfunn, at høyresidens representanter, noen timer etterpå, går og stemmer imot en rekke forslag som nettopp ville bidratt til et mer inkluderende samfunn. Det viser at det er langt mellom det man sier i regjeringserklæringen, og det man faktisk gjør i reell politisk handling.

Grunnen til at vi fremmer disse forslagene, er rett og slett ren utålmodighet på vegne av brukerne, på vegne av dem som er berørt av dette. Som høyresidens representanter selv påpeker, har regjeringen sittet og utredet dette i over et år. Man har hatt en rekke muligheter til å forbedre ordningen, til å styrke den der man har sett at det har vært svakheter. Nå får man en invitasjon også fra opposisjonspartiene til å bidra i det arbeidet. Det gjør ikke regjeringen, og derfor må Stortinget ta det ansvaret. Tvert imot går regjeringen egentlig i gal retning. Den skaper utrygghet rundt ordningen – det har Stortinget stoppet – men den har samtidig fjernet f.eks. målet om at Norge skal være et universelt utformet samfunn innen 2025, noe som jo vil medføre økt behov for hjelpemidler. Jo mindre universelt utformet samfunnet er, jo mer behov vil det selvfølgelig være for hjelpemidler.

Jeg er glad for at Stortinget nå viser at man tar ansvar der regjeringen svikter sitt ansvar, at man viser handlekraft der regjeringen bare sitter og utreder, og at man på nytt, som i forrige sak, tar et viktig steg i riktig retning for faktisk å bidra til et mer inkluderende samfunn.

Statsråd Anniken Hauglie [14:32:36]: Det høres nesten ut som om det var representanten Grande og opposisjonen som satte ned ekspertutvalget for å forbedre hjelpemiddelordningen, men det var det altså ikke, det var denne regjeringen som gjorde det – bare for å minne om akkurat det.

Hjelpemiddelsystemet i Norge er av flere, bl.a. WHO, vurdert å være verdensledende. Det skal vi også hegne om. Grunnmodellen i det norske systemet skal ligge fast. Dette opplever jeg at det er bred enighet om. Men vi trenger en sterk og kompetent førstelinje i kommunene og et høykompetent ressurs- og kompetansesenter i landets hjelpemiddelsentraler. Systemet er imidlertid under press når vi ser framskrivningene av antallet eldre, og dermed antallet personer med behov for både tjenester og hjelpemidler i tiden som kommer. Det ligger an til en dobling av antallet saker på dette området de neste 25–30 årene, og det gir oss en mengdeproblematikk som må løses. Det er store svakheter i dagens system. Det er ikke slik at dagens system er bra.

Det er også grunnen til at regjeringen ønsker å endre det, og det var bakgrunnen for at regjeringen satte ned ekspertutvalget, som nettopp gjennomgikk hjelpemiddelområdet. Utvalget foreslo en rekke ulike tiltak, hvorav forslag om å utrede nærmere en begrenset ansvarsoverføring fra stat til kommune – der formålet var å undersøke om dette samlet sett ville gi bedre tjenestetilbud for brukerne, samtidig som det var en forutsetning at brukernes rettigheter skulle ivaretas på en god måte. Men Stortinget fattet 15. desember i fjor et anmodningsvedtak der regjeringen ble bedt om å skrinlegge planene om å foreta en slik utredning av en eventuell overføring av ansvaret fra stat til kommune. Jeg må si jeg er litt spørrende til at Stortinget ikke engang var villig til å utrede dette før man konkluderte, men jeg registrerer Stortingets vedtak.

Hva gjelder de øvrige forslagene til vedtak, er Arbeids- og velferdsdirektoratet allerede i gang med å vurdere forbedringer i dagens system, bl.a. på IKT-området. Jeg viser for øvrig også til punktet i regjeringsplattformen om at regjeringen vil jobbe for å forbedre tilgangen til hjelpemidler for personer med nedsatt funksjonsevne.

Forslagsstillerne har flere konkrete forslag til endringer i dagens system. Blant annet ønsker man en revitalisering av brukerpassordningen, å utvide bestillingsordningen og å øke bruken av lokale lagre. Ideen bak brukerpassordningen og bestillingsordningen er god. Jeg har også vært i kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet om disse forslagene. Det jobbes nå med teknologiske løsninger som gjør at disse ordningene man nå ønsker mer brukt, vil være mindre aktuelle eller overflødige – i hvert fall i dagens form. Blant annet ser man nå på muligheten for økt bruk av selvbetjeningsløsninger og en bedre elektronisk samhandling med kommunene. Jeg stiller meg derfor litt undrende til at Stortinget skal fatte vedtak som er så detaljerte at de i prinsippet begrenser handlingsrommet for å finne gode løsninger.

Økt bruk av lokale lagre bør direktoratet vurdere nærmere i samarbeid med landets kommuner. Det er ikke entydig positivt med denne typen løsninger i alle kommuner. Løsningene man nå jobber med, skal også diskuteres med brukernes organisasjoner. Jeg mener at ansvaret for å utvikle disse systemene bør foregå i dialogen mellom Arbeids- og velferdsetaten, kommunene, brukernes organisasjoner og leverandørene. Det er etter min vurdering ikke hensiktsmessig at Stortinget går så langt i å pålegge etaten å benytte løsninger som vurderes som mindre gode enn andre. Det er viktig at vi gir Arbeids- og velferdsetaten nødvendig handlingsrom og tillit til å gjøre forbedringer i dagens system, slik det også framgår av Nav-meldingen som Stortinget sluttet seg til tidligere.

Jeg henstiller derfor til Stortinget å avvente direktoratets vurderinger når det gjelder disse detaljerte forslagene, og jeg vil komme tilbake til Stortinget med en redegjørelse for dette arbeidet på et senere tidspunkt.

Jeg er enig i at vi i evalueringen av dagens system med høreapparater og ortopediske hjelpemidler særlig må vektlegge kvalitet og nytte for brukerne og for samfunnet. Det er helt naturlig at denne evalueringen tar utgangspunkt i dagens ansvarsdeling, men jeg mener samtidig at den som får oppdraget, også må ha mulighet til å vurdere andre modeller. Jeg vil komme tilbake til Stortinget etter at denne foreligger.

Margret Hagerup (H) [14:45:25]: Det er interessant å høre at Arbeiderpartiet er bekymret og beskylder oss for å skape utrygghet. Det er vel nettopp trygghet nå og i framtiden vi vil ha ved å gå gjennom dagens system.

Som arbeidsministeren også presiserte i sitt innlegg, var det regjeringen som satte ned utvalget, fordi det er behov for å gjennomgå ordningen. En god ting kan ikke gjentas for ofte, så jeg gjentar igjen at utvalget foreslo en rekke ulike tiltak, hvorav nr. 3 gjaldt et forslag om å utrede nærmere en begrenset ansvarsoverføring fra stat til kommune, der formålet var å undersøke om dette samlet sett ville gi et bedre tjenestetilbud til brukerne, samtidig som det var en forutsetning at brukernes rettigheter skulle ivaretas på en god måte. Det er en utfordring i dag at det tar for lang tid fra en søker, til en faktisk får hjelpemidlene.

Med tanke på framtiden synes jeg det er beklagelig at Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV ikke har tillit til at landets kommuner kan levere tjenester av samme kvalitet innen hjelpemiddelområdet. Da ser det mørkt ut for framtiden.

Høyre mener det er uheldig at en ikke vil utrede før en konkluderer. Det så flertallet vekk fra i dag.