Marian Hussein (SV) [21:40:40] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke alle i komiteen for samarbeidet. Jeg legger til grunn at alle partiene selv kommer til å ta opp sine innledende merknader. Jeg går over til å redegjøre for SVs syn.

For SV handler denne saken om noe grunnleggende: retten til å delta i, retten til å bidra etter evne og retten til å kunne leve et verdig liv, også når helsen setter grenser. Altfor lenge har mange uføre opplevd et system som er for rigid og for lite tilpasset virkeligheten i folks liv. Mange ønsker å jobbe litt når de kan, mange ønsker å bruke kompetansen sin, holde kontakt med arbeidslivet og bidra i samfunnet sitt, men de er samtidig redd for å miste den økonomiske tryggheten sin. Derfor er det viktig at Stortinget følger opp med å vedta å øke fribeløpet for uføre. Det er en seier som vi har jobbet lenge for.

Denne saken kommer ikke ut av ingenting. SV har over lang tid jobbet for å gjøre systemet mer rettferdig og mer forutsigbart for uføre som ønsker å prøve seg i arbeid. I 2022 fremmet SV et representantforslag om å hindre urimelige tilbakebetalingskrav for uføre som får seg en jobb. Forslaget handlet nettopp om å skape en større økonomisk trygghet for mennesker som ønsker å bidra, men som opplevde at regelverket slo hardt og uforutsigbart ut mot dem. Det var et viktig gjennomslag da Stortinget samlet seg om å be regjeringen sikre at uføre som kommer i arbeid, ikke skal få urimelige tilbakebetalingskrav.

For SV har det hele tiden handlet om å senke terskelen, ikke øke presset mot folk som er syke, om å gjøre det tryggere å prøve seg i jobb og om å møte mennesker med tillit istedenfor mistillit. Det handler ikke om å presse folk i arbeid, det handler om å fjerne unødvendige barrierer for dem som både kan og ønsker å bidra med noe. Vi vet at sykdom og funksjonsnedsettelser ikke alltid er permanente lidelser og tilstander. Mange opplever svingninger i helsen. Noen kan jobbe litt i noen perioder og mindre i andre. Da må vi ha et velferdssystem som kan være fleksibelt nok til å møte mennesker der de er.

SV mener det er viktig å kunne kombinere uføretrygd og arbeid, ikke fordi verdien av mennesker måles etter arbeidsevne, men fordi veldig mange selv forteller at muligheten til å delta betyr ekstremt mye både sosialt og menneskelig. Dette er en seier til alle som har kjempet.

Agnes Nærland Viljugrein (A) [21:44:06]: Noen ganger får kompromisser i budsjettenigheter fram det beste i ulike partier. Da Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG i statsbudsjettet for 2026 ble enige om å øke fribeløpet for uføre til 1 G, var det et eksempel på nettopp det. Forslaget Stortinget nå kommer til å vedta, betyr at alle som har mottatt uføretrygd i to år eller mer, kan tjene opptil 1 G. Med det nye trygdeoppgjøret, som har økt med 4,91 pst., vil det bety 136 549 kr.

For Arbeiderpartiet er det viktig å sørge for at alle mennesker som mottar uføretrygd, skal leve et verdig liv. Dette er et skritt på veien. For veldig mange kan økningen i fribeløpet til 1 G være inngangen til å tørre og prøve å jobbe litt mer, og så finne ut at man klarer mer enn man trodde. For alle er ikke sykdom en A4-pakke som passer inn i kategorier som 80 pst., 70 pst. eller 100 pst. ufør. I noen perioder kan det være sånn at helsen er bedre og arbeidsevnen høyere, mens helsen i andre perioder ikke gir den samme muligheten. Fribeløpet er en trygghet til å prøve og gjør det mulig å se om det kan gå.

Også i Arbeiderpartiets partiprogram har vi slått fast at vi vil gjøre overgangen fra trygd til arbeid enklere for dem som kan jobbe, bl.a. gjennom å øke beløpsgrensen for avkorting av uføretrygd. Når de rød-grønne partiene nå har blitt enige om denne løsningen, er det en løsning som en god, og som også vi synes det er godt å være en del av.

Ser vi til høyresiden er det i hvert fall én ting som er sikkert: Uføre aner ikke hva de kan vente seg. Der klarer ikke partiene å finne sammen, og historisk sett har de stort sett pleid å enes om én ting, nemlig å gjøre det verre for dem som trenger velferdsstaten aller mest. Selv om Fremskrittspartiet opportunt nok står bak flertallet i dag, ville de ikke fått flertall sammen med Høyre, for de har nemlig en helt annen løsning, som for de aller fleste er helt umulig å forstå. I hvert fall er det håpløst for uføre som allerede i dag teller på kroner og gjør beregninger over egen inntekt hele tiden, og som får en fullstendig forvirrende modell hvis høyresiden hadde fått flertall.

Nei, jeg tror vi skal være glade for at det er rød-grønt flertall i dette landet, og at vi kan finne sammen om flertall som dette. Vi skal følge med på utviklingen og konsekvensene dette får for systemet vårt som helhet, men vi skal gjøre det med vissheten om at vi nå sikrer viktig politikk for mange av dem som trenger det aller, aller mest. Det gjør Arbeiderpartiet med god samvittighet.

Julia Brännström Nordtug (FrP) [21:47:20]: Fremskrittspartiet mener at det skal lønne seg å jobbe også hvis man er ufør. Vi har derfor ved flere anledninger tatt til orde for å heve fribeløpet for uføre, og vi er glade for at denne saken fremmes.

Mange uføre går i dag med ubrukt kapasitet. Mange har restarbeidsevne av betydning, og den restarbeidsevnen har ikke vi som samfunn råd til å sløse med, ved at den står ubenyttet. Det kan f.eks. være sykepleieren som har slitasje som gjør det umulig å stå i fullt arbeid, og har en uføregrad, men som kan bidra til å ta noen ekstravakter, få ferieavviklingen til å gå i hop, sikre helligdager eller annet, når det passer vedkommende. Det er en stor verdi for arbeidsplassen, og det er en stor verdi for samfunnet. Det er også en stor fordel for en selv. Noen ekstra kroner gjør godt for de fleste, men også det å ta del i storsamfunnet, på en arbeidsplass, benytte seg av gamle evner eller lære seg noen nye evner har stor verdi for den enkelte. Jobben er jo en av de viktigste møteplassene for veldig mange av oss, kanskje den viktigste, og når den forsvinner fordi helsen ikke takler at man jobber i sitt tidligere yrke, eller å stå i fullt arbeid, forsvinner en stor del av identiteten til folk. Vi vet at dagens fribeløp har skapt en begrensende terskel for mange. Mange har vært redde for å jobbe for mye i gode helseperioder fordi de opplever usikkerhet knyttet til avkortingsregler og mulige tilbakebetalingskrav. Men dette representerer egentlig også noen større spørsmål som jeg tror denne salen etter hvert også kommer til å måtte ta stilling til, når det gjelder hvor uforutsigbare mange av de ordningene oppleves for den enkelte.

Fremskrittspartiet håper og tror at dette vil resultere i at flere jobber litt mer, og at flere reduserer sin uføregrad noe. Ved utgangen av 2025 var det over 300 000 mennesker, eller 374 000 mennesker, som hadde uføretrygd i Norge. Det er om lag 10 pst. av befolkningen. Hvis flertallet av disse bare jobber noen titalls timer, vil det utgjøre mange tusen årsverk. Hvis alle disse hadde jobbet bare bitte litt, ville det utgjort mye for bl.a. helse- og omsorgsyrkene, som jeg var inne på tidligere. Det har blitt sagt så mange ganger at det etter hvert er på vei til å bli en klisjé, men det gjør det ikke mindre sant: Vi vil gå tom for folk før vi går tom for penger, og vi har et regnestykke som ikke går i hop i årene framover. Da kan vi ikke fortsette å sløse med folks kapasitet. Da må folk få mulighet til å ta litt mer arbeid. Derfor støtter Fremskrittspartiet disse endringene som er foreslått.

Anna Molberg (H) [21:50:23]: Høyre ønsker at flere med uføretrygd skal kunne kombinere arbeid og ytelser og samtidig beholde mer av egen inntekt enn det man kan i dag. Samtidig er det viktig å ikke legge opp til et system der man går over en grense for at det ikke lønner seg å jobbe fullt lenger.

Proposisjonen vi behandler i dag, foreslår å øke fribeløpet fra 0,4 G til 1 G. Høyre mener at dette vil svekke arbeidslinjen, og at det for noen som jobber ved siden av trygden, vil lønne seg mer å være 100 pst. ufør enn å gå over til gradert uføretrygd. En økning av fribeløpet vil med andre ord skape noen terskler i systemet der insentivet til å gå ned i uføregrad vil bli svekket. Det samme skriver jo departementet i sin egen proposisjon. Til tross for dette går man likevel inn for å heve fribeløpet. Det kan virke som at innholdet i proposisjonen egentlig er mer skeptisk til følgene av regjeringens forslag framfor å støtte forslaget som faktisk framsettes.

Da arbeids- og sosialkomiteen behandlet økt fribeløp for uføre i 2023, uttalte statsråd Mjøs Persen fra Arbeiderpartiet følgende skepsis til å utvide fribeløpet:

«(...) jeg mener ikke at det skal lønne seg mer å kombinere jobb og trygd enn å bli stående i eller jobbe i en fulltidsstilling. Det skal også være mer lønnsomt for de som ikke kan stå i full stilling å søke om gradert uføretrygd enn full uføretrygd.»

Jeg registrerer at Arbeiderpartiet nå har gått bort fra dette etter budsjettavtalen med de sosialistiske partiene og Senterpartiet, men Høyre står likevel ved arbeidslinjen og fremmer heller forslag om en alternativ modell. Der beholder vi dagens fribeløp på 0,4 G, men vi halverer avkortingen av uføretrygd opp til 1,2 G. Det innebærer ganske enkelt at den enkelte kan få mye lavere avkorting i trygden jo mer man jobber, men samtidig beholder vi insentivet for å bli gradert ufør. Det er ikke så vanskelig å forstå, selv om representanten Viljugrein er litt usikker.

Det skal alltid lønne seg å jobbe, og arbeidslinjen bør være førende for hvordan vi innretter trygdesystemet vårt. Høyre støtter på denne bakgrunn ikke proposisjonens innhold, og jeg tar med dette opp Høyres forslag.

Marie Sneve Martinussen (R) [21:53:18]: Det er ikke alt man får til her i verden. Som leder i et sosialistisk parti vet jeg det altfor godt. Jeg tenker på det kanskje en gang i uken. Men venner, dette har vi fått til. Kjære AAP-aksjonen, kjære uføre i Norges land, kjære Rødt-medlemmer og de 171 000 menneskene som stemte på Rødt i årets stortingsvalg: Dette har vi fått til.

For meg har det vært veldig viktig at Rødt skal bruke den styrken vi får i valg, ikke bare til å stå her på talerstolen og si fiffige ting, men for å få til faktisk forandring i hverdagen til folk. Kravet om å øke fribeløpet for uføre fra 0,4 G til 1 G har vært et viktig krav for veldig mange folk veldig lenge. Det handler selvsagt om penger og trygghet for dem det gjelder. Nå kommer ganske mange mennesker i Norge til å kunne ha 78 000 kr mer i årlige inntekt hvis de klarer å jobbe, og det unner jeg dem.

I Rødt lever vi etter et slagord om at vi har stolthet over arbeid, men respekt for sykdom. For alle som kan og vil jobbe, skal det være enkelt å jobbe, og du skal selvsagt tjene noe på det. Når du står ved siden av kollegaene din og gjør en like stor og viktig jobb, har det vært blodig urettferdig at mange uføre har stått der og tjent ingenting i praksis. Jeg hadde inne en vararepresentant her på Stortinget fra Troms, Camilla het hun. Hun er ufør 100 pst. og var inne som vararepresentant her i to uker. Da hun satt her i stortingssalen, tapte hun penger på å gjøre det, men hvis hun kommer tilbake som vararepresentant neste år, når fribeløpet er fullt innført på 1 G, kommer hun ikke til å gjøre det. Jeg mener det er en grunnleggende rettferdighet, en grunnleggende respekt for mennesker, som vi nå har fått delvis rettet opp ved å øke fribeløpet. Jeg er veldig glad for at både Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG har vært med på det, og dette er en av de store tingene vi klarte å bli enige om for budsjettet 2026. For ja, det koster penger, og det er jo hele poenget. Hvis uføre skal kunne sitte igjen med mer penger, må de pengene komme fra et sted. Derfor har dette vært et soleklart tema i budsjettforhandlingene.

Jeg vil si til alle dem som følger med og er uføre, men ikke klarer å jobbe: Rødt ser dere også. Jeg vet at det å være på minstesats som ufør betyr å leve på fryktelig, fryktelig lite penger. Det samme er det hvis du går på arbeidsavklaringspenger eller er minstepensjonist. Derfor er Rødts neste mål for forhandlingene framover å få økt minsteytelsene, sånn at også de som ikke klarer å jobbe, kan leve og ikke bare overleve. Tusen takk for samarbeidet i denne saken.

Statsråd Kjersti Stenseng [21:56:20]: Lovforslaget som behandles her i dag, innebærer endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover. Som det er blitt sagt, følger det opp budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet, Rødt, SV, MDG og Senterpartiet fra i høst om økt fribeløp for uføre. Økt fribeløp innebærer at personer som mottar uføretrygd fra folketrygden, kan ha høyere arbeidsinntekt før ytelsene blir redusert. Fribeløpet øker fra 0,4 G til 1 G. Dette skal gjelde etter at man har mottatt uføretrygd i to år, eller to år etter at man sist fikk økt uføregrad. For å sikre god sammenheng mellom regelverk er det også foreslått tilsvarende endring i offentlige og private tjenestepensjonsordninger. Forslaget sikrer også at personer som mottar uføretrygd, fortsatt har samme rett til hjelpemidler i arbeidslivet, selv om fribeløpet økes.

Forslaget følger opp avtalen om 2026-budsjettet. Det er likevel viktig – i denne som i alle andre saker – at regjeringen legger fram et godt beslutningsgrunnlag for Stortinget. I proposisjonen har departementet derfor redegjort både for det som kan være fordeler, og det som kan være ulemper. Økt fribeløp er en fordel for uføre som er i stand til å skaffe seg en arbeidsinntekt utover 0,4 G. Det kan bidra til at enkelte uføre arbeider mer, og det bidrar til å gjøre det lettere å kombinere trygd og arbeid. Samtidig kan det også være en risiko for at et økt fribeløp kan føre til at flere blir uføretrygdet, og at det kan bli gunstigere å få en 100 pst. uføregrad for deretter å jobbe, framfor å ha gradert uføretrygd. Ventetiden på to år før man får det nye, høyere fribeløpet, er et sentralt tiltak for å forsøke å dempe den virkningen. Jeg er derfor glad for at vi også ble enighet om en toårs ventetid.

Stortinget har i et anmodningsvedtak bedt regjeringen legge til rette for økt bruk av gradering av de helserelaterte ytelsene og sikre at graderte og ugraderte ytelser står i forhold til hverandre. Det er derfor viktig å følge med på hvilke utslag et økt fribeløp i uføretrygden gir over tid.

Jeg er glad for at det ble enighet i Stortinget om 2026-budsjettet. Vedtakelsen av dette lovforslaget sikrer gjennomføring av en viktig del av budsjettavtalen.