Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
*) Referatet er ennå ikke korrekturlest.
Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgensen, Hanne Beate Stenvaag og Remi Sølvberg om å heve vraket av fregatten KNM Bergen utenfor Andøya (Innst. 289 S (2025–2026), jf. Dokument 8:153 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ynskje frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil ti replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Rune Bakervik (A) []: Jeg vil bare starte med å redegjøre for at jeg ikke er sakens ordfører. Han glimrer med sitt fravær og er ingen sted å se. Jeg har forberedt et vanlig innlegg og kommer til å holde det.
Saken om KNM Bergen illustrerer en utfordring jeg tror vi kommer til å se mer av framover. I en verdenssituasjon som krever et mer aktivt forsvar med mer øving og mer bruk av ressursene rundt oss, blir samordning, dialog, rutiner og gode beslutningsprosesser helt avgjørende for at vi ikke skal havne i sånne situasjoner som vi nå står i med den senkede fregatten.
For meg framstår denne saken på en måte som viser at prosessen nok kunne vært bedre. Samtidig mener jeg at forsvarsministeren gir gode svar på hvorfor fregatten ikke ble senket til dypere enn 125 meter, og at man bevisst har valgt en posisjon helt i utkanten av fiskefeltet for å minimere konsekvensene for nettopp fisket. Videre vises det til alt man har gjort for å hindre utslipp fra vraket. Man har strippet det for farlig avfall og løse deler, samt fått det miljøsertifisert. Vraket er også undersøkt med drone i etterkant, og det er godt merket i kart.
Det er helt klart at noen områder gjøres utilgjengelige for visse fiskeredskap med dette. For å få vite hvorvidt Forsvaret har fulgt regelverket i saken, må vi avvente utredningen fra klima- og miljøministeren.
Vi må også ta inn over oss at Forsvaret faktisk trenger å trene realistisk for å sikre vår trygghet, og vi må være klar på at det kan sette begrensninger på sivil aktivitet i noen situasjoner. Likevel må vi også bestrebe oss på at denne aktiviteten – så langt det er mulig – verken skal føre til uopprettelig skade på eller unødvendig belastning for miljøet rundt oss.
Kostnader ved en heving av vraket blir anslått til 250–300 mill. kr, noe vi mener ikke står i rimelig forhold til de skader og ulemper som her er, og vi vil derfor ikke støtte forslaget om en heving.
Avslutningsvis håper vi at denne saken kan fungere som en pådriver for å sikre bedre beslutningsprosesser framover, sånn at militær og sivil aktivitet kan eksistere godt side om side.
Himanshu Gulati (FrP) []: Vi kommer heller ikke til å støtte representantforslaget, selv om vi har forståelse for mange av de bekymringene som tas opp.
Forsvaret senket fregatten under en våpentest i 2025, og vraket ligger i dag på 125 meters dyp. Vi viser også til svaret fra ministeren, hvor det vises til at det vil tas initiativ til å sjekke at Forsvaret har fulgt gjeldende regelverk. Slik vi kan se, er dette gjort på en trygg og god måte, og vi ser derfor ikke noen grunn til å gå videre med å heve fregatten.
Peter Frølich (H) [] (komiteens leder): Fra Høyres side vil vi også bare si at det er helt uaktuelt å støtte noen som helst form for heving av dette vraket. I svaret fra regjeringen står det klart og tydelig et kostnadsestimat som ligger på minimum 250–300 mill. kr for å gjennomføre en slik heving. Det ville selvfølgelig være en pengebruk som ville vært helt uansvarlig i en situasjon hvor vi må bruke penger på det som kan holde landet trygt. Det ville være veldig spesielt å gjøre.
Jeg kan si meg helt enig i det som ble sagt fra representanten Bakervik, at det sikkert er noe i denne prosessen som det går an å lære av. Det har regjeringen sagt klart og tydelig at de skal gjøre i den utredningen som er varslet. Det støtter selvfølgelig Høyre også, og vi imøteser resultatene av den gjennomgangen.
Ingrid Fiskaa (SV) []: I generasjonar har Svensgrunnen vore eit viktig fiskefelt. Det er ein arbeidsplass for mange langs kysten og eit matfat for heile Noreg. Etter at KNM «Bergen» blei senka i 2025, har dette blitt ein risikabel arbeidsplass. Reiskap kan bli øydelagde og tapte, og i ytste konsekvens kan det å fiska der no bli ein risiko for liv og helse for fiskarane.
Ifølgje Norges Fiskarlag vil dette fiskefeltet, som er veldig viktig, i stor grad bli teke ut av bruk, noko som i neste omgang kan ramma landindustri og kystsamfunn. Då fregatten blei senka, meinte Fiskeridirektoratet at senkinga ville vera til hinder for fiske, og avgjerda blei teken utan at organisasjonane til fiskarane blei konsulterte.
Svensgrunnen ligg altså mellom Senja og Andøya. Det er eit rikt og produktivt, men sårbart marint miljø. SV meiner det er nødvendig å heva fregatten, av omsyn til miljø og fiskeri, og me vil takka Raudt for å fremja dette forslaget i fyrste omgang.
Eg registrerer at fleire av talarane som har vore oppe her tidlegare, er bekymra for kostnadene med å heva fregatten, men det vil jo òg vera ein betydeleg kostnad knytt til det å la fregatten liggja der den ligg. Me har tenkt litt på dette med kostnader med heving òg. Sidan det var eit amerikansk bombefly som senka denne fregatten i utgangspunktet, meiner me at USA må vera med og dekkja delar av kostnaden med å heva vraket.
I denne salen er me einige om eit forsvarsløft, me prioriterer store summar og brukar mykje ressursar for å styrkja den nasjonale forsvarsevna. Skal me lykkast med eit sånt vesentleg løft, er me avhengige av tillit og støtte i befolkninga. Denne typen vrak som ligg på havbotnen, og som er senka utan føregåande diskusjon med dei det vedkjem, skapar problem for både lokalsamfunn og miljø, og det bidreg til å svekkja denne tilliten me er avhengige av.
Med det tek eg opp forslaget frå SV, Raudt og MDG.
Presidenten []: Representanten Ingrid Fiskaa har teke opp det forslaget ho refererte til.
Hanne Beate Stenvaag (R) []: Denne saken handler om hvordan staten forholder seg til fiskerinæringen, naturen og kystsamfunnene våre. Under militærøvelsen Ægir valgte Sjøforsvaret altså å senke fregatten KNM «Bergen» på 125 meters dyp ved fiskefeltet Svensgrunnen utenfor Senja. Fregattvraket og vrakdeler ligger nå som en permanent driftshindring for fiskeflåten.
For folk langs kysten er dette vanskelig å forstå, for Svensgrunnen er ikke et ubrukt, tomt område. Det er en viktig fiskegrunne med stor aktivitet, særlig under vinterfisket. Her driver fiskeflåten med garn, line og snurrevad, og rett ved siden av ligger gyteområder og sårbare korallrev. Fiskarlaget har uttalt at fortsatt fiske i Svensgrunnen vil føre til redskapstap og spøkelsesfiske, altså at tapte fiskeredskap som ligger på havbunnen, fortsetter å fange og drepe sjødyr.
Dette er virkelig en spesiell sak. Dette skjedde altså på tross av at Forsvarsdepartementet allerede i 2009 instruerte Forsvaret om at denne fregatten ikke skulle senkes, fordi havet ikke skal brukes som avfallsplass. Det skjedde til tross for at Fiskeridirektoratet tydelig advarte mot plasseringen og sa at denne delen av fiskefeltet ville bli sperret for mange fiskere og mange bruk. Det skjedde uten å spørre Havforskningsinstituttet om råd, som i så fall kunne bekreftet at Svensgrunnen og områdene rundt er blant de mest sårbare områdene og et viktig gyte- og oppvekstområde for fisk. Ikke minst skjedde det uten dialog med fiskeriorganisasjonene, som faktisk har anmeldt Forsvaret for ulovlig forurensning og for unødvendig å etterlate gjenstander på havbunnen som kan skade marint liv.
Det er en skremmende utvikling hvis Forsvaret skal kunne gjøre akkurat som det passer dem, uten å innhente nok informasjon, uten åpenhet og uten dialog med dem det virkelig angår. Det er helt urimelig at fiskerne og naturen må betale prisen for dette. Det bør ikke være for mye forlangt at regjeringen sørger for en opprydning.
Havressursloven slår fast at det er forbudt å etterlate gjenstander på havbunnen som kan skade marint liv eller hindre fiske. Den slår også fast at den ansvarlige har plikt til å fjerne slike gjenstander, men fregatten ligger der fortsatt. Det er underlig at denne loven ikke skal gjelde også i dette tilfellet.
Dessverre er denne saken et godt eksempel på hvordan folk langs kysten altfor ofte opplever å bli behandlet. Beslutninger blir tatt over hodet på dem som faktisk lever av og med havet. Fiskerinæringen er en bærebjelke for norsk matberedskap, verdiskaping og bosetting langs hele kysten. Nå må regjeringen sørge for at KNM «Bergen» blir hevet fra Svensgrunnen.
Siren Julianne Jensen (MDG) []: Denne saka handlar om meir enn ein utrangert fregatt. Det handlar om korleis staten forvaltar havet vårt, og om staten faktisk følgjer sine eigne reglar.
Forsvarsministeren beskriv senkinga av KNM Bergen som eit kompromiss mellom operative behov og sivile omsyn. Han viser til at vraket ikkje utgjer ein miljøtrussel, og at det er for kostbart å heve det. Heile den argumentasjonen kviler på éin føresetnad: at senkinga var lovleg. Det har vi framleis ikkje fått avklart. La meg difor stille dei spørsmåla som enda er uavklarte: Var det lovleg å senke fregatten i utkanten av eit aktivt og sårbart fiskefelt? Og kva gjer staten dersom svaret er nei?
Dette er ikkje berre eit spørsmål om skjønn, det er òg eit spørsmål om regelverk. Statsråden har vist til unntaket for vanleg forureining i forureiningslova, men det avgjerande poenget er at dette unntaket ikkje gjeld der det finst særreglar, og det gjer det her. Dumping og å etterlate skip er regulert i forureiningsforskrifta, som inneheld eit generelt forbod. Det betyr at handlingsrommet er langt snevrare enn det framstillinga frå statsråden kan gje inntrykk av. Dermed blir spørsmålet om lovlegskap heilt sentralt.
Samtidig vel regjeringa å konkludere med at fregatten ikkje skal hevast. Det meiner eg er ei problematisk rekkjefølgje. Dersom det viser seg at dette er eit lovbrot, handlar det ikkje først og fremst om kostnader. Det handlar om ansvar, og det handlar om at staten må rydde opp etter seg.
Det er òg eit spørsmål om tillit. Skal vi ha ein standard for fiskarar og næringsliv, og ein annan for staten? Eller skal lova gjelde likt for alle? I fredstid skal òg Forsvaret følgje forureiningslova og havressurslova, og i Nord-Noreg, kor fiskeri er sjølve livsgrunnlaget, er ikkje dette eit lite inngrep. Det er eit konkret inngrep med konsekvensar for både natur og næring. Difor meiner MDG at det er galt å avvise heving på dette tidspunktet.
Vi meiner at omsynet til natur og fiskeri ikkje er tilstrekkeleg varetatt, og vi meiner at staten ikkje kan etterlate eit mogleg ulovleg inngrep på havbotnen og samtidig seie at opprydding ikkje er aktuelt. MDG vil difor stemme for forslaget om å heve fregatten KNM Bergen – ikkje fordi det er enkelt, men fordi det er riktig, og fordi vi ikkje kan ha ein situasjon der staten legg lista lågare for seg sjølv enn det han gjer for andre.
Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Forsvaret senket den utrangerte fregatten KNM Bergen under en våpentest høsten 2025. Vraket ble liggende på 125 meters dyp i utkanten av fiskefeltet Svennsgrunnen mellom Andøya og Senja. Sånne øvelser bidrar til å ivareta Forsvarets operative evne og interoperabilitet og demonstrerer en troverdig og robust forsvarsevne.
Denne testen var meget viktig for både Norge og USA, som vi gjennomførte testen sammen med. Den sikkerhetspolitiske utviklingen har medført økt behov for testing av nye våpensystemer, og for at europeerne i større grad enn tidligere tar ansvar for å bidra til gjennomføringen av denne typen aktivitet.
Forsvaret var ved senkningen av fregatten avhengig av å forankre fartøyet godt, sånn at det holdt seg helt i ro, for på denne måten å få nødvendig utbytte av våpentesten. Forsvaret vurderte derfor at området ikke kunne være dypere enn 125 meter, noe som snevret inn mulige lokasjoner for trygg gjennomføring. Den valgte posisjonen ligger helt i utkanten av fiskefeltet Svennsgrunnen og har representert et kompromiss mellom operative behov og sivile næringsinteresser.
Jeg er kjent med at området brukes til fiske, og jeg har stor forståelse for de ulempene det kan medføre at vraket vil sette visse begrensninger for bruk av fiskeredskaper der. Fartøyet var strippet for farlig avfall og gitt miljøsertifisering før senkningen. Lokasjonen som ble valgt, ligger helt i utkanten av fiskefeltet. Vraket er undersøkt med undervannsdroner og er godt merket på kart. Det gjør at vraket ikke utgjør noen miljøtrussel, og at det er bare er et mindre område av Svennsgrunnen som gjøres utilgjengelig for fiskeredskap.
Forsvaret har innhentet et innledende estimat fra et sivilt selskap på hva det vil koste å heve vraket. Kostnadene er anslått til minimum 250–300 mill. kr. Jeg vurderer at kostnadene ved heving ikke står i rimelig forhold til de skader og ulemper som følger av senkningen av fregatten, og anbefaler derfor at vraket ikke heves.
Presidenten []: Det vert replikkordskifte.
Hanne Beate Stenvaag (R) []: I denne saken kan det framstå som at Forsvaret i for stor grad får operere som de vil, uten hensyn til folk og natur og uten grundige prosesser i en sak med store konsekvenser, i en situasjon hvor det ikke ville være nødvendig av forsvarsmessige hensyn ikke å kunne ha en ordentlig og åpen prosess på forhånd.
Er statsråden fornøyd med måten denne saken har vært håndtert på? Spørsmål to: Hva skjedde med instruksen fra Forsvarsdepartementet fra 2009 om at KNM «Bergen» og KNM «Trondheim» ikke skulle senkes?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Dette var en unik test som var viktig for å verifisere et nytt våpensystem som vil gi styrket operativ effekt for NATO. Denne typen test på grunt vann har ikke blitt gjennomført av Forsvaret tidligere, og har gitt meget nyttig læring.
Forsvaret hadde i forkant av øvelsen dialog med ansvarlig statsforvalter, Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet, og lokasjonene som ble brukt, var koordinert på forhånd for å finne den minst belastende lokasjonen som innfridde de operative kravene for testen. Forsvaret hadde behov for å skjerme gjennomføringen av testaktiviteten. Derfor ble ikke fiskerinæringen involvert i forkant i den grad vi skulle ønske.
Når det gjelder instrukser fra 2009, må jeg komme tilbake til det, men vi står i en annen sikkerhetspolitisk situasjon i 2026 enn vi gjorde i 2009. Vi er nabo til en meget aggressiv statsleder i Russland, som har stor aktivitet i våre nære havområder. Denne testen har også, i tillegg til å være en våpentest, avskrekkende effekt overfor Russland.
Ingrid Fiskaa (SV) []: Forsvarsministeren seier i sitt innlegg at denne senkinga var både viktig og bra for Forsvaret. Eg registrerte ingen sjølvkritikk, kritikk eller refleksjon på vegner av denne operasjonen på det som jo er manglande involvering av dei som faktisk brukar området – som har brukt det fram til i dag – og faglege råd frå f.eks. Fiskeridirektoratet.
Då er mitt spørsmål: Kan me forventa meir av dette? Kan me forventa at Forsvaret vil gjera fleire liknande senkingar eller etterlata forsvarsmateriell andre plassar i naturen, utan å lytta til relevante fagmiljø utanfor Forsvaret sjølv?
Statsråd Tore Onshuus Sandvik []: Først vil jeg understreke at det var dialog med fagmyndigheter. Det er riktig at Fiskeridirektoratet anbefalte ikke å senke den der, men gitt at den måtte senkes på grunt vann, var man enige om at dette var det minst belastende området å gjøre det på i det aktuelle området det kunne gjennomføres. Forsvaret hadde dialog med både Statsforvalteren og Miljødirektoratet i forkant av senkingen og har også forholdt seg til anbefalingene og påleggene som er gitt fra disse faginstansene.
Klima- og miljøministeren har tatt initiativ til å utrede om Forsvaret har fulgt regelverket i denne saken. Utredningen har vist at det er rom for ulike tolkninger av regelverket, og regjeringen tar nå grep for å etablere en omforent forståelse av regelverket med tanke på framtidig aktivitet.
Senking av fartøy ved øvelser har hittil vært forstått som en del av vanlig forurensning fra Forsvarets virksomhet, og har hatt unntak i regelverket. For framtiden legges det opp til at Forsvaret som hovedregel ikke har adgang til å etterlate skip på havbunnen, og at unntak kun gis etter søknad som skal vurderes grundig av Miljødirektoratet.
Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 16.
Dermed er dagens kart ferdig debattert. Ber nokon om ordet før møtet vert heva? – Møtet er heva.