vedtak til lov
om endringer i varemerkeloven
og tolloven mv. (gjennomføring av nytt varemerkedirektiv mv.)
I
I lov 26. mars
2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer:
§ 1 andre ledd skal lyde:
En forening eller
annen sammenslutning av produsenter,
tjenesteytere eller andre næringsdrivende, samt offentligrettslige
rettssubjekter, kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som er egnet til å
skille varer eller tjenester som stammer fra medlemmene av sammenslutningen,
fra andre virksomheters varer eller tjenester (fellesmerke).
Myndighet, stiftelse, selskap og
enhver annen kan oppnå enerett til å bruke et varemerke som er egnet til å skille varer
eller tjenester som er kontrollert med hensyn til materiale, produksjonsmetode,
metode for yting av tjenester, kvalitet, nøyaktighet eller andre
egenskaper, fra varer eller tjenester som ikke har vært underlagt
slik kontroll (garanti- eller kontrollmerke). Innehaveren av merket kan ikke
selv drive næringsvirksomhet med omsetning av den type vare eller
tjenester kontrollen gjelder.
§ 2 første og andre ledd
skal lyde:
Et varemerke kan
bestå av alle slags tegn som er egnet til å skille en virksomhets
varer eller tjenester fra andres, for eksempel ord og ordforbindelser,
herunder slagord, navn, bokstaver, tall, figurer, avbildninger, farger og
lyder, eller en vares form, utstyr eller emballasje.
Det kan ikke oppnås
varemerkerett til tegn som utelukkende består av en form eller en annen egenskap som følger
av varens art, er nødvendig for å oppnå et teknisk resultat eller
tilfører varen en betydelig verdi.
§ 4 første og andre ledd
skal lyde:
Varemerkeretten gir en enerett som innebærer
at ingen uten samtykke fra innehaveren av varemerkeretten (merkehaveren) i forbindelse med varer eller tjenester i næringsvirksomhet
kan bruke:
-
a) tegn som er identisk
med varemerket for slike varer eller tjenester som varemerket er
beskyttet for
-
b) tegn som er identisk
med eller ligner varemerket for varer eller tjenester av samme eller
lignende slag, såfremt det er risiko for forveksling, for eksempel ved
at bruken av tegnet kan gi inntrykk av at det finnes en forbindelse
mellom tegnet og varemerket
For et varemerke
som er velkjent her i riket, innebærer varemerkeretten at ingen
uten samtykke fra innehaveren i
forbindelse med varer eller tjenester i næringsvirksomhet kan
bruke tegn som er identisk med eller ligner varemerket for varer
eller tjenester av samme eller annet slag, hvis bruken uten rimelig grunn ville
medføre en urimelig utnyttelse av eller skade på det velkjente varemerkets
særpreg eller anseelse (goodwill).
§ 4 tredje ledd bokstav
d og ny bokstav e og f skal lyde:
-
d) å bruke tegnet
på forretningspapirer og i reklame
-
e) å bruke tegnet som foretaksnavn
eller forretningskjennetegn, eller som del av et foretaksnavn eller
forretningskjennetegn
-
f) å bruke tegnet i sammenlignende
reklame i strid med forskrift etter markedsføringsloven § 26 annet
ledd.
Ny § 4 a skal lyde:
§ 4 a Transitt, forberedende handlinger
og agentmerker
Varemerkeretten
innebærer at ingen uten samtykke fra merkehaveren i næringsvirksomhet
kan innføre varer til norsk tollområde, selv om disse ikke går over
i fri disponering her i landet, hvis varene, herunder emballasjen,
er påført et varemerke som er identisk med eller i vesentlige elementer
ikke kan skilles fra et varemerke som er registrert her i landet
for varer av samme slag. Dette gjelder likevel ikke om eieren eller
mottakeren av varene godtgjør at merkehaveren ikke har rett til
å forby omsetning av varene i destinasjonslandet.
Hvis det er risiko
for at emballasje, etiketter, merkelapper, sikkerhets- eller ekthetskomponenter,
eller utstyr eller andre midler som varemerket kan anbringes på,
kan bli brukt i forbindelse med varer eller tjenester, og denne
bruken vil utgjøre inngrep i et registrert varemerke etter § 4,
kan merkehaveren motsette seg at følgende handlinger utføres i næringsvirksomhet:
-
a) å anbringe et
tegn som er identisk med eller ligner varemerket på emballasje,
etiketter, merkelapper, sikkerhets- eller ekthetskomponenter, utstyr
eller andre midler som merket kan anbringes på
-
b) å tilby eller
bringe på markedet, eller lagre for disse formål, innføre eller
utføre emballasje, etiketter, merker, sikkerhets- eller ekthetskomponenter
eller utstyr eller andre midler som merket er anbrakt på.
Er et varemerke
registrert i en agents eller representants navn uten merkehaverens
samtykke, og uten at agenten eller representanten har grunnlag for
sin handling, kan merkehaveren kreve at merket overføres til seg og
motsette seg agentens eller representantens bruk av merket.
§ 5 andre og tredje ledd
skal lyde:
Varemerkeretten
er ikke til hinder for at noen i samsvar med god forretningsskikk
bruker:
-
a) sitt navn eller sin adresse
-
b) tegn eller angivelser uten særpreg
og angivelser som gjelder varens eller tjenestens art,
beskaffenhet, mengde, formål, verdi, geografiske opprinnelse, tidspunktet
for varens fremstilling eller for utførelse av
tjenesten eller andre egenskaper ved varen eller tjenesten
-
c) varemerket for å identifisere eller
henvise til varer eller tjenester som tilhørende merkehaveren, blant annet når bruk av merket er nødvendig
for å angi bruksformålet for en vare eller tjeneste, for eksempel
når merket angir at varens bruksformål er som tilbehør eller reservedel.
Enerett til en geografisk betegnelse oppnådd ved
registrering som fellesmerke
eller garanti- eller kontrollmerke, er ikke til hinder
for at andre bruker betegnelsen når bruken skjer i samsvar med god
forretningsskikk.
§ 8 første ledd nytt tredje
punktum skal lyde:
Retten til et registrert
varemerke skal også bestå ved siden av en eldre kjennetegnsrett
der dette følger av §§ 29 a, 35 a eller 35 b.
§ 11 skal lyde:
§ 11 Gjengivelse av varemerke i oppslagsverk
Gir gjengivelsen av et varemerke
i leksikon, ordbok eller lignende oppslagsverk i trykt eller elektronisk
form inntrykk av at merket utgjør en alminnelige betegnelse for de
varer eller tjenester det er registrert for, skal utgiveren av verket,
etter krav fra merkehaveren, snarest mulig påse at det sammen med
gjengivelsen angis at det er et registrert varemerke. For trykte
verk skal dette fremgå senest i neste utgave.
§ 12 andre ledd første
punktum bokstav b skal lyde:
§ 12 andre ledd andre
punktum skal lyde:
En søknad om registrering
av et fellesmerke eller garanti-
eller kontrollmerke skal dessuten angi om det gjelder et fellesmerke
eller et garanti- eller kontrollmerke, og inneholde de
bestemmelser som er fastsatt for bruken av merket, jf. § 12 a.
Ny § 12 a skal lyde:
§ 12 a Tilleggskrav for fellesmerker og
garanti- og kontrollmerker
Bestemmelsene som
er fastsatt for bruken av et fellesmerke, skal oppgi:
-
a) hvem som har
rett til å bruke fellesmerket
-
b) vilkårene for
medlemskap i sammenslutningen
-
c) vilkårene for
bruk av fellesmerket, herunder sanksjoner
-
d) merkehaverens
forpliktelser til å gjøre ansvar gjeldende mot den som bruker merket
i strid med bestemmelsene
-
e) merkehaverens
rettigheter og forpliktelser overfor brukerne, herunder rett til
kontroll, eventuelt ved bestemte kontrollorgan.
Består et fellesmerke
av en geografisk betegnelse, skal bestemmelsene for bruken av merket
gi enhver som omsetter varer eller tjenester med opprinnelse i det geografiske
området, rett til å bli medlem i sammenslutningen som er merkehaver,
forutsatt at vedkommende oppfyller alle øvrige vilkår i bestemmelsene.
Bestemmelsene som
er fastsatt for bruken av et garanti- eller kontrollmerke, skal
oppfylle vilkårene i første ledd bokstav a, c, d og e.
Ny § 12 b skal lyde:
§ 12 b Søknadsdag
Søknaden anses
som levert (får søknadsdag) den dagen følgende opplysninger er kommet
inn til Patentstyret:
-
a) en anmodning
om registrering
-
b) opplysninger
som gjør det mulig å identifisere søkeren
-
c) en klar og tydelig
gjengivelse av merket, jf. § 14 første ledd første punktum
-
d) en liste over
de varer og tjenester merket søkes registrert for.
§ 14 første ledd første
punktum skal lyde:
Et varemerke som
skal registreres, må bestå
av et tegn som kan beskyttes etter § 2, og
som kan gjengis i varemerkeregisteret
på en slik måte at myndighetene og allmennheten klart og tydelig
kan avgjøre gjenstanden for den beskyttelse merkehaveren gis.
§ 14 fjerde ledd skal
lyde:
Et tegn som i næringsvirksomhet
brukes for å angi den geografiske opprinnelsen for en vare eller
tjeneste, kan uten hinder av annet ledd bokstav a registreres som fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke.
Et tegn som søkes registrert som fellesmerke eller garanti- eller
kontrollmerke, må oppfylle kravene i § 1 annet ledd.
§ 15 skal lyde:
§ 15 Absolutte registreringshindre
Et varemerke kan
ikke registreres hvis det:
-
a) strider mot
lov, offentlig orden eller moral,
-
b) er egnet til
å villede, for eksempel med hensyn til varens eller tjenestens art,
beskaffenhet eller geografiske opprinnelse,
-
c) uten tillatelse
inneholder et våpen eller annet tegn som er omfattet av straffeloven
§ 165 bokstav b og § 166, et statsflagg, eller noe som er egnet
til å oppfattes som et slikt
tegn eller flagg,
-
d) er utelukket fra registrering
i medhold av forskrift etter matloven om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser
eller geografiske betegnelser eller tradisjonelle betegnelser for
vin,
-
e) består av eller i vesentlige
elementer gjengir et plantesortsnavn beskyttet med planteforedlerrett,
og gjelder en plantesort av samme eller nært beslektet art, eller
-
f) søkes registrert i ond tro.
For vin og brennevin
kan det heller ikke registreres varemerke som består av eller inneholder
noe som er egnet til å oppfattes som en geografisk betegnelse for vin eller
brennevin, med mindre varen har den geografiske opprinnelsen betegnelsen
utpeker.
Et fellesmerke eller garanti- eller
kontrollmerke kan dessuten ikke registreres hvis det er egnet til
å villede med hensyn til merkets karakter eller betydning, for eksempel ved
at det oppfattes som noe annet enn et fellesmerke eller garanti-
eller kontrollmerke.
§ 16 skal lyde:
§ 16 Relative registreringshindre
Et varemerke kan
ikke registreres uten samtykke av vedkommende rettighetshaver hvis:
-
a) bruk av merket
ville krenke en annens rett her i riket til et varemerke, foretaksnavn eller
annet forretningskjennetegn,
-
b) merket er søkt registrert av en
agent eller representant i eget navn uten merkehaverens samtykke,
og uten at agenten eller representanten har grunnlag for sin handling,
-
c) merket inneholder
noe som er egnet til å oppfattes som en annens navn, kunstnernavn eller lignende eller
portrett, med mindre det åpenbart siktes til en forlengst avdød
person,
-
d) merket inneholder
noe som er egnet til å oppfattes som den særpregede tittelen på
en annens beskyttede åndsverk, eller krenker en annens rett her
i riket til et åndsverk eller fotografisk bilde eller en design,
eller
-
e) merket krenker
en annens rett her i riket til en betegnelse som er beskyttet ved forskrift etter matloven.
§ 20 nytt tredje ledd
skal lyde:
For fellesmerker
og garanti- eller kontrollmerker påser Patentstyret dessuten at
bestemmelsene som er fastsatt for bruken av merket, ikke strider
mot offentlig orden eller moral.
§ 22 andre ledd skal lyde:
Når et fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke registreres,
skal også bestemmelsene som er fastsatt for bruken av merket, registreres
og kunngjøres. Blir bestemmelsene senere
endret, skal den endrede teksten meldes til
Patentstyret for registrering og kunngjøring. Endringene skal føres inn i varemerkeregisteret
såfremt kravene i § 12 a, § 15 tredje ledd og § 20 tredje ledd er
oppfylt. Endringene gjelder fra den dagen de føres inn i registeret.
§ 23 andre ledd andre
punktum skal lyde:
Søknaden regnes
likevel ikke som innlevert (får søknadsdag) før kravene i § 12 b er oppfylt.
§ 25 andre ledd fjerde
punktum skal lyde:
Bestemmelser for
bruken av fellesmerke og garanti-
eller kontrollmerke kan heller ikke unntas fra offentlighet.
Ny § 27 a skal lyde:
§ 27 a Forhandling om minnelig løsning
Når partene forhandler
om en minnelig løsning og leverer en felles begjæring om utsettelse
av behandlingen av innsigelsessaken, skal Patentstyret gi slik utsettelse
i minst to måneder.
§ 29 første ledd skal
lyde:
Patentstyret skal
oppheve registreringen av et varemerke helt eller delvis hvis den
er skjedd i strid med §§ 14 til 16, og registreringshindringen fortsatt
foreligger, med mindre registreringen
kan bestå etter § 29 a eller § 35 b. Registreringen av
et fellesmerke eller garanti-
eller kontrollmerke skal også oppheves hvis søknaden ikke
inneholdt bestemmelser om bruken av merket, og mangelen ikke ble
rettet under søknadsbehandlingen, eller
hvis registreringen er skjedd i strid med § 12 a, § 15 tredje ledd
eller § 20 tredje ledd, og merkehaveren ikke retter mangelen ved
å endre bestemmelsene for bruken av merket. Registreringen av et
varemerke skal likevel ikke oppheves av den grunn at den er skjedd
i strid med § 14 første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd
hvis disse vilkårene var oppfylt da innsigelsen ble fremsatt.
Ny § 29 a skal lyde:
§ 29 a Manglende bruk som forsvar i innsigelsessak
Hvis innsigelsen
er begrunnet i et eldre registrert varemerke eller foretaksnavn,
og det var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering
av dette kjennetegnet på søknadsdagen for det yngre varemerket,
eventuelt prioritetsdagen der denne er tidligere, skal innsigeren
på anmodning fra registreringshaveren godtgjøre at det er gjort
reell bruk av det eldre kjennetegnet som omhandlet i § 37 i løpet
av femårsperioden forut for den nevnte søknads- eller prioritetsdagen,
eller at det forelå rimelig grunn for manglende bruk. Kan innsigeren
ikke godtgjøre dette, skal Patentstyret ikke oppheve registreringen
på grunnlag av inngrep i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet.
Har et eldre varemerke
eller foretaksnavn bare vært i reell bruk for deler av varene eller
tjenestene eller deler av virksomheten det er registrert for, skal
det ved behandlingen av innsigelsen anses som registrert bare for disse
varene eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.
§ 32 andre punktum skal
lyde:
Registreringen
kan deretter fornyes helt
eller delvis for ti år av gangen.
§ 33 første ledd første
punktum skal lyde:
Krav om fornyelse
leveres skriftlig til Patentstyret tidligst seks måneder før og senest
seks måneder etter registreringsperiodens utløp.
§ 33 tredje ledd nytt
andre punktum skal lyde:
Ved delvis fornyelse
skal fornyelsen innføres i registeret og kunngjøres bare for de
varene eller tjenestene den gjelder.
§ 35 skal lyde:
§ 35 Ugyldighet
En registrering
av et varemerke skal helt eller delvis settes til side som ugyldig
ved dom eller ved avgjørelse av Patentstyret (administrativ overprøving)
etter §§ 38 til 40 hvis registreringen er skjedd i strid med §§ 14
til 16 og ikke kan bestå etter § 8 første ledd, § 35 a eller § 35 b. Registreringen
av et fellesmerke eller garanti-
eller kontrollmerke skal settes til side som ugyldig hvis
søknaden ikke inneholdt bestemmelser om bruken av merket, og mangelen
ikke ble rettet under søknadsbehandlingen, eller hvis registreringen er
skjedd i strid med § 12 a, § 15 tredje ledd eller § 20 tredje ledd,
og merkehaveren ikke retter mangelen ved å endre bestemmelsene for
bruken av merket.
Registreringen
skal likevel ikke settes til side som ugyldig av den grunn at den er skjedd i strid med § 14
første ledd annet punktum eller § 14 annet ledd hvis disse vilkårene
var oppfylt da kravet om ugyldighet ble fremsatt. En registrering
skal heller ikke settes til side som ugyldig av den grunn at bruk
av merket ville krenke retten til et innarbeidet varemerke, hvis
innarbeidelse bare foreligger innenfor en mindre del av riket.
Ny § 35 a skal lyde:
§ 35 a Manglende bruk som forsvar i ugyldighetssak
Hvis kravet om
ugyldighet er begrunnet i et eldre registrert varemerke eller foretaksnavn,
skal innehaveren av det eldre kjennetegnet, hvis innehaveren av
det yngre merket krever det, godtgjøre at det eldre kjennetegnet
i løpet av femårsperioden forut for datoen for kravet om ugyldighet
har vært i reell bruk som omhandlet i § 37 for de varer eller tjenester
eller den virksomhet det er registrert for, og som er påberopt som
grunnlag for kravet, eller at det foreligger rimelig grunn for manglende
bruk. Første punktum gjelder bare hvis det da kravet om ugyldighet
ble fremsatt, var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering
av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ble truffet.
Hvis det på søknadsdagen
for det yngre varemerket, eventuelt prioritetsdagen der denne er
tidligere, var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering
av det eldre varemerket eller foretaksnavnet, skal innehaveren av
det eldre varemerket eller foretaksnavnet i tillegg godtgjøre at
det ble gjort reell bruk av kjennetegnet i løpet av femårsperioden
forut for den nevnte søknads- eller prioritetsdagen, eller at det
forelå rimelig grunn til manglende bruk.
Hvis innehaveren
av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ikke kan godtgjøre
at kjennetegnet har vært i bruk som angitt i første og annet ledd,
skal kravet om ugyldighet ikke tas til følge på grunnlag av inngrep
i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet.
Hvis et eldre varemerke
eller foretaksnavn bare har vært i reell bruk for deler av varene
eller tjenestene eller virksomheten det er registrert for, anses
det ved behandlingen av kravet om ugyldighet som registrert bare for
disse varene eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.
Ny § 35 b skal lyde:
§ 35 b Mellomliggende rettigheter
Et krav om ugyldighet
på grunnlag av et eldre varemerke kan ikke tas til følge hvis kravet
ikke ville blitt tatt til følge på søknads- eller prioritetsdagen
for det yngre merket fordi:
-
a) det eldre varemerket
ikke oppfylte vilkårene i § 14 første ledd annet punktum eller § 14
annet ledd og ennå ikke hadde oppnådd særpreg etter § 14 tredje ledd
annet punktum,
-
b) kravet om ugyldighet
er begrunnet i § 4 første ledd bokstav b, og det eldre varemerket
ennå ikke hadde oppnådd slikt særpreg at det forelå risiko for forveksling,
eller
-
c) kravet om ugyldighet
er begrunnet i § 4 annet ledd, og det eldre varemerket ennå ikke
var velkjent.
§ 36 skal lyde:
§ 36 Sletting ved degenerasjon mv.
En registrering
av et varemerke skal helt eller delvis slettes ved dom eller ved
administrativ overprøving etter bestemmelsene i §§ 38 til 40 hvis:
-
a) merket, som
følge av merkehaverens handlinger eller passivitet, er blitt den
alminnelige betegnelsen innen bransjen for slike varer eller tjenester
som det er registrert for,
-
b) merket, som
følge av den bruk merkehaveren eller noen med dennes samtykke har
gjort av det for slike varer eller tjenester som det er registrert
for, er blitt egnet til å villede, særlig med hensyn til varenes eller
tjenestenes art, beskaffenhet eller geografiske opprinnelse,
-
c) fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke
er brukt i strid med bestemmelsene for bruken av merket, herunder
eventuelle endringer innført i varemerkeregisteret, uten at merkehaveren
har tatt rimelige skritt for å hindre slik bruk,
-
d) fellesmerke eller garanti- eller
kontrollmerke er brukt av dem som har rett til å bruke merket, på
en måte som har gjort merket egnet til å villede med hensyn til dets
karakter eller betydning som nevnt i § 15 tredje ledd, eller
-
e) endringer i bestemmelsene
for bruken av fellesmerke eller
garanti- eller kontrollmerke er innført i varemerkeregisteret i
strid med kravene nevnt i § 22 annet ledd tredje punktum, med mindre
merkehaveren retter mangelen ved ytterligere endring av bestemmelsene.
§ 37 andre ledd skal lyde:
Som bruk av varemerket
etter første ledd regnes også bruk av merket i en form som bare
skiller seg fra den form det er registrert i ved enkeltheter som
ikke endrer dets særpreg, uavhengig
av om varemerket i denne formen er beskyttet ved særskilt registrering
for merkehaveren, og anbringelse av merket her i riket
på varer eller deres emballasje for eksport. Som merkehaverens bruk
regnes også bruk som en annen gjør med samtykke fra merkehaveren. For fellesmerker og garanti- eller kontrollmerker
regnes bruk av enhver som har rett til å bruke merket, som merkehaverens
bruk.
§ 37 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Endelig avgjørelse
om registrering av merket er truffet når innsigelsesfristen etter
§ 26 er utløpt, eller, hvis det leveres innsigelse, når det er truffet
endelig avgjørelse i innsigelsessaken, eller innsigelsen er trukket.
For internasjonal varemerkeregistrering er endelig avgjørelse om
registrering truffet når det er endelig avgjort at registreringen
skal ha virkning her i landet etter §§ 70 og 71. Patentstyret skal
føre inn datoen da femårsperioden begynner å løpe i varemerkeregisteret.
§ 40 tredje ledd andre
punktum skal lyde:
Den som krever
administrativ overprøving, skal gi melding om dette i rekommandert
brev til alle lisenshavere og
panthavere som er registrert i varemerkeregisteret med
adresse.
§ 44 andre ledd første
punktum skal lyde:
En rettskraftig
dom eller endelig avgjørelse fra Patentstyret om helt eller delvis å slette
en registrering har virkning fra det tidspunktet da søksmål ble
reist eller krav om sletting innlevert til Patentstyret.
§ 46 andre ledd skal lyde:
Er det reist søksmål
om retten til varemerket, eller
er retten til varemerket pantsatt, kan registreringen
ikke slettes etter krav fra merkehaveren før søksmålet er rettskraftig avgjort eller panteretten falt
bort.
§ 51 fjerde ledd nytt
fjerde og femte punktum skal lyde:
Ved klage over
avgjørelse av innsigelse eller krav om administrativ overprøving
kan Klagenemnden likevel bare ta hensyn til forhold som er berørt
i innsigelsen eller kravet. Ved administrativ overprøving kan klagebehandlingen
ikke fortsette hvis klagen er trukket tilbake.
§ 53 første og andre ledd
skal lyde:
En varemerkerett eller rett til søknad om varemerkeregistrering kan
overdras helt eller delvis i
eller uten forbindelse med den virksomheten som varemerket er knyttet
til.
Ved overdragelse
av virksomhet går rett til varemerker som er knyttet til virksomheten,
over til erververen hvis ikke annet er avtalt eller fremgår klart av omstendighetene.
§ 54 første ledd skal
lyde:
En merkehaver eller innehaver av søknad om varemerkeregistrering kan
gi en annen rett til å bruke varemerket i næringsvirksomhet (lisens).
Lisenshaveren kan ikke overdra retten videre hvis ikke annet er
avtalt. Lisensen kan være
eksklusiv eller ikke-eksklusiv, gjelde alle eller bare enkelte av
de varene eller tjenestene merket er beskyttet for, og hele eller
deler av riket.
§ 55 skal lyde:
§ 55 Forbud mot utlegg mv. i innarbeidet
varemerke
En varemerkerett som utelukkende er beskyttet ved innarbeidelse,
jf. § 3 tredje ledd, kan ikke være gjenstand for utlegg
eller annen separat tvangsforfølgning fra fordringshaverne.
§ 56 andre ledd første
punktum skal lyde:
Er retten til et varemerke som er registrert eller
søkt registrert, overdratt til en annen, skal dette innføres
i varemerkeregisteret og kunngjøres hvis en av partene ber om det.
I kapittel 7 skal ny § 56
a lyde:
§ 56 a Innføring av pantsettelser og utlegg
i varemerkeregisteret
Panterett i varemerke
som nevnt i panteloven § 4-11 skal etter krav fra panthaveren eller
innehaveren av søknaden eller rettigheten som pantsettelsen gjelder, anmerkes
i varemerkeregisteret. Det samme gjelder for overdragelse og frempantsettelse
av en slik panterett. Dokumentasjon for pantsettelsen eller overdragelsen skal
følge med et krav om anmerkning. Patentstyret skal bygge på at den
som er oppført som innehaver av en søknad eller rettighet i varemerkeregisteret,
har rett til å samtykke til pantsettelsen, med mindre det foreligger klare
holdepunkter for at en annen er innehaver. Det samme gjelder for
den som har overdratt eller frempantsatt en panterett. Når panteretten
er opphørt, skal det gjøres anmerkning om dette.
Om anmerkning i
varemerkeregisteret av utlegg og arrest i registrerte varemerker
og varemerkesøknader gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-20 niende
ledd, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd.
Partene kan påklage
Patentstyrets nektelse av å foreta anmerkning etter paragrafen her
til Klagenemnden. Klagen må være innkommet til Patentstyret innen to
måneder fra den dagen meldingen om nektelsen ble sendt vedkommende
part. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers opptas ikke klagen
til behandling. Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan
Patentstyret endre avgjørelsen hvis det finner at klagen er begrunnet.
Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken sendes til Klagenemnden.
Klagenemndens leder kan alltid avgjøre klager etter leddet her alene.
I kapittel 7 skal ny § 56
b lyde:
§ 56 b Kollisjon mellom rettserverv mv.
Ved kollisjon mellom
rettserverv som går ut på frivillig overdragelse av registrert varemerke,
herunder varemerkesøknad, meddelelse av avtalt lisens, overdragelse
av avtalt lisens, pantsettelse av varemerke som nevnt i panteloven
§ 4-11, herunder overdragelse og frempantsettelse av slik panterett,
og utlegg og arrest, går rettserverv der krav om anmerkning i varemerkeregisteret
er mottatt hos Patentstyret, foran rettserverv som ikke er mottatt
samme dag eller tidligere.
Rettserverv som
er mottatt til anmerkning samme dag, er likestilte. Utlegg og arrest
går likevel foran andre rettserverv. Er flere utleggsforretninger
og arrestforretninger mottatt til anmerkning samme dag, går den
eldste foran.
En eldre rett går
uten hensyn til første og annet ledd foran en yngre, dersom den
yngre retten er basert på et frivillig rettserverv, og erververen
kjente eller burde kjenne til den eldre retten da kravet om anmerkning
ble mottatt hos Patentstyret.
Bestemmelsene i
tinglysingsloven §§ 23 til 26 og §§ 30 til 32 a gjelder tilsvarende
så langt de passer.
Ved kollisjon mellom
rettserverv som nevnt i første ledd og panterett i driftstilbehør
etter panteloven §§ 3-4 eller 5-4 som omfatter en rett til varemerkesøknad,
registrert varemerke eller en lisens som gjelder slike rettigheter,
går rettserverv som er mottatt til anmerkning hos Patentstyret,
foran panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt til anmerkning
hos Løsøreregisteret samme dag eller tidligere. Annet ledd gjelder
tilsvarende. En eldre panterett i driftstilbehør som ikke er mottatt
til anmerkning i Løsøreregisteret, går likevel foran et yngre rettserverv
som nevnt i første ledd, dersom den yngre retten er basert på et
frivillig rettserverv, og erververen kjente eller burde kjenne til
driftstilbehørspanteretten da kravet om anmerkning ble mottatt hos
Patentstyret.
§ 57 nytt andre ledd skal
lyde:
Forbud kan likevel
ikke nedlegges hvis vilkårene etter § 37 for å slette registreringen
av saksøkerens varemerke var oppfylt da inngrepssaken ble reist.
Hvis det da inngrepssaken ble reist, var gått mer enn fem år siden endelig
avgjørelse om registrering av merket, og saksøkte krever det, skal
saksøkeren godtgjøre at varemerket i femårsperioden forut for saken
har vært i reell bruk som angitt i § 37 for de varene eller tjenestene
det er registrert for og som saken gjelder, eller at det er rimelig grunn
for manglende bruk.
§ 58 sjette ledd skal
lyde:
Innehaveren av
et fellesmerke eller garanti-
eller kontrollmerke kan kreve erstatning også for skade
som er påført andre som har rett til å bruke merket.
§ 61 tredje ledd andre
punktum skal lyde:
Ved inngrep i rett til fellesmerke eller garanti- eller kontrollmerke anses
bare merkehaveren som fornærmet.
§ 63 skal lyde:
§ 63 Søksmålsrett mv.
Hvis det er gitt
lisens til bruk av et varemerke, kan lisenshaveren bare reise søksmål
om varemerkeinngrep hvis merkehaveren samtykker, med mindre annet
er avtalt. Innehaveren av en eksklusiv lisens kan likevel reise slikt
søksmål hvis merkehaveren, etter å ha fått varsel om søksmålet,
ikke selv reiser inngrepssøksmål innen rimelig tid.
Lisenshaveren kan tre inn som part
i søksmål om varemerkeinngrep reist av merkehaveren og fremme krav etter
§ 58 for den delen av inngrepet som rammer lisenshaveren.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende
for den som har rett til å bruke et fellesmerke. Ved inngrep
i rett til garanti- eller
kontrollmerke kan bare merkehaveren reise søksmål.
§ 64 første ledd skal
lyde:
Den som reiser
søksmål om ugyldighet eller sletting av en varemerkeregistrering
etter §§ 35 til 37, skal samtidig gi melding om dette til Patentstyret,
samt i rekommandert brev til enhver lisenshaver og panthaver som er innført
i varemerkeregisteret med adresse. En lisenshaver, panthaver eller bruker av fellesmerke som
reiser søksmål om varemerkeinngrep, skal i rekommandert brev gi
melding om dette til merkehaveren.
§ 71 første ledd tredje
punktum skal lyde:
Om behandlingen
av innsigelser gjelder §§ 27, 27 a og 28
tilsvarende.
§ 71 andre ledd nytt andre
punktum skal lyde:
§ 29 første ledd
annet og tredje punktum og § 29 a gjelder tilsvarende.
§ 80 første ledd skal
lyde:
Den som overfor
Patentstyret har oversittet en frist fastsatt i eller i medhold
av bestemmelsene i kapittel 2, 4, 6 eller § 68 tredje ledd, og som
følge av dette har lidt rettstap, skal, når vedkommende krever det,
likevel få en sak tatt under behandling hvis det godtgjøres at fristoversittelsen
var utilsiktet. Kravet må være innlevert skriftlig til Patentstyret
innen to måneder etter at hindringen som førte til fristoversittelsen
opphørte, og senest seks måneder
etter fristens utløp. Innen samme frist skal den unnlatte handlingen
være foretatt. Det skal betales fastsatt gebyr, ellers anses kravet som
ikke innkommet.
§ 82 bokstav e skal lyde:
II
I lov 15. desember
1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:
I § 9, § 36
tredje ledd og § 52 d tredje ledd første punktum skal «avgift» erstattes
av «gebyr». I § 52 d tredje ledd andre punktum skal «avgiften» erstattes
av «gebyret».
§ 44 tredje ledd sjette
punktum skal lyde:
Når panteretten
er opphørt, skal det gjøres
anmerkning om dette.
§ 44 syvende ledd tredje
punktum skal lyde:
Det skal betales
fastsatt gebyr, ellers opptas
ikke klagen til behandling.
§ 52 e første
ledd fjerde punktum oppheves.
§ 66 b første ledd andre
punktum skal lyde:
Dersom det er
angitt at patentet skal gjelde i Norge, har patentet samme virkning
som patenter meddelt av Patentstyret og følger de samme bestemmelsene
når vilkårene i § 66 c første og
fjerde ledd er oppfylt.
§ 75 andre punktum skal
lyde:
Avslag på slik
begjæring, og på begjæring
om gjenoppretting av prioritet etter § 28 annet ledd fjerde punktum, kan av
patentsøkeren eller patenthaveren påklages til Klagenemnden.
III
I lov 8. februar
1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:
Kapittel 4 overskriften
skal lyde:
Kap. 4. Avtalepant i verdipapirer,
finansielle instrumenter registrert i en verdipapirsentral, aksjer,
enkle pengekrav, patenter, varemerker og
planteforedlerretter m.m.
Underoverskriften mellom
§ 4-10 og § 4-11 skal lyde:
Patenter, varemerker og planteforedlerretter.
§ 4-11 skal lyde:
§ 4-11 Patent og varemerke m.m.
(1) Rett til patent og rett til registrert
varemerke som gjelder her i riket kan pantsettes. Det
samme gjelder:
-
a. nasjonal patentsøknad
som er innført i patentregisteret og
nasjonal varemerkesøknad som er innført i varemerkeregisteret,
-
b. internasjonal
patentsøknad som er videreført etter patentloven § 31 eller tatt
opp til behandling etter patentloven § 38, og som er innført i patentregisteret, og internasjonal varemerkeregistrering
som er gitt virkning i Norge etter varemerkeloven § 70, og innført
i varemerkeregisteret,
-
c. europeisk patentsøknad
som nevnt i patentloven § 66 g første ledd, og som er innført i
Patentstyrets særskilte register over slike søknader,
-
d. supplerende
beskyttelsessertifikat som nevnt i patentloven §§ 62 a og 62 b,
og
-
e. overdragelig
avtalelisens som er registrert i patentregisteret, varemerkeregisteret eller
i Patentstyrets særskilte register over europeiske patentsøknader.
(2) Hvis en pantsatt
patentsøknad, en pantsatt
varemerkesøknad eller en pantsatt varemerkeregistrering deles,
eller hvis en oppfinnelse eller
et varemerke i en pantsatt søknad skilles ut i en ny søknad,
omfattes også avdelte eller utskilte søknader eller registreringer av
panteretten.
(3) Når patent
blir meddelt på grunnlag av en pantsatt patentsøknad, blir patentet
omfattet av panteretten i stedet for søknaden. Når et varemerke blir registrert
på grunnlag av en pantsatt varemerkesøknad, blir varemerkeregistreringen
omfattet av panteretten istedenfor søknaden.
(4) Når det blir
utstedt et supplerende beskyttelsessertifikat og basispatentet er
pantsatt, blir det supplerende beskyttelsessertifikatet omfattet
av panteretten i stedet for basispatentet fra tidspunktet da basispatentet opphører
å gjelde.
§ 4-12 skal lyde:
§ 4-12 Rettsvern for panterett i patent
og varemerke m.m.
Panterett i patent
etter § 4-11 får rettsvern ved anmerkning i patentregisteret, og panterett i varemerke etter
§ 4-11 ved anmerkning i varemerkeregisteret. I tilfeller som
nevnt i § 4-11 første ledd bokstav c, får panteretten rettsvern
ved anmerkning i Patentstyrets særskilte register over europeiske
patentsøknader. Frempantsettelse får rettsvern på samme måte.
§ 4-16 første og andre
ledd skal lyde:
(1) Panteretten
faller bort og panthaveren kan kreve at pantekravet blir innfridd
når en pantsatt patentsøknad, varemerkesøknad eller
søknad om planteforedlerrett:
-
a. blir overført
til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen, varemerket eller plantesorten,
eller
-
b. blir endelig
henlagt eller avslått.
Det samme gjelder
når et europeisk patent som er meddelt på grunnlag av en søknad
som nevnt i § 4-11 første ledd bokstav c, ikke blir gjort gjeldende
her i riket.
(2) Panteretten
faller bort og panthaveren kan kreve at pantekravet blir innfridd
når et pantsatt patent, en pantsatt
varemerkerett, et pantsatt supplerende beskyttelsessertifikat
eller en pantsatt planteforedlerrett:
-
a. blir overført
til en annen fordi pantsetteren ikke har retten til oppfinnelsen, varemerket eller plantesorten,
-
b. blir satt til
side som ugyldig,
-
c. opphører å gjelde
fordi innehaveren har unnlatt å betale årsavgift eller fornyelsesavgift uten
at panthaveren har gitt samtykke til det,
-
d. opphører etter
planteforedlerloven § 18, eller
-
e. slettes etter
varemerkeloven §§ 36 eller 37.
IV
I lov 21. juni
1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn
mv. gjøres følgende endringer:
§ 2-5 skal lyde:
Et foretaksnavn
må ikke stride mot lov, offentlig
orden eller moral.
§ 2-6 første punktum nr.
4 skal lyde:
§ 2-6 nytt andre punktum
skal lyde:
Et foretaksnavn
må ikke søkes registrert i ond tro.
§ 3-2 skal lyde:
For at et foretaksnavn
skal ha vern mot lignende foretaksnavn eller varemerker, må foretaksnavnet
oppfylle de krav til særpreg som gjelder etter varemerkeloven § 14.
Rett til foretaksnavn
etter første ledd gir en enerett, som har
den virkning at ingen uten
samtykke fra innehaveren kan
bruke i næringsvirksomhet foretaksnavn eller varemerke som er identisk med eller
ligner foretaksnavnet (kjennetegnslikhet) for virksomhet
av samme eller lignende slag (bransjelikhet), såfremt det er risiko for forveksling.
For et foretaksnavn som er velkjent
her i riket, innebærer eneretten etter første ledd at ingen uten
samtykke fra innehaveren kan bruke i næringsvirksomhet foretaksnavn
eller varemerke som er identisk med eller ligner foretaksnavnet
for virksomhet av samme eller annet slag, hvis bruken uten rimelig
grunn ville medføre en urimelig utnyttelse av eller skade på det
velkjente foretaksnavnets særpreg eller anseelse (goodwill).
§ 3-3 skal lyde:
Rett til et foretaksnavn etter
§ 3-2 gir ikke selvstendig beskyttelse for deler av navnet som ikke
oppfyller de krav til særpreg som gjelder etter varemerkeloven § 14.
Retten er ikke til hinder for at
noen i samsvar med god forretningsskikk bruker:
-
1. sitt navn eller sin adresse,
-
2. angivelser om virksomhetens
art eller angivelser som gjelder en i virksomheten utbudt vare eller
tjenestes art, beskaffenhet, mengde, formål, verdi, geografiske opprinnelse
eller andre egenskaper eller tidspunkt for når varen er fremstilt
eller tjenesten utført,
-
3. et allment benyttet stedsnavn.
§ 3-5 første ledd skal
lyde:
Et yngre foretaksnavn
kan uten hinder av bestemmelsene i dette kapittel bestå ved siden
av et foretaksnavn som har eldre rett, hvis innehaveren av den eldre rett
ikke innen rimelig tid har tatt skritt for å hindre bruken av det
yngre foretaksnavn, eller
det følger av § 3-6 a eller § 5-1 andre til femte ledd at det yngre
navnet kan bestå ved siden av det eldre.
§ 3-6 første ledd første
punktum skal lyde:
Enhver med rettslig interesse som
mener at et registrert foretaksnavn strider mot §§ 2-3, 2-5 eller 2-6,
kan kreve at registreringen oppheves ved administrativ overprøving.
§ 3-6 niende ledd første
punktum skal lyde:
Dersom Patentstyret
finner at et foretaksnavn er registrert i strid med §§ 2-3, 2-5 eller 2-6,
og registreringshindringen fortsatt foreligger, skal det fatte vedtak
om å oppheve registreringen av foretaksnavnet, med mindre registreringen kan bestå
etter § 36 a.
Ny § 3-6 a skal lyde:
§ 3-6 a
Hvis et krav om
administrativ overprøving er begrunnet i et eldre registrert varemerke
eller foretaksnavn, skal innehaveren av det eldre kjennetegnet,
hvis innehaveren av det yngre foretaksnavnet krever det, godtgjøre
at det eldre kjennetegnet i løpet av femårsperioden forut for fremsettelsen
av kravet har vært i reell bruk for de varer eller tjenester eller
den virksomhet det er registrert for, og som er påberopt som grunnlag
for kravet, eller at det foreligger rimelig grunn for manglende
bruk. Første punktum gjelder bare hvis det da kravet om overprøving
ble fremsatt, var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering
av det eldre varemerket eller foretaksnavnet.
Hvis det den dagen
registreringsmelding innkom for det yngre foretaksnavnet, var gått
minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering av det eldre
varemerket eller foretaksnavnet, skal innehaveren av det eldre kjennetegnet
i tillegg godtgjøre at det ble gjort reell bruk av dette i løpet
av femårsperioden forut for den nevnte innkomstdagen, eller at det
forelå rimelig grunn til manglende bruk.
Hvis innehaveren
av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ikke kan godtgjøre
at kjennetegnet har vært i bruk som angitt i første og annet ledd,
skal registreringen av det yngre foretaksnavnet ikke oppheves på grunnlag
av inngrep i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet.
Hvis et eldre varemerke
eller foretaksnavn bare har vært i reell bruk for deler av varene
eller tjenestene eller den virksomheten det er registrert for, anses
det ved behandlingen av kravet som registrert bare for disse varene
eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.
§ 5-1 nytt andre til femte
ledd skal lyde:
Hvis kravet om
å få navnet kjent ulovlig er begrunnet i et eldre registrert varemerke
eller foretaksnavn, skal innehaveren av det eldre kjennetegnet,
hvis innehaveren av foretaksnavnet krever det, godtgjøre at det eldre
kjennetegnet i løpet av femårsperioden forut for datoen for søksmålet
har vært i reell bruk for de varer eller tjenester eller den virksomhet
det er registrert for, og som er påberopt som grunnlag for kravet
om å få foretaksnavnet kjent ulovlig, eller at det foreligger rimelig grunn
for manglende bruk. Dette gjelder bare hvis det da søksmål ble reist,
var gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering av
det eldre varemerket eller foretaksnavnet ble truffet.
Hvis det den dagen
da registreringsmelding innkom for det yngre foretaksnavnet, var
gått minst fem år fra endelig avgjørelse om registrering av det
eldre varemerket eller foretaksnavnet, skal innehaveren av det eldre
varemerket eller foretaksnavnet i tillegg godtgjøre at det ble gjort
reell bruk av kjennetegnet i løpet av femårsperioden forut for den
nevnte innkomstdagen, eller at det forelå rimelig grunn til manglende
bruk.
Hvis innehaveren
av det eldre varemerket eller foretaksnavnet ikke kan godtgjøre
at kjennetegnet har vært i bruk som nevnt i første og andre ledd,
skal kravet om å få foretaksnavnet kjent ulovlig ikke tas til følge
på grunnlag av inngrep i retten til det eldre varemerket eller foretaksnavnet.
Hvis et eldre varemerke
eller foretaksnavn bare har vært i reell bruk for deler av varene
eller tjenestene eller virksomheten det er registrert for, anses
det ved behandlingen av kravet som registrert bare for disse varene
eller tjenestene eller denne delen av virksomheten.
V
I lov 14. mars
2003 nr. 15 om beskyttelse av design skal § 7 tredje ledd lyde:
Designrett kan
heller ikke oppnås hvis designen krenker en annens rett her i landet
til:
-
1. et varemerke, foretaksnavn eller annet
forretningskjennetegn,
-
2. et åndsverk
eller fotografisk bilde,
-
3. en betegnelse
som er beskyttet ved forskrift etter matloven, eller
-
4. et navn, kunstnernavn eller
lignende eller portrett, med mindre det åpenbart siktes til en forlengst
avdød person.
VI
I lov 17. juni
2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister skal
§ 34-7 andre ledd
første punktum lyde:
For midlertidige
forføyninger etter paragrafen her gjelder i tillegg til loven her
reglene i tolloven §§ 15-3 til 15-6, § 15-9 og § 15-10.
VII
I lov 21. desember
2007 nr. 119 om toll og vareførsel gjøres følgende endringer:
§ 15-1 skal lyde:
§ 15-1 Søknad om bistand fra tollmyndighetene
(1) Rettighetshaveren kan søke om at
tollmyndighetene skal holde tilbake varer som er under
tollmyndighetenes kontroll, dersom det foreligger begrunnet mistanke
om at innførsel eller utførsel av varene vil utgjøre et inngrep
i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28A-1 tredje
ledd første punktum eller krenkelse av markedsføringsloven § 30
eller av markedsføringsloven §§ 25 og 26, når krenkelsen består
i etterligning av en annens produkt, kjennetegn, reklamemidler eller andre
frembringelser.
(2) Søknaden skal inneholde
-
a) søkerens navn og adresse
-
b) navn og adresse for eventuell
fullmektig
-
c) en liste over og dokumentasjon
for immaterialrettighetene søknaden gjelder
-
d) opplysninger som gjør det mulig
å identifisere autentiske varer
-
e) i den utstrekning det er kjent
for søkeren, opplysninger som gjør det mulig å identifisere varer
som utgjør inngrep
-
f) en erklæring om at søkeren påtar
seg ansvaret for kostnader tollmyndighetene påføres i forbindelse med
lagring, undersøkelse og ødeleggelse mv. av tilbakeholdte varer
-
g) opplysning om søkeren ber om
anvendelse av fremgangsmåten for ødeleggelse av småforsendelser
etter § 15-8.
Søknaden skal i tillegg oppfylle
de kravene som er fastsatt av departementet i forskrift.
(3) Hvis søknaden ikke oppfyller vilkårene
fastsatt i eller i medhold av annet ledd, skal tollmyndighetene
gi søkeren melding om dette og informere om virkningene manglene
kan få. Søkeren skal gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig
retting av manglene. Hvis manglene ikke blir rettet, skal søknaden
avslås, med mindre tollmyndighetene finner at søkeren bør gis en
ny frist for retting.
(4) Departementet
kan gi forskrift om behandlingen av
søknader, herunder om klagebehandling.
§ 15-2 skal lyde:
§ 15-2 Vedtak om bistand, forlengelse
(1) Vedtak fra tollmyndighetene
om å innvilge søknad om bistand etter § 15-1 skal angi
-
a) hvilke immaterialrettigheter
vedtaket gjelder
-
b) hvilke varer tollmyndighetene
skal holde tilbake
-
c) hvor lenge tollmyndighetene
skal søke å avdekke slike varer.
Tidsperioden etter bokstav c kan
ikke overstige ett år. Når vedtaket er fattet, skal tollmyndighetene
søke å avdekke varer omfattet av vedtaket som mottas til tollbehandling.
(2) Vedtaket kan inneholde pålegg til
rettighetshaveren om å stille sikkerhet for mulig erstatning til
varens eier eller mottaker. I så fall skal tollmyndighetene ikke
søke å avdekke varer i henhold til vedtaket før slik sikkerhet er stilt.
(3) Rettighetshaveren kan søke tollmyndighetene
om å utvide listen av immaterialrettigheter som er omfattet av vedtaket.
Søknaden må inneholde opplysningene nevnt i § 15-1 annet ledd bokstav
c til e for de tilføyde rettighetene. Hvis disse kravene er oppfylt,
skal tollmyndighetene endre vedtaket ved å føye til de nye immaterialrettighetene.
(4) Rettighetshaveren kan innen
30 virkedager før utløpet av den inneværende bistandsperioden søke
om forlengelse av vedtak etter første ledd med inntil ett år av gangen.
Søknaden skal innvilges hvis søkeren godtgjør at immaterialrettigheten
fortsatt består, og at eventuell gjeld til tollmyndighetene for
kostnader påført i forbindelse med tidligere tilbakehold er innfridd.
(5) Departementet kan gi forskrift
om krav til søknad om endring og forlengelse av vedtak og om søknadsbehandlingen,
herunder om klagebehandling.
§ 15-3 skal lyde:
§ 15-3 Midlertidig forføyning
(1) I midlertidige
forføyninger til sikring av immaterialrettigheter etter tvisteloven
§ 34-7, skal det angis hvilke varer tollmyndighetene skal holde
tilbake og i hvor lang tid tollmyndighetene skal søke å avdekke
slike varer. Retten underretter tollmyndighetene om forføyningen.
Er saksøkeren pålagt å stille sikkerhet for mulig erstatning til
varens eier eller mottaker, underrettes tollmyndighetene først når
saksøkeren har stilt sikkerhet. I underretningen skal retten ta
med de tilleggsopplysninger om varene som den har kjennskap til
og som kan hjelpe tollmyndighetene til å avdekke varer som skal
holdes tilbake.
(2) Når tollmyndighetene
har mottatt underretning fra tingretten om å holde angitte varer
tilbake fra frigjøring, skal tollmyndighetene søke å avdekke slike
varer som mottas til tollbehandling.
(3) Departementet
kan gi forskrift om tollmyndighetenes kontroll av varer som skal
holdes tilbake til sikring av immaterialrettigheter etter denne
paragraf.
§ 15-4 skal lyde:
§ 15-4 Varsel mv. ved tilbakehold av varer
etter vedtak om bistand eller midlertidig forføyning
(1) Når tollmyndighetene
har avdekket varer som skal holdes tilbake på grunnlag av en midlertidig
forføyning eller vedtak fra
tollmyndighetene etter § 15-2, skal de straks varsle rettighetshaveren
og mottakeren av varene eller dennes representant. Gjelder det en småforsendelse som
nevnt i § 15-8 fjerde ledd, er det ikke nødvendig å varsle rettighetshaveren.
Er grunnlaget for tilbakeholdet en midlertidig forføyning, skal
også tingretten varsles.
(2) I varselet skal det, i den utstrekning
opplysningene er kjent for tollmyndighetene, opplyses om
-
a) avsenderens og mottakerens navn
og adresse
-
b) varenes art og antallet varer
-
c) tollprosedyren, varenes opprinnelse
og bestemmelsessted
-
d) at varene holdes tilbake i samsvar
med vedtak etter § 15-2 eller midlertidig forføyning inntil vedtaket eller
forføyningen oppheves eller faller bort, eller rettighetshaveren
bestemmer noe annet.
Er grunnlaget for tilbakeholdet
et vedtak etter § 15-2, skal varselet også opplyse om muligheten
for ødeleggelse av varer etter §§ 15-7 eller 15-8, herunder om vilkårene
for ødeleggelse og mottakerens rettigheter. Rettighetshaveren kan
ikke benytte de mottatte opplysningene for andre formål enn håndheving
av immaterialrettigheter eller andre forhold nevnt i § 15-1 første
ledd.
(3) Når retten
mottar varsel fra tollmyndighetene etter første og annet ledd, skal den
straks sette en kort frist for saksøkeren til å reise søksmål mot
mottakeren av varen om det krav forføyningen skal sikre, med mindre
retten allerede har fastsatt en slik frist. Er forføyningen besluttet
uten innkalling til muntlig forhandling, kan mottakeren av varen
og enhver annen som er rammet av forføyningen kreve etterfølgende
muntlig forhandling etter tvisteloven § 32-8.
§ 15-5 skal lyde:
§ 15-5 Varsel og tilbakehold av varer
før vedtak eller midlertidig forføyning
(1) Tollmyndighetene
kan uten hinder av taushetsplikt varsle rettighetshaveren dersom
det er begrunnet mistanke om at innførsel eller utførsel av varer
som er under tollmyndighetenes kontroll, vil utgjøre et inngrep
i en immaterialrettighet som nevnt i tvisteloven § 28A-1 tredje
ledd første punktum eller
ellers er omfattet av § 15-1 første ledd. Tollmyndighetene
kan holde varene tilbake i inntil fem virkedager
regnet fra da varselet ble gitt.
(2) Foruten grunnlaget
for mistanken, skal det i varselet, i den utstrekning opplysningene
er kjent for tollmyndighetene, opplyses om
-
a) avsenderens
og mottakerens navn og adresse
-
b) varenes art
og antallet varer
-
c) varenes opprinnelse
og bestemmelsessted
-
d) adgangen til å søke om bistand
fra tollmyndighetene etter fjerde ledd
-
e) fremgangsmåten for ødeleggelse
av varer etter § 15-7, herunder om vilkårene for ødeleggelse og
mottakerens rettigheter.
Rettighetshaveren kan ikke benytte
de mottatte opplysningene for andre formål enn håndheving av immaterialrettigheter
eller andre forhold omfattet av § 15-1 første ledd.
(3) Mottakeren eller
dennes representant skal varsles når tollmyndighetene varsler rettighetshaver
eller holder varer tilbake etter første ledd. Varselet skal opplyse om rettighetshaverens
adgang til å søke om bistand fra tollmyndighetene og om fremgangsmåten
for ødeleggelse av varer etter § 15-7, herunder om vilkårene for
ødeleggelse og mottakerens rettigheter.
(4) Etter mottak av varsel fra
tollmyndighetene etter første ledd kan rettighetshaveren innen fire
virkedager fra varselet ble gitt, levere en forenklet søknad om
bistand fra tollmyndighetene. Søknaden skal inneholde opplysningene
nevnt i § 15-1 annet ledd bokstav a, b, c og f, og departementet
kan gi forskrift om ytterligere krav til søknaden. § 15-1 tredje
ledd og § 15-2 gjelder tilsvarende.
(5) Tollmyndighetene skal avslutte
tilbakeholdet og frigi varene så snart tollbehandlingen er avsluttet
hvis rettighetshaveren ikke lar seg identifisere innen én virkedag eller
ikke søker om bistand etter fjerde ledd innen fire virkedager fra
varselet om tilbakehold ble gitt, eller hvis søknaden avslås.
Ny § 15-6 skal lyde:
§ 15-6 Undersøkelse av varer mv.
(1) Tollmyndighetene
kan etter begjæring beslutte at rettighetshaveren, mottakeren eller
dennes representant skal gis adgang til å undersøke varer som holdes
tilbake etter §§ 15-4 eller
15-5.
(2) Tollmyndighetene
kan også beslutte at eksemplarer av slike varer skal overlates til
rettighetshaveren for undersøkelser. Varer som er overlatt til rettighetshaveren, skal returneres
så snart undersøkelsene er fullført eller tilbakeholdet har falt
bort. Rettighetshaveren er ansvarlig for skade på varer som oppstår
i forbindelse med undersøkelser etter leddet her.
(3) Før varer besørges ødelagt etter
§§ 15-7 eller 15-8, skal det tas vareprøver eller sikres andre bevis
for varens art som oppbevares av tollmyndighetene. Vareprøvene skal
oppbevares på en måte som legger til rette for at prøvene kan fremlegges
i en eventuell senere rettslig tvist.
Ny § 15-7 skal lyde:
§ 15-7 Forenklet fremgangsmåte for ødeleggelse
av varer
(1) Tollmyndighetene
kan besørge ødeleggelse av varer som holdes tilbake på grunnlag
av et vedtak om bistand, uten at det må innledes rettssak for å
få avgjort om det foreligger inngrep i en immaterialrettighet eller andre
forhold omfattet av § 15-1 første ledd, hvis
-
a) rettighetshaveren
er varslet etter §§ 15-4 eller 15-5, og har innen ti virkedager
fra varselet ble gitt, bekreftet at det foreligger inngrep og samtykket
til ødeleggelse av varene, og
-
b) mottakeren er
varslet etter §§ 15-4 eller 15-5, og har innen ti virkedager fra
varselet ble gitt skriftlig samtykket til ødeleggelse av varene.
Hvis mottakeren
innen ti virkedager ikke har motsatt seg ødeleggelse av varene,
anses samtykke etter bokstav b som gitt.
(2) Fristen etter
første ledd bokstav a og b er tre virkedager for lett bedervelige
varer. For andre varer kan tollmyndighetene på begjæring forlenge
fristen for rettighetshaveren etter første ledd bokstav a med inntil
ti virkedager.
(3) Hvis vilkårene
etter første ledd bokstav a ikke er oppfylt, skal tollmyndighetene
avslutte tilbakeholdet og frigi varene så snart tollbehandlingen
er avsluttet, med mindre rettighetshaveren godtgjør at det er innledet
rettssak for å få avgjort om det foreligger inngrep i en immaterialrettighet
eller andre forhold nevnt i § 15-1 første ledd. Hvis vilkårene etter
første ledd bokstav b ikke er oppfylt, skal tollmyndighetene varsle
rettighetshaveren om dette. Rettighetshaveren må reise rettssak om
inngrep innen ti virkedager fra varselet ble gitt, men innen tre
virkedager for lett bedervelige varer.
(4) Hvis vilkårene
etter første ledd ikke er oppfylt, og rettighetshaveren ikke har
godtgjort at det er innledet rettssak i samsvar med tredje ledd,
skal tollmyndighetene avslutte tilbakeholdet av varene og frigi
varene så snart tollbehandlingen er avsluttet.
(5) Departementet
kan gi forskrift om ødeleggelse av varer mv. etter paragrafen her,
tidlig frigivelse av visse typer av varer og behandlingen av varer
som skal besørges ødelagt.
Ny § 15-8 skal lyde:
§ 15-8 Småforsendelser
(1) Tollmyndighetene
kan besørge ødeleggelse av varer i småforsendelser som holdes tilbake
på grunnlag av et vedtak om bistand hvis
-
a) søknaden om
bistand omfattet anvendelse av fremgangsmåten etter paragrafen her,
-
b) det er begrunnet
mistanke om at innførsel eller utførsel av varene utgjør inngrep
i rett til et varemerke eller en design, inngrep i rett til en geografisk betegnelse
beskyttet i forskrift etter matloven, eller inngrep i opphavsrett
eller nærstående rettigheter etter åndsverkloven,
-
c) varene ikke
er lett bedervelige, og
-
d) mottakeren er
varslet etter §§ 15-4 eller 15-5, og har innen ti virkedager fra
varselet ble gitt skriftlig samtykket til ødeleggelse av varene.
Hvis mottakeren
innen ti virkedager ikke har motsatt seg ødeleggelse av varene,
anses samtykke etter bokstav d som gitt.
(2) På forespørsel
kan tollmyndighetene gi rettighetshaveren opplysninger om de ødelagte
varenes art og antallet varer.
(3) Hvis vilkårene
for ødeleggelse etter første ledd ikke er oppfylt, skal rettighetshaveren
varsles om dette og gis opplysninger som nevnt i § 15-5 andre ledd,
i den utstrekning opplysningene er kjent for tollmyndighetene. Tilbakeholdet
skal oppheves og varene frigis så snart tollbehandlingen er avsluttet,
med mindre rettighetshaveren innen ti virkedager regnet fra da varselet
ble gitt, godtgjør at det er innledet rettssak for å få avgjort om
det foreligger inngrep i en immaterialrettighet eller annet forhold
omfattet av § 15-1 første ledd.
(4) Departementet
gir forskrift om hva som anses som småforsendelser etter paragrafen
her.
Ny § 15-9 skal lyde:
§ 15-9 Deklarering, ansvar for lagerleie
mv.
(1) Tollmyndighetenes
tilbakeholdelse av varer etter
§§ 15-4 eller 15-5 endrer ikke plikten til å deklarere varene
og til å svare toll og omkostninger. Rettighetshaveren er ansvarlig
for kostnadene til lagerleie i tidsrommet varer holdes tilbake etter §§ 15-4 eller 15-5 og
skal varsles etter skattebetalingsloven § 14-10 annet ledd, på samme
måte som mottakeren av varen, før varen kan tvangsselges på grunn
av manglende betaling av lagerleie.
(2) Varer kan ikke
tvangsselges etter §§ 4-2, 4-27 og 4-32 så lenge de holdes tilbake
etter §§ 15-4 eller 15-5. Det
samme gjelder hvis det er fastslått ved dom eller følger av en bindende
avtale mellom rettighetshaveren og mottakeren eller dennes representant
at varene utgjør inngrep i en immaterialrettighet.
(3) Hvis vilkårene etter § 15-7 eller
§ 15-8 ikke er oppfylt, kan tollmyndighetene besørge ødeleggelse av varer som
holdes tilbake, eller andre tiltak som gjelder varene, når dette
følger av dom eller når mottakeren eller dennes representant har
gitt samtykke til det. Rettighetshaveren er ansvarlig overfor tollmyndighetene
for kostnader tollmyndighetene påføres i forbindelse med ødeleggelse
av varer eller andre tiltak som gjelder varene.
Ny § 15-10 skal lyde:
§ 15-10 Opphevelse og bortfall av forføyning
eller vedtak om bistand
(1) Opphever retten
forføyningen, eller treffer den avgjørelse om at forføyningen er
falt bort, skal den underrette tollmyndighetene om det når avgjørelsen
er rettskraftig. I tilfeller som nevnt i tvisteloven § 34-6 kan tollmyndighetene
anmode retten om å treffe avgjørelse om at forføyningen er falt
bort.
(2) Rettighetshaveren skal umiddelbart
melde fra til tollmyndighetene om
-
a) at en immaterialrettighet omfattet
av vedtak om bistand er opphørt
-
b) rettighetshaveren av andre grunner
ikke lenger er berettiget til å søke om bistand
-
c) endringer i opplysningene nevnt
i § 15-1 annet ledd.
(3) Hvis immaterialrettigheten er opphørt,
eller rettighetshaveren av andre grunner ikke lenger er berettiget
til bistand fra tollmyndighetene, skal tollmyndighetene oppheve
vedtaket om bistand. Hvis rettighetshaveren ikke oppfyller sine
plikter fastsatt i eller i medhold av kapitlet her, kan tollmyndighetene
oppheve vedtaket. Hvis vedtaket oppheves, skal pågående tilbakehold
avsluttes og tilbakeholdte varer frigis så snart tollbehandlingen
er avsluttet. Rettighetshaveren skal underrettes.
(4) Hvis rettighetshaveren ikke oppfyller
sine plikter fastsatt i eller i medhold av kapitlet her, kan tollmyndighetene
unnlate å holde tilbake varer eller frigi tilbakeholdte varer så
snart tollbehandlingen er avsluttet, inntil rettighetshaveren oppfyller
pliktene.
(5) Departementet
kan gi forskrift om opphevelse og bortfall av midlertidig forføyning og om opphevelse og suspensjon
av vedtak om tilbakehold etter denne paragraf.
VIII
-
1. Loven gjelder
fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes
i kraft til forskjellig tid. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
-
2. Søknader om
varemerkeregistrering av et tegn i sort-hvitt som er innlevert før
ikrafttredelsen, skal anses å omfatte alle fargevariasjoner av tegnet.
For søknader om varemerkeregistrering som innleveres etter ikrafttredelsen,
gir Kongen forskrift om virkningen av at søknaden gjelder et tegn
i sort-hvitt.