I Stortingets møte 25. mai 2010 ble det gjort slikt
I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner
mv. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 18 skal lyde:
Nåværende nr. 18 og 19 blir nye nr. 19 og 20.
§ 7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Taushetsplikten etter denne bestemmelse og forvaltningslovens
bestemmelser gjelder ikke overfor Norges Bank, andre EØS-staters
sentralbanker eller tilsynsmyndigheter som fører tilsyn som nevnt
i § 1 første ledd nr. 1-6, nr. 9, 10, 14 eller nr. 18,
eller tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond.
§ 9 første ledd skal lyde:
Utgiftene ved tilsynet skal utliknes på de institusjoner
som i henhold til § 1 eller annen særskilt lovhjemmel er under tilsyn
i budsjettåret. Utgiftene fordeles på de ulike grupper av institusjoner
etter omfanget av tilsynsarbeidet. Utgiftene ved tilsynet med overholdelsen
av de alminnelige bestemmelser om verdipapirhandel, og utgifter
ved tilsynet med overholdelsen av lov 17. november 1999 nr. 95 om
betalingssystemer mv., utliknes etter størrelsen på beløpene etter
fordelingen etter foregående punktum. Slike utgifter skal allikevel
ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer
eller revisjonsselskap og regnskapsførere, regnskapsførerselskap
eller regnskapslag. Finanstilsynets utgifter til kontroll etter lov
29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel § 15-1 tredje
ledd og til klagenemnd etter samme lov § 15-8 tredje
ledd skal utliknes på utstedere av omsettelige verdipapirer
som er notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat. Finanstilsynets
utgifter til klagenemnd etter revisorloven § 9-2a tredje ledd skal
utlignes på revisorer og revisjonsselskaper. Finanstilsynets utgifter
til håndheving av lov om obligatorisk tjenestepensjon utlignes på
de institusjoner som etter foretakspensjonsloven og innskuddspensjonsloven
kan tilby obligatoriske tjenestepensjonsordninger. Finanstilsynets
utgifter til kontroll med prospekter etter verdipapirhandelloven
kapittel 7 utlignes på utstedere av omsettelige verdipapirer som er
notert på regulert marked i EØS med Norge som hjemstat. Inntekter
fra gebyrer knyttet til Finanstilsynets virksomhetsutøvelse kommer
til fratrekk i utligningen til den utligningsgruppen gebyrene refererer seg
til.
§ 9 annet ledd femte og sjette punktum skal lyde:
Fordelingen innen de grupper som omfattes av § 1 første
ledd nr. 5, 7, 9, 10, 11, 13, 14, 17 og 19 skjer
etter regler som fastsettes av departementet. Når tilsynet følger
av § 1 annet ledd eller annen særskilt lovhjemmel, jf § 1 første
ledd nr. 20, skjer fordelingen innen den enkelte
gruppe etter regler som fastsettes av departementet.
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 1-3 første ledd nr. 6 skal lyde:
§ 1-4 første ledd nr. 5 skal lyde:
Nåværende nr. 5 blir nytt nr. 6.
§ 2a-6 første ledd ny bokstav e skal lyde:
Nåværende bokstav e og f blir nye bokstav f og g.
§ 4a-1 første og annet ledd skal lyde:
Valutavirksomhet kan bare drives av foretak som nevnt i
§ 1-4 første ledd nr. 1, 3, 4 og 6.
Som valutavirksomhet regnes virksomhet som består
i omsetning av valuta.
Nytt kapittel 4b skal lyde:Kapittel 4b. Betalingstjenestevirksomhet
§ 4b-1 Rett til å tilby betalingstjenester
Betalingstjenester kan bare ytes av
1.kredittinstitusjoner
som nevnt i § 1-4 første ledd nr. 1 og 4,
2.foretak som utsteder betalingsmidler
i form av elektroniske penger etter lov 13. desember 2002 nr. 74
om e-pengeforetak,
3.postgirokontorer som etter
norsk lov har rett til å yte betalingstjenester,
4.foretak med tillatelse til
å drive betalingstjenestevirksomhet etter reglene i § 4b-2 eller
§ 4b-3, samt utenlandske betalingsforetak som nevnt i annet ledd,
5.Norges Bank når den ikke
handler i egenskap av offentlig myndighet, jf. sentralbankloven
§ 1 annet ledd, og
6.den norske stat samt norske
kommuner og fylkeskommuner når disse ikke handler i egenskap av offentlig
myndighet.
Betalingsforetak med hovedkontor i annen stat som
omfattes av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), kan
etablere og drive virksomhet gjennom filial, eller drive grensekryssende
virksomhet her i riket uten tillatelse som nevnt i § 4b-2, dersom foretaket
har tillatelse til å drive virksomhet i hjemstaten og er undergitt
tilsyn fra myndighetene der. Dette gjelder bare virksomhet som foretaket
kan drive etter tillatelse i hjemstaten og som Norge etter EØS-avtalen er
forpliktet til å anerkjenne. Departementet kan ved forskrift fastsette
nærmere regler om adgangen for utenlandske betalingsforetak å drive
virksomhet i Norge, herunder om adgangen til bruk av agent.
Med betalingstjenester menes aktiviteter som nevnt
i finansavtaleloven § 11.
Departementet kan ved forskrift bestemme at ytere av
betalingstjenester som nevnt i § 4b-1 nr. 1 til 4 og filialer av
utenlandske foretak som nevnt i annet ledd skal være tilsluttet
en klagenemnd som nevnt i finansavtaleloven § 4.
§ 4b-2 Betalingsforetak og krav om tillatelse
Ingen kan drive virksomhet som betalingsforetak uten
tillatelse av departementet. Tillatelsen kan avgrenses til å gjelde
én eller flere av de aktiviteter som nevnt i finansavtaleloven §
11 første ledd bokstav a til e.
Reglene i § 2-4 annet ledd, § 3-2, § 3-6 samt
§§ 3-8 til 3-15 gjelder tilsvarende for betalingsforetak.
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler
om betalingsforetaks organisering, virksomhet, kapitalkrav, eierforhold,
sikring av midler, bruk av agenter og oppdragstakere, vilkår for
tillatelse, tilbakekall av tillatelse, nemndsbehandling av tvister
og tilsyn.
§ 4b-3 Begrenset tillatelse for enklere
virksomhet
Departementet kan gi et foretak begrenset tillatelse
til å yte betalingstjenester i Norge dersom
a)virksomheten har
hovedkontor og forretningskontor i Norge, se likevel åttende ledd,
b)virksomheten har systemer
og retningslinjer for kontroll og avdekking av risiko for å påse
at virksomheten oppfyller sine forpliktelser på alle vesentlige
aktivitetsområder,
c)personer med ansvar for ledelse
eller drift av virksomheten har god vandel og egnede kunnskaper
og erfaring med å drive betalingstjenestevirksomhet, og
d)det samlede beløp for betalingstransaksjoner
utført av virksomheten, inkludert eventuell agent som handler på
vegne av virksomheten, i gjennomsnitt over de 12 foregående måneder
ikke overstiger et beløp på fem millioner kroner per måned.
Foretak som driver virksomhet med begrenset tillatelse
som nevnt i første ledd, skal være underlagt revisjonsplikt.
Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre
unntak for reglene i eller fastsatt i medhold av § 4b-2 annet eller
tredje ledd for foretak med begrenset tillatelse etter første ledd.
Departementet kan ved enkeltvedtak fastsette et annet
beløp enn maksimalbeløpet som nevnt i første ledd bokstav d, men
ikke et beløp som overstiger tilsvarende tre millioner euro per
måned.
En begrenset tillatelse til å yte betalingstjenester
i Norge kan kun omfatte betalingstjenester som følger av finansavtaleloven
§ 11 første ledd bokstav d.
Departementet kan fastsette vilkår for sikring
av midler mottatt av virksomheter med begrenset tillatelse til å
drive betalingstjenestevirksomhet.
En begrenset tillatelse etter reglene her gir
ikke rett til å yte betalingstjenester i en annen stat enn Norge.
Departementet kan gi begrenset tillatelse til
tilbydere av betalingstjenester med hovedkontor i annen EØS-stat.
§ 4b-4 Utveksling av kundeopplysninger ved
ytelse av betalingstjenester
Foretak som har rett til å yte betalingstjenester som
nevnt i § 4b-1, kan samle inn, behandle og utveksle seg imellom
transaksjonsopplysninger og annen betalingsinformasjon når dette
er nødvendig for å sikre forebygging, etterforskning og oppklaring
av bedrageri. Behandling av slike personopplysninger skal skje i
samsvar med personopplysningsloven.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om behandling av personopplysninger etter denne paragraf.
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-6 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi regler om at
virksomhet som er omtalt i revisorloven § 1-1, også kan utøves midlertidig
av personer som er lovlig etablert i annen EØS-stat med sikte på
å drive slik virksomhet der, og kan gi nærmere regler om midlertidig
utøvelse av slik virksomhet.
§ 6-1 nytt syvende ledd skal lyde:
Departementet kan ved enkeltvedtak eller forskrift nekte
revisorer eller revisjonsselskaper å utlevere informasjon om sin
virksomhet eller om sine klienter til utenlandske revisortilsynsmyndigheter
dersom det er nødvendig for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser.
I lov 17. desember 1999 nr. 95 om betalingssystemer
m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1-1 skal lyde:
§ 1-1 Betalingssystemer
Med betalingssystem menes systemer for overføring
av midler med formelle og standardiserte ordninger og felles regler
for behandling, avregning eller oppgjør av betalingstransaksjoner.
I et betalingssystem inngår interbanksystem eller systemer for betalingstjenester.
Som interbanksystem regnes systemer basert på felles regler
for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner.
Som systemer for betalingstjenester regnes systemer basert
på standardvilkår for overføring av penger fra eller mellom kundekonti
i banker eller andre som kan yte betalingstjenester etter
finansieringsvirksomhetsloven § 4b-1 første ledd når overføringene
bygger på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for
selvstendig brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets.
Nytt kapittel 5 skal lyde:Kapittel 5. Adgang til betalingssystemer
§ 5-1 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder betalingsforetaks
adgang til å delta i betalingssystemer i Norge. Bestemmelsene får
tilsvarende anvendelse for andre ytere av betalingstjenester som
nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 4b-1.
Med betalingsforetak menes foretak med tillatelse til
å drive betalingstjenestevirksomhet etter reglene i eller i medhold
av finansieringsvirksomhetsloven § 4b-2.
Med betalingstjenester menes aktiviteter som nevnt
i finansavtaleloven § 11.
§ 5-2 Vilkår for deltakelse betalingssystemer
mv.
Vilkår for deltakelse i betalingssystemer skal
være objektive, ikke-diskriminerende og forholdsmessige, slik at
vilkårene ikke hindrer tilgang og deltakelse i større utstrekning
enn det som er nødvendig for å beskytte seg mot særlige former for
risiko, så som oppgjørsrisiko, operasjonell risiko og forretningsmessig risiko,
samt for å beskytte den finansielle og driftsmessige stabilitet.
Betalingssystemer skal ikke pålegge ytere av betalingstjenester,
brukere av betalingstjenester eller andre betalingssystemer:
a)restriktive regler
vedrørende effektiv deltakelse i andre betalingssystemer,
b)regler som forskjellsbehandler
betalingsforetak og andre ytere betalingstjenester når det gjelder deltakernes
rettigheter, plikter og fortrinnsretter, eller
c)restriksjoner på grunnlag
av institusjonell status.
§ 5-3 Unntak
Reglene i § 5-2 gjelder ikke for
a)betalingssystemer
som omfattes av rådsdirektiv 98/26/EF om endelig oppgjør i betalingssystem og
i oppgjørssystem for verdipapir,
b)betalingssystemer som utelukkende
er sammensatt av ytere av betalingstjenester innenfor et finanskonsern
sammensatt av enheter med innbyrdes kapitaltilknytning og der en
av de tilknyttede enhetene har effektiv kontroll over de andre tilknyttede
enhetene, eller
c)betalingssystemer der en
enkelt yter av betalingstjenester, som en enhet eller som et konsern,
1.opptrer eller kan opptre
som yter av betalingstjenester for både betaler og betalingsmottaker
og alene har ansvar for styringen av systemet, og
2.tillater andre ytere av betalingstjenester
å delta i systemet og de sistnevnte ikke har noen rett til å forhandle
om gebyrer seg imellom i forhold til betalingssystemet, selv om
de kan innføre sin egen prissetting overfor betalere og betalingsmottakere.
Nåværende kapittel 5 blir kapittel 6, og nåværende §§ 5-1
til 5-4 blir §§ 6-1 til 6-4. Nåværende kapittel 6 blir nytt kapittel
7 og nåværende § 6-1 blir ny § 7-1.
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper,
pensjonsforetak og deres virksomhet skal ny § 9-3a lyde:
§ 9-3a Kjønn som faktor ved beregning
av risiko
Selskapet kan anvende kjønn som faktor ved beregning
av pris for dekning av risiko knyttet til person og ved beregning
av premier og ytelser dersom kjønn er en bestemmende faktor ved
beregningen av risiko, og dette er basert på relevante og nøyaktige
aktuarmessige og statistiske data.
I lov 29. juni 2007 nr. 73 om eiendomsmegling gjøres
følgende endringer:
§ 1-2 annet ledd nr. 4 skal lyde:
4. omsetning av parter i selskap, jf. lov 21. juni 1985
nr. 83 om ansvarlige selskaper og kommandittselskaper (selskapsloven)
§ 1-2 første ledd bokstav a, eller aksjer i aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, jf.
lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) og lov 13.
juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven), som
ikke er børsnoterte, dersom omsetningen hovedsakelig tar sikte på
overdragelse av eiendom eller rettighet som nevnt i nr. 1 til 3,
§ 2-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) Departementet kan i forskrift gi regler om
at eiendomsmegling mot godtgjørelse også kan drives midlertidig
av personer som er lovlig etablert i en annen EØS-stat med sikte
på å drive slik virksomhet der, og kan gi nærmere regler om utøvelsen
av slik virksomhet, herunder unntak fra lovens regler.
§ 2-9 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Finanstilsynet kan gi tillatelse til at samme
person er fagansvarlig for mer enn ett foretak eller én filial.
§ 5-3 femte ledd skal lyde:
(5) Foretak og advokater som driver eiendomsmegling, jf.
§ 2-1, kan ikke motta oppdrag fra
1. personer og foretak som nevnt i første og annet ledd,
2. slektninger i opp- og nedstigende linje og søsken til
personer som nevnt i første ledd,
3. ektefelle og person som bor i ekteskapslignende forhold
med slektninger som nevnt i nr. 2,
4.foretak hvor personer eller
foretak som nevnt i dette ledd, alene eller sammen, har slik innflytelse
som nevnt i aksjeloven og allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd eller
selskapsloven § 1-2 annet ledd.
§ 5-3 sjette ledd skal lyde:
(6) Forbudet i første til femte ledd
omfatter ikke
1. ansatte i andre filialer, jf. § 2-2, i foretaket
eller advokatvirksomheten enn den filialen som utfører oppdraget,
eller
2. ansatte i filialer, jf. § 2-2, i foretaket eller advokatvirksomheten
som kun forestår oppgjør.
§ 8-2 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) I tilfeller som nevnt i første ledd kan Finanstilsynet
oppnevne en forvalter som selv har tillatelse til å drive eiendomsmegling
etter § 2-1 første ledd til å sluttføre oppdrag etter denne loven.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om
forvalterens rettigheter og plikter. Dersom det er nødvendig for
en forsvarlig avvikling av løpende oppdrag, kan departementet i
enkeltvedtak gjøre unntak fra lovens bestemmelser.
§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 Adgang til å forby advokat å drive eiendomsmegling
etter § 2-1 første ledd nr. 2
(1) Finanstilsynet kan forby advokater å drive eiendomsmegling,
jf. § 2-1 første ledd nr. 2, dersom det finnes utilrådelig å la
eiendomsmeglingsvirksomheten drives videre fordi advokaten:
1. ikke lenger har advokatbevilling,
2. ikke lenger oppfyller kravet i § 2-6 annet ledd,
3. har latt være å etterkomme pålegg gitt av Finanstilsynet
eller Tilsynsrådet for advokatvirksomhet,
4. grovt eller gjentatte ganger har overtrådt sine plikter
etter lov eller forskrifter.
5. har gjort seg skyldig i mislige forhold som gir grunn
til å frykte at en fortsettelse av eiendomsmeglingsvirksomheten
kan være til skade for allmenne interesser, eller
6. ikke innen den frist som er fastsatt av Finanstilsynet
oppfyller pålegg om å slutte seg til nemndsordning som nevnt i §
8-8.
(2) I tilfelle som nevnt i første ledd kan Finanstilsynet
oppnevne en forvalter som selv har tillatelse til å drive eiendomsmegling
etter § 2-1 første ledd til å sluttføre oppdrag etter denne loven.
Reglene i § 8-2 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
I lov 29. juni 2007 nr. 74 om regulerte markeder skal
§ 33 første ledd annet punktum lyde:
Foretak som ikke har tillatelse som børs
etter denne lov, kan ikke benytte betegnelsen børs i eller som tillegg
til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er
egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse etter denne
loven.
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres
følgende endringer:
Ny § 3-14 skal lyde:
§ 3-14 Salg av finansielle instrumenter
selgeren
ikke eier
Ved salg av finansielle instrumenter som nevnt
i § 2-2 første ledd nr. 1 til 3 som selgeren ikke eier, må selgeren
ha tilgang til de finansielle instrumentene slik at rettidig levering
er sikret på avtaletidspunktet.
§ 4-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for selskapets handel med egne aksjer.
§ 4-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Meldeplikten gjelder uavhengig av om det finansielle
instrumentet gir rett til fysisk eller finansielt oppgjør.
§ 5-1 nytt annet punktum skal lyde:
§ 3-13 gjelder tilsvarende.
§ 7-8 sjette ledd annet punktum oppheves.
§ 9-4 første ledd nr. 6 skal lyde:
§ 9-6 første ledd skal lyde:
(1) Verdipapirforetak med tillatelse til å yte
tilknyttet tjeneste som nevnt i § 2-1 annet ledd nr. 2 kan kun yte
kreditt til kjøp av finansielle instrumenter som handles gjennom
foretaket.
§ 9-8 annet ledd nr. 2 skal lyde:
§ 9-19 skal lyde:
§ 9-19 Unntak fra allmennaksjeloven § 8-1 og
aksjeloven § 8-1
Allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd og aksjeloven §
8-1 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak.
§ 9-21 annet ledd skal lyde:
(2) Kravene i § 9-14 skal anvendes på konsolidert grunnlag,
dersom verdipapirforetaket:
1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som nevnt
i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav h,
eller
2. er underlagt felles ledelse med et annet
foretak som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 bokstav i.
I § 10-4 skal overskriften lyde:
§ 10-4 Salg av finansielle instrumenter
kunden
ikke eier
§ 10-4 første ledd oppheves.
Nåværende § 10-4 annet ledd blir første ledd, og skal lyde:
Verdipapirforetak kan bare formidle og utføre ordre om
salg av finansielle instrumenter som nevnt i § 2-2 første
ledd nr. 1 til 3 som kunden ikke eier dersom kunden har
tilgang til de finansielle instrumentene og foretaket er sikret
rettidig levering på avtaletidspunktet.
§ 15-8 tredje ledd første punktum skal lyde:
(3) Klagenemndens utgifter til klagebehandling etter første
ledd dekkes av Finanstilsynet og utlignes på utstedere
av omsettelige verdipapirer som er notert på regulert marked i EØS
med Norge som hjemstat.
§ 17-1 fjerde ledd skal lyde:
(4) Ved overtredelse av plikter etter kapittel 7 eller forskrifter
fastsatt i medhold av kapittel 7, kan prospektmyndigheten
pålegge daglig mulkt etter nærmere regler fastsatt av
departementet.
§ 17-2 første ledd skal lyde:
(1) Dersom det er oppnådd vinning ved en uaktsom eller
forsettlig overtredelse av §§ 3-3 første ledd, 3-4, 3-6, 3-7, 3-8,
3-9, 3-10, 3-14, 8-2 til 8-6, 9-5, 10-2, 10-3,
10-8 første ledd, 10-11eller
17-5, jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,
kan den som vinningen er tilfalt, pålegges helt eller delvis å avstå
denne. Dette gjelder også når den som vinningen tilfaller, er en
annen enn lovovertrederen. Kan størrelsen av vinningen ikke godtgjøres,
fastsettes beløpet skjønnsmessig.
§ 17-3 annet ledd nr. 1 skal lyde:
1. overtrer §§ 3-4, 3-5, 3-7, 3-11,
3-14,7-2, 7-3, 7-7, 7-10, 8-1 til
8-7, 9-1, 9-6, 9-11 første ledd nr. 7, 10-2 til 10-9, 10-17, 10-18,
13-1 første ledd, 13-5, 15-2, 15-3 eller17-5,
jf. forskrifter gitt i medhold av disse bestemmelsene,
§ 17-3 annet ledd nr. 6 skal lyde:
6. grovt eller gjentatte ganger overtrer § 3-9, §
3-10, § 4-1 eller § 10-11, jf. forskrifter gitt
i medhold av disse bestemmelsene.
§ 17-3 tredje ledd skal lyde:
(3) Med bøter straffes den som grovt eller gjentatte ganger
forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4-2 eller § 4-3 første
eller annet ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse,
eller den som forsettlig eller uaktsomt overtrer § 4-3tredje eller
fjerde ledd, jf. forskrifter gitt i medhold av disse.
§ 17-4 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Ved forsettlig eller uaktsom overtredelse av § 4-1, §
4-2 eller § 4-3 første eller annet ledd eller
forskrift gitt i medhold av disse bestemmelsene, kan Finanstilsynet
ilegge overtredelsesgebyr.
§ 17-4 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4)Ved overtredelse av plikter
etter kapittel 7 eller forskrifter fastsatt i medhold av kapittel
7, kan prospektmyndigheten ilegge overtredelsesgebyr.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd, og skal lyde:
(5) Ved utmåling av overtredelsesgebyr skal det særlig
legges vekt på overtredelsens omfang og virkninger, samt graden
av utvist skyld. Overtredelsesgebyr tilfaller statskassen.
Nåværende femte og sjette ledd blir nytt sjette og
syvende ledd.
Ny § 17-5 skal lyde:
§ 17-5 Midlertidig forbud mot salg av finansielle
instrumenter selgeren ikke eier
Finanstilsynet kan midlertidig forby salg av finansielle
instrumenter selgeren ikke eier, under markedsforhold hvor slike
salg kan ha virkninger som er egnet til å forstyrre den finansielle
stabilitet eller markedets integritet. Vedtak om midlertidig forbud
skal inneholde en tidsfrist, som ikke må overstige seks måneder. Vedtak
kan forlenges ved nytt vedtak for inntil seks måneder av gangen.
Finanstilsynet kan beslutte at midlertidig forbud kan omfatte derivatkontrakter
med virkninger som nevnt i første punktum.
I lov 6. mars 2009 nr. 11 om tiltak mot hvitvasking
og terrorfinansiering mv. skal § 4 første og annet ledd lyde:
Loven gjelder for følgende juridiske
personer:
1. finansinstitusjoner,
2. Norges Bank,
3. e-pengeforetak,
4. foretak som driver valutavirksomhet,
5.betalingsforetak og andre
som har rett til å yte betalingstjenester,
6. verdipapirforetak,
7. forvaltningsselskaper for verdipapirfond,
8. forsikringsselskaper,
9. foretak som driver forsikringsformidling som ikke er
gjenforsikringsmegling,
10. postoperatører ved formidling av verdisendinger,
11. verdipapirregistre, og
12. foretak som driver depotvirksomhet.
Loven gjelder også for følgende juridiske og fysiske personer
i utøvelsen av deres yrke:
1. statsautoriserte og registrerte revisorer,
2. autoriserte regnskapsførere,
3. advokater og andre som ervervsmessig eller stadig yter
selvstendig juridisk bistand, når de bistår eller opptrer på vegne
av klienter ved planlegging eller utføring av finansielle transaksjoner
eller transaksjoner som gjelder fast eiendom eller gjenstander med
verdi over 40 000 kroner,
4. eiendomsmeglere og boligbyggelag når det drives eiendomsmegling,
5. foretak som mot vederlag tilbyr tilsvarende tjenester
som nevnt i nr. 1 til 4,
6. tilbydere av virksomhetstjenester,
7. forhandlere av gjenstander, herunder auksjonsforretninger,
kommisjonærer og lignende, ved transaksjoner i kontanter på 40 000
norske kroner eller mer eller et tilsvarende beløp i utenlandsk valuta,
og
8.personer med begrenset tillatelse
til å yte betalingstjenester.
I følgende bestemmelser skal uttrykket «Kredittilsynet» endres
til «Finanstilsynet» og «Kredittilsynets» endres til «Finanstilsynets»:
1. lov 24. mai 1961
nr. 1 om sparebanker § 17e tredje ledd,
2. lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 16a tredje
ledd og § 16c tredje ledd,
3. lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner § 2a-11 tredje ledd, § 3-11a annet og tredje
ledd og § 3-11c tredje ledd,
4. lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer §
5a-1 annet ledd.
5. lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pensjonsforetak
og deres virksomhet mv. § 5-10 annet og tredje ledd og § 5-12 tredje
ledd.
1. Loven gjelder fra den
tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser
skal tre i kraft til ulik tid.
2. Juridiske personer som før 25. desember 2007 har påbegynt
virksomhet som krever tillatelse som betalingsforetak etter reglene
i finansieringsvirksomhetsloven §§ 4b-1 og 4b-2, kan fortsette denne
virksomhet inntil 30. april 2011.
3. Departementet kan fastsette ytterligere overgangsregler.
Se direktivets artikkel 88 nr. 2 som er foreslått gjennomført
i forskriftsutkastet kapittel 10
Dag Terje Andersen |
president |