Spørsmål
Terje Halleland (FrP): Det var kjekt at energiministeren bare ble stående på talerstolen, for jeg hadde tenkt å fortsette der vi slapp sist.
Regjeringen har fremdeles store ambisjoner om å øke kraftforbruket. I regjeringens grønne industriløft er det bl.a. framhevet batterifabrikker og prosessindustri som satsingsområder, noe vi vet vil føre til bruk av store mengder med strøm. Samtidig har regjeringen også ambisjoner om å nå klimamålene. Noe vi vet, er at disse ambisjonene vil kreve store mengder med strøm.
Ifølge Miljødirektoratet trenger vi altså 34 TWh med ny kraft innen 2030 bare for å oppfylle klimamålene, og da er det ikke tatt med en eneste batterifabrikk. Dette er vi altså ikke i nærheten av i dag. Og regjeringen trekker stadig fram satsing på havvind som en løsning på kraftbehovet. Nå har, fantastisk nok, regjeringen også snudd når det gjelder kjernekraft. Det er hyggelig å registrere at det indre presset på Arbeiderpartiet også virker. Det er uansett gledelig at regjeringen har snudd. Men verken havvind eller kjernekraft kommer til å løse de kraftutfordringene som nasjonen står overfor på kort sikt. Jeg kan bare minne om at det er kun fem år igjen til 2030.
Tidligere har jeg spurt statsråden om hvordan regjeringen ligger an når det gjelder økt kraftproduksjon innen 2030. Han svarte sist gang veldig optimistisk med tanke på NVEs portefølje. Men da jeg stilte statsråden et skriftlig spørsmål, ble jeg veldig skuffet. Her ligger det nemlig bare rundt 8 TWh med ny kraftproduksjon. Og NVE sier at det ikke er særlig håp om noe større økt kraftproduksjon enn 8 TWh i 2030. Det er altså mindre enn en tredjedel av det vi trenger bare for å nå klimamålene – uten en eneste arbeidsplass. Dette henger, som sagt, ikke sammen.
Hva skal statsråden plan være framover for å sikre at næringslivet får tilgang til rimelig kraft, som gjør det interessant å investere i Norge?