Presidenten [10:00:50 ]: Stortinget
mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsrådene
Terje Aasland, Geir Pollestad og Erling Sande vil møte til muntlig
spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra
representanten Mari Holm Lønseth.
Mari Holm Lønseth (H) [10:01:19 ] : Mitt spørsmål går til kommunalministeren.
I distriktene er det mange lokalt eide små
og mellomstore bedrifter. Det er hjørnesteinsbedrifter som ofte
er selve grunnlaget for at bygda skal gå rundt, og vi vet at andelen
norskeide bedrifter ofte er høyest i distriktene. Enkelt sagt er
sannsynligheten for at du møter en bedrift som er både norsk og
lokalt eid, større jo lenger ut i distriktene du kommer. Den særnorske
eierbeskatningen biter også hardere i distriktene enn den gjør på
Aker Brygge, hvor andelen utenlandsk kapital er større.
Distriktene lever ikke av statlige subsidier,
men av private, lønnsomme jobber, og den viktigste distriktspolitikken
vi har, er at private bedrifter får muligheten til å beholde mer
av egne verdier for å skape nye verdier i distriktene og nye arbeidsplasser
lokalt.
Med denne regjeringen går det dessverre motsatt vei.
Den særnorske skatten på norsk eierskap er økt, utbytteskatten er
økt, det er innført en midlertidig arbeidsgiveravgift som rammer
distriktene hardt, og det er innført en ny skatt på havbruk som
særlig treffer leverandørindustrien i distriktene hardt. Totalt
sett er skattene økt med nesten 40 mrd. kr. Med det driver Senterpartiet
en form for økonomisk sentraliseringspolitikk hvor store verdier
hentes fra små og mellomstore bedrifter i distriktene og sendes
til Finansdepartementet i Oslo for videre fordeling til tiltak som
Senterpartiet synes er riktige. Nå er vi også i en situasjon der
regjeringen selv skriver at bedriftsinvesteringene har begynt å
falle, og vi ser at flere flytter ut av landet, noe som også rammer
distriktene våre hardt.
Er statsråden enig i at regjeringens skattepolitikk rammer
distriktene hardt?
Statsråd Erling Sande [10:03:17 ] : La meg begynne med det
eg er einig i, nemleg at private små og mellomstore bedrifter er
kjempeviktige for heile landet, også for norske distrikt. Desse
bedriftene er opptekne av mange ting. Dei er opptekne av skattepolitikk,
som representanten seier, og det var dei også då førre regjering sat
med makta. Dei er opptekne av avstandsulempene som dei opplever.
Det tek regjeringa på alvor. Vi har redusert kostnadene for fly
på kortbanenettet. Det er viktig, for veldig mange av desse bedriftene
forheld seg til ein marknad som ligg eit stykke unna. Vi har redusert prisen
på ferjer, og det er viktig for desse bedriftene, for dei opplever
ofte at vegen fram til marknaden kostar pengar. For dei er ferja
vegen når vegen ikkje er der. Det er eit kjempeviktig tiltak for
både folk og næringsliv i distrikta.
Dei er òg opptekne av rekruttering,
og skal ein få til rekruttering rundt om i landet, må det vere desentralisert
utdanning. Her fører regjeringa til Senterpartiet og Arbeidarpartiet
ein heilt annan politikk enn det høgregjeringa gjorde. Vi sørgjer
for at desentralisert utdanning er tilgjengeleg, slik at bedrifter
rundt i heile landet kan få heva kompetansen til sine tilsette lokalt,
rekruttere frå lokale utdanningsinstitusjonar og ha moglegheita til
kunnskapspåfyll – for å nemne noko. Så det å redusere interessene
til små og mellomstore bedrifter i distrikta til berre å handle
om formuesskatten er jo ikkje riktig, sjølv om dei er opptekne av
den også, blant andre ting.
Mari Holm Lønseth (H) [10:05:07 ] : Skal vi få folk til å flytte
til distriktene, er vi helt avhengig av at det er jobber der. Denne
regjeringen har altså valgt å bruke hundrevis av millioner kroner
på å opprette nye fylkeskommuner og nye kommuner, og snart skal
vi også få nye domstoler – uten at det løser de utfordringene som distriktene
står foran. Skal vi klare å skape flere jobber, må vi gjøre det
enklere for dem som faktisk driver disse norskeide bedriftene i
distriktene, og jeg mener det ville vært bedre om man fikk sitte
igjen med mer selv. Det var også derfor Høyre prioriterte både å
redusere skattene og å satse på samferdsel – for å nevne noe.
Selv om Sande her er delvis
enig i at lokalt eierskap og formuesskatten er viktig, er det verdt
å merke seg at Senterpartiet selv i fjor vedtok at det samlede skatte-
og avgiftstrykket skulle ned. Senterpartiet i regjering har jo vært
med på å sørge for at det skal være lavere formuesskatt i distriktene,
selv om den er høyere enn hva den var i 2021. Vil statsråden framover
jobbe for å senke skattenivået, sånn at det blir enklere å skape
bedrifter i distriktene?
Statsråd Erling Sande [10:06:12 ] : Ja, her er representanten
inne på nettopp det Senterpartiet og Arbeidarpartiet har gjort gjennom
budsjetta. Vi har lagt opp til eit lågare avgiftsnivå, f.eks. på
drivstoff, enn det Høgre ønskjer. Med Høgre ville ein altså hatt
dyrare transport i store delar av distrikta enn det vi, heldigvis,
legg opp til. Vi har auka pendlarfrådraget. Det er viktig, for vi veit
at folk i distrikta ofte må reise eit stykke til arbeidsplassen
sin. Det tener rekrutteringa til distrikta.
Så er eg glad for at Høgre seier at skal vi
ha folk buande i distrikta, må det vere arbeidsplassar der. Nettopp difor
fører vi ein heilt annan politikk enn den sentraliseringspolitikken
som Høgre førte då dei sat i regjering, der ein gjennomførte ei
storstilt flytting av folk i offentleg og statleg sektor frå distriktet
til større plassar.
Mari Holm Lønseth (H) [10:07:11 ] : Statsråden snur det hele
helt på hodet. Det framstår som om skatte- og avgiftstrykket har
blitt lavere med denne regjeringen. Sannheten er at skatte- og avgiftstrykket
har økt med om lag 40 mrd. kr etter at denne regjeringen overtok,
og det er de som driver en bedrift, de som eier en bedrift i distriktene,
som tar store deler av regningen for det. Det gjør det vanskeligere
å starte en bedrift, og det gjør det vanskeligere å investere mer
i å ansette flere.
Jeg skjønner at statsråden har lyst til å prate
om alt det Senterpartiet selv har pekt på som viktig i distriktspolitikken,
og ikke ønsker å snakke mye om det som har blitt vanskeligere. La
oss ta et annet eksempel på noe som har blitt vanskeligere i distriktspolitikken etter
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over, nemlig at man har
strammet kraftig inn på adgangen til å leie inn arbeidskraft for
å ta unna sesongtoppene. Også her framstår det som om Senterpartiet
selv forstår at innleieforbudet er en utfordring, for avløserne
i landbruket har fått et midlertidig unntak. Ser statsråden at de
utfordringene landbruket har, også vil ramme andre deler av distriktsarbeidslivet?
Statsråd Erling Sande [10:08:19 ] : Her er det Høgre som snur
heile debatten på hovudet, for ein prøver å knyte føresetnadene
for distriktsnæringslivet til nokre små enkeltsaker. Det er totaliteten
i den nasjonale politikken og totaliteten i distriktspolitikken
som avgjer korleis forholda er for distriktsnæringslivet når det
eksempelvis gjeld å få rekruttert arbeidskraft. Heldigvis skjer
det store investeringar, det er stor aktivitet i veldig mange distrikt
no, og folketalet aukar i veldig mange distriktskommunar. Så det
bildet som Høgre her prøver å teikne av at det ikkje går så bra
i norske distrikt, kjøper eg ikkje.
Tvert om må vi no fortsetje den kursen som
Senterpartiet og Arbeidarpartiet har sett, og setje inn sterkare verkemiddel
for å redusere avstandsulemper og auke sjansane for god rekruttering
til både private verksemder og bedrifter og offentleg verksemd.
Vi må sikre tenester nær folk, ikkje fortsetje med ei sentralisering
som Høgre la opp til då dei sat i regjering.
Mari Holm Lønseth (H) [10:09:23 ] : Jeg håper virkelig ikke
det betyr at den kursen Senterpartiet har startet med – å øke skatten
for både folk og bedrifter – skal fortsette framover. Der håper
jeg at statsråden heller vil lytte til sitt eget parti, som er tydelig
på at skatte- og avgiftsnivået heller må ned hvis det skal være
mulig å skape mer verdier også i distriktene.
Når det gjelder innleieforbudet, er det ingen
tvil om at det ville bety store utfordringer for kommunal sektor om
det skulle ha blitt innført. Statsråden har det øverste ansvaret
også for kommunesektoren, og nå skal regjeringen gå i gang med å
utrede et forbud mot innleie av helsepersonell for kommunene. Det
er utrolig mange små og mellomstore kommuner som ikke bare er avhengig
av å leie inn arbeidskraft for å løse næringslivets utfordringer,
men for å løse egne utfordringer i helsesektoren. Det er klart at
vi ikke løser de store utfordringene i helsesektoren med innleie,
men det må være et virkemiddel som de små og mellomstore kommunene
kan benytte framover. Ser kommunalministeren hvilke store utfordringer
et innleieforbud i helsesektoren kan få for kommunene?
Statsråd Erling Sande [10:10:28 ] : Når eg besøkjer kommunar,
løftar dei fram – ja, utfordringa med å skaffe nøkkelpersonell til
viktige posisjonar. Mange brukar innleige for å løyse det. Så peikar
dei samtidig på at det er ei større utfordring at ein stadig større
del av dei tilsette som dei treng, må hentast gjennom vikarbyrå
o.a. Så eg meiner at dette er ikkje noka kvikkfiks-problemstilling.
Vi må gå inn i det. Difor er vi heller ikkje tente med ei utvikling
der kommunane etter kvart har ein stadig større del av sine tilsette
ikkje som eigne tilsette, men som innleigde.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:11:21 ] : Når eg høyrer kommunalministeren
beskrive sin versjon av røyndomen ute i Distrikts-Noreg når det
gjeld næringslivet, og han seier at vi ikkje må hengje oss opp i
små enkeltsaker, vil eg ærleg talt oppmode kommunalministeren om
ikkje berre å gå på møte i dei lokale Senterparti-laga når han reiser
rundt, men faktisk vere ute og snakke med bedriftene. Det ministeren
kallar små enkeltsaker, er faktisk at små og mellomstore familieeigde
bedrifter i Distrikts-Noreg no opplever at formuesskattbelastninga
er blitt dobla på to år. Ein opplever ei regjering som systematisk
vil kutte bruk av private bedrifter i sektorar som er viktige for
enkeltbransjar, og ein opplever redusert aktivitet i byggje- og
anleggsnæringa.
Eg vil spørje kommunalministeren: Når vi no
fekk nye tal i revidert nasjonalbudsjett som syner at investeringane
i fastlandsnæringslivet faktisk går ned, og dei ligg an til å gå
endå meir ned neste år, stikk i strid med prognosane for berre eitt
år sidan, trur kommunalministeren dei nyheitene er verst for byane
eller for Distrikts-Noreg?
Statsråd Erling Sande [10:12:28 ] : Mange bedrifter – alle
– vil vere opptekne av skatt. Det er ikkje noka lita enkeltsak,
men mitt svar på det førre spørsmålet var at det er ei av fleire
saker. Det blir feil å seie at forholda for norsk distriktsarbeidsliv
berre handlar om skatt, og det vil eg tru at representanten er einig
i. Det handlar om skatt, men det handlar også om transportkostnader,
for å ta eitt eksempel der Venstre har eit heilt anna syn enn Senterpartiet
og Arbeidarpartiet. Med Venstre ville det betydd auka transportkostnader
for mange bedrifter i distrikta og i byane. Det må jo vere eit tankekors
også for Venstre, tenkjer eg, når ein då løftar fram forholda for
distriktsnæringslivet.
Eg trur vi har det same målet: Vi ønskjer at
det skal vere liv, busetjing og utvikling i heile landet vårt, og
då er det å leggje til rette for både små, mellomstore og store bedrifter
ein viktig del av den jobben.
Presidenten [10:12:41 ]: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:13:44 ] : Mitt spørsmål går til landbruksministeren.
Kall meg gjerne gammeldags, men det var bedre
før, da vi faktisk fikk de varene vi trengte, i butikken. Det har blitt
en slags ny normal når Senterpartiet styrer, at det mangler ett
eller annet. Sist gang hadde vi smørkrise, denne gangen opplever
vi eggmangel, og det har vært melkemangel. Vi ser at også poteter
ligger tynt an. Man må importere, og der har man da sørget for å
øke tollsatsene, noe som slår inn fra september av, og som kan gjøre
denne varen vesentlig dyrere for norske forbrukere.
Dette skjer i en tid da mange sliter økonomisk.
Alle må ha mat uansett. Jeg synes det er trist å se at det for mange
norske familier handler om å kutte ned på måltid, kutte ned på matforbruket,
fordi pengene ikke strekker til. Regjeringens svar på det er altså
å øke målprisene, øke prisene. I tillegg har man nå brukt ca. 15 mrd. kr
på subsidier til bøndene, uten at jeg kan registrere noe slags,
hva skal jeg si, fornøydhet ute blant norske bønder. Tvert imot
har det ikke sett så svart ut på veldig mange år.
Planøkonomi har aldri fungert. Det kommer aldri
til å fungere, heller ikke i jordbruket. Mitt spørsmål til statsråden
er: Er man fornøyd med innsatsen som gjør at svært få bønder er
fornøyde, og at forbrukerne opplever dyrere mat? Hva vil statsråden
si til forbrukerne, som ikke får tak i de varene de trenger, og
som møter tomme eggedisker?
Statsråd Geir Pollestad [10:15:36 ] : For regjeringa er det
svært viktig å auka sjølvforsyninga av mat. Verda er vorten farlegare,
meir utrygg. Me styrkjer beredskapen på ei rekkje område. Me styrkjer
òg matberedskapen. Då må me ha ein landbrukspolitikk som byggjer
opp om at me bruker ressursane i Noreg til å produsera mest mogleg
mat til den norske befolkninga.
Stortinget har slutta seg til eit mål om å
auka den norske matproduksjonen og sjølvforsyningsgraden med 25 pst.
innan 2030. Det er det me jobbar for. Då må me bruka eit sett av
verkemiddel. Styrkt tollvern er eitt av desse.
Når me no dei siste åra, òg i den nyleg inngåtte
jordbruksavtalen, har lagt opp til ei betydeleg styrking av økonomien
i landbruket, har det òg ei side overfor forbrukarane. Me ønskjer
at ein del av den kostnadsveksten som jordbruket får, skal takast
via budsjettet og ikkje veltast over på forbrukarane. Difor har
me òg i jordbruksoppgjeret i vår halde igjen, sånn at prisveksten på
mat skal verta omtrent på linje med det som er den forventa prisveksten.
Me ser ein prisvekst på ei rekkje varer, òg på importerte varer.
Når det gjeld spørsmålet om egg, er mitt mål
at det skal vera norske egg i butikken. Ein må hugsa på kvifor me
har eggmangel i Noreg. Me har eggmangel fordi eit hønseri i Sverige
med 1,2 millionar høner – noko som eg tenkjer må gleda Listhaug,
men det gleder ikkje meg – har fått sjukdomsutbrot. Difor har etterspørselen
frå industrien etter norske egg auka, og det tek tid å løfta produksjonen.
Men mitt mål er på sikt at me skal vera sjølvforsynte med egg, sånn
som me òg har vore dei seinare åra.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:17:38 ] : Det er bra å styrke beredskapen,
men det er det motsatte som skjer. Svært mange bønder står og teller
på knappene om de skal slutte å produsere. Vi ser resultatene av
Senterparti-styret denne gangen, og vi så det også forrige gang.
Mitt spørsmål er når man skal innse at det er systemet som er problemet,
og at planøkonomi aldri er en løsning.
Man var inne på hønseriet i Sverige. Da kan
jeg si at for ikke lang tid siden betalte Nortura, i dette planøkonomiske
systemet, mange norske eggbønder for å slutte å produsere egg –
hundretusenvis av kroner for å slutte å produsere egg. Nå opplever
altså norske forbrukere tomme egghyller.
Det Fremskrittspartiet vil, er å forenkle jordbruksavtalen.
Det er å ha færre byråkrater som skal følge opp dette. Det er å
ha mindre subsidier. Det er å la bøndene få bestemme mer og la staten
bestemme mindre. Det er å halvere matmomsen (presidenten klubber)
for å hjelpe dem som sliter. Er det ikke på tide å innrømme at det
planøkonomiske systemet man forsvarte i mange tiår, ikke fungerer?
Statsråd Geir Pollestad [10:18:50 ] : Det går mange diskusjonar
i landbruket. Det er mange som har innspel. Det er eitt innspel
eg aldri får, og det er ein lengsel tilbake til den politikken som
vart ført då Sylvi Listhaug var landbruksminister. Aldri før har
sinnet og protestane i landbruket vore større.
Det er heilt nødvendig å ha ein aktiv landbrukspolitikk
viss me skal greia å nå dei landbrukspolitiske måla, som òg inkluderer
å styrkja sjølvforsyninga. Det vert teke opp egg her: Ja, me har
eit system som gjer at me har eggproduksjon spreidd rundt i heile
landet. Hadde ein gjort som Framstegspartiet vil, hadde konsekvensane vore
at eggproduksjonen hadde samla seg rundt der dei befolkningstette
områda er, og der eggpakkeria ligg. Det er ein politikk me ikkje
ønskjer, for me meiner han gjev dårleg beredskap og dårlegare sjølvforsyning.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:19:52 ] : Det vi viste i regjering,
var at vi greide å levere de varene folk ville ha. Vi fikk opp produksjonen
på områder der Senterpartiet sørger for stor import. Vi sørget for
en investeringsvilje som vi ikke har sett på svært lang tid i jordbruket.
Så resultatene taler for seg.
Det er ikke nok med at man forsvarer denne
planøkonomien, men nå ønsker regjeringen også å ta den til et nytt
nivå. Framover er det TINE som skal sette melkeprisen, en aktør
som henter 94 pst. av melken. De skal sette melkeprisen for bonden,
for konkurrentene og til syvende og sist også for forbrukerne. På
andre områder ville man kanskje kalle det rene kartellvirksomheten. Det
fungerte ikke da staten satte prisen, og det vil dessverre heller
ikke fungere når denne tilnærmet monopolisten, TINE, skal sette
prisen. Hvorfor er det viktigere for regjeringen å gi TINE økt makt
i verdikjeden enn å stå opp for bønder og forbrukere?
Statsråd Geir Pollestad [10:20:54 ] : Ein av dei viktigaste
delane ved norsk landbruk er at bøndene sjølve eig delar av industrien.
Dei eig TINE, dei eig Nortura, dei har kontroll med vidareforedlinga.
Det gjev bøndene makt i verdikjedene som er prega av nokre store daglegvarekjeder.
Eg er svært glad for at norske bønder er organiserte i samvirke,
og eg er svært glad for at ein har TINE, som hentar mjølk i heile
landet. Det gjer at når osteprodusentar ønskjer å starta opp og
treng meir mjølk, ja, då kjem TINE og leverer ho. Viss osteprodusentane
har for mykje mjølk, kjem TINE og hentar ho. Det er ein fantastisk
modell me har, knytt til mjølk. Så skal me gjennomføra den endringa,
som jordbruket er einig i, på ein måte som gjer at òg dei frittståande
aktørane vert sikra innsyn og vert behandla rettferdig.
Sylvi Listhaug (FrP) [10:21:58 ] : Det er gjort andre endringer
for de andre aktørene, noe som kommer til å svekke konkurransen.
Q-Meieriene har vært veldig tydelig på at den politikken denne regjeringen
fører, kan føre til mindre konkurranse.
Det er ganske fascinerende å høre at man snakker om
denne fantastiske modellen, som jeg ikke finner at noen er fornøyd
med. Hvis man snakker med norske bønder, er det knapt en eneste
av dem som er fornøyd med tingenes tilstand. Man bruker altså nå ca. 15. mrd. kr
mer av skattebetalernes penger, og likevel er ikke bøndene fornøyde.
Snakker man med norske forbrukere, tror jeg man skal lete ganske
lenge for å finne noen som er fornøyd med de høye prisene vi har
i Norge, og også det til dels ganske dårlige vareutvalget.
Mitt spørsmål er nok en gang: Planøkonomi har
aldri fungert noe sted der det har virket. Alle som vil se, ser at
det heller ikke fungerer i jordbruket. Er det ikke snart på tide
at vi gjør noe med dette og sørger for at bøndene får mer frihet,
og at forbrukerne får rimeligere mat?
Statsråd Geir Pollestad [10:23:07 ] : Eg trur ingen norske
bønder vil kjenna seg igjen i den kvardagen Listhaug beskriv. Norske
bønder er sjølvstendig næringsdrivande. Dei produserer og brukar
ressursane på garden, men Noreg er eit kaldare land, med ein kortare vekstsesong.
Difor har me f.eks. behov for eit tollvern, ein viktig del av den
norske landbruksmodellen. Me har store avstandar og relativt lite
areal. Difor treng me dei modellane som sikrar at det er mogleg
å ha eit landbruk i heile landet.
Eg trur norske forbrukarar synest det er heilt
fantastisk at me har rein og trygg mjølk i Noreg, at me stolar på at
den maten me et, er trygg, og at dyra har hatt det godt. Eg er 100 pst.
sikker på at det ikkje er noko folkekrav om å få eit industrialisert
landbruk etter modell frå andre europeiske land. Me skal utvikla
den norske landbruksmodellen, for han er grunnlaget for at me skal
greia å auka sjølvforsyninga av mat i Noreg.
Presidenten [10:24:12 ]: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Lars Haltbrekken (SV) [10:24:24 ] : Mitt spørsmål går til energiministeren.
Det kunne vært fristende å spørre energiministeren hva
han tenker om det hasardiøse forslaget fra Høyre om å åpne for olje-
og gassvirksomhet i vårt felles matfat utenfor Lofoten, men det
skal jeg ikke gjøre. Det jeg i stedet vil spørre om, er en undersøkelse
den britiske avisen The Guardian gjorde. De stilte spørsmål til
alle forfattere av FNs klimapanels rapporter siden 2018, altså verdens ledende
klimaforskere. Det er 77 pst. av forskerne som tror at oppvarmingen
av kloden kommer til å øke med mer enn 2,5 grader. Det vil ha svært
store konsekvenser for menneskers liv verden over. Forskerne mener
manglende politisk vilje er hovedgrunnen til at vi ikke kommer til
å nå klimamålene.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden
enig med forskerne i at manglende politiske vilje er hovedtrusselen
vi står foran i kampen mot klimakrisen?
Statsråd Terje Aasland [10:25:42 ] : Aller først hadde det
vært moro å svare på det spørsmålet representanten egentlig ikke
stilte, om Nordland VI og det Høyre der har gjort. Da kunne jeg
svart at vi akkurat har lagt fram forvaltningsplanen, så sånn sett
er det uaktuelt å åpne det området for aktivitet. Det er mer enn
nok av områder i den forvaltningsplanen som foreligger, til å videreutvikle
olje- og gassnæringen på en trygg og god måte.
Det er helt klart at skal vi klare å kutte
klimagassutslipp, klare å legge til rette for at vi når de forpliktelsene som
ligger i Parisavtalen, er det viktig med politisk engasjement og
initiativ i tilknytning til det. Der mener jeg for så vidt regjeringen
her hjemme gjør veldig mye riktig og bra.
For det første er det viktig med betydelig
mer fornybar energiproduksjon, sånn at en kan veksle inn fossil energibruk
med fornybar energibruk. Der er regjeringen veldig godt i gang,
og jeg er glad for at SV også har støttet oss, f.eks. i den ambisiøse
satsingen vi har knyttet til havvind. Vi er godt i gang og har lagt
gode rammer for vindkraftutbygging på land, som vil være en viktig
del av også det å kunne skape muligheter for å kutte klimagassutslipp.
Vi har også en sterk satsing på sol og kommer til å forsterke den
i tiden framover.
Nettopp dette med vannkraften og effektkapasiteten
i den er det som er juvelen i kraftsystemet. Det kan være med og
bidra til at vi kan veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk
og bygge samfunnssektorene basert på fornybare innsatsfaktorer,
hvor vi nå ser at mange av de store vannkraftprodusentene faktisk har
søkt konsesjon og vil investere i oppgraderinger av vannkraften,
som er veldig viktig.
Jeg er enig i at det er helt nødvendig at vi
har politisk aktivitet og politisk engasjement for å kutte klimagassutslipp,
og det mener jeg vi er godt i gang med og legger godt til rette
for.
Lars Haltbrekken (SV) [10:27:29 ] : Jeg takker for svaret.
Nylig kom nyheten om at regjeringen utsetter
klimameldingen, som var varslet å komme i løpet av året, til neste
år. Det regjeringsoppnevnte klimautvalget, som skal ligge til grunn
for regjeringens klimamelding, anbefaler at alle beslutninger som
tas i dag, må baseres på et mål om at alle utslipp fra Norge skal
være så godt som fjernet innen 2050. Derfor anbefaler utvalget også
en permanent stopp i leting etter olje og gass i områder uten direkte
tilknytning til eksisterende infrastruktur, som et ledd i gradvis
å avvikle oljenæringen.
Spørsmålet mitt er: Er statsråden enig i dette,
og vil han sørge for at det ikke deles ut nye letetillatelser til
oljeselskapene i områder uten eksisterende infrastruktur?
Statsråd Terje Aasland [10:28:31 ] : Aller først til utsettelsen
av klimameldingen: Det spørsmålet må rettes til klima- og miljøministeren.
Jeg er ikke enig i det klimautvalget tar opp
når det gjelder olje- og gassaktiviteten vår. Det går an å ha to tanker
i hodet samtidig, og det har vi i regjeringen. Det går an å utvikle
aktiviteten på norsk sokkel i en positiv retning og sørge for at
produksjonsfallet, som egentlig er ganske dramatisk stort etter
2030, kan dempes noe gjennom ny aktivitet en legger til rette for.
Da mener jeg vi har en god tilnærming til det gjennom den politikken som
er lagt til grunn for videreutvikling av olje- og gassindustrien
vår.
Det er viktig at vi får kuttet utslipp i tilknytning
til produksjonen nettopp for å følge opp klimaforpliktelsene – i
likhet med all annen type industri som må kutte dette. Hovedingrediensen
for det er selvfølgelig at en har tilgang på fornybar energi, hvor
en kan veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Det
ligger det godt til rette for at vi kan klare på norsk sokkel, ikke minst
gjennom den havvindsatsingen og den dialogen som regjeringen nå
har etablert med olje- og gassnæringen om energipartnerskap.
Lars Haltbrekken (SV) [10:29:36 ] : Jeg registrerer at svaret
er nei på spørsmålet mitt om klimautvalgets anbefaling.
Da vi startet oljevirksomheten i Norge tidlig
på 1970-tallet, samlet man seg om «de ti oljebud». Nå nærmer vi
oss avslutningen på olje- og gassalderen i Norge. Det er viktig
at den avslutningen skjer på en skikkelig måte, som ivaretar både
miljøet og arbeidsfolk. Derfor anbefaler klimautvalget at det utarbeides
en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at
denne legges fram for Stortinget så raskt som mulig. Utvalget tilrår
videre at det ikke gis ytterligere tillatelser til leting eller
utvinning inntil en slik strategi er ferdigstilt.
Er statsråden enig i dette, og vil han legge
fram en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet for
Stortinget samt sørge for at det da i mellomtiden ikke deles ut
noen nye letetillatelser til petroleumsvirksomheten?
Statsråd Terje Aasland [10:30:39 ] : Hva regjeringen vil foreslå
av tiltak, kommer vi tilbake til i klimameldingen.
Når det gjelder det som er mitt ansvarsområde,
som knytter seg til olje og gass, kommer ikke vi til å foreslå å legge
fram en plan for avvikling av olje- og gassindustrien. Jeg mener
det er totalt feil. Jeg mener at olje- og gassindustrien er en viktig
brikke, en viktig industri for framtiden vår. Vi skal utvikle olje-
og gassaktiviteten, vi skal kutte utslipp, men vi skal også bidra
til at norsk sokkel er attraktiv for nye teknologier som kommer,
og som er helt nødvendig i klimasammenheng. Ikke minst vil også
karbonfangst og -lagring, havvind og havbunnsmineraler – hvis vi
klarer å gjøre det på en bærekraftig måte – være viktig i det grønne
skiftet.
Jeg mener at norsk sokkel, norsk olje- og gassindustri,
har mye å bidra med i framtiden. Det er viktig at en ikke gjennomfører
en styrt avvikling. Avviklingen eller dempingen av aktiviteten på
norsk sokkel vil skje naturlig etter hvert som produksjonsfallet
kommer, men vi kommer til å legge til rette for at vi skal unngå
for dramatisk store produksjonsfall i årene framover. Det mener jeg
er helt riktig, med det som er utgangspunktet for framtiden.
Lars Haltbrekken (SV) [10:31:43 ] : Jeg registrerer nok et
nei fra statsråden på klimautvalgets anbefalinger. La oss gå tilbake
til juni 2020. Da vedtok stortingsflertallet oljeskattepakken. Klimautvalget
anbefaler at framtidige prisfall på olje og gass eller kostnadsøkninger
for olje- og gassnæringen framover håndteres uten kompenserende
tiltak av næringspolitisk eller skattemessig art. Mitt spørsmål
er: Kan statsråden garantere at det ikke vil komme nye, gigantiske
skattepakker eller andre støtteordninger som skal hjelpe oljeselskapene gjennom
prisfall eller kostnadsøkninger?
Statsråd Terje Aasland [10:32:28 ] : Jeg mener at aktivitetspakken
som ble vedtatt for olje- og gassindustrien i 2020, var helt nødvendig,
og jeg har sett noen fantastiske resultater av den. Jeg var bl.a.
i Sandnessjøen og besøkte Aker Solutions verft og så deres aktivitet
der – et verft som hadde vært nedlagt hadde det ikke vært for aktivitetspakken.
Der møtte jeg to lærlinger som så framtiden sin i Sandessjøen på
grunn av aktiviteten som var der som følge av aktivitetspakken.
Vi kan gå langs hele kysten og se resultatene av den. Jeg mener det
var helt nødvendig at vi gjorde det.
Med hensyn til den situasjonen vi har vært
i, og den situasjonen vi ser framover, ser ikke jeg noe behov for nye
typer tiltak for det nå. Vi skal fokusere på det som er viktig for
oss. Det er å kutte klimagassutslipp fra norsk sokkel og sørge for
at vi utvikler nye næringer i tilknytning til olje- og gassindustrien
som er viktige for klimaforpliktelsene våre, med tanke på både CO2 -lagring, havvind
og havbunnsmineraler – hvis vi kan gjøre det på en bærekraftig måte.
Det er viktige bidrag for det grønne skiftet. Det er viktig at Norge
stiller opp og vurderer de mulighetene, ikke minst med den kompetansen
som er knyttet til olje- og gassindustrien vår.
Lars Haltbrekken (SV) [10:33:33 ] : Jeg hører ingen garantier
fra statsråden mot tilsvarende oljeskattepakker eller støtteordninger
framover. Jeg hører at han ikke ser behov for det akkurat nå, men
ingen garantier. Nå har statsråden svart nei på noen av de viktigste
anbefalingene som klimautvalget kom med – anbefalinger som ligger
innenfor hans ansvarsområde, og som da skal danne grunnlaget for
regjeringens klimamelding. Viser ikke statsråden med sine svar at
han gir klimaforskerne som har svart på The Guardians spørreundersøkelse,
rett i deres sterke bekymring? Hvordan i all verden har statsråden
tenkt at Norge skal nå sine klimamål om å ha fjernet tilnærmet alle
utslipp av klimagasser innen 2050 dersom man ikke skal gjøre noe
med den næringen som forurenser desidert mest, og når han sier nei
til samtlige faglige, godt begrunnede råd fra klimautvalget på sitt
eget felt?
Statsråd Terje Aasland [10:34:37 ] : Jeg tror representanten
totalt må ha misforstått hva jeg har sagt. Jeg har sagt, og faktisk
understreket, at vi skal gjøre noe med olje- og gassindustrien vår.
De må kutte utslipp, i likhet med all annen fastlandsindustri, fordi
det er en del av de forpliktelsene vi har påtatt oss. Det har jeg
understreket så til de grader gjennom de svarene jeg har gitt, og
det kommer vi til å fortsette med.
Det betyr ikke at vi må avvikle den typen industri som
har den typen produksjon. Tvert om kan olje- og gassindustrien være
en fin inngang til de nye næringene fordi den har økonomisk bærekraft
og en kompetanse som er svært verdifull i det grønne skiftet, og
som kommer til å bli utnyttet på nye områder – spennende områder
for Norge – sånn at det skaper verdier og trygge arbeidsplasser
og legger til rette for aktivitet langs hele kysten. Jeg er veldig
opptatt av at vi har det fokuset.
Jeg har ikke sagt hva som kommer i klimameldingen
– det kommer vi med når klimameldingen kommer, og den blir lagt
fram av klima- og miljøministeren – men jeg har gitt mine vurderinger
knyttet til forslagene som har kommet fra utvalget på mitt område,
og der har jeg vært forholdsvis tydelig.
Sofie Marhaug (R) [10:35:53 ] : Det er godt å høre at regjeringen
avviser å åpne Nordland VI, men et av prosjektene som er ment å
forlenge oljealderen, ifølge regjeringen selv, er elektrifiseringen
av Melkøya. Ved å gjøre det risikerer vi høye strømpriser, avslag
for etablering av andre og mer klimavennlige næringer i nord og ikke
minst ødelagt natur. NVE har sagt at de vil gå videre med 26 vindkraftprosjekter
i det såkalte kraftløftet. Det vil tilsvare veiutbygging fra Stortinget
til Ballangen Camping, for å si det med Naturvernforbundet. Konfliktene
med reindriften står også i kø når NVE skal gå videre med disse
prosjektene, og det er en ny siling nå i juni. Mitt spørsmål til
statsråden er egentlig om ikke statsråden er bekymret for dette
svært klima- og miljøfiendtlige prosjektet som elektrifiseringen
av Melkøya er, og hvor mange prosjekter som kommer til å sløyfes når
NVE skal foreta sin siling i juni.
Statsråd Terje Aasland [10:36:58 ] : Det var mange underlige
påstander i det spørsmålet. Det må jeg virkelig si. At dette er
et klimafiendtlig prosjekt – det er jo tvert om. Det er kanskje
et av de viktigste klimatiltakene vi gjør, hvor vi kutter 800 000
tonn CO2 fra den årlige produksjonen av LNG på Melkøya.
Det kan jo ikke være annet enn et viktig klimatiltak, for det er
det største enkeltutslippet vi kommer til å kutte i denne stortingsperioden.
Det er viktig.
Når det gjelder kraftløftet for Finnmark, hva
handler det om? Jo, det handler om å skape muligheter – muligheter
for å videreutvikle industri, næringsliv, sørge for at vi kan snu
trenden med befolkningsnedgang til befolkningsvekst igjen, skape
håp og optimisme i nord. Det er det en ønsker å gjøre gjennom det.
Grunnlaget for det er tilgang på mer fornybar energi – mer fornybar energi
som kan videreutvikle disse næringene innenfor det som er klimarammene.
Det er det vi legger til rette for i kraftløftet for Finnmark –
å skape nye muligheter for en landsdel som har et stort potensial
for å videreutvikle seg.
Sofie Marhaug (R) [10:38:03 ] : Det er regjeringen selv som
har argumentert med at vi må elektrifisere Melkøya for å forlenge
levetiden til installasjonen. Så kan regjeringen si at det er klimavennlig
fordi det er mer klimavennlig med fornybar energi enn med fossil energi,
men i praksis forlenger man levetiden til oljealderen, og man åpner
opp for å kunne bygge ut infrastruktur for å lete etter mer olje
og gass i nord. Å kalle det klimavennlig er egentlig bare å sminke
sannheten. Det er klimasminke. Jeg tror at hvis vi skal nå klimamålet
på lang sikt, er det helt feil vei å gå.
Det andre jeg stilte spørsmål om, som regjeringen aldri
svarer meg på, er hvordan man skal gjennomføre dette på en måte
som ikke fullstendig ødelegger for samiske interesser, for reindriften,
og som ikke kommer til å ødelegge naturen fullstendig. Dette er
området med mest villmarkspreget natur. Hvordan i alle dager skal
regjeringen forsvare dette som et miljøvennlig tiltak?
Statsråd Terje Aasland [10:39:10 ] : At vi forlenger levetiden
til den største og viktigste industribedriften i Finnmark, er jeg
stolt av å kunne være med på – samtidig som en kutter betydelige
mengder klimagassutslipp. Det å sørge for at de menneskene som har
jobben sin på Melkøya i dag, kan gå på jobb hver dag, føle tryggheten
rundt det, at vi kan være med og videreutvikle de ressursene som
er der, på en mer bærekraftig måte enn det vi har gjort fram til
nå, er jeg stolt av å være med på. Jeg er ikke engstelig for det.
Når det gjelder mulighetene for å bygge ut
mer fornybar energi i Norge, er det nå kommet meldinger til NVE
på over 10 000 MW. Vi kommer ikke til å bygge ut alt det. 10 000 MW
tilsvarer med den produksjonskapasiteten og vinden som er tilgjengelig
i Finnmark, rundt 40 TWh mer fornybar energiproduksjon. Vi kommer ikke
til å bygge ut alt, men vi kommer til å legge til rette for at vi
kan elektrifisere Melkøya, samtidig som vi skaper nye muligheter
i Finnmark, for det er det Finnmark trenger. De trenger trygge jobber,
framtidsrettede jobber, gode jobber, som utledes av at de får tilgang
på kraft som grunnlag for å investere i annen type virksomhet rundt
omkring i den landsdelen. Det er jeg glad for å være med på.
Presidenten [10:40:16 ]: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Ola Elvestuen (V) [10:40:33 ] : Mitt spørsmål går også til
energiministeren.
Mens han kommer opp, kan jeg si at det eneste
svaret på Melkøya er karbonfangst og -lagring for gasskraftverk.
Norge skal kutte 55 pst. av utslippene sine
innen 2030, og vi skal gjøre det sammen med EU. Dette har vi også
meldt inn til FN. Det EU gjør nå, er å lage et omfattende regelverk
for å nå disse målene. Det innføres direktiver og regelverk nærmest
månedlig og i et stort tempo for å nå dette målet, mens Norge henger
lenger og lenger etter med å innføre nye direktiver. Jeg synes egentlig
det er synd at jeg må stille dette spørsmålet en gang til, for jeg
har stilt det mange ganger før. Det er fornybardirektivet det stilles
spørsmål om enda en gang – det er ikke kommet på plass. Energikommissæren,
Kadri Simson, har kommet med et krav til Norge om at dette må innføres
innen 13. august. Statsråden svarte også innen 13. mai, men det
framstår ikke akkurat som at det er noe større tempo i det arbeidet
regjeringen legger fram. Statsministeren har også svart her i salen,
hvor han heller ikke kom med noe tydelig signal om at dette nå skal
gjennomføres i norsk rett, altså at regjeringen kommer til Stortinget.
Mitt spørsmål til statsråden er ganske enkelt:
Når vil regjeringen legge fram fornybardirektivet
for Stortinget, og vil vi følge opp de forventningene EU har, sånn
at vi ikke får en ytterligere konflikt med EU innenfor dette feltet?
Statsråd Terje Aasland [10:42:16 ] : Jeg er helt enig i at
å kutte 55 pst. er en stor oppgave, og det er veldig godt å gjøre
dette sammen med EU. Der er jeg helt enig med representanten. Han
peker også på det direktivet som han selv ikke innførte. Det kom
under hans regjeringstid, og de hadde hatt tid nok til å gjøre det.
Vi jobber godt med fornybardirektivet nå og kommer tilbake til Stortinget
på en trygg og god måte med hvordan vi skal jobbe videre med dette.
Vi er innstilt på å jobbe for å redusere etterslepet. Det
tror jeg det er veldig viktig at vi klarer å få gjort noe med, med
tanke på den norske situasjonen, for det er mange muligheter også
for Norge i dette. Jeg kan ikke sette en dato nå, men vi jobber
godt med både energieffektiviseringsdirektivet, bygningsdirektivet
fra 2018 og fornybardirektivet fra 2018, og vi kommer til å svare
ut det med god takt og tone, også til EU.
Ola Elvestuen (V) [10:43:14 ] : Svaret er altså ingenting –
vi fortsetter akkurat som før, og etterslepet blir større og større.
Dette framstår egentlig som om det bare er et pågående arbeid. Det
som egentlig skjer, er at det er en kontinuerlig uenighet mellom
de to regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, det
er en kontinuerlig uenighet internt i Arbeiderpartiet, og det er
en kontinuerlig uenighet mellom Arbeiderpartiet og LO.
Hvordan ser energiministeren for seg at vi
skal nå 55 pst. innen 2030 når vi ikke får fortgang i implementering
av det regelverket som EU setter opp for å nå nettopp det samme
målet?
Statsråd Terje Aasland [10:44:08 ] : La meg være veldig tydelig:
Vi skal kutte klimagassutslipp i tråd med våre forpliktelser. Vi
skal kutte 55 pst. fram til 2030. Det er en stor og viktig oppgave,
og det er en fordel å gjøre dette sammen med EU.
Når det gjelder det etterslepet vi har på energiområdet,
på de ulike direktivene som ligger der, er det i vår egen interesse
at vi får et velfungerende energisamarbeid med EU. Det styrker norske
aktører, norske bedrifter og rammeverket rundt dette. Vi gjør altså
dette på en ordentlig måte, går gjennom de ulike direktivene og kommer
til å legge det fram for beslutning så snart vi er ferdig med den
jobben.
Når representanten Elvestuen nå er veldig utålmodig,
er jeg litt forundret over at han ikke var mer utålmodig da han
selv satt og mottok disse direktivene i regjering. Da skjedde det
veldig lite. Brorparten av etterslepet, som vi må jobbe med nå,
er faktisk fra før vår regjeringstid.
Alfred Jens Bjørlo (V) [10:45:17 ] : Mitt tilleggsspørsmål
går til kommunalministeren, for skal vi nå desse ambisiøse måla
som energiministeren snakkar om, kan vi ikkje berre halde på med
direktiv, vi må gjere noko, og vi må ta dei lågthengande fruktene
først. Klarer vi ikkje dei, klarer vi iallfall ikkje å nå dei måla.
Då har kommunesektoren ei viktig rolle.
Eg skal ta eit konkret døme på eit grep vi
må få til for å nå målet. Det er å kutte utslepp frå ferjer og hurtigbåtar i
Noreg, som er store klimautsleppskjelder i dag. Då Venstre var i
regjering, innførte vi mål om at det for alle nye hurtigbåtanbod
skulle vere låg- eller nullutslepp i løpet av 2025, og for alle
ferjer det same frå 2023. No har vi nettopp fått høyre frå NRK at
det er nesten ingen fylke som stiller krav om null- og lågutslepp
for nye ferjer ved hurtigbåtanbod, fordi ein venter på forskriftene
for å få det til. Vestland – kanskje det aller mest ekstreme eksempelet
– har anbodet ute, men ventar berre på ei avklaring på om det kjem
kompensasjon frå regjeringa som gjer at dei kan bestille nye hurtigbåtar
utan klimagassutslepp. Kan statsråden avklare det?
Statsråd Erling Sande [10:46:27 ] : For det første har regjeringa
vore tydeleg på at ein vil stille strengare klimakrav når det gjeld
anbod for ferjer og hurtigbåtar. Vi har til og med ei forskrift
som vi har hatt på høyring om dette temaet, så dette jobbar vi heilt
konkret med. Så er det slik at når ein skal utforme nye krav, må
ein ha ein skikkeleg prosess på korleis desse krava er, og også
korleis ein skal kompensere det å stille slike krav. Det tek av
og til litt tid, men det er viktig at den jobben blir gjort ordentleg,
ikkje minst av omsyn til fylkeskommunane i dette tilfellet, slik
at ein er trygg på kva ein har å halde seg til. Eg kan berre seie
at vi deler det engasjementet som representanten har i desse spørsmåla,
og jobbar heilt konkret med desse krava.
Presidenten [10:47:19 ]: Vi går videre
til neste hovedspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:47:37 ] : I april var energi- og miljøkomiteen
på reise til Tyskland. Under et møte med tyske parlamentarikere
stilte en av representantene for De grønne oss et spørsmål. Spørsmålet
var: Kan Norge levere mer gass til Europa? Svaret på det spørsmålet
er ja, men det forutsetter at vi fortsetter å lete etter gass som
kan utvinnes. Det er også forutsetningen for at Norge kan opprettholde
sin posisjon som en langsiktig og stabil leverandør av energi til
Europa.
Bakgrunnen for spørsmålet i Bundestag var todelt. Europa
er blitt mer avhengig av LNG fra bl.a. USA, som koster mer og har
høyere utslipp enn norsk rørgass. Men det er også en annen grunn
til at Tyskland er opptatt av Norges gassreserver. I økende grad
ser de at norsk gass vil bli viktig for å skalere hydrogenøkonomien
i landet. Blått hydrogen, basert på naturgass, med fangst og lagring
av CO2 , koster i dag omtrent halvparten av grønt hydrogen.
Skal en nå Europas hydrogenmål i 2030 med grønt hydrogen, vil det
kreve 500 TWh og en ny fornybar kraftproduksjon for dette formålet
alene.
Snarveien til skalering av den europeiske hydrogenøkonomien
går derfor gjennom norsk naturgass. Tyskland skal bygge ut 10 000 km
med rørledninger for å betjene behovet for hydrogen i tysk industri.
Det sier litt om ambisjonene. Den norske regjeringen har som mål at
10 pst. av norsk gassproduksjon i 2030 skal gå til produksjon av
blått hydrogen som selges til Tyskland.
Ser vi på prognosene for norsk gassproduksjon,
vil den falle betydelig utover 2030-tallet. Allerede i 2032 er det
snakk om et fall på 12 pst., som høres lite ut, men som er store
mengder gass. Statsråden brukte selv i svar til representanten Haltbrekken
uttrykket «dramatisk» fall etter 2030. Spørsmålet mitt til statsråden
er: Er statsråden enig i at fallende gassproduksjon fra norsk sokkel vil
gjøre det vanskeligere for Europa å gjennomføre klima- og energiomstillingen?
Statsråd Terje Aasland [10:49:46 ] : For det første vil jeg
slutte meg til de vurderingene som representanten har som grunnlag
for sitt spørsmål om at når det gjelder hydrogenøkonomien, spesielt
i Tyskland, kan Norge spille en veldig viktig rolle. Derfor har
vi opprettet en «task force», altså en arbeidsgruppe, med tyske
myndigheter, og det er god politisk kontakt om dette spørsmålet
og mulighetene for å realisere større produksjon av blått hydrogen
på norsk sokkel. Sånn sett er jeg enig i at en trenger langsiktighet
i det, først og fremst fra tysk side – tydelige signaler om at en
ønsker å bruke blått hydrogen i en lengre tidshorisont, som kan
forsvare eventuelle investeringer på norsk sokkel. Det vil være særdeles
viktig for å understøtte de store investeringene og konsekvensene
som det får på norsk side.
Så er det selvfølgelig viktig at vi klarer
å dempe det produksjonsfallet etter 2030 som ligger i dagens analyser.
For å legge til rette for det mener jeg at det vi har lagt fram
i forvaltningsplanen for aktuelle områder, viser at det fremdeles
er store muligheter for å utvikle olje- og gassnæringen på norsk
sokkel. Vi understreker det også gjennom de ulike TFO-rundene vi
gjennomfører hvert år, hvor vi fokuserer på nettopp å utvide TFO-området sånn
at det hele tiden skal være attraktivt areal å lete i for olje-
og gassindustrien. Jeg mener vi har en veldig, skal vi si, god inngang
til det sånn som det foreligger nå, og jeg er enig i at den jobben
som norsk olje- og gassindustri har gjort i en situasjon hvor energiknappheten
var et sterkt uttrykt dilemma i Europa, også står seg veldig godt.
Det å øke eksportkapasiteten i 2022 med 8 pst., 100 TWh, viser hvordan
olje- og gassindustrien også kan snu seg og fokusere på gasseksport.
Så det ligger veldig mange muligheter i den politikken som regjeringen
fører for å bidra til at vi er stabile og forutsigbare også i framtiden.
Nikolai Astrup (H) [10:51:56 ] : Det fremkom i en tidligere
replikkveksling her at representanten Haltbrekken ikke fulgte så
godt med på reisen til Tyskland. Han tok jo til orde for at det
er behov for full stans i leting etter gass på norsk sokkel. Så
langt har SV fått betydelig innflytelse på regjeringens petroleumspolitikk. 26. konsesjonsrunde
skal f.eks. ikke lyses ut i denne stortingsperioden.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden
villig til å se etter nye flertall for å få en mer offensiv letepolitikk, slik
at vi finner mer gass? Produksjonen faller kraftig fra 2030. I gassammenheng
er det i morgen. Vi må finne gass veldig snart for å kunne utvikle
feltene i et perspektiv som gjør det mulig å opprettholde produksjon
og bidra til skaleringen av hydrogenøkonomien i Europa. Er statsråden
villig til å vurdere nye grep, som f.eks. å lyse ut 26. konsesjonsrunde,
og å gjenåpne de delene av Nordland VI som tidligere har vært åpnet
av Stoltenberg-regjeringen?
Statsråd Terje Aasland [10:53:03 ] : Aller først: Jeg er veldig
glad for det samarbeidet vi har med SV. Jeg synes det er konstruktivt,
bra og viktig. Det underbygger viktige verdier som både SV, Senterpartiet
og Arbeiderpartiet står sammen om: det å trygge menneskene, sørge for
at de har jobber, rettferdig fordeling osv. Der skiller vi oss fra
Høyre, for å si det forsiktig.
Når det gjelder 26. konsesjonsrunde og de årlige rundene
der, har de mindre betydning for den gassproduksjonen vi her snakker
om. Det som er viktig, er at vi utvider TFO-områdene våre og sørger
for at det er aktivitet i dem gjennom aktiv letedeltakelse fra olje-
og gasselskapene. Det jeg synes er spesielt viktig i en sånn gassammenheng
for norsk sokkel, er det vi har gjort for Barentshavet nå. Vi har
lyst ut mange blokker i den runden som nå er ute, nettopp for egentlig
å avklare interessen fra olje- og gasselskapene og mulighetene for
både å øke aktiviteten, finne mer, investere mer og så legge til
rette for en infrastruktur som vil være svært viktig for Europa i
en gassammenheng.
Nikolai Astrup (H) [10:54:11 ] : Jeg merker meg at statsråden
ikke er villig til å tenke nytt rundt norsk gasspolitikk for å bidra
til å finne mer gass, som kan gjøre at Europa lykkes med energi-
og klimaomstillingen. Når det gjelder de delene av Nordland VI som
har vært åpnet, er DNV tydelig på at det ikke er noen større miljørisiko
der enn andre steder for norsk petroleumsvirksomhet. Hvorfor skal
det ikke være aktuelt å kunne gjenåpne de delene som tidligere har
vært åpnet? Det er også i nærheten av eksisterende infrastruktur.
Jeg vet at Arbeiderpartiet tidligere har vært for det, men nå, i kompaniskap
med SV, er det ikke aktuelt. Det samme gjelder 26. konsesjonsrunde,
som Arbeiderpartiet tidligere har vært for, men i kompaniskap med
SV er det ikke lenger aktuelt.
Spørsmålet er hvor konstruktivt og bra det
partnerskapet statsråden har med SV, er for våre allierte i Europa,
for deres energisikkerhet, for sikkerhetspolitikken i det store
og for evnen til å kutte klimagassutslipp på kontinentet.
Statsråd Terje Aasland [10:55:14 ] : Jeg vet ikke hvor mye
nytt Høyre tenker her. Det er gammel tenkning når en går på Nordland VI,
etter min mening. Det er et område som er beskyttet fra aktivitet.
Det står vi inne for, og det understreket vi da vi la fram forvaltningsplanen.
Hvis det er det som er å tenke nytt fra Høyres side, er jeg overrasket.
Det er ikke mye kreativitet eller nytenkning i det, for å si det
sånn.
Stabilitet og forutsigbarhet er viktig for
olje- og gassnæringen vår. Det å sørge for at vi har tildeling gjennom
de årlige TFO-rundene vi har, er grunnlaget for videreutvikling
av aktivitet på norsk sokkel i modne områder, områder som kan utvinnes,
områder som kan utnytte eksisterende infrastruktur bedre.
Som jeg sa i mitt forrige svar, mener jeg også
at det vi har gjort i den runden som er ute på utlysning nå, er
særdeles viktig med tanke på å avklare hvor stor interesse olje-
og gassindustrien har for å lete for eventuelt å finne gass i Barentshavet.
Det vil være særdeles avgjørende for å koble Barentshavet på den
øvrige infrastrukturen vi har, sånn at vi kan levere store mengder
gass med både lave utslipp og til en grei kostnad.
Nikolai Astrup (H) [10:56:25 ] : Som konservativ er det fristende
å si at også gamle tanker kan være gode tanker, men heller ikke
de tankene vil statsråden være med på. Det er jo et tankekors.
Mitt spørsmål dreier seg om noe litt annet.
Som sagt er det slik at den norske regjeringen har som mål at 10 pst.
av norsk gassproduksjon i 2030 skal gå til produksjon av blått hydrogen
som skal selges til Tyskland. Det er snakk om å bygge et hydrogenrør.
Jeg er helt enig med statsråden i at Tysklands
villighet til å kjøpe blått hydrogen må være en forutsetning for
å bygge et slikt rør, men kan statsråden garantere tyskerne at det
vil være nok gass tilgjengelig til å produsere blått hydrogen i
et langt nok perspektiv til at en slik investering i et rør lar
seg forsvare? Statsråden er jo i kompaniskap med SV ikke villig
til å forsere leteaktiviteten etter mer gass på norsk sokkel.
Statsråd Terje Aasland [10:57:21 ] : Jeg synes det først og
fremst kommer gode, nye og kreative tanker fra det samarbeidet som
er mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, både gjennom budsjettforhandlingene
og det som også handler om olje- og gasspolitikken. Det som kommer
fra Høyre, er stort sett gamle tanker.
Når det gjelder utviklingen av blått hydrogen
på norsk sokkel, kommer vi til å legge til rette for videre leteaktivitet.
Vi kommer til å legge til rette for at olje- og gassindustrien har
forutsigbarhet, sånn at den kan finne mer gass og etablere det,
enten til gassleveransene Europa vil være avhengig av, eller konvertere
det, fange CO2 -en og eksportere det i form av blått hydrogen,
som kan være en stor mulighet for Norge. Det er også noen heftelser
ved det, som det er viktig at en har med seg i den diskusjonen,
og som er krevende – mer krevende fra norsk side enn fra tysk side.
Jeg er enig i at forutsetningen er at det er langsiktighet i kontraktene,
og det må også Tyskland gi eksplisitt uttrykk for gjennom sitt ønske
om å bruke blått hydrogen som grunnlag for hydrogenøkonomien.
Presidenten [10:58:25 ]: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Terje Halleland (FrP) [10:58:43 ] : Det var kjekt at energiministeren
bare ble stående på talerstolen, for jeg hadde tenkt å fortsette
der vi slapp sist.
Regjeringen har fremdeles store ambisjoner
om å øke kraftforbruket. I regjeringens grønne industriløft er bl.a.
batterifabrikker og prosessindustri framhevet som satsingsområder,
noe vi vet vil føre til bruk av store mengder med strøm. Samtidig
har regjeringen også ambisjoner om å nå klimamålene. Noe vi vet,
er at disse ambisjonene vil kreve store mengder med strøm. Ifølge Miljødirektoratet
trenger vi altså 34 TWh med ny kraft innen 2030 bare for å oppfylle
klimamålene, og da er det ikke tatt med en eneste batterifabrikk.
Dette er vi altså ikke i nærheten av i dag.
Regjeringen trekker stadig fram satsing på
havvind som en løsning på kraftbehovet. Nå har, fantastisk nok, regjeringen
også snudd når det gjelder kjernekraft. Det er hyggelig å registrere
at det indre presset i Arbeiderpartiet også virker. Det er uansett
gledelig at regjeringen har snudd. Likevel kommer verken havvind
eller kjernekraft til å løse de kraftutfordringene som nasjonen
står overfor på kort sikt. Jeg kan bare minne om at det er kun fem
år igjen til 2030.
Tidligere har jeg spurt statsråden om hvordan
regjeringen ligger an når det gjelder økt kraftproduksjon innen
2030. Han svarte sist gang veldig optimistisk med tanke på NVEs
portefølje. Men da jeg stilte statsråden et skriftlig spørsmål,
ble jeg veldig skuffet. Her ligger det nemlig bare rundt 8 TWh med
ny kraftproduksjon, og NVE sier at det ikke er særlig håp om noen
større økt kraftproduksjon enn 8 TWh i 2030. Det er altså mindre enn
en tredjedel av det vi trenger bare for å nå klimamålene – uten
en eneste ny arbeidsplass. Dette henger, som sagt, ikke sammen.
Hva skal statsrådens plan være framover for
å sikre at næringslivet får tilgang til rimelig kraft, som gjør
det interessant å investere i Norge?
Statsråd Terje Aasland [11:00:53 ] : Aller først: Ja, vi har
store ambisjoner for å produsere mer fornybar energi, og det er
tre grunnleggende årsaker til det.
Vi trenger det som et klimatiltak i samfunnet
vårt. Det er helt avgjørende for at vi kan veksle inn fossil energibruk
med fornybar energibruk, og det er en viktig driver i etterspørselsveksten
på fornybarsiden.
Vi trenger nyindustrialiseringen etter hvert
som aktiviteten knyttet til olje og gass i tiårene framover vil
avta. Det er viktig at vi har mer ny industri som det er grunnlag
for å ha i Norge gjennom tilgang på fornybar energi.
Det tredje er digitaliseringen, som også er
en veldig viktig del av driverne her.
Det at vi trenger store mengder med fornybar
energi, er viktig. Jeg er veldig glad for det hvis det er sånn nå at
også Fremskrittspartiet erkjenner det faktum, for da er vi enige
om et grunnlag å diskutere energipolitikken ut fra.
Vi har gjort enormt mye. Vi har avklart rammebetingelsene
for vindkraft på land. Der er det nå gitt trygghet til kommunene
om avkastning og verdiskaping som blir igjen lokalt. Vi har også
avklart grunnrenteskatten for dem som vil investere i vindkraft.
Jeg er helt overbevist om at når vi får gitt
kommunene tilstrekkelig trygghet for at det de sier ja til gjennom en
områderegulering for avsetting av areal til vindkraft, vil flere
kommuner være positive til dette.
Det er ingen tvil om at den store mengden med
mer fornybar energi vil komme gjennom havvind. 30 000 MW – det er
like mye som hele den norske kraftproduksjonen i dag. Det er en
formidabel satsing som ligger i bunnen her. Vi kommer til å gjennomføre
det grunnlaget vi har satt gjennom den målsettingen. Vi er godt
i gang med de første 1 500 MW som ble utlyst gjennom en auksjon,
som ble veldig vellykket. Så vi kommer til å gjøre mer for å få
mer fornybar energi og opprettholde våre ambisiøse tilnærminger
til det.
Det gleder meg helt på tampen å kunne si at
det å fylle på kunnskapen til representanten Halleland om kjernekraft,
tror jeg er en fordel for å realitetsorientere den debatten.
Terje Halleland (FrP) [11:03:02 ] : Takk for svar.
Min bekymring går altså ikke ut på hva regjeringen har
tenkt å bruke kraften til framover. Min bekymring går ut på hvor
vi skal få tak i den kraften for å oppfylle de ambisjonene som statsråden
har. Det er ingenting i klimamålene som gir oss mer kraft, det er
ingenting i omstillingen som vil gi oss tilgang til mer kraft, det
er ingenting i digitaliseringen som vil gi oss mer kraft – eller
muligens kan man i digitaliseringen oppnå noe annet. Problemstillingen
er veldig enkel: at ambisjonsnivået til regjeringen på økt forbruk
av kraft er så uendelig mye større enn ambisjonene for å få ny kraftproduksjon. Havvind
er ingen løsning på dette før 2030. Hva er beskjeden til norsk næringsliv
fra statsråden på utfordringene med å få tilgang til ny kraft?
Statsråd Terje Aasland [11:04:07 ] : Jeg tror det er viktig
å understreke at nå er rammebetingelsene for å investere i fornybar
kraft, både når det gjelder vind på land og vannkraft, avklart.
Det er en viktig forutsetning. Nå er det absolutt grunn til for
alle som er i fornybarbransjen, eller de som ønsker seg inn i denne,
å se på mulighetene for å investere. Om det er vind, vann eller oppgraderinger
av vannkraften, er det nå store muligheter for å gjennomføre lønnsomme
investeringer i den typen fornybar energiproduksjon som vi kommer til
å trenge i tiden framover.
Havvindpotensialet på norsk sokkel er stort.
Det er en viktig dimensjon. I tillegg til at det kan produsere like mye
strøm som hele den norske kraftproduksjonen i dag, er det en tilleggsdimensjon
ved flytende havvind: at det vil være spesielt interessant for norske
leverandører og norske kompetansemiljøer for å utvikle et nytt bein
å stå på, i forhold til mange av de leveransene som tidligere har
gått til olje- og gassindustrien. Jeg mener … (Presidenten klubber.)
Presidenten [11:05:11 ]: Tiden er ute.
Terje Halleland (FrP) [11:05:14 ] : Jeg hører at statsråden
sier at det er avklart. Ja, det er en del områder som er blitt avklart,
men som sagt, og som jeg tidligere har sagt, er det kun fem år til
2030. Alle ambisjonene som regjeringen henviser til, skal innfris
før 2030. Når jeg får svar fra statsråden på spørsmål om økt kraftproduksjon,
er det ingenting i NVEs portefølje, og jeg regner jo med at dette
må innom NVE før en har tenkt å komme med ny kraftproduksjon. Så
på et eller annet tidspunkt må en forberede seg på at vi får et
kraftunderskudd.
Når det gjelder de klimamålene vi har, har
regjeringen endret sin politikk og gått vekk fra Hurdalsplattformen,
så det kan en kjøpe seg ut av.
Når vil statsråden gå til industrien og si
at de ikke får mer kraft, eller ønsker en å forberede kriterier
for utvelgelse av hvem som skal få kraft i framtiden?
Statsråd Terje Aasland [11:06:18 ] : Jeg tror det er viktig
å realitetsorientere seg lite grann om hva som er den faktiske situasjonen,
ut fra det som er NVEs prognoser fram til 2030. Fram til 2030 sier
NVE at da vil vi omtrent ha kraftbalanse i Norge. Forbruket vil
øke kanskje mer enn produksjonsinngangen vil være fram til 2030,
men de sier altså at med tidligere vedtatt politikk er en ca. i
kraftbalanse.
Så er det gjort mange ting etter det. En har
avklart bl.a. rammebetingelsene for vannkraften gjennom høyprisbidraget,
som er fjernet. Vi har fastsatt en grunnrenteskatt som gjør det
mulig å investere. Vi har avklart rammebetingelsene for vindkraft.
Det vil derfor komme mer kraft inn også fram mot 2030.
Det som er det viktige blikket her, er å sørge
for at en dekker opp for etterspørselsveksten også etter 2030, for ut
fra NVEs prognoser øker da forbruket med 56 TWh fram til 2040, 47 TWh
ny produksjon, og vi må sørge for at vi gjennom de tiltakene vi
nå har gjort, og de tiltakene vi legger til rette for, har et betydelig
kraftoverskudd i 2040.
Terje Halleland (FrP) [11:07:26 ] : Det er nok mye mer behagelig
for regjeringen å snakke om det som skal skje etter 2030, og jeg
er for så vidt helt enig i at det vil bli en stor utfordring. Likevel
er målsettingen nok en gang for regjeringen å løse problemene før
2030, og når det gjelder å realitetsorientere seg mot en kraftbalanse innen
2030, har altså flere statlige aktører varslet et kraftunderskudd
allerede om få år.
Bare for å være helt konkret: Miljødirektoratet
antyder 34 TWh uten å skape en eneste arbeidsplass fra det grønne
industriløftet, det er kun for å innfri klimamålene. Kommer Norge
til å produsere i nærheten av 34 TWh mer kraft i 2030?
Statsråd Terje Aasland [11:08:20 ] : Jeg tror ikke vi klarer
å øke kraftproduksjonen med 34 TWh fram til 2030, for en må være
realitetsorientert, som jeg sa, men vi kommer til å øke kraftproduksjonen
betydelig fram til 2030, og spesielt etter 2030. Da kan vi få det
store innslaget av havvind, som er regjeringens klare mål at vi
skal kunne klare. Det betyr ikke at vi får en uholdbar situasjon
med hensyn til kraftbalansen i 2030. Vi må gjøre det vi kan for
å spare strøm, altså gjennomføre gode enøktiltak. Vi må sørge for
at vi legger til rette for utbygging av lokal energiproduksjon,
som sol. Vi må sørge for at de rammebetingelsene vi har satt for
vindkraft, står fast, og ikke skape tvil om hvorvidt de står seg over
tid, om de blir endret eller skal gjøres bedre. Det er et godt grunnlag
for å investere i vindkraft i dag. Det det handler om nå, er å få
kommunene med på å sette av areal til vindkraftutbygging. Havvindsatsingen
kan jeg love kommer til å gå videre, med utlysning i 2025 og Utsira
Nord, og en kommer til å huke på også de nordlige delene av landet.
Presidenten [11:09:25 ]: Vi går til
neste hovedspørsmål.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:09:48 ] : Norsk landbruk må rustes
for framtiden. Vi må ta inn over oss at verden endrer seg, enten
vi liker det eller ikke. Jeg liker det ikke. Endring er ganske vanskelig,
men for å ta vare på det vi bryr oss aller mest om, må vi forandre
for å bevare.
I landbrukspolitikken betyr det at vi er nødt
til å slutte å leve i en slags bonderomantisk drøm som egentlig
aldri har eksistert andre steder enn i billige kioskromaner. Det
betyr at vi er nødt til å ta noen viktige grep i dag for å være
rustet i møte med virkeligheten i morgen. Det betyr egentlig to
ting: Det betyr krig, og det betyr klima.
Klimaet endrer seg dramatisk. Det rammer landbruket
hardt. Vi er blitt kjent med både flom og tørke, og det kommer det
bare til å bli mer av. Korona og krigen i Ukraina har gjort beredskap
mer aktuelt enn på lenge.
Hvor godt rustet er vi egentlig i møte med
disse krisene? Landbruket står i dag for ca. 10 pst. av norske utslipp,
og hvis vi ikke endrer politikken, gitt Parisavtalen, vil det stå
for omtrent 75 pst. om ganske få år. Selvforsyningsgraden synker
– som normalt når Senterpartiet sitter i regjering, fordi de ikke
satser på det som skal til for å øke den, altså korn, frukt og grønt.
Derfor ba Stortinget for bare noen få uker
siden regjeringen om å satse på mer plantebasert matproduksjon fordi
det kutter utslipp og øker selvforsyningen. Likevel: Ved aller første
korsvei – jordbruksoppgjøret – når regjeringen faktisk hadde sjansen
til å levere, snublet statsråden. Han sa det egentlig ganske fint
selv til Bondebladet: «[D]ette er et melkeoppgjør.» Det kutter ikke utslipp.
Det styrker ikke beredskapen.
Tre fjerdedeler av de 30 mrd. kr som skal overføres til
norsk landbruk det neste året, går til kjøtt og melk. Det er stikk
i strid med anbefalingene fra totalberedskapskommisjonen, fra Riksrevisjonen,
fra klimautvalget, fra grønn skattekommisjon og selvfølgelig fra
salen her.
Hvorfor nedprioriterte landbruksministeren
igjen økt selvforsyning og utslippskutt i årets jordbruksoppgjør?
Statsråd Geir Pollestad [11:11:47 ] : Når folk går i butikken,
legg dei varer i handlevogna si. Eg er oppteken av at mest mogleg
av dei varene skal vera norske, for det er grunnlaget for at me
skal klara å auka sjølvforsyninga. Me må òg sørgja for at mest mogleg
av dei ressursane som vert brukte til å produsera denne maten, er
norske ressursar. Det bidrar til å auka sjølvforsyninga. Difor er
det ikkje, som Høgre verkar å trekkja opp, ei motsetning mellom
det og satsing på f.eks. mjølk. Eg er oppteken av at norske forbrukarar
skal få norsk mjølk, norsk yoghurt og norsk ost produsert på norske
ressursar. Noreg er eit grasland. På same måten er me opptekne av
at dei når dei vel kjøt, skal dei få kjøt produsert i heile Noreg
og på norske ressursar.
Å oppretthalda den høge sjølvforsyningsgraden
av ost, kjøt, mjølk og så vidare er viktig. Samtidig har me peika
på at skal me auka sjølvforsyninga, er kanskje det aller viktigaste
grepet å auka kornproduksjonen i Noreg.
Eg meiner vårens jordbruksavtale legg til rette
for ei kraftig forbetring av moglegheita til å auka norsk kornproduksjon.
Det at me har gjort det valet i jordbruksforhandlingane, er ei direkte
oppfølging av den inngåtte jordbruksavtalen. Når det gjeld frukt
og grønt, har me gjort endringar i tollvernet som vil vera viktige
for sjølvforsyninga på sikt. I den inngåtte jordbruksavtalen har me
òg ei rekkje ordningar som skal stimulera til auka produksjon av
f.eks. norske grønsaker og norske bær.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:13:46 ] : Selvfølgelig er det
ingen motsetning mellom å satse på kjøtt og melk og på selvforsyningsgrad
for grønnsaker. Vi kan jo satse mer på alt, og da kan man kanskje
si at vi får opp selvforsyningsgraden. Utfordringen er jo at regjeringen ikke
gjør det. Tre fjerdedeler av jordbruksoppgjøret går til det vi allerede
er selvforsynt med – kjøtt og melk. Hvordan regjeringen skal få
opp selvforsyningsgraden når man satser på det vi allerede er selvforsynt
med, forstår jeg ikke helt. Statsråden sier at ja, men vi satser lite
grann på korn, og det er riktig. Det skal jeg gi statsråden rett
i – lite grann satsing på korn. Samtidig: Det vi ikke er selvforsynt
med, er det vi må bli mer selvforsynt med, for å få opp selvforsyningsgraden.
Det er ganske logisk. Vi er litt over 40 pst. selvforsynt. Skal
vi få opp selvforsyningsgraden, må vi satse på det vi mangler, og det
vi mangler, er korn, frukt og grønt. Det satses det ikke på. I tillegg
er det ingen grep i dette jordbruksoppgjøret som kutter utslipp,
som er det Stortinget har bedt om, og som alle de kommisjonene jeg
ramset opp i stad, har bedt om.
Jeg spør igjen: Hva er tiltakene til regjeringen
for å kutte utslipp og få opp selvforsyningsgraden?
Statsråd Geir Pollestad [11:14:51 ] : Eg har til mi overrasking
registrert at Høgre ikkje forstår at det er viktig at me sørgjer
for at den mjølka og det kjøtet som folk heilt frivillig legg i
handlekorga si, er viktig for sjølvforsyninga, og at det er produsert
på norske ressursar, i Noreg. Det kjem me til å halda fast på. Eg
er veldig ueinig i at det er ei lita satsing på korn i dette oppgjeret. Det
er eit kjempegodt jordbruksoppgjer for korn, som bidrar til å styrkja
kornet i dei områda der kornet konkurrerer om arealet med f.eks.
gras. Det styrkjer kanaliseringspolitikken og bidrar til å ha eit
landbruk i heile landet.
Når folk tenkjer sjølvforsyning, trur eg potet
er eit kjerneområde. Me har styrkt tollvernet for potet fordi me
ønskjer at meir av potetene som vert etne i Noreg, skal vera produserte
i Noreg. Det vil gje grunnlag for verdiskaping og sjølvforsyning.
Kven stemmer imot? Det er Høgre.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:15:58 ] : Styrke tollvernet på
potet – ja, det er jo det som kommer til å bidra til økt potetmangel,
så det er for så vidt et interessant anslag. Under denne regjeringen
er det enten jordbruksoppgjør, eller det er bondeopprør. Det er
de to alternativene vi har i landbrukspolitikken. Regjeringen har
egentlig konsekvent ligget på etterskudd med det meste i landbrukspolitikken.
Den stortingsmeldingen vi akkurat har behandlet, ble med brask og
bram lansert å skulle være løsningen på alt. Den fant ikke støtte, verken
i salen eller på utsiden av salen. Jeg noterer meg at statsråden
egentlig glatt overså at han ikke fikk flertall. Han lot som om
det nederlaget som fant sted i den saken, aldri skjedde, og han
la de ikke vedtatte tallene til grunn for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.
Nå er det ett år igjen av stortingsperioden.
Utover å mislykkes med å få flertall for nytt tallgrunnlag og overkjøre
norsk demokrati som styreform – uten at pressen for så vidt la spesielt
godt merke til det – hva annet har regjeringen egentlig gjort på
landbruksfeltet? De har klart å levere bondeopprør, eggmangel, melkemangel og
bidrar til potetmangel. Spørsmålet mitt er da: Når kan Stortinget
forvente at regjeringen begynner å bry seg om forbrukerne oppi alt
dette?
Statsråd Geir Pollestad [11:17:06 ] : Eg vert eigentleg litt
lei meg når eg høyrer på Høgres manglande respekt for norske matprodusentar,
som jobbar hardt med å produsera mat kvar einaste dag, som er heilt
avhengige av at me har gode rammevilkår, og at me har verkemiddel
som sikrar eit landbruk i heile landet. Ein flåsar vekk spørsmålet
om tollvern, når me veit at ein av berebjelkane i landbrukspolitikken
nettopp er at me har eit velfungerande tollvern. Høgre har alltid
kjempa mot det, for sjølvsagt er det billigare å importera maten, men
denne regjeringa, med Senterpartiet og Arbeidarpartiet, har eit
heilt anna mål enn det Høgre har for landbrukspolitikken. Difor
jobbar me med å styrkja dei ulike berebjelkane som er i dette.
Ein kan gjerne gjera narr av talgrunnlaget.
Me har nettopp gjennomført jordbruksforhandlingar basert på det
nye talgrunnlaget. Det har gjeve grunnlag for eit godt jordbruksoppgjer
som vil styrkja økonomien i ulike produksjonar. Det talgrunnlaget
og den metoden kjem til å verta brukte i komande jordbruksoppgjer
òg.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:18:10 ] : Jeg er ikke sikker på
om de som demonstrerte her ute for noen uker siden, er enige i virkelighetsbildet
til statsråden. Det var ganske mange fra landbruket som vi i Høyre møtte
som var ganske uenige med regjeringen, og regjeringen har ikke lagt
flertallet i Stortinget til grunn for behandling av jordbruksoppgjøret.
Regjeringen har lagt til grunn tallene som ikke ble vedtatt i salen
her.
Men til spørsmålet jeg stilte: Vi har nesten
potetmangel. Vi har hatt melkemangel. Det er dårlig konkurranse
i meierisektoren. Vi har eggmangel. Vi har markedsregulering som
ikke fungerer. Vi har jordbruksopprør på utsiden av salen her. Vi
har forbrukere som får dyrere mat. Det er dårligere konkurranse
i dagligvaresektoren. Hva er det regjeringen egentlig har gjort
for å sette forbrukeren i sentrum, når vi diskuterer landbrukspolitikk?
Hvilke grep er det regjeringen har tatt for å svare på de utfordringene
som forbrukerne møter når de går inn i butikkene i dag og legger
mat i den handlekurven som statsråden snakker om?
Statsråd Geir Pollestad [11:19:06 ] : I Europa har det vore
store bondedemonstrasjonar. Dei har grunnlaget sitt i ein politikk
som kan minna om den politikken som Høgre tek til orde for – ein
svak politikk. Det handlar om at ein har gjennomført klimakrav på
tvers av næringa. Her jobbar me saman med næringa og har ein klimaavtale
med jordbruket, som gjer at me jobbar saman for å nå måla. Det var
ingen demonstrantar som stod og ropte på svakare tollvern. Det var
ingen demonstrantar som stod og ropte på kutt i jordbruksoppgjeret.
Det var ingen demonstrantar som ropte på høgrepolitikk. Dei ønskte
og ville ha meir av den politikken som Senterpartiet og Arbeidarpartiet
står for. Difor har me no inngått ein jordbruksavtale der me er
føre skjema, med eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder
og andre grupper innan 2027. Det er svært viktig, og det vil leggja
eit godt grunnlag for både å styrkja økonomien til bonden og auka
sjølvforsyninga i komande år.
Lene Westgaard-Halle (H) [11:20:10 ] : Her kom det ganske mye
tom retorikk og ikke noe svar på noen av spørsmålene – men det er
for så vidt greit.
Høyres politikk er jo ikke sånn statsråden
beskriver. Høyres politikk på landbruksfeltet handler om å ruste landbruket
for framtiden. Det handler om å satse på teknologi, det handler
om å kutte utslipp, og det handler om å få opp selvforsyningsgraden.
Jeg synes det er ganske interessant, når vi for noen uker siden
satt og forhandlet sammen og var enige om veien videre, at statsråden
står her i dag og sier at Høyres politikk er ekstremt langt unna
det regjeringen kan gå inn for, og kommer til å føre til kjempedemonstrasjoner.
Det er veldig interessant, all den tid vi var enige om veien videre
for veldig kort tid siden.
Jeg lurer på: Når vi snakker om selvforsyningsgrad og
om utslippskutt, er det veldig kort vei for statsråden til å koble
det til demonstrasjoner i utlandet. Betyr det at regjeringen ikke
ønsker utslippskutt i sektoren og ikke ønsker å øke selvforsyningsgraden
gjennom å satse på mer planteproduksjon, sånn Høyre ønsker?
Statsråd Geir Pollestad [11:21:10 ] : Det er krevjande å svara
på spørsmåla når dei vert bygde på så mykje rare påstandar. Det
har aldri vore ei einigheit mellom Senterpartiet og Høgre om vegen
vidare for norsk landbrukspolitikk. Me er ueinige om rolla til samvirka.
Me er ueinige om tollvernet. Me er ueinige om nivået på jordbruksstøtta.
Me er stort sett ueinige om det meste. Me er ueinige om Noreg skal
verta medlem av EU eller ikkje.
Jordbruksavtalen legg til grunn den inngåtte
klimaavtalen med jordbruket. Sjølvsagt er det eit mål om å kutta
utsleppet frå jordbruket, men me skal gjera det på ein måte som
held oppe sjølvforsyninga, der me måler utslepp per produsert eining.
Å flytta produksjonen frå Noreg og til utlandet ser me ikkje på
som kutt i utslepp, det er berre å flytta utslepp. Me skal ta dei
grepa som trengst for at me òg i framtida skal ha høg sjølvforsyning, og
høgare sjølvforsyning, og me skal greia å halda oppe eit landbruk
i heile landet.
Alfred Jens Bjørlo (V) [11:22:23 ] : Når det gjeld sjølvforsyning,
kan eg glede statsråden med at eg har sett nok poteter i år til
å forsyne både min familie og mange andre, og har delt ut setjepoteter
i tillegg, så her må vi alle yte vår skjerv.
Mitt spørsmål går meir spesifikt på klima i
årets jordbruksoppgjer. Som landbruksministeren er inne på, er det
inngått ein klimaavtale for jordbruket med eit mål om å redusere
utsleppa med 5 millionar tonn CO2 -ekvivalentar innan
2030. I fjor prøvde vi frå Venstres side å få ei oversikt over korleis
jordbruksoppgjeret matcha og la opp til konkret å bevege seg i retning
av det målet. Svaret vi då fekk, var at det ikkje var mogleg å gje ei
slik oversikt, men at dåverande landbruksminister meinte at dette
var under full kontroll og kom til å gå bra uansett.
Så mitt spørsmål er: Vil landbruksministeren
sørgje for at Stortinget, når vi no snart får jordbruksoppgjeret overstått,
får ei oversikt over korleis det jordbruksoppgjeret konkret er med
på å bevege oss i retning av 2030-klimamålet?
Statsråd Geir Pollestad [11:23:30 ] : Jordbruksoppgjeret hadde
ein vekst på 3 mrd. kr, og litt i overkant av 1 mrd. kr av dei var
retta mot klima- og miljøtiltak, altså av veksten på dette. Det
handlar om alt frå oppfylging av nytt gjødselregelverk til tilrettelegging
for auka produksjon av frukt og grønt osv. Ikkje minst bruk av areala
og beite er viktig i så måte.
Når det gjeld oppfylging av klimaavtalen til
jordbruket: Det blir jo rapportert på avtalen og korleis han ligg
an opp mot det målet som er sett. Eg er oppteken av at me skal nå
det målet som er sett, og eg har ønskt å samarbeida med jordbruket
for å gjera det. Eg trur at det me treng no, er at òg Stortinget
samarbeider og diskuterer korleis me kan styrkja jordbruket for
å nå klimamålet, men ikkje minst òg å gjera det samtidig som me
greier å auka sjølvforsyninga.
Presidenten [11:24:35 ]: Den muntlige
spørretimen er nå omme.