Mari Holm Lønseth (H) [10:05:07]: Skal vi få folk til å flytte til distriktene, er vi helt avhengig av at det er jobber der. Og denne regjeringen har altså valgt å bruke hundrevis av millioner kroner på å opprette nye fylkeskommuner og nye kommuner, og snart skal vi også få nye domstoler – uten at det løser de utfordringene som distriktene står foran. Skal vi klare å skape flere jobber, må vi også gjøre det enklere for dem som faktisk driver disse norskeide bedriftene i distriktene, og jeg mener det ville vært bedre om man fikk sitte igjen med mer selv. Det var også derfor Høyre prioriterte både å redusere skattene og satse på samferdsel – for å nevne noe.

Selv om Sande her er delvis enig i at også lokalt eierskap og formuesskatten er viktig, er det verdt å merke seg at Senterpartiet selv i fjor vedtok at det samlede skatte- og avgiftstrykket skulle ned. Senterpartiet i regjering har jo vært med på å sørge for at det i distriktene skal være lavere formuesskatt, selv om den er høyere enn hva den var i 2021. Vil statsråden framover jobbe for å senke skattenivået, sånn at det blir enklere å skape bedrifter i distriktene?

Statsråd Erling Sande [10:06:12]: Ja, her er representanten inne på nettopp det Senterpartiet og Arbeidarpartiet har gjort gjennom budsjetta. Vi har jo nettopp lagt opp til eit lågare avgiftsnivå, f.eks. på drivstoff, enn det Høgre ønskjer. Med Høgre ville ein altså hatt dyrare transport i store delar av distrikta enn det vi, heldigvis, legg opp til. Vi har auka pendlarfrådraget. Det er viktig, for vi veit at folk i distrikta ofte må reise eit stykke fram til arbeidsplassen sin. Det tener rekrutteringa til distrikta.

Så er eg glad for at Høgre seier at skal vi ha folk buande i distrikta, må det vere arbeidsplassar der. Nettopp difor fører vi ein heilt annan politikk enn den sentraliseringspolitikken som Høgre førte då dei sat i regjering, der ein gjennomførte ei storstilt flytting av folk i offentleg og statleg sektor frå distriktet til større plassar.

Mari Holm Lønseth (H) [10:07:11]: Statsråden snur det hele helt på hodet. Det framstår som om skatte- og avgiftstrykket har blitt lavere med denne regjeringen. Sannheten er at skatte- og avgiftstrykket har økt med om lag 40 mrd. kr etter at denne regjeringen overtok, og det er de som driver en bedrift, de som eier en bedrift i distriktene, som tar store deler av regningen for det. Det gjør det vanskeligere å starte bedrift, og det gjør det vanskeligere å investere mer i å ansette flere.

Jeg skjønner at statsråden har lyst til å prate om alt det Senterpartiet selv har pekt på som viktig i distriktspolitikken, og ikke ønsker å snakke mye om det som har blitt vanskeligere. La oss ta et annet eksempel på noe som har blitt vanskeligere i distriktspolitikken etter at Arbeiderpartiet og Senterpartiet tok over, nemlig at man har strammet kraftig inn på adgangen til å leie inn arbeidskraft for å ta unna sesongtoppene. Også her framstår det som om Senterpartiet selv forstår at innleieforbudet er en utfordring, for avløserne i landbruket har fått et midlertidig unntak. Ser statsråden at de utfordringene landbruket har, også vil ramme andre deler av distriktsarbeidslivet?

Statsråd Erling Sande [10:08:19]: Her er det Høgre som snur heile debatten på hovudet, fordi ein prøver å knyte føresetnadene for distriktsnæringslivet til nokre små enkeltsaker. Det er totaliteten i den nasjonale politikken og totaliteten i distriktspolitikken som avgjer korleis forholda er for distriktsnæringslivet når det eksempelvis gjeld å få rekruttert arbeidskraft. Og heldigvis, det skjer store investeringar, det er stor aktivitet i veldig mange distrikt no, og folketalet aukar i veldig mange distriktskommunar. Så det bildet som Høgre her prøver å teikne av at det ikkje går så bra i norske distrikt, kjøper eg ikkje. Tvert om må vi no fortsetje den kursen som Senterpartiet og Arbeidarpartiet har sett, setje inn sterkare verkemiddel for å redusere avstandsulemper og auke sjansane for god rekruttering til både private verksemder og bedrifter og offentleg verksemd. Vi må sikre tenester nær folk, ikkje fortsetje ei sentralisering, som Høgre la opp til då dei sat i regjering.

Mari Holm Lønseth (H) [10:09:23]: Jeg håper virkelig ikke det betyr at den kursen som Senterpartiet har startet med – å øke skatten for både folk og bedrifter – skal fortsatt framover. Der håper jeg at statsråden heller vil lytte til sitt eget parti, som er tydelig på at skatte- og avgiftsnivået heller må ned hvis det skal være mulig å skape mer verdier også i distriktene.

Når det gjelder innleieforbudet, er det ingen tvil om at det også vil bety store utfordringer for kommunal sektor om det skulle ha blitt innført. Statsråden har det øverste ansvaret også for kommunesektoren, og nå skal regjeringen gå i gang med å utrede et forbud mot innleie av helsepersonell for kommunene. Det er utrolig mange små og mellomstore kommuner som ikke bare er avhengig av å leie inn arbeidskraft for å løse næringslivets utfordringer, men for å løse egne utfordringer i helsesektoren. Det er klart at vi ikke løser de store utfordringer i helsesektoren med innleie, men det må være et virkemiddel som de små og mellomstore kommunene kan benytte framover. Ser kommunalministeren hvilke store utfordringer et innleieforbud i helsesektoren for kommunene kan få?

Statsråd Erling Sande [10:10:28]: Når eg besøkjer kommunar, løftar dei fram – ja, utfordringa med å skaffe nøkkelpersonell inn i viktige posisjonar. Mange brukar innleige for å løyse det. Men så peikar dei samtidig på at det er ei større utfordring at ein stadig større del av dei tilsette som dei treng, må hentast gjennom vikarbyrå o.a. Så eg meiner at dette er ikkje nokon kvikkfiks problemstilling. Vi må gå inn i det. Difor er vi heller ikkje tente med ei utvikling der kommunane etter kvart har ein stadig større del av sine tilsette ikkje som eigne tilsette, men som innleigde.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:11:21]: Når eg høyrer kommunalministeren beskrive sin versjon av røyndomen ute i Distrikts-Noreg når det gjeld næringslivet, og seier at vi ikkje må hengje oss opp i små enkeltsaker, vil eg ærleg talt oppmode kommunalministeren om ikkje berre å gå på møte i dei lokale Senterparti-laga når han reiser rundt, men faktisk vere ute og snakke med bedriftene. Det ministeren kallar små enkeltsaker, er faktisk at små og mellomstore familieeigde bedrifter i Distrikts-Noreg no opplever at formuesskattbelastninga er blitt dobla på to år. Ein opplever ei regjering som systematisk vil kutte bruk av private bedrifter i sektorar som er viktige for enkeltbransjar, ein opplever redusert aktivitet i byggje- og anleggsnæringa, og eg vil spørje kommunalministeren: Når vi no fekk nye tal i revidert nasjonalbudsjett som syner at investeringane i fastlandsnæringslivet faktisk går ned, og ligg an til å gå endå meir ned neste år, stikk i strid med prognosane for berre eitt år sidan, trur kommunalministeren dei nyheitene er verst for byane eller for Distrikts-Noreg?

Statsråd Erling Sande [10:12:28]: Mange bedrifter – alle – vil vere opptekne av skatt. Det er ikkje noka lita enkeltsak, men mitt svar på det førre spørsmålet var at det er ei av fleire saker. Det blir feil å seie at forholda for norsk distriktsarbeidsliv berre handlar om skatt, og det vil eg tru at representanten er einig i. Det handlar om skatt, men det handlar også om transportkostnader, for å ta eitt eksempel der Venstre har eit heilt anna syn enn Senterpartiet og Arbeidarpartiet. Med Venstre ville det betydd auka transportkostnader for mange bedrifter i distrikta og i byane. Det må jo vere eit tankekors også for Venstre, tenkjer eg, når ein då løftar fram forholda for distriktsnæringslivet.

Eg trur vi har det same målet: Vi ønskjer at det skal vere liv, busetjing og utvikling i heile landet vårt, og då er det å leggje til rette for både små, mellomstore og store bedrifter ein viktig del av den jobben.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:17:38]: Det er bra å styrke beredskapen, men det er det motsatte som skjer. Svært mange bønder står og teller på knappene om å slutte å produsere. Vi ser resultatene av Senterparti-styret denne gangen, og vi så det også forrige gangen. Mitt spørsmål er når man skal innse at det er systemet som er problemet, og at planøkonomi aldri er en løsning.

Man var inne på dette hønseriet i Sverige. Da kan jeg si at for ikke lang tid siden betalte Nortura, i dette planøkonomiske systemet, mange norske eggbønder for å slutte å produsere egg – hundretusenvis av kroner for å slutte å produsere egg. Nå opplever altså norske forbrukere tomme egghyller.

Det Fremskrittspartiet vil, er å forenkle jordbruksavtalen. Det er å ha færre byråkrater som skal følge opp dette. Det er å ha mindre subsidier. Det er å la bøndene få bestemme mer og la staten bestemme mindre. Det er å halvere matmomsen (presidenten klubber) for å hjelpe dem som sliter. Er det ikke på tide å innrømme at det planøkonomiske systemet dere forsvarte i mange tiår, ikke fungerer?

Statsråd Geir Pollestad [10:18:50]: Det går mange diskusjonar i landbruket. Det er mange som har innspel. Det er eitt innspel eg aldri får, og det er ein lengsel tilbake til den politikken som vart ført då Sylvi Listhaug var landbruksminister. Aldri før har sinnet og protestane i landbruket vore større.

Det er heilt nødvendig å ha ein aktiv landbrukspolitikk viss me skal greia å nå dei landbrukspolitiske måla, som òg inkluderer å styrkja sjølvforsyninga. For eksempel, når det vert teke opp egg her: Ja, me har eit system som gjer at me har eggproduksjon spreidd rundt i heile landet. Hadde ein gjort som Framstegspartiet vil, hadde konsekvensane vore at eggproduksjonen hadde samla seg rundt der dei befolkningstette områda er, og der eggpakkeria ligg. Det er ein politikk som me ikkje ønskjer, fordi me meiner det gjer dårleg beredskap og dårlegare sjølvforsyning.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:19:52]: Det vi viste i regjering, var at vi greide å levere de varene folk ville ha. Vi fikk opp produksjonen på områder der Senterpartiet sørger for stor import. Vi sørget for en investeringsvilje som vi ikke har sett på svært lang tid i jordbruket. Så resultatene taler for seg.

Det er ikke nok med at man forsvarer denne planøkonomien, men nå ønsker også regjeringen å ta denne til et nytt nivå. Framover er det Tine som skal sette melkeprisen, en aktør som henter 94 pst. av melken. De skal sette melkeprisen for bonden, for konkurrentene og til syvende og sist også for forbrukerne. På andre områder ville man kanskje kalle det rene kartellvirksomheten. Det fungerte ikke da staten satte prisen, og det vil dessverre heller ikke fungere når denne tilnærmet monopolisten, Tine, skal sette prisen. Hvorfor er det viktigere for regjeringen å gi Tine økt makt i verdikjeden enn å stå opp for bønder og forbrukere?

Statsråd Geir Pollestad [10:20:54]: Ein av dei viktigaste delane ved norsk landbruk er at bøndene sjølve eig delar av industrien. Dei eig Tine, dei eig Nortura, dei har kontroll med vidareforedlinga. Det gjev bøndene makt i verdikjedene som er prega av nokre store daglegvarekjeder. Eg er svært glad for at norske bønder er organiserte i samvirke, og eg er svært glad for at ein har Tine, som hentar mjølk i heile landet. Det gjer at når osteprodusentar ønskjer å starta opp og treng meir mjølk, ja, då kjem Tine og leverer ho. Viss desse osteprodusentane har for mykje mjølk, kjem Tine og hentar ho. Det er ein fantastisk modell me har knytt til mjølk. Så skal me gjennomføra den endringa, som jordbruket er einig i, på ein måte som gjer at òg dei frittståande aktørane vert sikra innsyn og vert behandla rettferdig.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:21:58]: Det er gjort andre endringer for de andre aktørene som kommer til å svekke konkurransen. Q-Meieriene har vært veldig tydelig på at den politikken denne regjeringen fører, kan føre til mindre konkurranse.

Det er ganske fascinerende å høre at man snakker om denne fantastiske modellen, som jeg ikke finner at noen er fornøyd med. Hvis man snakker med norske bønder, er det knapt en eneste av dem som er fornøyd med tingenes tilstand. Man bruker altså nå ca. 15. mrd. kr mer av skattebetalernes penger, likevel er ikke bøndene fornøyde. Snakker man med norske forbrukere, tror jeg man skal lete ganske lenge for å finne noen som er fornøyde med de høye prisene vi har i Norge, og også det til dels ganske dårlige vareutvalget.

Mitt spørsmål er nok engang: Planøkonomi har aldri fungert noe sted der det har virket. Alle som vil se, ser at det heller ikke fungerer i jordbruket. Er det ikke snart på tide at vi gjør noe med dette her, og sørger for at bøndene får mer frihet, og at forbrukerne får rimeligere mat?

Statsråd Geir Pollestad [10:23:07]: Eg trur ingen norske bønder vil kjenna seg igjen i den kvardagen Listhaug beskriver. Norske bønder er sjølvstendig næringsdrivande. Dei produserer og brukar ressursane på garden, men Noreg er eit kaldare land, med ein kortare vekstsesong. Difor har me f.eks. behov for eit tollvern, ein viktig del av den norske landbruksmodellen. Me har store avstandar og relativt lite areal. Difor treng me dei modellane som sikrar at det er mogleg å ha eit landbruk i heile landet.

Eg trur norske forbrukarar synest det er heilt fantastisk at me har rein og trygg mjølk i Noreg, at me stolar på at den maten me et, er trygg, og at dyra har hatt det godt. Eg er 100 pst. sikker på at det ikkje er noko folkekrav om å få eit industrialisert landbruk etter modell frå andre europeiske land. Me skal utvikla den norske landbruksmodellen, for den er grunnlaget for at me skal greia å auka sjølvforsyninga av mat i Noreg.

Lars Haltbrekken (SV) [10:27:29]: Jeg takker for svaret.

Nylig kom nyheten om at regjeringen utsetter klimameldingen, som var varslet å komme i løpet av året, til neste år. I det regjeringsoppnevnte klimautvalget, som skal ligge til grunn for regjeringens klimamelding, anbefaler de at alle beslutninger som tas i dag, må baseres på et mål om at alle utslipp fra Norge skal være så godt som fjernet innen 2050. Derfor anbefaler også utvalget en permanent stopp i leting etter olje og gass i områder uten direkte tilknytning til eksisterende infrastruktur som et ledd i gradvis å avvikle oljenæringen.

Spørsmålet mitt er: Er statsråden enig i dette, og vil han sørge for at det ikke deles ut nye letetillatelser til oljeselskapene i områder uten eksisterende infrastruktur?

Statsråd Terje Aasland [10:28:31]: Aller først til utsettelsen om klimameldingen: Det spørsmålet må rettes til klima- og miljøministeren.

Jeg er ikke enig i det klimautvalget tar opp når det gjelder olje- og gassaktiviteten vår. Det går an å ha to tanker i hodet samtidig, og det har vi i regjeringen. Det går an å utvikle aktiviteten på norsk sokkel i en positiv retning, sørge for at produksjonsfallet, som egentlig er ganske dramatisk stort etter 2030, kan dempes noe gjennom ny aktivitet en legger til rette for. Da mener jeg vi har en god tilnærming til det gjennom den politikken som er lagt til grunn for videreutvikling av olje- og gassindustrien vår.

Det er viktig at vi får kuttet utslipp i tilknytning til produksjonen nettopp for å følge opp klimaforpliktelsene – i likhet med all annen type industri som må kutte dette. Hovedingrediensen for det er selvfølgelig at en har tilgang på fornybar energi, hvor en kan veksle inn fossil energibruk med fornybar energibruk. Det ligger det godt til rette for at vi kan klare på norsk sokkel ikke minst gjennom den havvindsatsingen og den dialogen som regjeringen også har etablert med olje- og gassnæringen nå om energipartnerskap.

Lars Haltbrekken (SV) [10:29:36]: Jeg registrerer at svaret er nei på spørsmålet mitt om klimautvalgets anbefaling.

Da vi startet oljevirksomheten i Norge på tidlig 1970-tall, samlet man seg om de ti oljebud. Nå nærmer vi oss avslutningen på olje- og gassalderen i Norge. Det er viktig at den avslutningen skjer på en skikkelig måte, som både ivaretar miljøet og arbeidsfolk. Derfor anbefaler klimautvalget at det utarbeides en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet, og at denne legges fram for Stortinget så raskt som mulig.

Utvalget tilrår videre at det ikke gis ytterligere tillatelser til leting eller utvinning inntil en slik strategi er ferdigstilt. Er statsråden enig i dette, og vil han legge fram en strategi for sluttfasen av norsk petroleumsvirksomhet for Stortinget samt sørge for at det da i mellomtiden ikke deles ut noen nye letetillatelser til petroleumsvirksomheten?

Statsråd Terje Aasland [10:20:39]: Hva regjeringen vil foreslå av tiltak, kommer vi tilbake til i klimameldingen.

Når det gjelder det som er mitt ansvarsområde, som knytter seg til olje og gass, kommer ikke vi til å foreslå at vi legger fram en plan for avvikling av olje- og gassindustrien. Jeg mener det er totalt feil. Jeg mener at olje- og gassindustrien er en viktig brikke, en viktig industri for framtiden vår. Vi skal utvikle olje- og gassaktiviteten, vi skal kutte utslipp, men vi skal også bidra til at norsk sokkel er attraktiv for nye teknologier som kommer, og som er helt nødvendig i klimasammenheng, ikke minst vil også karbonfangst og -lagring, havvind og havbunnsmineraler – hvis vi klarer å gjøre det på en bærekraftig måte – være viktig i det grønne skiftet.

Jeg mener at norsk sokkel, norsk olje- og gassindustri, har mye å bidra med i framtiden. Det er viktig at en ikke gjennomfører en styrt avvikling. Avviklingen eller dempingen av aktiviteten på norsk sokkel vil skje naturlig etter hvert som produksjonsfallet kommer, men vi kommer til å legge til rette for at vi skal unngå for dramatisk store produksjonsfall i årene framover. Det mener jeg er helt riktig med det som er utgangspunktet for framtiden.

Lars Haltbrekken (SV) [10:31:43]: Jeg registrerer nok et nei fra statsråden på klimautvalgets anbefalinger. La oss gå tilbake til juni 2020. Da vedtok stortingsflertallet oljeskattepakken. Klimautvalget anbefaler at framtidige prisfall på olje og gass eller kostnadsøkninger for olje- og gassnæringen framover håndteres uten kompenserende tiltak av næringspolitisk eller skattemessig art. Mitt spørsmål er: Kan statsråden garantere at det ikke vil komme nye, gigantiske skattepakker eller andre støtteordninger som skal hjelpe oljeselskapene gjennom prisfall eller kostnadsøkninger?

Statsråd Terje Aasland [10:32:28]: Jeg mener at aktivitetspakken som ble vedtatt for olje- og gassindustrien i 2020, var helt nødvendig, og jeg har sett noen fantastiske resultater av den. Jeg var bl.a. i Sandnessjøen og besøkte Aker Solutions verft og aktivitet der – et verft som hadde vært nedlagt hadde det ikke vært for aktivitetspakken. Der møtte jeg to lærlinger som så framtiden sin i Sandessjøen på grunn av aktiviteten som var der som følge av aktivitetspakken. Vi kan gå langs hele kysten og se resultatene av den. Jeg mener det var helt nødvendig at vi gjorde det.

Med hensyn til den situasjonen vi har vært i, og den situasjonen vi ser framover, ser ikke jeg noe behov for nye typer tiltak for det nå. Vi skal fokusere på det som er viktig for oss. Det er å kutte klimagassutslipp fra norsk sokkel og sørge for at vi utvikler nye næringer i tilknytning til olje- og gassindustrien som er viktige for klimaforpliktelsene våre, med tanke på både CO₂-lagring, havvind og havbunnsmineraler – hvis vi kan gjøre det på en bærekraftig måte. Det er viktige bidrag for det grønne skiftet. Det er viktig at Norge stiller opp og vurderer de mulighetene, ikke minst med den kompetansen som er knyttet til olje- og gassindustrien vår.

Lars Haltbrekken (SV) [10:33:33]: Jeg hører ingen garantier fra statsråden mot tilsvarende oljeskattepakker eller støtteordninger framover. Jeg hører at han ikke ser behov for det akkurat nå, men ingen garantier. Nå har statsråden svart nei på noen av de viktigste anbefalingene som klimautvalget kom med – anbefalinger som ligger innenfor hans ansvarsområde, og som da skal danne grunnlaget for regjeringens klimamelding. Viser ikke statsråden med sine svar at han gir klimaforskerne som har svart på The Guardians spørreundersøkelse, rett i deres sterke bekymring? Hvordan i all verden har statsråden tenkt at Norge skal nå sine klimamål om å ha fjernet tilnærmet alle utslipp av klimagasser innen 2050 dersom man ikke skal gjøre noe med den næringen som forurenser desidert mest, og når han si nei til samtlige faglige, godt begrunnede råd fra klimautvalget på sitt eget felt?

Statsråd Terje Aasland [10:34:37]: Jeg tror representanten totalt må har misforstått hva jeg sagt. Jeg har sagt, og faktisk understreket, at vi skal gjøre noe med olje- og gassindustrien vår. De må kutte utslipp i likhet med all annen fastlandsindustri fordi det er en del av de forpliktelsene vi har inntatt. Det har jeg understreket så til de grader gjennom de svarene jeg har gitt, og det kommer vi til å fortsette med.

Det betyr ikke at vi må avvikle den typen industri som har den typen produksjon. Tvert om kan olje- og gassindustrien være en fin inngang til de nye næringene fordi den har økonomisk bærekraft og en kompetanse som er svært verdifull i det grønne skiftet, og som kommer til å bli utnyttet på nye områder – spennende områder for Norge – sånn at det skaper verdier og trygge arbeidsplasser og legger til rette for aktivitet langs hele kysten. Jeg er veldig opptatt av at vi har det fokuset.

Jeg har ikke sagt hva som kommer i klimameldingen – det kommer vi med når klimameldingen kommer, og den blir lagt fram av klima- og miljøministeren – men jeg har gitt mine vurderinger knyttet til forslagene som har kommet fra utvalget og inn på mitt område, og der har jeg vært forholdsvis tydelig.

Sofie Marhaug (R) [10:35:53]: Det er godt å høre at regjeringen avviser å åpne Nordland VI, men et av prosjektene som er ment å forlenge oljealderen, ifølge regjeringen selv, er elektriseringen av Melkøya. For å gjøre det risikerer vi høye strømpriser, avslag for etablering av andre og mer klimavennlige næringer i nord og ikke minst ødelagt natur. NVE har sagt at de vil gå videre med 26 vindkraftprosjekter i det såkalte kraftløftet. Det vil tilsvare veiutbygging fra Stortinget til Ballangen Camping, for å si det med Naturvernforbundet. Konfliktene med reindriften står også i kø når NVE skal gå videre med disse prosjektene, og det er en ny siling nå i juni. Mitt spørsmål til statsråden er egentlig om ikke statsråden er bekymret for dette svært klima- og miljøfiendtlige prosjektet som elektrifiseringen av Melkøya er, og hvor mange prosjekter som kommer til å sløyfes når NVE skal foreta sin siling i juni.

Statsråd Terje Aasland [10:36:58]: Det var mange underlige påstander i det spørsmålet. Det må jeg virkelig si. At dette er et klimafiendtlig prosjekt – det er jo tvert om. Det er kanskje et av de viktigste klimatiltakene vi gjør, hvor vi kutter 800 000 tonn CO₂ fra den årlige produksjonen av LNG på Melkøya. Det kan jo ikke være annet enn et viktig klimatiltak, for det er det største enkeltutslippet vi kommer til å kutte i denne stortingsperioden. Det er viktig.

Når det gjelder kraftløftet for Finnmark, hva handler det om? Jo, det handler om å skape muligheter – muligheter for å videreutvikle industri, næringsliv, sørge for at vi kan snu trenden med befolkningsnedgang til befolkningsvekst igjen, skape håp og optimisme i nord. Det er det en ønsker å gjøre gjennom det. Grunnlaget for det er tilgang på mer fornybar energi – mer fornybar energi som kan videreutvikles i disse næringene innenfor det som er klimarammene. Det er det vi legger til rette for i kraftløftet for Finnmark – å skape nye muligheter for en landsdel som har et stort potensial for å videreutvikle seg.

Sofie Marhaug (R) [10:38:03]: Det er regjeringen selv som har argumentert med at vi må elektrifisere Melkøya for å forlenge levetiden til installasjonen. Så kan regjeringen si at det er klimavennlig fordi det er mer klimavennlig med fornybar energi enn fossil energi, men i praksis forlenger man levetiden til oljealderen, og man åpner opp for å kunne bygge ut infrastruktur for å lete etter mer olje og gass i nord. Å kalle det klimavennlig er egentlig bare å sminke på sannheten. Det er klimasminke. Jeg tror at hvis vi skal nå klimamålet på lang sikt, er det helt feil vei å gå.

Det andre jeg stilte spørsmål om, som regjeringen aldri svarer meg på, er hvordan man skal gjennomføre dette på en måte som ikke fullstendig ødelegger for samiske interesser, for reindriften, og som ikke kommer til å ødelegge naturen fullstendig. Dette er området med mest villmarkspreget natur. Hvordan i alle dager skal regjeringen forsvare dette som et miljøvennlig tiltak?

Statsråd Terje Aasland [10:39:10]: At vi forlenger levetiden til den største og viktigste industribedriften i Finnmark, er jeg stolt av å kunne være med på – samtidig som en kutter betydelige mengder klimagassutslipp. Det å sørge for at de menneskene som har jobben sin på Melkøya i dag, kan gå på jobb hver dag, føle tryggheten rundt det, at vi kan være med og videreutvikle de ressursene som er der, på en mer bærekraftig måte enn det vi har gjort fram til nå, er jeg stolt av å være med på. Jeg er ikke engstelig for det.

Når det gjelder mulighetene for å bygge ut mer fornybar energi i Norge, er det nå kommet meldinger til NVE på over 10 000 MW. Vi kommer ikke til å bygge ut alt det. 10 000 MW tilsvarer med den produksjonskapasiteten og vinden som er tilgjengelig i Finnmark, rundt 40 TWh mer fornybar energiproduksjon. Vi kommer ikke til å bygge ut alt, men vi kommer til å legge til rette for at vi kan elektrifisere Melkøya, samtidig som vi skaper nye muligheter i Finnmark, for det er det Finnmark trenger. De trenger trygge jobber, framtidsrettede jobber, gode jobber, som utledes av at de får tilgang på kraft som grunnlag for å investere i annen type virksomhet rundt omkring i den landsdelen. Det er jeg glad for å være med på.

Ola Elvestuen (V) [10:43:14]: Svaret er altså ingen ting – vi fortsetter akkurat som før og etterslepet blir større og større. Dette framstår egentlig som om det bare er et pågående arbeid. Det som egentlig skjer, er at det er en kontinuerlig uenighet mellom de to regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, det er en kontinuerlig uenighet internt i Arbeiderpartiet og det er en kontinuerlig uenighet mellom Arbeiderpartiet og LO.

Hvordan ser energiministeren for seg at vi skal nå 55 pst. innen 2030 når vi ikke får fortgang i implementering av det regelverket som EU setter opp for å nå nettopp det samme målet?

Statsråd Terje Aasland [10:44:08]: La meg være veldig tydelig: Vi skal kutte klimagassutslipp i tråd med våre forpliktelser. Vi skal kutte 55 pst. fram til 2030. Det er en stor og viktig oppgave, og det er en fordel å gjøre dette sammen med EU.

Når det gjelder det etterslepet vi har på energiområdet, på de ulike direktivene som ligger der, er det i vår egen interesse at vi får et velfungerende energisamarbeid med EU. Det styrker norske aktører, norske bedrifter og rammeverket rundt dette. Vi gjør dette altså på en ordentlig måte, går gjennom de ulike direktivene og kommer til å legge det fram for beslutning så raskt vi er ferdig med den jobben.

Når representanten Elvestuen nå er veldig utålmodig, er jeg litt forundret over at han ikke var mer utålmodig da han selv satt og mottok disse direktivene i regjering. Da skjedde det veldig lite. Brorparten av etterslepet er faktisk fra før vår regjeringstid – som vi må jobbe med nå.

Alfred Jens Bjørlo (V) [10:45:17]: Mitt tilleggsspørsmål går til kommunalministeren, for skal vi nå desse ambisiøse måla som energiministeren snakkar om, kan vi ikkje berre halde på med direktiv, vi må gjere noko, og vi må ta dei lågthengande fruktene først. Klarer vi ikkje dei, klarer vi iallfall ikkje å nå dei måla. Då har kommunesektoren ei viktig rolle.

Eg skal ta eit konkret døme på eit grep vi må få til for å nå målet. Det er å kutte utslepp frå ferjer og hurtigbåtar i Noreg, som er store klimautsleppkjelder i dag. Då Venstre var i regjering, innførte vi mål om at det for alle nye hurtigbåtanbod skulle vere låg- eller nullutslepp i løpet av 2025, og i alle ferjer det same frå 2023. No har vi nettopp fått høyre frå NRK at det er nesten ingen fylke som stiller krav om null- og lågutslepp i nye ferjer ved hurtigbåtanbod, fordi ein venter på forskriftene for å få det til. Vestland – kanskje det aller mest ekstreme eksempelet – har anbodet ute, men ventar berre på ei avklaring på om det kjem kompensasjon frå regjeringa som gjer at dei kan få si bestilling av nye hurtigbåtar utan klimagassutslepp. Kan statsråden avklare det?

Statsråd Erling Sande [10:46:27]: For det første har regjeringa vore tydeleg på at ein vil stille strengare klimakrav når det gjeld anbod for ferjer og hurtigbåtar. Vi har til og med ei forskrift som vi har hatt på høyring om dette temaet, så dette jobbar vi heilt konkret med. Så er det slik at når ein skal utforme nye krav, må ein ha ein skikkeleg prosess på korleis desse krava er, og også korleis ein skal kompensere det å stille slike krav. Det tek av og til litt tid, men det er viktig at den jobben blir gjort ordentleg, ikkje minst av omsyn til fylkeskommunane i dette tilfellet, slik at ein er trygg på kva ein har å halde seg til. Men eg kan berre seie at vi deler det engasjementet som representanten har i desse spørsmåla, og jobbar heilt konkret med desse krava.

Nikolai Astrup (H) [10:51:56]: Det framkom i en tidligere replikkveksling her at representanten Haltbrekken ikke fulgte så godt med på reisen til Tyskland, og jo tok til orde for at det er behov for en full stans i leting etter gass på norsk sokkel. Så langt har SV fått betydelig innflytelse på regjeringens petroleumspolitikk. 26. konsesjonsrunde skal f.eks. ikke lyses ut i denne stortingsperioden.

Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden villig til å se etter nye flertall for å få en mer offensiv letepolitikk, slik at vi finner mer gass? Produksjonen faller kraftig fra 2030. I gassammenheng er det i morgen. Vi må finne gass veldig snart for å kunne utvikle feltene i et perspektiv som gjør det mulig å opprettholde produksjon og bidra til skaleringen av hydrogenøkonomien i Europa. Er statsråden villig til å vurdere nye grep, som f.eks. å lyse ut. 26. konsesjonsrunde, og å gjenåpne de delene av Nordland VI som tidligere har vært åpnet av Stoltenberg-regjeringen?

Statsråd Terje Aasland [10:53:03]: Aller først er jeg veldig glad for det samarbeidet vi har med SV. Jeg synes det er konstruktivt, bra og viktig. Det underbygger viktige verdier som både SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet står sammen om; det å trygge menneskene, sørge for at de har jobber, rettferdig fordeling osv. Der skiller vi oss ad fra Høyre, for å si det forsiktig.

Når det gjelder 26. konsesjonsrunde og de årlige rundene der, har de mindre betydning for den gassproduksjonen vi her snakker om. Det som er viktig, er at vi utvider TFO-områdene våre og sørger for at det er aktivitet i dem gjennom aktiv letedeltakelse fra olje- og gasselskapene. Det jeg synes er spesielt viktig i en sånn gassammenheng for norsk sokkel, er det vi faktisk har gjort for Barentshavet nå. Vi har lyst ut mange blokker i den runden som nå er ute, nettopp for egentlig å avklare interessen fra olje- og gasselskapene og mulighetene for også å øke både aktiviteten, finne mer, investere mer og så legge til rette for en infrastruktur som vil være svært viktig for Europa i en gassammenheng.

Nikolai Astrup (H) [10:54:11]: Jeg merker meg at statsråden ikke er villig til å tenke nytt rundt norsk gasspolitikk for å bidra til å finne mer gass, som kan gjøre at Europa lykkes med energi- og klimaomstillingen. Når det gjelder de delene av Nordland VI som har vært åpnet, er DNV tydelig på at det ikke er noen større miljørisiko der enn andre steder for norsk petroleumsvirksomhet. Hvorfor skal det ikke være aktuelt å kunne gjenåpne de delene som tidligere har vært åpnet, og det er i nærheten av eksisterende infrastruktur? Jeg vet at Arbeiderpartiet tidligere har vært for det, men nå, i kompaniskap med SV, er det ikke aktuelt. Det samme gjelder 26. konsesjonsrunde, som Arbeiderpartiet tidligere har vært for, men i kompaniskap med SV er det ikke lenger aktuelt.

Spørsmålet er hvor konstruktivt og bra det partnerskapet statsråden har med SV, er for våre allierte i Europa, for deres energisikkerhet, for sikkerhetspolitikken i det store, og for evnen til å kutte klimagassutslipp på kontinentet.

Statsråd Terje Aasland [10:55:14]: Jeg vet ikke hvor mye nytt Høyre tenker her. Det er gammel tenkning når en går på Nordland VI, etter min mening. Det er et område som er beskyttet fra aktivitet. Det står vi inne for, og det understreket vi da vi la fram forvaltningsplanen. Hvis det er det som er å tenke nytt fra Høyres side, er jeg overrasket. Det er ikke mye kreativitet eller nytenkning i det, for å si det sånn.

Stabilitet og forutsigbarhet er viktig for olje- og gassnæringen vår. Det å sørge for at vi har tildeling gjennom de årlige TFO-rundene vi har, er grunnlaget for videreutvikling av aktivitet på norsk sokkel i modne områder, områder som kan utvinnes, områder som kan utnytte eksisterende infrastruktur bedre.

Som jeg sa i mitt forrige svar, mener jeg også at det vi har gjort i den runden som er ute på utlysning nå, er særdeles viktig med tanke på å avklare hvor stor interesse olje- og gassindustrien har for å lete for eventuelt å finne gass i Barentshavet. Det vil være særdeles avgjørende for å koble Barentshavet på den øvrige infrastrukturen vi har, sånn at vi kan levere store mengder gass til både lave utslipp og grei kostnad.

Nikolai Astrup (H) [10:56:25]: Som konservativ er det fristende å si at også gamle tanker kan være gode tanker, men heller ikke de tankene vil statsråden være med på. Det er jo et tankekors.

Mitt spørsmål dreier seg om noe litt annet. Som sagt er det slik at den norske regjeringen har som mål at 10 pst. av norsk gassproduksjon i 2030 skal gå til produksjon av blått hydrogen som skal selges til Tyskland. Det er snakk om å bygge et hydrogenrør.

Jeg er helt enig med statsråden i at Tysklands villighet til å kjøpe blått hydrogen må være en forutsetning for å bygge et slikt rør, men kan statsråden garantere tyskerne at det vil være nok gass tilgjengelig til å produsere blått hydrogen i et langt nok perspektiv til at en slik investering i et rør lar seg forsvare? Statsråden er jo i kompaniskap med SV ikke villig til å forsere leteaktiviteten etter mer gass på norsk sokkel.

Statsråd Terje Aasland [10:57:21]: Jeg synes det først og fremst kommer gode, nye og kreative tanker fra det samarbeidet som er mellom Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, både gjennom budsjettforhandlingene og det som også handler om olje- og gasspolitikken. Det som kommer fra Høyre, er stort sett gamle tanker.

Når det gjelder utviklingen av blått hydrogen på norsk sokkel, kommer vi til å legge til rette for videre leteaktivitet. Vi kommer til å legge til rette for at olje- og gassindustrien har forutsigbarhet, sånn at den kan finne mer gass og etablere det, enten til gassleveransene Europa vil være avhengig av, eller konvertere det over, fange CO₂-en og eksportere det i form av blått hydrogen, som kan være en stor mulighet for Norge. Det er også noen heftelser ved det, som det er viktig at en har med seg i den diskusjonen, og som er krevende – mer krevende fra norsk side enn fra tysk side. Jeg er enig i at forutsetningen er at det er langsiktighet i kontraktene, og det må også Tyskland gi eksplisitt uttrykk for gjennom sitt ønske om å bruke blått hydrogen som grunnlag for hydrogenøkonomien.

Terje Halleland (FrP) [11:03:02]: Takk for svar.

Min bekymring går altså ikke på hva regjeringen har tenkt å bruke kraften til framover. Min bekymring går på hvor vi skal få tak i den kraften for å oppfylle de ambisjonene som statsråden har. Det er ingenting i klimamålene som gir oss mer kraft, det er ingenting i omstillingen som vil gi oss tilgang til mer kraft, det er ingenting i digitaliseringen som vil gi oss mer kraft – eller muligens kan man i digitaliseringen oppnå noe annet. Problemstillingen er veldig enkel: at ambisjonsnivået til regjeringen på økt forbruk av kraft er så uendelig mye større enn ambisjonene for å få ny kraftproduksjon. Havvind er ingen løsning på dette før 2030. Hva er beskjeden til norsk næringsliv fra statsråden på utfordringene med å få tilgang til ny kraft?

Statsråd Terje Aasland [11:04:07]: Jeg tror det er viktig å understreke at nå er rammebetingelsene for å investere i fornybar kraft, både når det gjelder vind på land og vannkraft, avklart. Det er en viktig forutsetning. Nå er det absolutt grunn til for alle som er i fornybarbransjen, eller de som ønsker seg inn i denne, å se på mulighetene for å investere. Om det er vind, vann eller oppgraderinger av vannkraften, er det nå store muligheter for å gjennomføre lønnsomme investeringer i den typen fornybar energiproduksjon som vi kommer til å trenge i tiden framover.

Havvindpotensialet på norsk sokkel er stort. Det er en viktig dimensjon. I tillegg til at det kan produsere like mye strøm som hele den norske kraftproduksjonen i dag, er det en tilleggsdimensjon ved flytende havvind som vil være spesielt interessant for norske leverandører og norske kompetansemiljøer for å utvikle et nytt ben å stå på, i forhold til mange av de leveransene som tidligere har gått til olje- og gassindustrien.

Terje Halleland (FrP) [11:05:14]: Jeg hører at statsråden sier at det er avklart. Og ja, det er en del områder som er blitt avklart, men som sagt, og som jeg tidligere har sagt, er det kun fem år til 2030. Alle ambisjonene som regjeringen henviser til, skal innfris før 2030. Når jeg får svar fra statsråden på spørsmål om økt kraftproduksjon, er det ingenting i NVEs portefølje, og jeg regner jo med at dette må innom NVE før en har tenkt å komme med ny kraftproduksjon. Så på et eller annet tidspunkt må en forberede seg på at vi får et kraftunderskudd.

Når det gjelder de klimamålene vi har, har regjeringen endret sin politikk og gått vekk fra Hurdalsplattformen, så det kan en kjøpe seg ut av.

Når vil statsråden gå til industrien og si at de ikke får mer kraft, eller ønsker en å forberede kriterier for utvelgelse av hvem som skal få kraft i framtiden?

Statsråd Terje Aasland [11:06:18]: Jeg tror det er viktig å realitetsorientere seg lite grann om hva som er den faktiske situasjonen, ut fra det som er NVEs prognoser fram til 2030. Fram til 2030 sier NVE at da vil vi omtrent ha kraftbalanse i Norge. Forbruket vil øke kanskje mer enn produksjonsinngangen vil være fram til 2030, men de sier altså at med tidligere vedtatt politikk er en ca. i kraftbalanse.

Så er det gjort mange ting etter det. En har avklart bl.a. rammebetingelsene for vannkraften gjennom høyprisbidraget, som er fjernet. Vi har fastsatt en grunnrenteskatt som gjør det mulig å investere. Vi har avklart rammebetingelsene for vindkraft. Det vil derfor komme mer kraft inn også fram mot 2030. Men det som er det viktige blikket her, er å sørge for at en dekker opp for etterspørselsveksten også etter 2030, for ut fra NVEs prognoser øker da forbruket med 56 TWh fram til 2040, 47 TWh ny produksjon, og vi må sørge for at vi gjennom de tiltakene vi nå har gjort, og de tiltakene vi legger til rette for, har et betydelig kraftoverskudd i 2040.

Terje Halleland (FrP) [11:07:26]: Det er nok mye mer behagelig for regjeringen å snakke om det som skal skje etter 2030, og jeg er for så vidt helt enig i at det vil bli en stor utfordring. Men målsettingen er nok engang for regjeringen å løse problemene før 2030, og når det gjelder å realitetsorientere seg mot en kraftbalanse innen 2030, har altså flere statlige aktører varslet et kraftunderskudd allerede om få år.

Bare for å være helt konkret: Miljødirektoratet antyder 34 TWh uten å skape en eneste arbeidsplass fra det grønne industriløftet, det er kun for å innfri klimamålene. Kommer Norge til å produsere i nærheten av 34 TWh mer kraft i 2030?

Statsråd Terje Aasland [11:08:20]: Jeg tror ikke vi klarer å øke kraftproduksjonen med 34 TWh fram til 2030, for en må være realitetsorientert, som jeg sa, men vi kommer til å øke kraftproduksjonen betydelig fram til 2030, og spesielt etter 2030. For da kan vi få det store innslaget av havvind, som er regjeringens klare mål at vi skal kunne klare. Det betyr ikke at vi får en uholdbar situasjon med hensyn til kraftbalansen i 2030. Vi må gjøre det vi kan for å spare strøm, altså gjennomføre gode enøktiltak. Vi må sørge for at vi legger til rette for utbygging av lokal energiproduksjon, som sol. Vi må sørge for at de rammebetingelsene vi har satt for vindkraft, står fast, og ikke skape tvil om hvorvidt de står seg over tid, om de blir endret eller skal gjøres bedre. Det er et godt grunnlag for å investere i vindkraft i dag. Det det handler om nå, er å få kommunene med på å sette av areal til vindkraftutbygging. Havvindsatsingen kan jeg love kommer til å gå videre, med utlysning i 2025 og Utsira nord, og en kommer til å huke på også de nordlige delene av landet.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:13:46]: Selvfølgelig er det ingen motsetning mellom å satse på kjøtt og melk og på selvforsyningsgrad for grønnsaker. Vi kan jo satse mer på alt, og da kan man kanskje si at vi får opp selvforsyningsgraden. Utfordringen er jo at regjeringen ikke gjør det. Tre fjerdedeler av jordbruksoppgjøret går til det vi allerede er selvforsynt med – kjøtt og melk. Hvordan regjeringen skal få opp selvforsyningsgraden når man satser på det vi allerede er selvforsynt med, forstår jeg ikke helt. Statsråden sier at ja, men vi satser lite grann på korn, og det er riktig. Det skal jeg gi statsråden rett i – lite grann satsing på korn. Men det vi ikke er selvforsynt med, er det vi må bli mer selvforsynt med, for å få opp selvforsyningsgraden. Det er ganske logisk. Vi er litt over 40 pst. selvforsynt. Skal vi få opp selvforsyningsgraden, må vi satse på det vi mangler. Det vi mangler, er korn, frukt og grønt. Det satses det ikke på. I tillegg er det ingen grep i dette jordbruksoppgjøret som kutter utslipp, som er det Stortinget har bedt om, og som alle de kommisjonene jeg ramset opp i stad, har bedt om.

Jeg spør igjen: Hva er tiltakene til regjeringen for å kutte utslipp og få opp selvforsyningsgraden?

Statsråd Geir Pollestad [11:14:51]: Eg har til mi overrasking registrert at Høgre ikkje forstår at det er viktig at me sørgjer for at den mjølka og det kjøtet som folk heilt frivillig legg i handlekorga si, er viktig for sjølvforsyninga, og at det er produsert på norske resursar, i Noreg. Det kjem me til å halda fast på. Eg er veldig ueinig i at det er ei lita satsing på korn i dette oppgjeret. Det er eit kjempegodt jordbruksoppgjer for korn, som bidrar til å styrkja kornet i dei områda der kornet konkurrerer om arealet med f.eks. gras. Det styrkjer kanaliseringspolitikken og bidrar til å ha eit landbruk i heile landet.

Når folk tenkjer sjølvforsyning, trur eg potet er eit kjerneområde. Me har styrkt tollvernet for potet fordi me ønskjer at meir av potetene som vert spiste i Noreg, skal vera produserte i Noreg. Det vil gje grunnlag for verdiskaping og sjølvforsyning. Kven stemmer imot? Det er Høgre.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:15:58]: Styrke tollvernet på potet – ja, det er jo det som kommer til å bidra til økt potetmangel, så det er for så vidt et interessant anslag. Under denne regjeringen er det enten jordbruksoppgjør, eller det er bondeopprør. Det er de to alternativene vi har i landbrukspolitikken. Regjeringen har egentlig konsekvent ligget på etterskudd med det meste i landbrukspolitikken. Den stortingsmeldingen vi akkurat har behandlet, ble med brask og bram lansert å skulle være løsningen på alt. Den fant ikke støtte, verken i salen eller på utsiden av salen. Jeg noterer meg at statsråden egentlig glatt overså at han ikke fikk flertall. Han lot som om det nederlaget som fant sted i den saken, aldri skjedde, og han la de ikke vedtatte tallene til grunn for forhandlingene i jordbruksoppgjøret.

Nå er det et år igjen av stortingsperioden. Utover å mislykkes med å få flertall for nytt tallgrunnlag og overkjøre norsk demokrati som styreform – uten at pressen for så vidt la spesielt godt merke til det – hva annet har regjeringen egentlig gjort på landbruksfeltet? De har klart å levere bondeopprør, eggmangel, melkemangel og bidrar til potetmangel. Spørsmålet mitt er da: Når kan Stortinget forvente at regjeringen begynner å bry seg om forbrukerne oppi alt dette?

Statsråd Geir Pollestad [11:17:06]: Eg vert eigentleg litt lei meg når eg høyrer på Høgres manglande respekt for norske matprodusentar, som jobbar hardt med å produsera mat kvar einaste dag, som er heilt avhengige av at me har gode rammevilkår, og at me har verkemiddel som sikrar eit landbruk i heile landet. Ein flåsar vekk spørsmålet om tollvern, når me veit at ein av berebjelkane i landbrukspolitikken nettopp er at me har eit velfungerande tollvern. Høgre har alltid kjempa mot det, for sjølvsagt er det billigare å importera maten, men denne regjeringa, med Senterpartiet og Arbeidarpartiet, har eit heilt anna mål enn det Høgre har for landbrukspolitikken. Difor jobbar me med å styrkja dei ulike berebjelkane som er i dette. Ein kan gjerne gjera narr av talgrunnlaget. Me har nettopp gjennomført jordbruksforhandlingar basert på det nye talgrunnlaget. Det har gjeve grunnlag for eit godt jordbruksoppgjer som vil styrkja økonomien i ulike produksjonar. Det talgrunnlaget og den metoden kjem til å verta brukte i komande jordbruksoppgjer òg.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:18:10]: Jeg er ikke sikker på om de som demonstrerte her ute for noen uker siden, er enige i virkelighetsbildet til statsråden. Det var ganske mange fra landbruket som vi i Høyre møtte som var ganske uenige med regjeringen. Og regjeringen har ikke lagt flertallet i Stortinget til grunn for behandling av jordbruksoppgjøret. Regjeringen har lagt til grunn tallene som ikke ble vedtatt i salen her.

Men til spørsmålet jeg stilte: Vi har nesten potetmangel. Vi har hatt melkemangel. Det er dårlig konkurranse i meierisektoren. Vi har eggmangel. Vi har markedsregulering som ikke fungerer. Vi har jordbruksopprør på utsiden av salen her. Vi har forbrukere som får dyrere mat. Det er dårligere konkurranse i dagligvaresektoren. Hva er det regjeringen egentlig har gjort for å sette forbrukeren i sentrum, når vi diskuterer landbrukspolitikk? Hvilke grep er det regjeringen har tatt for å svare på de utfordringene som forbrukerne møter når de går inn i butikkene i dag og legger i den handlekurven som statsråden snakker om?

Statsråd Geir Pollestad [11:19:06]: I Europa har det vore store bondedemonstrasjonar. Dei har grunnlaget sitt i ein politikk som kan minna om den politikken som Høgre tek til orde for – ein svak politikk. Det handlar om at ein har gjennomført klimakrav på tvers av næringa. Her jobbar me saman med næringa og har ein klimaavtale med jordbruket, som gjer at me jobbar saman for å nå måla. Det var ingen demonstrantar som stod og ropte på svakare tollvern. Det var ingen demonstrantar som stod og ropte på kutt i jordbruksoppgjeret. Det var ingen demonstrantar som ropte på høgrepolitikk. Dei ønskte og ville ha meir av den politikken som Senterpartiet og Arbeidarpartiet står for. Difor har me no inngått ein jordbruksavtale der me er føre skjema, med eit mål om å tetta inntektsgapet mellom bønder og andre grupper innan 2027. Det er svært viktig, og det vil leggja eit godt grunnlag for både å styrkja bondens økonomi og auke sjølvforsyninga i kommande år.

Lene Westgaard-Halle (H) [11:20:10]: Her kom det jo ganske mye tom retorikk og ikke noe svar på noen av spørsmålene – men det er for så vidt greit.

Høyres politikk er jo ikke sånn statsråden beskriver. Høyres politikk på landbruksfeltet handler om å ruste landbruket for framtiden. Det handler om å satse på teknologi, det handler om å kutte utslipp, og det handler om å få opp selvforsyningsgraden. Jeg synes det er ganske interessant, når vi for noen uker siden satt og forhandlet sammen og var enige om veien videre, at statsråden står her i dag og sier at Høyres politikk er ekstremt langt unna det regjeringen kan gå for, og kommer til å føre til kjempedemonstrasjoner. Det er veldig interessant, all den tid vi var enige om veien videre for veldig kort tid siden.

Men jeg lurer på: Når vi snakker om selvforsyningsgrad og om utslippskutt, er det veldig kort vei for statsråden til å koble det til demonstrasjoner i utlandet. Betyr det at regjeringen ikke ønsker utslippskutt i sektoren og ikke ønsker å øke selvforsyningsgraden gjennom å satse på mer planteproduksjon, sånn Høyre ønsker?

Statsråd Geir Pollestad [11:21:10]: Det er krevjande å svara på spørsmåla når dei vert bygde på så mykje rare påstandar. Det har aldri vore ei einigheit mellom Senterpartiet og Høgre om vegen vidare for norsk landbrukspolitikk. Me er ueinige om rolla til samvirka. Me er ueinige om tollvernet. Me er ueinige om nivået på jordbruksstøtta. Me er stort sett ueinige om det meste. Me er ueinige om Noreg skal verta medlem av EU eller ikkje.

Jordbruksavtalen legg til grunn den inngåtte klimaavtalen med jordbruket. Sjølvsagt er det eit mål om å kutta utsleppet frå jordbruket, men me skal gjera det på ein måte som held oppe sjølvforsyninga, der me måler utslepp per produsert eining. Å flytta produksjonen frå Noreg og til utlandet ser me ikkje på som kutt i utslepp, det er berre å flytta utslepp. Me skal ta dei grepa som trengst for at me òg i framtida skal ha høg sjølvforsyning og høgare sjølvforsyning, og me skal greia å halda oppe eit landbruk i heile landet.

Alfred Jens Bjørlo (V) [11:22:23]: Når det gjeld sjølvforsyning, kan eg glede statsråden med at eg har sett nok poteter i år til å forsyne både min familie og mange andre, og har delt ut setjepoteter i tillegg, så her må vi alle gjere vår skjerv.

Mitt spørsmål går meir spesifikt på klima i årets landbruksoppgjer: Som landbruksministeren er inne på, er det inngått ein klimaavtale for jordbruket med eit mål om å redusere utsleppa med 5 millionar tonn CO₂-ekvivalentar innan 2030. I fjor prøvde vi frå Venstres side å få ei oversikt over korleis jordbruksoppgjeret matcha og la opp til konkret å bevege seg i retning av det målet. Svaret vi då fekk, var at det ikkje var mogleg å gje ein slik oversikt, men at dåverande landbruksminister meinte at dette var under full kontroll og kom til å gå bra uansett.

Så mitt spørsmål er: Vil landbruksministeren sørgje for at når Stortinget no snart får jordbruksoppgjeret over, får vi då ei oversikt over korleis det jordbruksoppgjeret konkret er med på å bevege oss i retning av 2030-klimamålet?

Statsråd Geir Pollestad [11:23:30]: Jordbruksoppgjeret hadde ein vekst på 3 mrd. kr, og litt i overkant av éin milliard av dei var retta mot klima- og miljøtiltak, altså av veksten på dette. Det handlar om alt frå oppfylging av nytt gjødselregelverk til tilrettelegging for auka produksjon av frukt og grønt osv. Ikkje minst bruk av areala og beite er viktig i så måte.

Når det gjeld oppfylging av jordbrukets klimaavtale: Det blir jo rapportert på avtalen og korleis den ligg an opp mot det målet som er sett. Eg er oppteken av at me skal nå det målet som er sett, og eg har ønskt å samarbeida med jordbruket for å gjera det. Eg trur at det me treng no, er at òg Stortinget samarbeider og diskuterer korleis me kan styrkja jordbruket for å nå klimamålet, men ikkje minst òg å gjera det samtidig som me greier å auka sjølvforsyninga.