Spørsmål
Tone Wilhelmsen Trøen (H): Mitt spørsmål går til helse- og omsorgsministeren.
Når man leser regjeringens forslag til helsebudsjett for 2024, er det viktig å huske hva som er utgangspunktet. Sykehusene er i en krevende økonomisk situasjon på grunn av stor uforutsigbarhet i regjeringens styring de siste to årene. Noen drar fortsatt med seg underskudd fra 2022. I Bergens Tidende i går kunne vi lese om at i Sandviken i Bergen vurderes nå kutt ved den nye klinikken for de sykeste med ruslidelser og psykiske lidelser. Tidligere har vi sett varslede kutt ved Oslo universitetssykehus innenfor psykisk helsevern. I krevende tider rammes mennesker med ruslidelser og psykiske lidelser hardt av regjeringens politikk.
Mange som jobber i helsetjenestene, er slitne. Det er høyt sykefravær og økt vikarbruk i sykehusene, stikk i strid med det helseministeren ga i oppdrag til sykehusene i januar. Sykehusene sliter med etterslep i pasientbehandlingen etter pandemien. Aktiviteten i sykehusene ligger fortsatt lavere enn normal drift skulle tilsi, og pasienter venter lenger på helsehjelp. Fasiten er at under Støre-regjeringen så langt har ventetiden for å få helsehjelp økt med hele ni dager.
Med etterslepet i pasientbehandling, lavere aktivitet i sykehusene enn normalt, høyt sykefravær og høy vikarbruk mener regjeringen likevel at deres forslag til sykehusbudsjett er godt nok til å redusere ventetidene. Spørsmålet er bare hvordan. I årets sykehustale sa helseministeren:
Det er jeg helt enig i. Det stiller også krav til politisk ledelse. Da er mitt spørsmål til helseministeren: Hvilke konkrete grep vil hun ta for å sikre økt aktivitet i sykehusene, slik at pasienter slipper å vente stadig lenger på behandling?