Tina Bru (H) [10:06:04]: Jeg takker for svaret. Jeg skjønner at statsråden har lyst til å skryte av sitt budsjettforslag og de gode tingene han mener ligger der, men jeg synes ikke at jeg helt får svar på det jeg spør om. Ja, man kan trekke frem at barnehagepriser er viktig for dagens velferd og for at alle barn skal ha en barnehage i fremtiden, men er det det som sikrer bærekraften i velferdsstaten? Det jeg spurte om, var jo: Hvor er viljen til reformer? Hvor er viljen til strukturelle grep for å få ned den offentlige pengebruken? Det er bekymringsfullt at regjeringen tilsynelatende ikke har noen ideer eller vilje til å gjennomføre slike reformer. Det løses selvfølgelig ikke i ett enkelt budsjett, men det krever vilje over tid, for å gjøre noe med utgiftssiden. Domstolreformen er avlyst, nye kommuner og fylker skal opprettes, nye politikontor som politiet ikke trenger, kommer på plass, og offentlig sektor utgjør 62 pst. av økonomien.

Jeg må spørre igjen: Hvilke grep ser vi i dette budsjettet som skal gjøre det enklere å finansiere fremtidens velferd og få ned den offentlige pengebruken?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:07:04]: Med et smil vil jeg si at det å ha barn er ganske framtidsrettet. Hele grunnen til at vi skal ha en velferdsstat, er at barna og barnebarna våre skal ha det bra. Det at vi satser mer på barn, at det blir enda mer attraktivt å få unger, er veldig framtidsrettet. Jeg er glad for at Tina Bru selv har tatt ansvar for at vi får flere unger. Det er kjempebra.

Vi må selvfølgelig være opptatt av den langsiktige finansieringen av offentlig sektor. Hvis man går til de kjedelige tallene, er den underliggende utgiftsveksten i dette budsjettet 0,7 pst. Den underliggende utgiftsveksten da Tina Bru hadde ansvaret og Høyre satt i regjering – fram til 2019, for det er ikke riktig å ta med koronatiden – var 2,2 pst., så den var mye høyere enn det den er nå. Likevel har vi klart å prioritere de eldste og de yngste og landets trygghet. Man kan selvfølgelig spørre om det er riktig, men vi mener det er helt nødvendig å prioritere forsvar, sikkerhet og beredskap i den tiden vi har nå. Jeg er uenig i at det å opprette f.eks. polititjenestestedet på Mortensrud er bortkastede penger. Vi trenger trygghet. Vi trenger et politi som er nært der folk bor.

Tina Bru (H) [10:08:08]: Jeg er veldig glad for at min datter har en barnehage i dag – det er fint at vi får til det i samfunnet vårt – men hun skal også leve i dette landet i fremtiden, og det er det jeg spør om. Det er fint at hun har en barnehage i dag, men hva skjer med henne i fremtiden? Kommer hun til å leve i et land som har råd til å opprettholde de velferdstjenestene vi alle nyter godt av i dag? Det er dette det handler om – det handler om fremtidige generasjoner. Det vi bruker penger på i dag, skal komme barna våre til gode ikke bare i dag, men også i morgen og lenger inn i fremtiden.

I fjor la regjeringen opp til massive skatteøkninger for næringslivet. De har foreslått en realnedgang for bane og vei. For andre år på rad har man budsjettert med en bevilgning til forskning og utvikling som er på under 1 pst. av BNP. I fjor var det ingen vekstfremmende skattelettelser i dette budsjettet. I år ser vi at finansministeren setter ned formuesskatten, men riktignok bare bittelitt, i hvert fall utenfor Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen, men ellers er skattene fortsatt på et høyt nivå. Både penger og menneskelige ressurser flyttes fra privat til offentlig sektor.

Hvordan opplever statsråden at intensjonen med handlingsregelen blir oppfylt med dette budsjettet, når det gjelder hva man skal bruke pengene på for nettopp min datter og de andre barna i dette landet som skal bo her i fremtiden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:09:14]: Jeg forstår at Tina Bru ønsker å vektlegge fjorårets skatteopplegg og ikke det budsjettforslaget som nå foreligger, for skattelettene for norsk næringsliv er i overkant av 5 mrd. kr med dette budsjettopplegget. Det mener vi er nødvendige og riktige grep å ta. Både endringen av verdsettelsen av næringseiendom, som bidrar til lavere formuesskatt, og det vi gjør med arbeidsgiveravgift i den differensierte sonen, er en skattelette. Det at vi foreslår å øke grensen for direkte utgiftsføring fra 15 000 kr til 30 000 kr, vil hjelpe mange småbedrifter. Det er mange gode grep som tas.

Så til det langsiktige: Husk at når staten blir rik gjennom olje- og gassinntekter, er noe av poenget med handlingsregelen at det skal komme oss alle til gode. Det er det vi gjør når vi legger oss på 2,7 pst. i oljepengebruk. Vi skal gjøre det slik at det vil være mulig også for kommende generasjoner. Hele poenget med at vi har den enorme rikdommen fra olje og gass, er jo at det skal skape et trygt Norge. Vi har sagt at det skal ikke bare vi gjøre; det skal også våre barn få lov til å gjøre. Derfor har vi en oljepengebruk på 2,7 pst., som er under den langsiktige regelen om 3 pst. Det skaper muligheter for våre barn og barnebarn til å ha de samme mulighetene som vi har, her vi sitter i Stortinget i dag.

Tina Bru (H) [10:10:23]: Ja, men samtidig tror jeg at jeg og finansministeren er enige om at målet ikke bare er å leve av avkastningen fra oljeformuen fordi den skal vare lengst mulig. Vi er også sårbare, for man vet ikke hvor lenge den verdien vil holde seg på det nivået den er i dag. Den kan plutselig falle, og hva gjør vi da? Da må vi satse på å leve av et konkurransedyktig næringsliv i stedet.

Jeg har lyst å spørre litt om den midlertidig økte arbeidsgiveravgiften. Her har man økt innslagspunktet. Den skulle være midlertidig i fjor, men den er fortsatt ikke fjernet. På spørsmål om den vil bli fjernet i denne perioden, har finansministeren svart at nå legger de i hvert fall frem dette forslaget, og så skal de legge frem hvert enkelt budsjett. De har sagt at det skal være situasjonsbestemt, men at de her viser tydelig retning. Retningen er å fortsette å skattlegge – med kirurgisk presisjon – de kompetansearbeidsplassene vi trenger for å kunne finansiere velferden vår i fremtiden. Ikke nok med det: Det hemmer også lønnsveksten for de arbeidstakerne som ligger under det taket.

Hva skal til for at situasjonen tilsier at vi ikke trenger denne midlertidige avgiften lenger?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:11:25]: Det er to ting jeg har lyst å si: For det første mener jeg at alle bør slutte å kalle bare de arbeidsplassene hvor man tjener over 850 000 kr, «kompetansearbeidsplasser». Det er enormt mye kompetanse hos snekkere, rørleggere, gravemaskinsjåfører, sykepleiere, vernepleiere og bioingeniører, altså store yrkesgrupper hvor man tjener under 850 000 kr – det brede lag. Vi må ikke lage et skille på at de som tjener over en viss sum, har kompetansearbeidsplasser, mens de som gjør den daglige jobben, er inkompetente arbeidsfolk. Det er kompetanse i disse jobbene også. Det er punkt nr. én: Vi må slutte med denne retorikken.

For det andre: Jeg skjønner at man kan angripe det skattegrepet, men vi gjør det raskere enn vi sa. Vi sa at vi skulle avvikle høyprisbidraget i løpet av 2024, og vi gjør det fra 1. oktober, hvis Stortinget slutter seg til det. Så har vi sagt at vi skal fase ut den midlertidige arbeidsgiveravgiften, og vi begynner nå med en gang.

Faktum om dette budsjettet er at vi har et høyere tempo nå enn det vi varslet i fjor, nettopp fordi vi mener det er rom for det i økonomien.

Tina Bru (H) [10:12:21]: Fremtidig velferd avhenger av et konkurransedyktig næringsliv, som vi har snakket om nå, men det avhenger også av at vi får flere inn i arbeid. Jeg har hørt finansministeren si det her i dag, og jeg hørte det i en debatt i forrige uke i TV 2, hvor jeg var, at regjeringen prioriterer to ting i dette budsjettet: Det er trygghet og beredskap og folketrygden, som finansministeren var inne på i sted. Folketrygden er en regelstyrt ordning for alle som bor i Norge. Vi får pensjonen vår derfra, vi får økonomisk støtte ved sykdom, svangerskap, fødsel osv. derfra. Pengene som utbetales fra folketrygden, er basert på regler som lages helt andre steder enn i forbindelse med statsbudsjettet. Det er ikke noe man prioriterer i en budsjettkonferanse, akkurat som at man ikke kan prioritere å betale skatten sin – det er bare noe man må gjøre.

Det minst kontroversielle man kan gjøre for å få ned utgiftene i folketrygden, er å få flere ut i jobb – flere ut av passivitet og inn i aktivitet. Økte utgifter i folketrygden er ingen satsing, men en politikk for å få flere ut i jobb ville redusere utgiftene. Det er ikke mange slike satsinger i dette budsjettet. Kan statsråden nevne noen?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:13:28]: Vi må jo finne de pengene til folketrygden – selvfølgelig må vi det. Når folketrygdens utgifter øker med over 60 mrd. kr, må de pengene finnes. Det finnes ingen egen pott for det; de må finnes på samme måte som alle andre penger.

Vi endret pensjonssystemet. Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV var pådrivere i Stortinget for en ny beregning av pensjon. Høyre, med Erna Solberg i spissen, var – i alle fall på den tiden – imot det. Vi lagde en ny beregning som gjør at man får en bedre pensjon. Den endringen koster anslagsvis i overkant av 6 mrd. kr. Det gjør at landets pensjonister får et bedre pensjonsoppgjør nå. Det mener vi er rett.

Vi gjør en rekke grep. For eksempel setter vi av mer penger til varig tilrettelagt arbeid. Vi mener det er viktig at de som ikke kan jobbe fullt, skal kunne komme seg inn i arbeidslivet. Vi har en stor bevilgning til arbeidsmarkedstiltak. Vi har nye forslag om uføretrygd for at folk skal klare å kombinere uføretrygd og jobb. Vi tar også skattegrep for dem som må pendle eller reise, og for sjøfolk, som skal gjøre det mer lønnsomt å være i jobb. Også det vi gjør innen barnehage, styrker arbeidslinjen.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:14:43]: Fremtidige generasjoner og bærekraft i velferden er viktig. Det jeg tror de aller fleste er mest opptatt av nå på kort sikt, er utviklingen i egen kjøpekraft i 2024. Det er lett å forstå at finansministeren ønsker å gi folk et inntrykk av at man kan forvente en reallønnsvekst neste år, og det er jo ikke første gang finansministerens prognoser indikerer det. Vi husker det etter hvert så berømte regnestykket fra 2022, og vi husker også hvor fundamentalt prognosen i statsbudsjettet for 2023 bommet, og hvor mye man måtte justere i revidert. Vi ser også at Norges Bank og Statistisk sentralbyrå har mer nøkterne prognoser enn det finansministeren legger til grunn.

Hva er grunnen til at finansministeren denne gangen føler seg så sikker på at han treffer blink?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:15:38]: Som representanten Limi sier og vet, er dette faglige prognoser. Noe som heldigvis er veldig bra, er at når Fremskrittspartiet også skal lage sitt alternative budsjett, kommer de til å legge til grunn de samme prognosene fra de samme fagfolkene, nettopp fordi vi har tillit til at vi ikke legger inn politiske føringer for å lage tilpassede prognoser som passer denne regjeringen eller den regjeringen Limis parti selv var en del av, best. Det er de faglig beste tallene, og vi legger det til grunn. Når vi ser de faglige prognosene som nå har blitt lagd både av SSB og av Finansdepartementet, er de på samme nivå. Norges Bank ligger lite grann høyere. Så gledet det meg da jeg så de tallene som kom i går, at anslaget for konsumprisindeksen, KPI, var litt lavere enn mange hadde forventet.

På grunn av at det er en mer urolig tid, svinger ting mer – de gjør det. Selvfølgelig må de som gjør de faglige vurderingene, legge de prognosene man mener er mest mulig rett på det tidspunktet, men selvfølgelig må man ta forbehold, for ting skjer hele tiden.

Hans Andreas Limi (FrP) [10:16:45]: Det er ganske kritisk nå for norsk bygg- og anleggsbransje. I løpet av tredje kvartal har vi opplevd at 204 selskaper har gått konkurs, og det er flere enn i tilsvarende periode i 2019, altså før pandemien. Aldri før har vi hatt så lav boligproduksjon. I realiteten igangsettes det ingen ny boligbygging, og regjeringen nedskalerer planlagte samferdselsprosjekter som kunne bidratt til å holde en viss aktivitet oppe i bransjen. Det regjeringen gjør, er egentlig å øke kostnadene, gjennom økt arbeidsgiveravgift og også økning i andre avgifter. Vi får inkassotall fra Finanstilsynet som viser at det er en ganske dramatisk økning. Etter sommerferien har antall inkassosaker økt med 51 pst.

Da er mitt spørsmål til finansministeren, som altså bruker 100 mrd. kr mer i statsbudsjettet for neste år sammenlignet med årets: Hva er årsaken til at Senterpartiet i regjering ikke gjør tilsvarende det man gjør i andre europeiske land, og gjennomfører skatte- og avgiftsreduksjoner som ville hjelpe både private husholdninger og bedrifter?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:18:01]: For anleggsbransjen fjernet vi i fjor ikke litt av, men hele grunnavgiften på anleggsdiesel, sammen med SV her i Stortinget. Det er det ene, drivstoffavgiften, som treffer dem direkte, der vi fjernet alt, ikke litt.

Den bekymringen som Limi har for anleggsbransjen, er det viktig å gå veldig tungt inn i. Derfor setter vi, spesielt på anleggssiden, nå i gang flere prosjekter. I både sør, øst og vest settes det i gang nye anleggsprosjekter, og det er i gang. Det er generelt høy offentlig aktivitet når det gjelder anleggsdelen – spesielt når det gjelder anlegg, er det mye offentlige prosjekter. Det vi også gjør, er at vi f.eks. øker bevilgningen til bredbånd. Det gjør at det er mange av de mindre entreprenørene som får mer å gjøre. På byggsiden, der det er litt mørkere skyer, gjelder det spesielt å gjøre grep for å klare å få prisveksten ned og få hjulene i gang, slik at også private begynner å bestille hus og hjem, gjøre grep, for spesielt på byggsiden er det den private delen som er den største driveren.

Sveinung Rotevatn (V) [10:19:19]: Regjeringa aukar oljepengebruken med 93 mrd. kr neste år, og i sitt svar til representanten Bru seier finansministeren at 61 mrd. kr av dette er folketrygda. Så framstiller han det som at det er ei slags naturlov at det berre skal auke. Han sa vel at vi berre må finne dei pengane. Til dels kan eg vere einig i det når det gjeld pensjon, for vi står midt oppe i ei eldrebølgje. Det er altså 27 av dei milliardane som er pensjonar som aukar, men 26 av dei milliardane er utgifter til helserelaterte trygdeytingar som aukar: sjukepengar, uføretrygd og arbeidsavklaringspengar. Det er på ingen måte ei naturlov at dei skal auke, og langt mindre eit mål.

I Dagsavisen tidlegare i veka fokuserte dei på dette, bl.a. på at sjukefråværet har etablert seg på eit varig høgare nivå enn før pandemien. Før pandemien var det 5,7 pst. No er det 6,5 pst. Finansministeren sitt svar på det var:

«Det er ikke bra. Det der må vi jobbe med hele tida.»

Er det regjeringa sitt ambisjonsnivå for å redusere dei utgiftene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:20:26]: Her er det en helt grov forenkling av virkeligheten fra Sveinung Rotevatn. Veldig mye av det som gjelder folketrygdens utgifter, skyldes jo at denne regjeringen synes det har vært helt feil at de som går på uførepensjon, ikke også skulle få regulert sin pensjon med G-regulering i vår, eller at de som går på arbeidsavklaringspenger, ikke også skulle få regulert sine ytelser. Når man mottar sykepenger, er det helt naturlig at når lønnsnivået går opp, fordi det var det lønnsoppgjøret man hadde, går også sykepengegrunnlaget opp.

Hoveddriveren bak kostnadene er nettopp det at vi må kompensere mer på grunn av de økte prisene. Hvis vi ikke hadde gjort det, hadde det blitt mer fattigdom, mer problemer og mer utfordringer. Det er helt sant at Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV gjorde et aktivt grep for å bedre pensjonene, som Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti var skeptiske til, men sånn ble det. Det gjør at landets pensjonister får et bedre pensjonsoppgjør i år enn hvis Venstre og Høyre hadde styrt. Det synes jeg er bra, og det synes jeg er riktig. De trenger det fordi økonomien er såpass krevende som den er.

Sveinung Rotevatn (V) [10:21:29]: Den som driv med grov forenkling, er finansministeren, for no framstiller han det som at det berre er fordi lønsnivået aukar og trygdeoppgjeret er godt, at dette skjer. Det er jo ikkje sant, for viss vi ser på andelen av befolkninga som er på sjukeløn, andelen på arbeidsavklaringspengar og andelen på uføretrygd, aukar alle tre. Eg peikte på sjukepengar i stad – finansministeren er tydelegvis ikkje bekymra for at andelen no er på eit varig høgare nivå enn før pandemien. Det er svært bekymringsfullt.

Ein annan ting som aukar mykje, er arbeidsavklaringspengar. Det kjem jo av regelendringar regjeringa har gjort, for dei har mjuka opp reglane slik at fleire kan gå på arbeidsklaringspengar lenger. Det førte til at ein i inneverande år, 2023, skriv i budsjettet at realveksten i desse utgiftene er på 5,8 pst. og for neste år på 3,9 pst. Det kjem bl.a. av regelendringar, ikkje av ei naturlov.

Vil finansministeren forsøkje ein gong til?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:22:25]: Det er helt rett, som Rotevatn sier, at vi mener man skulle ta litt mer menneskelige hensyn når det gjelder ordningen for arbeidsavklaringspenger. Vi mente at det karensåret var for brutalt, så vi tok et aktivt politisk valg. Det står vi for og mener er viktig. Det handler om noen av dem som har det aller tøffest og ikke har fått avklart sin situasjon.

Som jeg også sa til Dagsavisen, er jeg bekymret for det høyere sykefraværet. Selvfølgelig må vi gjøre tiltak for å prøve å få sykefraværet ned – det er viktig – men når Rotevatn sier at det aldri har vært flere utenfor arbeidslivet, er den framstillingen feil. Andelen yrkesaktive er høyere nå enn den var for to år siden, og det har blitt 130 000 flere mennesker i jobb. Vi har klart å få opp sysselsettingen. Det er rekordmange nordmenn som går på jobb hver dag. Det vi virkelig kan glede oss over nå, er at det ser ut som at vi klarer å styre oss gjennom denne perioden med høye priser uten at ledigheten blir veldig høy. I tidligere perioder med høye priser har også ledigheten blitt høy. Nå ser det ut som vi skal klare å få til en såkalt myk landing – at vi kommer oss gjennom uten høy ledighet.

Sylvi Listhaug (FrP) [10:27:57]: Da Fremskrittspartiet hadde hånden på rattet, bygde vi langt flere sykehjemsplasser og omsorgsplasser enn det som skjer nå. Da vi hadde hånden på rattet, øremerket vi deler av bevilgningen nettopp til nye plasser.

Jeg vil si at jeg synes vi skal slutte å snakke om denne eldrebølgen. Det høres ut som noe negativt, noe farlig som kommer mot oss. Sannheten er at det at eldre lever lenger, er noe av det beste med vår velferdsmodell. Vi får lov til å ha våre kjære lenger på grunn av den medisinske utviklingen. Det at vi lever lenger, må vi se på som positivt istedenfor å snakke om det som noe negativt.

Vi er ikke alene om å si dette. Eldreforsker og overlege Bjørn Lichtwarck, som jobber på Sykehuset Innlandet, roper også varsku. Mange av dem som ser på tallene her, roper varsku. Mener helseministeren at disse tar feil? Hvis helseministeren mener at de ikke tar feil, hvorfor tar hun ikke da grep og sørger for å få til en utbygging som bidrar til at vi kan møte framtiden?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:29:10]: Jeg mener ikke forskere som peker mot framtiden og forholder seg til veldig kjente størrelser, tar feil. Det norske samfunnet endrer seg, og jeg er helt enig med representanten Listhaug i at det ikke gir mening å snakke om en eldrebølge. Det er en stor verdi at folk blir gamle, og veldig mange av dem som blir gamle, er også veldig aktive og veldig friske.

Den forrige regjeringen gjennomførte Leve hele livet-reformen. Den ble evaluert av Helsedirektoratet, og konklusjonene der var at det var en for smal tilnærming til denne store samfunnsendringen. Det er bakgrunnen for at vi har lagt fram en eldremelding med fire tydelige innsatsområder, som det står hele sju departementer bak. Vi må ha aktivitet, mestring og mening i hverdagen til eldre, vi må ha egnede boliger og bygge ut heldøgns pleie og omsorg, vi må ha kompetente medarbeidere, og vi må ha trygghet for våre pårørende. Med flere eldre blir det også flere pårørende.

Carina Thorvaldsen (FrP) [10:30:33]: «Statsbudsjettet 2024 er en stor skuffelse for landets eldre. En eldresatsing uten penger er ingen satsing.» Dette var Pensjonistforbundets leder Jan Davidsens reaksjon på fredag. Han var svært skuffet etter at finansministeren hadde lovet at de eldre skulle bli prioritert. Davidsen kalte statsbudsjettet «for den store eldrebløffen». Dette begrunnet han med at det ikke var mer til minstepensjonister, og at egenandelene for legetjenester og pasientreiser økes. Han mente også at regjeringen definitivt ikke leverer på oppgaver som er nødvendige i møte med at vi blir stadig flere eldre, som sykehjem, omsorgsplasser og boliger, og i møte med fattigdom og ensomhet. Dette er en knallhard dom fra landets største pensjonistorganisasjon, som bare bekrefter at vi har tidenes mest eldrefiendtlige regjering.

Har ministeren forståelse for at Pensjonistforbundet kaller statsbudsjettet for «den store eldrebløffen»?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:31:34]: Jeg vil understreke at jeg har et tett og godt samarbeid med Pensjonistforbundet og deres leder Jan Davidsen, som målbærer denne store samfunnsutfordringen på en god måte.

I statsbudsjettet for neste år er det rom for 1 500 nye heldøgns pleie- og omsorgsplasser. Det er en førsteårsbevilgning på i alt 3 mrd. kr til utbetaling for å bygge nytt knyttet til det behovet. Vi har også 75 mill. kr til oppfølging av den viktigste ressursen vi har, nemlig fagfolkene våre, slik at personellet skal kunne hjelpe våre eldre på en god måte og få brukt den kompetansen de har tilegnet seg. Vi har ulike ordninger som skal føre til bedre digitalisering, noe Pensjonistforbundet har vært veldig opptatt av i mange år. Vi har 150 mill. kr til en ny helseteknologiordning som skal hjelpe kommunene til å investere i nødvendig teknologi. Vi har også egne ressurser knyttet til at fastlegene skal kunne bruke mer tid på våre eldre innbyggere, som går oftere til fastlegen enn oss som er yngre.

Lavrans Kierulf (FrP) [10:32:56]: Det er rekordmange i sykehjemskø. Antallet som får avslag på plass, øker, og det er mange grove avsløringer om eldreomsorgen. Situasjonen er ille i mange kommuner, og det kommer til å bli langt verre hvis det ikke tas tydelige grep nå. Vi vet at antallet pleietrengende eldre kommer til å øke kraftig. Bare antallet eldre med demens vil øke fra 100 000 til 140 000 i 2030, og SSB har anslått at det må bygges 13 000 nye plasser i samme periode for å dekke de økte behovene.

Helseministeren har sagt at det ikke er kommunenes ansvar alene å planlegge for det behovet som kommer, og erkjenner at det er et stort behov for nye sykehjemsplasser, men ifølge KS har kommunene kun planer om å øke kapasiteten med 2 828 nye heldøgnsplasser de neste fire årene. Hvordan skal helseministeren sikre at kommunene faktisk tar ansvaret for den forventede behovsveksten og bygger nye plasser de neste årene?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:33:59]: Jeg mener det er viktig at staten er forutsigbar, at vi har investeringsvirkemidler som letter disse investeringene for kommunene, slik at de kan planlegge ut fra behovet i sin kommune. Jeg synes også det er viktig med denne brede tilnærmingen som eldrereformen legger opp til, i stortingsmeldingen som ligger til behandling.

Så er det viktig å si at de siste årene har kommunene hatt fokus på forebyggende innsats og hjemmebasert omsorg. Det var et av satsingsområdene i forrige regjerings eldremelding, Leve hele livet, og at det også påvirker behovet for heldøgns pleie og omsorg, ser man lokalt.

Det er også viktig å si at trenger du en sykehjemsplass, så skal du få det. Er behovet umiddelbart, så skal du få det. Disse ventelistetallene er jo ikke ventelister i tradisjonell forstand, men de gir en oversikt over et øyeblikksbilde av personer som har søkt på sykehjemsplass. Jeg forventer at kommunene tar vare på disse innbyggerne og løser deres helsebehov.

Erlend Svardal Bøe (H) [10:35:21]: Først vil jeg gratulere statsråden med å legge fram sitt første statsbudsjett som ikke kutter i sykehjemsplasser eller omsorgsboliger for eldre. Men, som representanten Listhaug også påpeker, vi ser en regjering som fortsetter å svekke eldreomsorgen. Omleggingen av helsefrivilligheten, med kutt i midler og nye kriterier, går ut over sårbare mennesker og helsefrivillige som fyller gapet det offentlige ikke klarer.

I statsbudsjettet kutter regjeringen hele tilskuddsordningen for å forebygge og redusere ensomhet hos unge og eldre. Vi vet at ensomhet kan føre til psykisk uhelse og redusert livskvalitet. Regjeringen følger heller ikke opp forslaget som ble vedtatt av Stortinget i fjor, om å lage en forpliktende handlingsplan mot ensomhet.

Spørsmålet mitt er hvorfor regjeringen mener det er riktig å kutte i arbeidet med å forebygge og redusere ensomhet når vi ser at flere unge og eldre sliter med ensomhet og psykisk uhelse?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:36:22]: Når det gjelder tilskuddsordningene, gjorde regjeringen en større omlegging i fjor. Vi mener det er et riktig prinsipp at vi har åpne, søknadsbaserte ordninger der måloppnåelse er det viktige. Det er videreført også i neste års budsjett, og der er det tilskudd til flere frivillige organisasjoner som jobber med aktivitet og mestring. Vi har også prioritert bruker- og pårørendeorganisasjoner.

Marian Hussein (SV) [10:41:15]: Det er ikke første gang vi er nødt til å diskutere rekruttering og beholderstrategi i denne salen. Statsråden er veldig tydelig når hun snakker om innleie, men dessverre har vi aldri fått svar på hvilken strategi hun har tenkt på for å rekruttere folk til nord. Det jeg får beskjed om fra ansatte i hele Helse Nord, er at denne uryddige prosessen fra regjeringen har ført til at de ikke får gjort noe med sin største utfordring, som er å rekruttere. Hvordan kan man rekruttere når man ikke vet hvorvidt man har en jobb om ett–to år? Hvordan kan man se for seg en karriere i en landsdel der staten stadig bygger ned infrastruktur?

Tilbakemeldingene fra helsepersonell i Norge er tydelige. Vår felles helsetjeneste er truet. Foretaksmodellen har gjort økonomi altfor dominerende. Samtidig har vi stadig vekk og flere ganger klart å prioritere mer penger til Øst-Finnmark og Kirkenes. Ser ministeren paradokset i at det på den ene siden er politisk vilje til å sikre helsetilbudet i budsjetter, men ikke vilje til å endre helseforetaksmodellen, som gjør det ulønnsomt å drive sykehus i Øst-Finnmark?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:42:33]: Utfordringen i Helse Nord er kompetanse og personell – helsepersonell som kan gi den gode pasientbehandlingen. Derfor forstår jeg ikke helt representanten Husseins inngang til at folk står i fare for å miste jobben sin i Helse Nord. Det er langt fra virkeligheten.

Hvis vi tar legene først, har denne regjeringen bevisst prioritert å øke utdanningskapasiteten på medisinstudiet i Tromsø. Det har vært en bevisst satsing på kompetanse i nord. Det som er viktig i neste omgang, er at disse ferdigutdannede medisinerne også skal ha muligheten til å kunne spesialisere seg i den nordlige landsdelen. Da må Helse Nord endre på måten de løser oppgavene på, for å sikre at spesialiseringen for flere faggrupper kan skje i nord. (Presidenten klubber) Hvis ikke vil disse legene reise sørover, (Presidenten klubber igjen) og det vil bli vanskeligere for Helse Nord å få dem tilbake.

Marian Hussein (SV) [10:43:43]: Jeg hører at statsråden skryter veldig av medisinutdanningen i nord, samtidig som vi ser at flere av sykepleierutdanningene står uten studenter fordi det ikke lenger er ungdom som ønsker å jobbe der.

Hvis vi reiser sørover og til OUS, har de akkurat vedtatt at de ansatte skal produsere mer helsetjeneste for færre kroner. Selv om jeg personlig synes det høres fint ut med en tryllestav som skaffer et bedre helsetilbud for mindre penger, høres det mer ut som ønsketenkning enn noe som er gjennomførbart. Forstår statsråden bekymringen fra helsepersonell som allerede er utslitt, og mener hun at dette er en klok måte å beholde ansatte på? Ser ikke statsråden at helseforetaksmodellen og stykkprisfinansieringen truer helsetilbudet vårt fra nord til sør?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:44:42]: Vi har fått en anbefaling fra sykehusutvalget som også innebærer endringer av finansieringen. Det kommer vi til å legge fram for Stortinget når nasjonal helse- og samhandlingsplan kommer til behandling.

Jeg vil advare litt mot framstillingen av at sykehusene våre drives som en butikk. Jeg kjenner meg ikke igjen i det. Det er ikke sånn at sykehusene våre går med overskudd til noe annet enn å reinvestere i den helsetjenesten de har fått i oppdrag fra Stortinget å drive for å ivareta pasientene våre. Hvis sykehusene slutter å behandle pasienter, taper de penger. En annen logikk ville vært veldig underlig. Det er en større andel av rammer som er denne regjeringens prioritering. Vi ser fram til å følge opp de anbefalingene vi har fått fra sykehusutvalget, og det vil representanten Hussein få anledning til å behandle.

Christian Torset (SV) [10:45:55]: Tilbake til Helse Nord: Vi mennesker måler ikke livskvalitet i kroner, vi måler den i trygghet, frihet og alt det som gjør at vi har det bra. Det er derfor vi bygger samfunnet. Det er slik vi kan føle oss sikre på at når kjæresten er gravid, får hun føde under trygge forhold, ikke i en ambulanse på en humpete vintervei. Hvis bestefar har fått slag og ikke klarer å snakke, vil vi at han skal få rask og riktig behandling og komme hjem i god behold. Det er det vi ønsker oss fra samfunnet, alle sammen. Derfor undrer det meg at noen mener det er viktigere at Helse Nords budsjetter har det bra, enn at vi skal ha det bra, vi som bor i Nord-Norge.

Mitt spørsmål er: Hva i alle dager skal vi med Helse Nord, når Helse Nord jobber for å redusere tryggheten og livskvaliteten til folk?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:46:45]: Helse Nord ivaretar tryggheten til folk i Nord-Norge. De er ansvarlig for sykehusene våre, hvis eneste formål er å behandle syke pasienter. Vi må ikke framstille det som om de har et annet oppdrag enn det de har. Det som er viktig for å ivareta pasientene i nord, er at man har samme gode kvalitet når man trenger sykehusbehandling, som man har i resten av landet. Er man gravid og skal føde sitt barn, er det viktig at kvaliteten man møter på fødeavdelingen, står i forhold til forventningene. Har man behov for å føde på et universitetssykehus fordi man har hatt et komplisert svangerskap, må det være kompetansen til en universitetsklinikk man møter bak døra. Kan man føde på et fødestuetilbud med en jordmor, er det viktig at det er en erfaren jordmor der som kan hjelpe en. Dette har vi kvalitetsstandarder for, og målet til Helse Nord er at de skal være like gjeldende i nord som i alle andre deler av landet.

Christian Torset (SV) [10:47:54]: Jeg hører at helseministeren forsvarer Helse Nord. Det er fint pakket inn, men jeg hører at hun mener det er riktig å utrede om folk i nord skal ha mindre trygghet, mer stress og færre grunner til å bli boende i Nord-Norge. Helseministeren argumenterer på samme måte som helseforetaket med at budsjett er viktigere enn biologi. Det er ikke så rart, i og med at det er helseministeren selv som har bedt Helse Nord om å vurdere hvor mange sykehus man kan legge ned, heller enn å vurdere om f.eks. økt grunnbemanning kan løse rekrutteringsproblemet.

Spørsmålet til helseministeren er: Er det ikke riktig å sette prosessen på pause til man faktisk har prøvd ut økt grunnbemanning, før man iverksetter en massiv svekkelse av spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge?

Statsråd Ingvild Kjerkol [10:48:41]: Det er ingen planer om noen massiv svekkelse av spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Planen er å styrke spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge. Jeg forsvarer ikke Helse Nord, jeg gir dem oppdrag om å ivareta og sikre de pasientrettighetene som Stortinget i denne sal har gitt alle innbyggerne i Norge.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:52:43]: Jeg merker meg at finansministeren prøver å være en slags forbrukerøkonom og komme med forbrukertips her, som også statsministeren gjorde i forrige uke. Jeg synes egentlig at det er litt ansvarsfraskrivelse. For det første: Hvis du har mye lån og dårlig økonomi, er du ikke en veldig bra bankkunde. Da har du ikke mye makt når du ringer til banken din, for det ikke sikkert at du i det hele tatt får et nytt lån et annet sted. Med de renteøkningene som har vært nå, er det mange som ikke ville fått det lånet de har hatt. Dermed har du ikke mye å komme med når du går til banken for liksom å true med å forlate banken, for det er ikke sikkert at den trusselen er særlig relevant.

For det andre: Det Rødt kritiserer, er den ekstraprofitten som bankene tar nå. Der mener vi at regjeringen og Stortinget sitter på mange virkemidler. Et av de forslagene vi har, er å gjøre sånn som man har gjort når det gjelder dagligvarebransjen, ha en marginstudie for å se hvordan marginene kan være så høye, og se hva man kan gjøre med det. En annen ting er at man har rett og slett ikke økt innskuddsrenta. Man har ett prosentpoeng lavere innskuddsrente enn utlånsrente, som rett og slett er ganske spesielt, all den tid vi vet at Norges Banks rente absolutt ikke er holdt tilbake.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:53:53]: Jeg tror ikke en marginstudie hadde hatt noen særlig påvirkning på bankmarkedet.

Det er ikke tvil om at jeg har ansvaret for bankreguleringen i Norge, og vi har erfart tidligere, med dårlige bankreguleringer, hvor store samfunnsproblemer det skaper. Det forsterket de problemene man så på slutten av 1980-tallet og starten av 1990-tallet. Vi har heldigvis en mye strengere bankregulering i dag, og også en bankregulering som gjør at man har stresstestet dem som skal ta opp lån – at man skulle tåle at det var svingninger i lånerenta, selv om det selvfølgelig er veldig krevende for den enkelte.

Så til det med innskuddsrente. Hvis man har store innskudd i en bank, mener jeg at den enkelte er i en posisjon til å ringe til sin bank og si at her må jeg gjøre slik og slik hvis ikke dere øker min innskuddsrente. Hvis man f.eks. er så privilegert at man har en million, som noen har, har man en sterk makt overfor banken sin. Men det er jo ikke den gruppen jeg er mest bekymret for. Den gruppen jeg er mest bekymret for, er selvfølgelig de som har høy gjeld. Derfor må vi ha en god regulering, som gjør at ikke folk tar opp mer lån enn de klarer å bære.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:55:01]: Men de som har mye penger, har forhåpentligvis ikke pengene sine på konto, de har sikkert både fond og aksjer. Likevel står det 500 mrd. kr på lønns- og brukskontoer i Norge, og en krone her og en krone der blir penger også for folk som har helt ordinære lønninger. Og nå er det jo ikke sånn at innskuddsrentene er litt lave. DNB, statens egen bank, har nærmest null i innskuddsrente, selv om Norges Bank har økt renta 16–17 ganger siden den faktisk var på null, eller i alle fall veldig nær null. Det at man har ventet med å øke innskuddsrenta, har Forbrukerrådet sagt har tappet norske forbrukere for 700 mill. kr bare siden juni. Her mener jeg at man er altfor tilbakeholden overfor en næring som både tjener store penger, som har mye makt, og som staten også har et direkte eierskap i. Dermed kunne man brukt om så sin egen eiermakt i DNB til å sikre at de i hvert fall ikke er verst i klassen, som de ofte er, både på utlån og på innskudd.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:56:01]: Jeg er helt sikker på at det ikke ville vært noen lur idé over tid å skulle ha flere ekstra rentemøter i regjeringen der vi besluttet hvilket rentenivå f.eks. DNB skulle ha på sine innskudd og utlån og ulike produkter. En slik planøkonomi tror jeg rett og slett ville gjort det dyrere og vanskeligere og mer krevende for folk. Det er noe av forskjellen mellom Rødt og Senterpartiet og Arbeiderpartiet, at Rødt tror mer på planøkonomi, og vi tror at konkurranse mellom bankene er noe av det viktigste. Men vi må ha en veldig streng regulering av bankene, slik at man ikke lager finansiell ustabilitet, og da er det også viktig at vi i Norge har en variert sparebanksektor. Vi har sørget for at vi har offentlig eierskap i DNB, for at vi skal ha en stor bank med norsk hovedkontor. Så er det også offentlige banker, som f.eks. Husbanken, som har mer boligsosiale formål. Vi må ha det virkemidlet, og derfor er det også viktig at vi har en tydelig og god regulering av våre banker, så vi kan ha det mangfoldet, både private, offentlige og statlige banker.

Marie Sneve Martinussen (R) [10:57:03]: Det jeg argumenterer for, er ikke planøkonomi, men at man i det hele tatt ser problemet med at en næring som ikke skaper noe mer verdier enn den gjorde for to år siden, plutselig har veldig mye større overskudd, som hentes rett ut av lommeboka til folk flest. Det gjør også at sentralbankens rentepolitikk blir strammere enn det sentralbanken har tenkt, fordi bankene da enten legger på utlånsrenten eller trekker fra på innskuddsrenten.

Blant andre som har vært opptatt av dette problemet tidligere i historien, er godeste Margaret Thatcher, som i sin tid kritiserte banker i Storbritannia for å gjøre akkurat det man gjør nå: å holde null på innskuddsrenten og øke rentemarginene i en tid der renten øker. Jeg synes det er synd hvis det er sånn at finansministeren faktisk ikke er bekymret over den situasjonen i det hele tatt. For det er et mangfold av løsninger man kan finne – ja, Rødt har foreslått sju forskjellige løsninger. Noen er kanskje mer i Rødt-retning, andre er jo politikk Senterpartiet hadde i opposisjon, nettopp å fjerne den skattesubsidien som bankene har i dag, og som finansministerens departement selv har beregnet til 5,8 mrd. kr i år.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [10:58:09]: Vi har også foreslått en avgiftsendring i dette budsjettet som vil komme mange av de mindre bankene til gode, med endringen i reglene for bagatellmessig støtte på differensiert arbeidsgiveravgift, som vil styrke mange av de mindre bankene rundt i Norge, typisk sparebankene, som har hovedkontor sånne typer steder. Det mener jeg er bra, for vi trenger det bankmangfoldet.

Vi mener det også er veldig bra at vi har en diskusjon. Men spørsmålet er: Skulle man i Stortinget f.eks. gått inn og detaljregulert DNB på deres marginer? Det mener jeg ville vært feil, for det kunne kanskje vært gevinst i nuet, men over tid tror jeg ikke det hadde gjort det norske bankmarkedet mer fungerende. Jeg tror at på banksiden er det å ha et mangfold av banker som konkurrerer om deg og meg, det beste svaret for at vi over tid får en mest mulig effektiv banksektor, med lavest mulig kostnader for deg og meg som kunder. At staten skal gå inn og detaljstyre den enkelte innskuddsrenten eller utlånsrenten, tror jeg ikke kommer til å gagne kundene over tid.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:03:35]: Selv om Høyre sikret høyere vekst i pasientbehandlingen enn det helseministeren har levert så langt, vil ikke jeg gå så langt som å kalle regjeringens sykehusøkonomi for sultefôring eller kronisk underfinansiert. Det er ord helseministeren selv brukte da hun var i opposisjon. Men regjeringen bommet altså kraftig på prisanslag i budsjettet for 2023. Det har gitt sykehusene utfordringer. Det er også spesielt av helseministeren nærmest å presentere en justering av lønns- og prisvekst som en styrking eller satsing. Det kan ikke kalles en satsing for sykehusene.

Situasjonen er den at aktiviteten i sykehusene fortsatt er lavere enn normal drift skulle tilsi. Ventetidene øker, og regjeringen har attpåtil redusert den aktivitetsbaserte eller innsatsstyrte finansieringen med 10 pst. Helt konkret: Hvordan skal sykehusene klare å ta igjen etterslepet etter pandemien?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:04:39]: Siden Høyre framhever egne budsjetter i en tid da ventetiden i somatikken økte, kan det vel hende representanten Trøen er med meg på at økonomi ikke avgjør alt. Det handler også om hvilke fagfolk man har tilgjengelig for å gjennomføre behandlingen på en effektiv og god måte.

Vi har fått på plass en del andre tiltak som også skal bidra til bedre pasientbehandling. I neste års budsjett ruller vi ut flere nasjonale løsninger for digital samhandling. Vi vet gjennom helsepersonellkommisjonens fyldige rapport hva som skal til, og hva som må prioriteres, for at fagfolkene skal kunne prioritere tiden sin nærmere. Jeg er imidlertid helt enig med representanten Trøen i at det ikke bare er prisstigningen vi har styrket med, vi videreførte også ekstrabevilgningen fra saldert budsjett i fjor på 2,5 mrd. kr, så sånn sett er det en økonomisk styrking utover prisstigningen vi viderefører nå.

Tone Wilhelmsen Trøen (H) [11:05:46]: Viktigst av alt er jo resultatene som skapes i helsetjenesten, og Høyre hadde veldig klare mål og ambisjoner for sykehusene. Sykehusene hadde sunn økonomi og god likviditet da vi styrte. Vi fjernet aktivitetstaket og økte den innsatsstyrte finansieringen. Det gjorde at sykehusene økte aktiviteten utover den budsjetterte veksten i pasientbehandling. God økonomi ga også rom for viktige investeringer i bygg og sykehusutstyr. Vi ga ideelle aktører gode rammevilkår, og vi kjøpte mer ledig kapasitet hos private. Resultatet var kortere ventetid for pasientene. Totalt reduserte vi ventetidene for pasientene med to uker. For ruspasientene halverte vi ventetiden til behandling.

Halvveis ut i regjeringsperioden peker nå alle piler feil vei. Sykehusene sliter, og pasientene venter og venter. Er helseministeren bekymret for at vi får en mer todelt helsetjeneste, hvor pasienter bruker helseforsikring eller selv betaler for behandling dersom ventetidene bare fortsetter å øke?

Statsråd Ingvild Kjerkol [11:06:50]: Jeg opplever ikke at kritikken fra Høyre er helt konsekvent. Det kan ikke være sånn at man kan bruke ventetid når man kritiserer regjeringen, men viser til egen aktivitetsvekst når man framhever at Høyre styrte i en tid med sunn økonomi. Det var helt andre tider både i Norge og i verden før pandemien. Det tror jeg vi kan være helt enige om.

Aktiviteten har økt på denne regjeringens vakt. Det er mange flere som får hjelp i spesialisthelsetjenesten, både innen barne- og ungdomspsykiatrien, innen voksenpsykiatrien og innen rus, og når det gjelder rus, har faktisk ventetiden gått ned. Så der synes jeg i hvert fall ikke representanten Trøen treffer med kritikken sin.

Utfordringen vår er at det er enda flere som ber om hjelp. Derfor har vi gjort en rekke ting, særlig innen psykisk helse og rus. Vi har levert en opptrappingsplan. Vi har også utredet en sterkere tematisk organisering av tjenesten, og vi øremerker midler til døgnkapasitet.

Hans Andreas Limi (FrP) [11:12:30]: Det vi klarer å lese ut av budsjettet, er at avgiftene stort sett øker, og i hvert fall når det gjelder bil. For enkelte mellomklassebiler vil avgiften øke med nesten 40 000 kr, i tillegg til det som har vært avgiftsøkningen tidligere år, og det gjelder ladbare hybridbiler. Nå er det ikke så mange som har råd til å kjøpe ny bil, så det er kanskje ikke det viktigste, men jeg registrerer også at elavgiften får et ganske betydelig løft, i tillegg til at drivstoffavgiftene går opp.

Så jeg kan på mange måter gjenta spørsmålet, men med en litt annen vri: Er finansministeren enig i at man kunne bidra til å hjelpe folk som nå sliter med privatøkonomien, gjennom å redusere betydelig på ikke bare skattesiden, men også på avgiftssiden, tilsvarende det man nå har tenkt å gjennomføre i Sverige?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [11:13:28]: Noen ganger er det litt skummelt å sammenligne land, for hvis man sammenligner Norge og Sverige, kunne jeg ha sagt at privatøkonomien i Norge har gått mye bedre, det har vært mindre utfordringer, mindre krevende. Det ville også finanskomiteens leder merke hvis han hadde dratt til Sverige og spurt hvordan situasjonen er der. Det er mye, mye mer krevende, men det hjelper ikke i det hele tatt folk her at det er mer krevende i Sverige. Det vi må gjøre, er å ta tak i norske forhold. Da er det spesielt de yngste og de eldste vi er mest opptatt av, f.eks. de grepene vi gjør når det gjelder barnehage, for da vet vi at det kommer rett til folk, rett til barnefamilier.

Så skjønner jeg at det kan være vanskelig å lese seg til de ulike tallene. Derfor sendte jeg et svar til Fremskrittspartiet i dag om avgiftsnivå, der det igjen kommer fram at avgiftsnivået for bil går ned med 750 mill. kr neste år. Jeg skjønner at Limi ikke løfter fram det, men det som er et faktum, er at konsekvensen av budsjettforslaget vårt er at avgiftsnivået for bil i Norge går ned med 750 mill. kr, ikke opp. Det er veldig stor forskjell på minus og pluss, og det er minus 750 mill. kr som er konsekvensen av dette budsjettet – hvis Stortinget slutter seg til det.

Turid Kristensen (H) [11:18:50]: Statsråden sier at hun går lenger, og det er riktig når det gjelder kultur. Friluftsliv var jo allerede inkludert i det vedtaket Stortinget fattet, men jeg ser også behovet for at de som ønsker å delta i kulturaktiviteter, får hjelp.

Jeg synes likevel dette tar for lang tid – det er i hvert fall drøyt et halvår fram i tid. Det er likevel lenge siden dette vedtaket ble fattet på Stortinget, det var i hvert fall før sommeren. Selv om man har skiftet statsråd, bør arbeidet settes i gang. Det er nettopp tidsaspektet som er kritisk her, og det har jeg fått mange reaksjoner på. Så jeg håper at statsråden kan bidra til at dette arbeidet kan gå raskere, for mye er allerede gjort.

Jeg håper likevel at statsråden kan redegjøre noe mer for hva hun ser for seg vil være regjeringens satsing framover. Vi vet at også denne regjeringen har brukt noen penger, men vil det komme friske penger utover de ti millionene i statsbudsjettet, eller planlegger regjeringen nå heller igjen å omdisponere penger over pengespillmidlene, som uansett skulle gått til idrett og kultur?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:19:56]: Jeg la fram min plan for dette ved første anledning, som for meg var statsbudsjettet. Dette er én del av måten vi kan jobbe for et innenforskap på. Poenget er at vi gjør mange andre ting. Momskompensasjonen er ekstremt viktig fordi den gjør at frivilligheten kan jobbe med å skape mer frivillig aktivitet og være med på å involvere flere. Der har vi levert. I tillegg øker vi tilskuddet til frivilligsentralene, som gjør at man kan få flere frivilligsentraler. Vi vet at også de er viktige i et inkluderingsarbeid, i hele landet.

Representanten pekte også på den omdisponeringen man gjorde i mai, i forbindelse med utdeling av spillmidlene. Det mener jeg var en riktig prioritering, de 125 mill. kr man brukte på dette, for man så at det gikk direkte inn i klubbkassene, noe som gjorde at man faktisk kunne skape mer aktivitet og involvere flere, og ikke bruke tid på å få inn kontingenter.

Turid Kristensen (H) [11:20:57]: Ja, det kan godt hende at det ikke var en helt dum prioritering, men poenget mitt var at dette var penger som uansett skulle ha gått til idretten.

Jeg er veldig glad for at regjeringen nå har fortsatt den opptrappingen av momskompensasjonen som er viktig for idretten og frivilligheten. Vår regjering økte den jo med nesten en milliard, opp til 1,9 mrd. kr. Dette har regjeringen fortsatt, og det er bra. Det er også gitt en del andre penger i statsbudsjettet, men likevel langt mindre enn det man kuttet da man kuttet fritidskortet, som evalueringen for øvrig viser at ikke fungerte så dårlig som representanter her i salen har påstått.

Poenget mitt er at det regjeringen har lagt på bordet, enten er penger som uansett skulle gå til idretten, eller så mangler det penger over statsbudsjettet. Jeg er igjen nysgjerrig på om statsråden kan si litt mer om hva hennes plan er. De ti millionene viser gode ønsker, men de fører ikke langt av sted. Tenker man at man nå skal ta en satsing på dette i statsbudsjettet, eller vil man igjen bruke av pengespillmidlene for å klare denne satsingen?

Statsråd Lubna Boby Jaffery [11:22:00]: Statsbudsjettet for 2024 er lagt fram, og nå ligger det her i Stortinget. Det er opp til Stortinget hvordan man går videre med det. Jeg har ikke noen påvirkning på det. Det er det som ligger av penger i statsbudsjettet.

Heldigvis er den modellen vi har i Norge – der vi har overskuddet til Norsk Tipping til å fordele til gode formål innenfor både kultur og idrett – et svært viktig virkemiddel. Man gjorde en prioritering i mai, og så må jeg komme tilbake til hvordan de prioriteringene blir i forbindelse med utdelingen av overskuddet fra Norsk Tipping i mai.

Jeg mener at jeg som kultur- og likestillingsminister kan gjøre en god del ting på dette feltet, og så er det også andre områder der andre jobber for å utjevne de forskjellene vi ser i samfunnet. Men jeg mener helt klart at kultur, idrett og frivillighet er tre felt som kanskje er de viktigste for å utjevne de forskjellene som representanten er opptatt av.