Spørsmål
Jonas Gahr Støre (A): Etter forrige uke, med trontaledebatt og budsjett, er det to spørsmål som står helt sentralt nå i det året vi har fram mot et valg: ulikheten i det norske samfunnet og konsekvensen av det, og hvordan arbeidslivet vårt utvikler seg, om det er orden eller uorden.
Jeg ble minnet på aktualiteten i dette i går kveld da jeg fløy hjem fra Stavanger med SAS. På vei ut av kabinen ble jeg snakkende med piloter og kabinansatte. De er i en vanskelig situasjon, det erkjenner de, koronasituasjonen bringer det, men det er kommet noe nytt. Vi har et nytt selskap på vei inn i luftfarten i Norge som illustrerer at en bransje som har vært vant til ordnede forhold, nå ser uorden komme sigende. Wizz Air har en konsernsjef som karakteriserer fagforeninger som dogmer og ineffektivitet, mener at fagforeningene okkuperer selskapene, kaller det barnslig og slår fast at fagforeninger ikke er deres kultur.
Dette er opprørende i seg selv, men det er også beskrivende for hva som skjer i deler av arbeidslivet. De fleste i Norge jobber i seriøse deler av arbeidslivet, men i deler av det er det en utvikling med useriøs innleie, altfor mye deltid, lønnstyveri og ulovlige kontrakter, som innen hotell og restaurant, deler av bygg og anlegg og bilvask. Arbeidsfolk blir stående alene. De som er mest usikre fra før, blir enda mer utsatt. De er prisgitt en arbeidsgiver, og de har ingenting å stille opp med hvis sjefen skulle behandle dem dårlig. Det er en kilde til økende ulikhet.
Jeg tror de fleste i Norge vil ta avstand fra slike uttalelser som denne sjefen legger fram. Det tror jeg også Erna Solberg vil gjøre. Men spørsmålet er: Hva gjør vi med det? Dette selskapet er på vei inn. Det skal etablere seg i Norge. Hvilke signaler sender det at vi får en aktør som har de holdningene til folk som gjør et ærlig og viktig arbeid? Hva er statsministerens holdning, og hva tenker hun å gjøre med dette veldig uheldige forholdet?