Stortinget - Møte onsdag den 14. oktober 2020

Dato: 14.10.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [10:03:27]

Muntlig spørretime

Talere

Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Erna Solberg vil møte til muntlig spørretime.

Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.

Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Etter forrige uke, med trontaledebatt og budsjett, er det to spørsmål som står helt sentralt nå i det året vi har fram mot et valg: ulikheten i det norske samfunnet og konsekvensen av det, og hvordan arbeidslivet vårt utvikler seg, om det er orden eller uorden.

Jeg ble minnet på aktualiteten i dette i går kveld da jeg fløy hjem fra Stavanger med SAS. På vei ut av kabinen ble jeg snakkende med piloter og kabinansatte. De er i en vanskelig situasjon, det erkjenner de, koronasituasjonen bringer det, men det er kommet noe nytt. Vi har et nytt selskap på vei inn i luftfarten i Norge som illustrerer at en bransje som har vært vant til ordnede forhold, nå ser uorden komme sigende. Wizz Air har en konsernsjef som karakteriserer fagforeninger som dogmer og ineffektivitet, mener at fagforeningene okkuperer selskapene, kaller det barnslig og slår fast at fagforeninger ikke er deres kultur.

Dette er opprørende i seg selv, men det er også beskrivende for hva som skjer i deler av arbeidslivet. De fleste i Norge jobber i seriøse deler av arbeidslivet, men i deler av det er det en utvikling med useriøs innleie, altfor mye deltid, lønnstyveri og ulovlige kontrakter, som innen hotell og restaurant, deler av bygg og anlegg og bilvask. Arbeidsfolk blir stående alene. De som er mest usikre fra før, blir enda mer utsatt. De er prisgitt en arbeidsgiver, og de har ingenting å stille opp med hvis sjefen skulle behandle dem dårlig. Det er en kilde til økende ulikhet.

Jeg tror de fleste i Norge vil ta avstand fra slike uttalelser som denne sjefen legger fram. Det tror jeg også Erna Solberg vil gjøre. Men spørsmålet er: Hva gjør vi med det? Dette selskapet er på vei inn. Det skal etablere seg i Norge. Hvilke signaler sender det at vi får en aktør som har de holdningene til folk som gjør et ærlig og viktig arbeid? Hva er statsministerens holdning, og hva tenker hun å gjøre med dette veldig uheldige forholdet?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er enig med representanten Jonas Gahr Støre i at holdninger av den typen som Wizz Air-sjefen har lagt for dagen knyttet til organisering i arbeidslivet, er uheldig. Det er ikke i tråd med hvordan Norge styrer, og hvordan det norske samfunnet er. I Norge er det helt grunnleggende at vi har en organisasjonsfrihet. Det er ikke eierne eller lederne i bedrifter som bestemmer om folk er organisert, det er folk selv, de som er ansatt, som bestemmer om de skal være organisert.

Nå er det slik at Wizz Air som selskap allerede i dag flyr i Norge, på enkelte flydistanser ut av landet, og det er et flyselskap som er registrert, og som selvfølgelig har muligheten til å etablere seg i vårt land for å drive flyvirksomhet. Det legger selvfølgelig begrensninger på hva man kan gjøre, men ut over det må de forholde seg til norske lover og regler. Det er norske arbeidsforhold, norske arbeidskontrakter, det er å jobbe med og selvfølgelig tillate organisering, på lik linje med alle andre arbeidsgivere som driver aktivitet og organiserer seg med aktivitet internt i Norge. Det kommer ikke til å være noen forskjell på det og andre flyselskaper. Vi forventer at alle følger norske lover og regler, og det blir helt grunnleggende også for dem hvis de nå skal etablere konkurrerende tilbud i vårt land.

Jonas Gahr Støre (A) []: Det skjer jo store endringer i internasjonal luftfart, og hvordan det bildet kommer til å se ut når denne krisen er over, det vet vi ikke. Men det vi ser, er at disse lavprisselskapene kommer inn og etablerer seg. Hvordan de etablerer hovedkontor, hvor de leverer fra, hvor de organiserer fra – det er en ganske møysommelig struktur, som har til hensikt å slippe å bli pålagt retningslinjer og måter å opptre på.

Arbeiderpartiet har tidligere foreslått inkorporering av ILOs kjernekonvensjoner i menneskerettighetslovgivningen. Det gjelder bl.a. retten til å organisere seg og retten til å kreve tariffavtale. Vi har ratifisert avtalene. Men hvis vi får det inn i menneskerettighetsloven, vil det understreke enda tydeligere at det er forbudt å nekte å organisere seg. Det etablerer normer, det hever terskelen for å omgå det på de måtene som slike selskaper er gode til. Wizz Air-sjefen har skrytt av at de ikke har fagforeninger.

Vil statsministeren vurdere det spørsmålet på nytt? Det ble stemt ned av det borgerlige flertallet da vi fremmet det sist. Vi fremmer det på ny i morgen. Hva er regjeringens holdning til det nå?

Statsminister Erna Solberg []: Det er forbudt å nekte fagforeningsorganisering i Norge, det er det ingen tvil om. Det er den enkelte person og gruppe av ansatte som bestemmer om de vil organisere seg. Alle har rett til å kreve å få tariffavtale på sin arbeidsplass. Det er allerede lovverk og gjeldende arbeidsrett i Norge. Det er det altså ingen tvil om, og det er ikke nødvendig å inkorporere en ILO-konvensjon for å gjøre det, for det er helt grunnleggende i det norske arbeidslivet. De rettighetene eksisterer.

Så vil vi ta stilling hvis det fremmes et forslag i Stortinget for å gå igjennom om det er nye forhold knyttet til dette. Vi har fra denne regjeringen vært tilbakeholdende med å inkorporere flere internasjonale konvensjoner i menneskerettighetsloven, fordi den har forrang foran alt annet, og fordi vi har en utfordring nå med at for mye makt flyttes ut av denne sal og over til andre organer. Vi har vært opptatt av det gamle tydelige standpunktet: all makt i denne sal. Vi har derfor vært konservative og tilbakeholdende med å inkorporere flere internasjonale konvensjoner. Og det gjelder en lang rekke, utover ILO.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Jonas Gahr Støre.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg tror dette er uttrykk for at det å være konservativ og tilbakeholdende ikke er nok i møte med disse kreftene. Det med kjernekonvensjonene er nå én ting, vi fremmer det forslaget, men jeg vil også si at dette er en regjering som nå i sju år hvert år har gjort det dyrere å være fagorganisert. Det er en regjering som skriver i sin tiltredelseserklæring at de anerkjenner det uorganiserte arbeidslivet. Det er klart at det har betydning for slike spørsmål. Det sender signaler. Så hvis man vil være konservativ og tilbakeholdende på dette feltet nå, hvor det i deler av arbeidslivet oppstår situasjoner hvor man omgår rettigheter, hvor maktbalansen mellom arbeid og kapital, og de som arbeider og de som ansetter, er i forskyvning, så er det for passivt. Det alvorlige med det er at de seriøse aktørene i disse bransjene blir skadelidende. De blir utkonkurrert. Jeg møtte entreprenører i Stavanger i går som bygger, har lærlinger, oppfyller kravene – de føler den trusselen veldig alvorlig.

Hvorfor har ikke regjeringen mer framoverlente forslag for å møte dette ondet?

Statsminister Erna Solberg []: I Norge har vi en høy organiseringsgrad sammenlignet med resten av Europa. Vi har hatt den samme organiseringsgraden fra 2013 til 2021, til tross for at fagforeningsfradraget ikke har blitt prisjustert hvert eneste år. Da må fagforeningene tilby det som er attraktivt for å bli med. En slik utvikling som man ser i noen bransjer, betyr at det bør være en enda større grunn til at folk ser nytten av å være fagorganisert, og at fagforeningene også selv må legge det til grunn. Vi har et mer organisert arbeidsliv nå enn da denne regjeringen tiltrådte, fordi det er flere bedrifter som nå er organisert på andre siden. Så i sum er det altså flere i det organiserte arbeidslivet enn det var før regjeringen tiltrådte.

Så er jeg opptatt av å understreke én ting: De spørsmålene som representanten Gahr Støre sa var viktige for ILO-konvensjonen, det er norsk lov og rett i dag. Det å inkorporere dette med forrang i menneskerettighetsloven betyr egentlig bare at vi da underlegger oss at mer skal tolkes i lys av tolkninger i ILO fremfor tolkninger som er gitt av Stortinget. Rettighetene er der allerede.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: La meg ta dette videre til en annen bransje, hvor man konkret ser forhold som egentlig er langt fra hva vi vil ha i Norge. Det gjelder bransjen som handler om bilvask, istandgjøring av biler som skal selges, bruktbiler. Det er en bransje som er veldig kjennetegnet av svart arbeid og veldig dårlige arbeidsforhold – kriminelle forhold på en del områder. Noen få aktører forsøker å gjøre dette på rettmessig vis. Jeg har besøkt en av dem, Møller Medvind, som satser på kontrakt, avtale, full stilling og rekruttering i samarbeid med Nav. Men de seriøse aktørene sier det samme her som på andre felt, at de svarte aktørene snor seg rundt. Det de ber om, er en godkjenningsordning, at man må ha godkjenning for å drive i den bransjen. Og de har bedt om dette over lengre tid og hadde fått signaler om at det kunne komme i statsbudsjettet. Jeg har ikke sett noe i statsbudsjettet om det. Det er mulig jeg ikke har fått lest det fra A til Å, men det ser ikke ut som om det er der. Hvorfor vil ikke regjeringen gjøre noe mer aktivt og framoverlent for å rydde opp i en bransje som rett og slett er på vei til å bli ødelagt av svart arbeid?

Statsminister Erna Solberg []: Er det et område vi er aktive og fremoverlent på, er det nettopp kampen mot arbeidslivskriminalitet og den type spørsmål. Dette har vært et innsatsområde. Bilvask har vært et innsatsområde for våre oppfølgende myndigheter de senere årene, hvor man nettopp har stoppet, avslørt og stengt steder, som en konsekvens av at man har fått dette til. Så å si at man ikke er aktive og fremoverlent i denne sammenhengen, vil jeg si er en veldig feil beskrivelse av hvordan arbeidet knyttet til arbeidslivskriminalitet har vært gjort.

Vi styrker også alle tilsynsorganene i dette budsjettet for å kunne følge opp nye oppgaver og også ha større intensitet på området mot arbeidsmiljøkriminalitet. Derfor vil jeg si at på dette området er vi helt enige om formålet. Vi skal ha ryddige og ordentlige forhold, og vi bruker tilsynsmyndigheter og politiet for å stoppe ulovlig aktivitet.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Spørsmålet mitt gjaldt en godkjenningsordning som bransjen har etterlyst – de seriøse. Det gjelder også de seriøse innenfor bygg og anlegg og en del andre bransjer som opplever postboksselskaper og bruk av innleie som regel for ansettelse, ikke som unntak.

Mitt spørsmål er tilbake, igjen: Det er bra at tilsynene blir styrket. De har vært svekket de siste årene og har hatt lavere kapasitet, mindre muligheter til å gjennomføre undersøkelser. Men hvorfor kommer ikke en slik godkjenningsordning? Kan statsministeren ha prinsipielle motforestillinger mot det, som hun har mot ILO-konvensjonene?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg har ingen prinsipielle motforestillinger mot en godkjenningsordningsordning. Jeg vet ikke per dags dato i detalj akkurat hvor diskusjonen og spørsmålene om den godkjenningsordningen ligger, så det får vi komme tilbake med et bedre svar til representanten på. Men det som var anklagen i innlegget fra representanten Jonas Gahr Støre, var at regjeringen ikke tar dette på alvor, ikke er fremoverlent, at vi er passive. Det vil jeg være tydelig og klar på: Arbeidslivskriminalitet har vært høyt prioritert. Vi har en egen handlingsplan med oppfølgende tiltak. Vi jobber med å sørge for at de hindrene vi ser i samhandlingen mellom de ulike etatene, bygges ned gjennom å løse på de taushetsbelagte opplysningene, slik at de kan fungere bedre sammen. Vi har styrket det, vi har laget nye lovordninger, og vi jobber internasjonalt for å bekjempe arbeidslivskriminalitet på alle plan. Kriminalitet skal behandles som det det er – kriminalitet.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg har lyst til å ta dette videre til tematikken sammenhengen arbeidsliv–ulikhet. Det er en nær sammenheng mellom orden i arbeidslivet, de som er dekket av det, og de som ikke er det, og veien til ulikhet. Denne 2025-rapporten som kom nå, viste jo at de som nå er mest utsatt i arbeidslivet i koronakrisen, er de med løsest tilknytning, de med dårligst rettigheter der. Vi hadde SIFO-rapporten, som viste at en gruppe av oss er i ferd med å bli hengende etter, rammet økonomisk. Koronakrisen forsterker ulikheten. Og ett talende tegn på dette er at det som nå skjer med dagpengene for de som har hatt de laveste satsene, og som stortingsflertallet fikk jekket opp under koronakrisen, er at de skal tilbake igjen til 62,4 pst. fra 1. januar. Det er også datoen for når kuttene i formuesskatten, som regjeringen har foreslått, trer i kraft. Begge de grepene øker forskjellene i Norge. De aller rikeste får skattekutt på toppen, mens de som er hardest utsatt, kommer til å være i en vanskelig situasjon. Forstår statsministeren at folk kan oppfatte det som urettferdig?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tror folk vil oppleve det som veldig rettferdig hvis jobben deres fortsatt er der. De endringene vi gjør i formuesskatten på arbeidende kapital, er der for å sikre at bedrifter klarer seg også gjennom en vanskelig krise. Det er viktig å huske at skatt på arbeidende kapital i disse dager er skatt på tomme hotellsenger, det er skatt på båter som ligger i opplag, det er skatt på industrier som går for halv maskin. Og jeg skjønner at Arbeiderpartiet mener at det ikke er så viktig, så derfor kan vi skattlegge eierne deres mer. Det er derfor de også har vært imot at vi tok vekk maskinskatten for bedrifter, som har vært viktig i veldig mange distriktskommuner, og sørget for at man ikke må betale eiendomsskatt av maskinene man produserer med. Det er derfor man er imot å gjøre lettelser i formuesskatten, til tross for at vi nå skattlegger aktivitet og eiendeler som ikke kan brukes fordi det er for lav aktivitet i Norge, eller at vi sørger for at det blir dyrere å starte nye bedrifter. Jeg tror folk føler at jobb er det viktigste, og vi gjør dette for å få flere jobber.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Problemet og denne debatten skal vi ikke ta nå – alt dette er ikke mulig å dokumentere. Dette er Høyres besettelse. Det å kutte i formuesskatten er det viktigste tiltaket, det skal sildre nedover i samfunnet. Poenget mitt er at det folk ser, er at parallelt med denne «trickle down»-teorien, som er prøvd i andre land, som ikke virker i Norge, som øker forskjellene, er de som er mest utsatt i arbeidsmarkedet, de som har de dårligste inntektene, de som blir hengende etter med kjøpekraft. Strekket i det norske laget blir større, og det gjør oss mindre forberedt på de store endringene vi skal igjennom, og den krisen vi står i.

Poenget mitt er at det oppfattes som urettferdig. Forskjellene øker, og vi er mindre rustet til å møte utfordringer framover. Dette kommer til å bli et sentralt tema framover.

«Arbeidende kapital» er et begrep som er funnet opp, og som legitimerer at de største kuttene kommer til dem med aksjeinntekter. De som har penger i banken, pensjonister, har altså ikke-arbeidende kapital og må betale skatt av den, mens de med de største aksjeformuene sitter med det. Det er urettferdig, det øker forskjellene, og det svekker den norske modellen.

Statsminister Erna Solberg []: Så sent som i 2016 mente også Arbeiderpartiet at man kunne definere arbeidende kapital, og at man skulle ha en rabatt på arbeidende kapital. Noe av det vi har gjort de siste årene, er å sørge for at det har blitt mindre lønnsomt å eie eiendom, og mer lønnsomt å sette pengene i kraft i aktivt arbeid for å skape arbeidsplasser i Norge. De skiftene har vi gjort innenfor formuesskatten. Jeg forstår at Arbeiderpartiet ikke lenger mener det samme som de gjorde i 2016 om arbeidende kapital. Det er jeg litt forbauset over.

Så det er ikke slik at jeg tror på en «trickle down»-effekt. Jeg tror nettopp på at vi må gjøre mye for at de som har det vanskelig i Norge og har et marginalt forhold til arbeidsmarkedet, kommer inn i arbeid. Derfor er det slik at under denne regjeringen har vi satset på forskning og utvikling, vi har satset på en rekke tiltak for å bidra til å øke kompetansen blant folk. Det er derfor vi har en kompetansereform – for at folk ikke skal gå ut på dato. Det er derfor vi jobber tett med oppfølging av barn og unge som ikke gjennomfører videregående opplæring. Vi har en politikk som tar utgangspunkt i hva som skaper ulikhet, nemlig ikke-deltakelse i arbeidslivet, og løfter nedenfra og opp istedenfor bare å overfokusere.

Det med «besettelse» synes jeg er et litt rart ord å bruke (presidenten klubber). Den som snakker mest om dette, er jo egentlig Jonas Gahr Støre. Jeg vil ikke hevde at han er besatt av dette (presidenten klubber igjen), men jeg tenker kanskje at vi kan snakke direkte om politikken og innholdet.

Presidenten: Presidenten må minne om at taletiden er 1 minutt.

Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Jeg har stilt tre–fire spørsmål. Statsministeren har et landsmøte som har vedtatt at hele skatten skal avvikles. Vi sto bak et bredt forlik i 2016, men det er forskjell på å barbere seg og å skjære av seg haken. Det betyr ikke at man inngår et forlik med en helhet i skatteopplegget og så samtidig sier at det er en åpning for at man går mot null i beskatningen av dem som har mest. Jeg gjentar at det er urettferdig.

Men jeg vil tilbake til der jeg begynte, med denne flysaken. Signaler teller. De som nå skal investere og satse i Norge – hvor skal de etablere seg – bør få et klart råd. For min del er det viktig å si i dag at det er uaktuelt for meg å fly med et selskap som ikke lar de ansatte organisere seg. Det tror jeg kommer til å være holdningen vi har i Arbeiderpartiet, hos Arbeiderpartiets medlemmer, og jeg ser at en del innenfor det organiserte arbeidslivet har den holdningen også. Så mitt siste spørsmål til statsministeren er: Hva mener hun – vil hun fly med et flyselskap som nekter arbeiderne den åpenbare retten det er å organisere seg?

Statsminister Erna Solberg []: Nei, jeg kommer ikke til å fly med et selskap som nekter å la arbeiderne organisere seg, på samme måte som jeg aldri har flydd med Ryanair fordi jeg for ti år siden sa at det var uakseptabelt for meg å reise med flyselskaper som ikke har ordentlige og ryddige arbeidsforhold for sine ansatte.

Men det er min private mening. Vi som stat må forholde oss til hvilke lover og rettigheter og hvilket juridisk grunnlag vi har for hva som blir regjeringens og statens holdning til dette, men privat har det vært min praksis i ti år, og det kommer jeg fortsatt til å ha som praksis fordi jeg mener at vi skal ha ryddige forhold. Hvis man er nektet arbeidsavtale, er det brudd på norsk lov, og da må vi faktisk forfølge det i de rettsinstanser som er, for å gå igjennom dette.

Så tilbake igjen til spørsmålet knyttet til formuesskatten. Det forliket eller den enigheten vi hadde, ga frihet for partiene til å gå lenger ned hvis man ønsket det, men også for Arbeiderpartiet til å gå lenger opp, og Arbeiderpartiet har jo foreslått å øke formuesskatten for pensjonister og alle andre gjentatte ganger.

Presidenten: Jonas Gahr Støre – til oppfølgingsspørsmål.

Jonas Gahr Støre (A) []: Den debatten skal vi nok fortsette å ha. Vi står veldig ved det forliket vi hadde i 2016. Det var et klokt forlik. Men jeg synes dette var en nyttig avklaring. Statsministeren har avklart, og jeg har avklart, at det ikke er aktuelt å fly med dette selskapet. Det er private valg vi gjør, men det sender et signal. Jeg synes det er viktig. Det bør bekreftes fra mange som flyr i Norge, og det bør denne ungarske lederen ta med seg: Slik har vi det i Norge. Det er norsk kultur.

Jeg vil også si at det statsministeren sier om at hvis noen nektes å bli organisert, er det et brudd på norsk lov. Det er også et klart signal til dem som har tilsynsansvar, de som skal følge opp at norsk lov følges, at det blir gjort. Det bør være et klart signal til denne aktøren som er på vei inn i Norge, at slik vil vi ikke ha det i Norge. Det betyr at han og det selskapet han eier og bestemmer over, bør tenke seg om på nytt før de etablerer seg her.

Statsminister Erna Solberg []: På akkurat dette området er jeg helt enig med representanten Jonas Gahr Støre.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Etter det siste ble jeg litt usikker på om det egentlig er rom for tilleggsspørsmål, men jeg prøver meg likevel.

I en tid med økt usikkerhet er ordnede arbeidsforhold veldig viktig, og transportnæringen er veldig utsatt. Nå har vi nettopp hørt eksempler knyttet til luftfart. Men vi har også kabotasjetrafikken på veiene våre, som er et direkte resultat av EØS-avtalen. Lastebilsjåførenes lønns- og arbeidsforhold presses stadig nedover i en veldig ond sirkel. Vi har også dereguleringen av taxinæringen, som regjeringen kommer til å gjennomføre, og som også presser arbeidsforholdene i taxinæringen.

Så har vi arbeidsforholdene for norske sjøfolk. I en tid med nettopp stor usikkerhet velger regjeringen rett og slett å endre ordningen og gjør det mer kostbart for rederiene å ansette norske sjøfolk til norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er et veldig uheldig signal i en tid da folk føler stor usikkerhet og er opptatt av arbeidsplassen sin og av å kunne ha ordnede arbeidsforhold. Ser statsministeren det uheldige signalet som det gir?

Statsminister Erna Solberg []: Det er slik at de fleste arbeidsplasser i Norge er usubsidierte. En veldig viktig fremtidsutsikt for Norge er at vi må ha flere private arbeidsplasser. Så må vi ha flere private arbeidsplasser som bidrar til statsbudsjettet, og som ikke har en plass på statsbudsjettet. Man kan alltid diskutere hvor stor kompensasjon man skal gi til arbeidsplasser som ikke klarer å konkurrere med vanlige internasjonale lønnsforhold, som f.eks. for sjøfolk. Men det er altså slik at vi bruker 1,8 mrd. kr på dette i budsjettet. Det er en stor sum vi gir til rederiene for å finansiere og bidra til at vi har flere norske sjøfolk. I det lange løp er det viktig at vi holder utgiftene og skattenivået i Norge nede for at vi skal ha råd til å finansiere noen av disse ordningene. Men da må disse ordningene ikke være for store og for mye. Det er altså en liten reduksjon på dette området, men det er et valg man må gjøre.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: I forrige uke la jo regjeringen frem statsbudsjettet, og det er naturlig å følge opp noen av elementene derfra.

Maritim næring har betydelige utfordringer, ikke minst som følge av koronapandemien, og jeg må si at det er vanskelig å få øye på regjeringens bidrag for å avhjelpe situasjonen som maritim næring står i. På tross av regjeringsplattformens formuleringer, der det står «å legge til rette for en konkurransekraftig maritim næring», og der det står at man skal «videreføre nettolønnsordningen for sjøfolk», presterer altså regjeringen å kutte i nettolønnsordningen, en ordning som sikrer maritim kompetanse, som sikrer rekruttering av norske sjøfolk, og som sikrer konkurransedyktige rammevilkår for rederiene. Rederiet Odfjell, som tidligere har flagget hjem 20 skip, og som har 150 norske sjøfolk omfattet av ordningen, uttalte da budsjettet ble lagt frem, at de måtte ta en ny runde på satsingen på norske sjøfolk og norsk kompetanse.

Da blir mitt spørsmål til statsministeren: Hvorfor følger ikke statsministeren opp sin egen plattform, og hva mener hun er regjeringens bidrag til den maritime næringen midt i denne koronapandemien?

Statsminister Erna Solberg []: For det første er det slik at vi viderefører et veldig høyt nivå på støtten i nettolønnsordningen, men vi innfører et tak på de høyeste lønningene. Det som er situasjonen i dag, er at det blir større avkortning jo høyere lønn man har innenfor dette området, og i snitt er nå hver arbeidsplass i maritim næring subsidiert over statsbudsjettet med 200 000 kr. Det er et ganske høyt nivå. Vi har sett tidligere at vi har hatt lønnsøkninger utover det som har vært vanlig lønnsstigning i denne næringen, og det er nok fordi man har hatt rom til å gjøre det fordi man har sjenerøse og gode subsidieordninger.

Så er det alltid et spørsmål om hvor mye. Vi har sagt at vi skal opprettholde en nettolønnsordning. Jeg mener at med det forslaget vi har lagt frem, opprettholder vi en nettolønnsordning. Vi opprettholder en sterk nettolønnsordning, men vi har altså satt et tak på de høyeste lønningene for hvor mye man får av dette.

Mange flere næringer – og det har vi i og for seg fått avspeilet i diskusjonen tidligere i dag – begynner nå å oppleve denne internasjonaliseringen og utfordringen fra andre. Hvor høyt skal da subsidienivåene for én næring være per arbeidsplass? Det er til ettertanke også for hvordan vi skal bruke offentlige penger fremover.

Siv Jensen (FrP) []: Senest i behandlingen av revidert budsjett for inneværende år fikk Fremskrittspartiet gjennomslag for å fjerne makstaket i nettolønnsordningen for fjerde termin 2020. Resultatet av det ble at Østensjø Rederi i Haugesund flagget om et skip fra NIS til NOR og sikret norske sjøfolk arbeidsplasser. Synes ikke statsministeren det er litt flaut at en så viktig næring som den maritime næringen nå opplever usikkerhet i rammebetingelsene, og at rederier gir uttrykk for stor frustrasjon og usikkerhet og varsler at de kanskje kommer til å ta grep som kommer til å svekke norske sjøfolks plass i det norske arbeidslivet? Er ikke dette litt flaut i en tid da vi har brukt mye tid og ressurser på å dra opp virkemidler og tiltak for å styrke bedriftene våre som en konsekvens av koronapandemien?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg kommer aldri til å bli flau over å behandle skattebetalernes inntekter på en ordentlig måte, å stille kritiske spørsmål til om ordningene er riktige eller ikke, om hvor taket går for hvor mye vi skal subsidiere enkeltnæringer. Dette er et ganske høyt tak. 200 000 kr betales av skattebetalerne for hver som er innenfor denne ordningen.

Det er også ansatte her som er i konkurranse med hotellnæringen og med andre deler av reiselivsnæringen, hvor folk står med mindre inntekter og står uten jobb. Det er også en grense for hvor langt vi kan gå.

Jeg er for en nettolønnsordning, men jeg mener også vi må sette begrensninger for hvor mye vi kan gjøre for hver enkelt arbeidsplass, også av hensyn til alle de arbeidsplassene som i dag betaler for denne ordningen. Norske skattebetalere betaler disse pengene. Det tas av andres arbeidsinnsats, det tas av den skatten vi krever inn. Da er det veiingen mellom det som gjør at det også er viktig at vi av og til setter bremsen litt på og sier at nå skal vi ha tak på de høyeste lønningene, og at vi må ha et tak på hvor mye vi subsidierer.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Siv Jensen.

Siv Jensen (FrP) []: Jeg merker meg at statsministeren nå skaper betydelig usikkerhet for maritim næring, særlig ved at hun heller ikke svarer på mitt første spørsmål, nemlig hva som ligger i budsjettet for å styrke tiltakene for maritim næring.

Men jeg har et nytt spørsmål til statsministeren. I budsjettet skjerper regjeringen bilavgiftene i 2021. Hvor i regjeringsplattformen står det? Jeg har merket meg Amcars reaksjon, f.eks., som sa at for første gang på sju år legger regjeringen nå frem et budsjett som foreslår en reell økning i engangsavgiften på bil. Regjeringen øker CO2-komponenten for både varebiler og personbiler, men de har muligens «glemt» å redusere vektkomponenten tilsvarende. Spørsmålet mitt til statsministeren er: Er det en glipp?

Statsminister Erna Solberg []: Vi har over år stimulert til innføring av biler med mindre utslipp, noe som har skapt store utfordringer for statsbudsjettet i form av lavere inntekter. På et eller annet tidspunkt er vi nødt til å sette oss ned og si at vi er nødt til også å ha noe mer inntekter fra bil i Norge, for nå har vi mer enn 10 mrd. kr lavere inntekter i statsbudsjettet enn det som kom inn i 2013.

Så er jeg opptatt av at vi skal veie de godene som elbiler har, opp mot at det er en differanse i goder som fossilt drevne biler har. Vi øker altså og faser inn litt mer på elbilene i dette budsjettet for å komme inn i en mer normal situasjon og en fremtidsrettet måte å beskatte på. Jeg synes ikke det er unaturlig at vi også på andre biler øker CO2-komponenten noe mer for å ha forskjellen der, men samtidig ikke ha så store subsidier til bilkjøring gjennom statsbudsjettet i forhold til hvordan beskatningen var tidligere.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Nå fikk vi altså et varsel om at regjeringen har planer om å fortsette skjerpelsen av bilavgiftene fremover, og jeg kan bare slå fast at det er Fremskrittspartiet helt uenig i. Jeg trodde at regjeringens politikk, i hvert fall inntil nylig, var at hvis man skulle skjerpe CO2-komponenten, skulle man også redusere vektkomponenten tilsvarende. Jeg merker meg at statsministeren lar være å gå inn i den problematikken, men det trodde jeg altså var regjeringens politikk.

Statsminister Erna Solberg []: Det som står i regjeringserklæringen, er at vi skal jobbe med et bærekraftig bilavgiftssystem for fremtiden. Med bærekraftig i denne sammenhengen menes også at det skal gi inntekter til statsbudsjettet når elbilene har fått en større og mer dominerende rolle. Da er vi faktisk nødt til å se at avgiftene på bil kommer til å bli litt høyere enn de har vært de siste årene. Jeg tror vi må se med åpne øyne på at bilen også skal bidra, bl.a. med å betale veiavgifter, med å betale de kostnadene de har for samfunnet. Det lå inne i forhandlingene på Granavolden.

Jeg ser frem til budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet. Jeg hører at de mener bil er det viktigste. Jeg tenker at alle bilister kan bidra litt på det nivået vi nå gjør når vi kjøper ny bil. Det er mye, mye rimeligere å kjøpe bil i dag enn det var i 2013. Det er blant de tingene jeg tror det norske folk kan tåle – at bilen koster lite grann mer av hensyn til det vi gjør for et bedre miljø, men også at vi beholder forskjellene i avgiftene mellom nullutslippsbiler og biler med utslipp.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Jeg har ikke sagt at bilavgifter er det viktigste. Det er f.eks. viktig for Fremskrittspartiet å få gjort noe med regjeringens forslag om å ta imot 3 000 kvoteflyktninger. Det kan være nærliggende å stille statsministeren følgende spørsmål: Vil det å ta imot 3 000 kvoteflyktninger årlig fremover bidra til å øke forskjellene i Norge eller til å redusere forskjellene i Norge?

Statsminister Erna Solberg []: Hvis vi er dårlige på integreringen, vil det å ta imot flere kvoteflyktninger bety økt ulikhet og større fattigdom. Er vi gode på integreringen, vil det kunne bidra positivt til det norske samfunnet. Derfor har denne regjeringen et så stort fokus på integreringspolitikken. Det er derfor vi lager en integreringsreform der vi mye tettere jobber med å få folk raskere ut i arbeid. Men så er det slik at vi tar imot kvoteflyktninger fordi vi i en verden med krig, katastrofer og annet også skal avhjelpe der man sitter i en situasjon over lang, lang tid og ikke kan komme tilbake igjen til sitt hjemland. Da er det noen sårbare grupper som må få lov å komme andre steder, og da skal Norge også ta en del av den forpliktelsen. Men ulikhetsspørsmålet er avhengig av hvor gode vi er på integreringen. Der er vi bra når det gjelder etterkommere. De som har foreldre som har kommet til Norge, gjør det bra på mange statistikker. Vi er for dårlige når det gjelder foreldrene, derfor reformerer vi det nå.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: En annen ting Fremskrittspartiet er opptatt av, er å få gjort noe med helsekøene. Vi har lest så godt vi har kunnet i statsbudsjettet for å finne ut av hvordan det nå står til med ventetider og helsekøer, men det er veldig vanskelig å finne. I april ble helseregionene bedt om å starte opptrappingen til mer normal drift. Vi har gjentatte ganger spurt helseministeren om å få oppdaterte tall, men han henviser da til de tallene han ga Stortinget tilbake i mars/april. Det er over et halvt år siden.

Spørsmålet til statsministeren er: Vet regjeringen nå hvordan disse tallene ser ut, eller er det sånn at man helst ikke vil opplyse om utviklingen i helsekøene? Det er mange der ute som lurer på dette, all den tid mange operasjoner, planlagte inngrep, har blitt utsatt som følge av at ressursene utelukkende har blitt satt inn for å håndtere koronapandemien.

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er litt usikker på hva helseministeren har svart Stortinget, altså hvilke tall representanten peker på. Det er en endring på noen områder der køene øker for øyeblikket. Gjennomsnittlig ventetid går opp i noen regioner og ned f.eks. i Helse Vest på alle tjenesteområder i de siste tallene vi har.

Men vi er veldig klare på at akkurat nå vet vi ikke godt nok hvordan pandemien virker. Det er mange operasjoner og mange kontroller som har vært utsatt. Det betyr at de heller ikke har kommet inn i systemet ennå. Vi regner med at i de første to rapporteringene som kommer, vil tallene for ventetid gå betydelig opp. Det er derfor vi i dette statsbudsjettet har lagt så mye inn for å få ned ventetidene. Vi signaliserer mer kjøp, anbud og bruk av private. Det er derfor vi har økt aktivitetsveksten i sykehusene, og vi har lagt egne stimulansemidler inn i statsbudsjettet for tiltak som bidrar til at vi får ned helsekøene. Men med det rapporteringssystemet som er nå, kommer man ikke inn i køen hvis man ikke har vært inne til første behandling eller første kontroll, derfor vil det stige nå.

Presidenten: Siv Jensen – til oppfølgingsspørsmål.

Siv Jensen (FrP) []: Statsministeren henviste nå til å kjøpe kapasitet hos private. I revidert budsjett fikk Fremskrittspartiet flertall for en tilleggsbevilgning på 600 mill. kr til nettopp det formålet. Kan statsministeren opplyse om hvordan disse pengene har blitt brukt nettopp til å kjøpe kapasitet hos private?

Statsminister Erna Solberg []: De pengene er, så vidt jeg husker i farten, overført til spesialisthelsetjenesten med påpekning om at de skal brukes til å kjøpe kapasitet. Vi er også opptatt av at vi skal gjøre det samme fremover. Vi skal kjøpe mer kapasitet i privat helsevesen, og vi skal sørge for at vi øker kapasiteten og har stimulansemidler til at det offentlige også kan øke mer. Men de er overført med den klare påpekningen at de skal brukes til å kjøpe mer kapasitet privat.

Presidenten: Geir Pollestad – til oppfølgingsspørsmål.

Geir Pollestad (Sp) []: Eg vil ta fatt i den fyrste delen av dette rollespelet om budsjettforhandlingar me no har vore vitne til, nemleg det som gjeld sjøfolka. Det er veldig rart å høyra statsministeren snakka om sjøfolka og grunngjevinga for å kutta i dette. Ein held seg på sett og vis ikkje til realitetane, nemleg at dette handlar om me skal ha norske sjøfolk, eller om me skal ha utanlandske sjøfolk.

Ein snakkar om dette som ein kostnad, når realiteten er at dette er noko ein gjer fordi det er lønsamt for landet vårt. Difor vert det heilt feil å snakka om subsidienivå. Dette vil jo gje færre norske sjøfolk.

Mitt spørsmål er eigentleg: Er dette eit uttrykk for ein ny type piratverksemd, eller er det berre fråvær av aktiv næringspolitikk frå regjeringa si side? Kva vil ein oppnå for den maritime næringa med dette kuttet?

Statsminister Erna Solberg []: La meg begynne med å korrigere en feil jeg sa i forrige runde om dette. Det er ikke 1,8 mrd. kr vi har foreslått i budsjettet, det er 1,9 mrd. kr – altså litt mer enn det jeg la vekt på.

Fortsatt er det sånn at det vi gjør, er å sette et tak, sånn at de mest høytlønte ikke får like stor kompensasjon som de med mer vanlige sjøfolksavlønninger får. Man kan selvfølgelig mene at vi skal møte alle behov ved at vi har ordninger på statsbudsjettet. Vi er enig i å ha en tilskuddsordning av denne typen til sjøfolkene, til den maritime næringen, fordi vi vet at det å ha norske sjøfolk på båter bidrar til kompetanse på land etter hvert. Det bidrar til at vi har en helhet i kjeden. Men også her må vi stille de samme kritiske spørsmålene som vi gjør på andre områder i budsjettet: Hvor mye skal disse ordningene være på? Hvor høyt oppe skal de være? De er altså nå på 200 000 kr per ansatt på de områdene det gjelder.

Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: I Norge har vi sikret det nasjonale, det norske, eierskapet til naturressursene våre – til vannkraften, til skogen, til jorda. Vi har hatt en nasjonal tenkning: Hvordan kan vi bruke våre naturressurser, fra fisk til skog, til å skape arbeidsplasser og verdier i her i landet?

Nå i høst har vi sett at takket være et smutthull i den svært viktige konsesjonsloven, som sikrer nasjonalt eierskap, selges det et areal på 540 000 dekar fra norske til tyske hender. Det arealet er større enn hele Oslo fylke.

Representanten Trond Helleland fra Høyre ble spurt om hva Høyre syntes om at det nasjonale eierskapet svekkes på denne måten. Svaret til Trond Helleland var at han ikke synes det har så mye å si om det er norske eller utenlandske eiere – skogen blir i Trøndelag uansett, så det har ikke så mye å si om det er tyskere eller nordmenn som eier denne skogen.

Dette mener jeg er en fullstendig historieløs uttalelse. Tenk hvor viktig det er at vi har sikret eierskapet til fossefallene. Det har skapt den industrien vi ser: kraftindustrien og ingeniørmiljøene, det er enorme miljøer – vi har hatt eierskap til skog- og jordressursene som har ført til verdiskaping og industri i en generasjon. Og en har sikret nasjonal kontroll over fiskeriressursene langsetter kysten.

Jeg ser i Høyres program at der er det den samme historieløse tilnærmingen – det skal være fritt fram hvem som skal eie norsk natur, hvem som skal eie Norge.

Så mitt spørsmål til statsministeren er: Ser Høyre-leder og statsminister Erna Solberg det som et problem at det er tyske eller kinesiske interesser som i stadig større grad er interessert i å kjøpe norske naturressurser?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg er veldig for aktivt norsk eierskap på veldig mange områder. Samtidig er en aktiv forvaltning av skogen viktig for oss, det er viktig for næringsutviklingen i Norge, det er viktig for hva vi har av ringvirkninger for øvrig. Da er det bra at vi også har eiere som er aktive forvaltere.

Uansett om det er et norsk eller et tysk aksjeselskap, må de forholde seg til norske lover og regler. Det er sånn at dette selskapet i veldig, veldig mange år – de aksjene som er overført – har vært på private hender. Det har altså ikke vært konsesjonsbelagt, slik vi har det på andre områder. Det betyr at omsetningen av de aksjene har vært mulig. Det betyr f.eks. ikke mer privatisering eller endringer i noen av reglene rundt dette. Den tyske stiftelsen må altså ha vurdert verdien og avkastningen noe høyere enn det våre takstmenn gjorde. Vi utstyrte Statskog med mandat til å kunne gå inn og kjøpe denne eiendommen. Det gjorde de ikke fordi summen kom langt over selve kostnaden, altså takstvurderingen, på det tidspunktet.

Men vi har et konsesjonspliktregelverk knyttet til andre typer skogeiendommer. Det viktigste for meg er at vi forvalter denne skogen på en måte som gir ringvirkninger og muligheter. Dette var altså i privat eie, da er det ikke så mye vi kan gjøre med det.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Når jeg hører svaret fra statsminister Erna Solberg, framstår det som om statsministeren er fullstendig likegyldig til om det er kinesere, nordmenn eller tyskere som eier norsk natur og norske skogressurser. I min egen hjembygd, Romedal i Stange kommune, var det en kinesisk mangemilliardær som prøvde å kjøpe skogressurser. Han ble heldigvis stoppet på grunn av konsesjonsloven, som var så tydelig at han ikke fikk gjort det. Høyre går i sitt program inn for at man skal avvikle konsesjonsbestemmelser på all norsk skog, og da kan også kinesere i stor skala begynne å kjøpe opp norske skogarealer. Fullstendig uklokt!

Vi hadde en tilsvarende runde i 2014 om eierskapet til Kongsberg Gruppen. Da uttalte statsminister Erna Solberg:

«Jeg synes hele debatten om unorsk eller norsk er en ganske tåpelig debatt.»

Det sa statsminister Erna Solberg om hvem som skulle eie Kongsberg Gruppen. Jeg synes på ingen måte det var en tåpelig debatt. Jeg synes det var en svært vesentlig debatt, akkurat som debatten om hvem som eier norske skoger. Mener statsministeren fortsatt at debatten om hvem som skal eie Norge, norsk industri og norske skogressurser, er en tåpelig debatt?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg tenker at for det første skal jeg gå igjennom og se om jeg nå er sitert riktig, eller om det sto noe etter det som ble sagt der.

Vi har et statlig eierskap i Kongsberg Gruppen for å sikre at vi har kontroll på regelverk, på hovedkontor, på forskningsavdelinger, på å sørge for at vi har aktivitet. Jeg har nok sagt at så lenge det bringer aktivitet og økonomisk utvikling i Norge, er det viktig. For mange store norske selskaper er utenlandske eiere viktige fordi de bidrar til kontakt med et marked ute, de bidrar til å være en del av et større industrikonsern som gjør at man kan utvikle seg på andre måter. Så er det noen begrensninger som kommer av utenlandsk eierskap. Det ser vi bl.a. i noen andre selskaper i Kongsberg – ikke Kongsberg Gruppen – f.eks. at man der fra statens side nå må bidra til etter- og videreutdanning i sterkere monn, fordi de utenlandske eierne nok ikke vil investere på samme måten som det vi ser at norske eiere i små og mellomstore bedrifter gjør på etter- og videreutdanning.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Trygve Slagsvold Vedum.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Jeg kan sende en tekstmelding til statsminister Erna Solberg etterpå med sitatet, så slipper hun å bruke tid på å lete etter det.

Hun legger til «for å være helt ærlig» når hun understreker hvor viktig det var å si ordet «tåpelig». Jeg synes ikke det var et så veldig klokt utsagn, for jeg mener det er særdeles viktig at vi sikrer eierskapet til den typen selskaper som Kongsberg Gruppen, ikke minst i en krisetid som vi er i nå. At vi sikrer eierskapet til norske skog-, jord- og vannressurser, er veldig klokt for et lite land som Norge.

Og da vil jeg gjenta det jeg startet med: Høyres parlamentariske leder mener at det er uvesentlig. Høyres programkomité sier at de vil avskaffe hele konsesjonsloven: La bare markedet operere fritt, det er det samme om det er kinesere, tyskere eller nordmenn som eier Norge. Mener statsminister Erna Solberg at det er det samme? Hvis vi skal oppleve et senere salg tilsvarende Oslos areal som kommer på f.eks. kinesiske hender, mener statsministeren at det er klokt, eller mener hun det er uklokt? Og hvis hun mener det er uklokt, hva vil hun gjøre med det?

Statsminister Erna Solberg []: Vi regulerer eierskap gjennom flere forhold. Vi regulerer f.eks. gjennom sikkerhetsloven, som gjør det mulig for oss å se på strategisk viktige områder. Den er modernisert for at vi skal kunne ha et virkemiddel knyttet til det. Så det er ikke slik at vi, uansett hvem som kommer og eier eller skal ha strategisk eierskap i Norge, kommer til å si ja eller nei. Vi har en sikkerhetslov som gjør at vi alltid vurderer sikkerhetsbiten, knyttet til transaksjoner og annet. Det er noe som denne regjeringen har fremmet. Det er heller ikke slik at det er likegyldig hvem som eier. Det er grunnen til at vi går inn for statlig eierskap i en rekke store selskaper i Norge, og grunnen til at vi eier mellom en tredjedel og 50 pst. Dette har vi et dokument på i hver stortingsperiode som tydelig viser hva som er begrunnelsen for statlig eierskap.

Vi er opptatt av å stimulere til mer privat eierskap i Norge. Det er en av grunnene til at vi har gjort og gjør ting som en faktisk kan lese ut av Senterpartiets program at de burde være for, nemlig å redusere beskatningen på arbeidende kapital og sørge for at vi ikke diskriminerer nasjonalt norsk eierskap til fordel for utenlandsk eierskap. Det er noe av grunnlaget vårt for også fremover å si at det er viktig at vi gjør endringer som gjør at vi ikke diskriminerer norske eiere.

Presidenten: Marit Arnstad – til oppfølgingsspørsmål.

Marit Arnstad (Sp) []: Når Statskog ikke nådde opp i kjøpet av den store skogseiendommen, kan det jo ha litt sammenheng med at Høyre opphevet priskontrollen i 2017. Så prisene på skog har økt. Det har gjort det lukrativt å selge skog, og da selger en altså til Tyskland. Statsministeren har ikke klart å gi oss noe godt svar på hvordan en skal unngå et videresalg av det salget, f.eks. til kinesiske interesser.

Det er et paradoks at hvis Norge hadde lagt den tenkningen til grunn som Høyre nå gjør, overfor fossefallene i 1917, så kan en tenke seg hva vi hadde gått glipp av når det gjelder norsk industri og industriutvikling. For Senterpartiet er det slik at norsk eierskap betyr noe, det er viktig når det gjelder naturressursene våre.

I går ble det kjent at Hurtigruten planlegger å selge sine eiendommer på Svalbard, og da er spørsmålet: Legger regjeringen samme type resonnement til grunn her, at det er det samme om det er norske, tyske eller kinesiske interesser som eventuelt kjøper opp den typen eiendommer, for eiendommene ligger jo der de ligger, uansett hvem som eier dem?

Statsminister Erna Solberg []: Som representanten er veldig klar over, har regjeringen en politikk knyttet til Svalbard. Vi ønsker at staten skal eie der oppe, for å ha kontroll også over territoriet og aktiviteten som vi har på Svalbard. Det betyr at vi har brukt store summer på å kjøpe tilbake eiendommer der, og det kommer fortsatt til å være vår hovedstrategi at staten ønsker å kunne eie på Svalbard, som en del av Svalbard-politikken vår.

Så er det ikke slik at det er det samme hvem som eier. Som jeg også svarte partilederen i Senterpartiet, har vi gjennomført en sikkerhetslov. Vi følger det samarbeidet som er om informasjonsutveksling med andre land i Europa knyttet til spørsmålet om kontroll og sikkerhetsmessige spørsmål med andre land om å nekte f.eks. eierskap. Dette er blant de tingene vi har oppjustert og gjort noe med i denne regjeringen for å sikre de sikkerhetspolitiske sidene av dette.

Så er det slik at dette var et salg av aksjer i et aksjeselskap. De var ikke underlagt priskontroll på forhånd.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: De skogsalgene som nå går til tyske oppkjøpere, vil bli skrevet inn i norsk historie som «Listhaug-salgene». Det er en direkte konsekvens av at vi har mistet demokratisk kontroll i Norge over prisene på skogeiendommer, som Erna Solberg og Sylvi Listhaug bevisst fjernet. Det er et paradoks at vi i det rike oljelandet Norge nå ikke har råd til å kjøpe vår egen grunn, vår egen landjord. Vi er i ferd med å bli leilendinger i eget land.

Denne politikken er helt bevisst fra Høyre-regjeringen. Arbeiderpartiet vil stoppe privatiseringen og salget av Statskog, og vi har en tydelig og klar beskjed til regjeringen om at det i det minste må være sånn at de områdene går til lokale eiere. Jeg har stilt spørsmål til Vervik Bollestad om vi kan stoppe salget til aksjeselskaper, men Høyre-regjeringen nekter. Hvorfor vil Erna Solberg fortsette privatiseringen av norsk natur?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg vil først understreke at det finnes ikke en Høyre-regjering i Norge, for øyeblikket finnes det en regjering med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre – slik at den kanskje kan omtales på riktig måte av representanten også.

Det andre jeg vil si, er at dette ikke er en direkte konsekvens av de endringene vi gjorde på priskontrollspørsmålet, for dette er ikke under priskontrollen og konsesjonsreglene, slik som det har vært. Jeg hørte representanten også uttale dette til media i går, men det er altså ikke riktig.

Det å få inn utenlandske eiere av skogen generelt sett kan bidra til at man får mer kapital inn i skognæringene, noe som bidrar til at vi kan utvikle flere ben å stå på for skognæringene. Det kan bety at vi kan bidra til mer og enda større fart på biodieselarbeidet vårt, og at det blir enda større fart på bruken av trevirke på andre områder. Det vil i så fall være positivt. Så jeg ville vente til jeg så hvordan disse eierne faktisk håndterer spørsmålet, med å komme med dommedagsprofetien om at dette er negativt og ikke kan være positivt.

Presidenten: Nils Kristen Sandtrøen – til oppfølgingsspørsmål.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Dette er en Høyre-regjering som fører Høyre-politikk, så vi må kalle ting ved deres rette navn. Et av regjeringens viktigste argumenter i debatten om formuesskatt er jo nettopp at det skal være viktig for eierskap, men for skogen ser det ut til at det er helt likegyldig om det skal være norske eller utenlandske eiere. Heldigvis, for 100 år siden fikk Stortinget stoppet nettopp Høyre-politikk, da Høyre sto på feil side mot Johan Castberg i debatten om fossefallene våre. Hvis Trond Helleland hadde vært representant den gangen, ville han kanskje ha sagt at det spiller ingen rolle om vannkraften selges til Tyskland eller Frankrike, for fossene ligger jo uansett i Norge. Eller hvis Carl I. Hagen hadde fått gjennomslag, kunne en sagt: Det spiller ingen rolle om amerikanske selskaper tar over feltene i Nordsjøen, for de ligger jo uansett i Norge. Dette er historisk feil, for Castberg og Jens Evensen har bidratt til å bygge denne velferdsstaten. Ser ikke statsministeren at Høyre-regjeringen er på ville veier?

Statsminister Erna Solberg []: For det første vil jeg gjøre oppmerksom på at amerikansk økonomi og amerikanske selskaper har bidratt mye til utvikling av norsk olje- og gassnæring. Men det har vært et bredt og godt samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Høyre, som representanten sier med litt spytt i munnen når han snakker, om å sørge for at vi har rammebetingelser hvor vi også får fornorskning, og hvor vi har sørget for å bygge opp norsk eierskap. For eksempel var ordningen med statlig direkte økonomisk engasjement, etableringen av Petoro, et forlik mellom Høyre og Arbeiderpartiet for å sikre nasjonalt eierskap og kontroll – men med kompetanse inn fra de store selskapene som jobber mange andre steder. Derfor jobber vi i partnerskap med utenlandske eiere i mange områder, ikke minst for å få tilgang på den teknologiutviklingen som har bidratt til at Norge nå er ledende innen leverandørindustrien, fordi vi begynte med å bygge på det vi har fått fra andre. Skulle Norge begynt fra scratch uten et eneste bidrag fra utenlandske eiere og deltakere i oljevirksomheten, hadde det gått mye dårligere enn det har gjort.

Presidenten: Trygve Slagsvold Vedum – til oppfølgingsspørsmål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) []: Det var jo en freidig kommentar om en medrepresentant i stad, hvordan han er i munnen, men det er i hvert fall en veldig, veldig alvorlig sak vi diskuterer. Slik vi kan oppsummere statsminister Erna Solberg, er det kun hvis det er sikkerhetspolitiske interesser, at det er viktig å sikre norske naturressurser på norske hender. Det næringspolitiske, hvordan man skal sikre langsiktig verdiskaping i Norge, er ikke vesentlig, det er bare hvis det er sikkerhetspolitisk utfordrende.

Senterpartiet er grunnleggende uenig i den tenkningen. Men det var akkurat samme tenkning Høyre hadde for hundre år siden da man kalte konsesjonslovene for panikklovene. De mente det var panisk, og at man trengte utenlandsk kapital. Det ville være historieløst når Norge er på sitt aller rikeste, å gi opp eierskap til våre naturressurser. Vi har mye kapital.

Hva vil statsministeren si til alle dem som nå er opptatt av å skape verdier av norske naturressurser? Er det at man skal ha nasjonalt eierskap, en gammeldags måte å tenke på? Er det bare markedet som skal styre, og like greit at det er kinesere som nordmenn som eier Norge?

Statsminister Erna Solberg []: Det er ikke mulig ut fra de svarene jeg har gitt, å gi den beskrivelsen som representanten Slagsvold Vedum nettopp ga.

Vi har et aktivt forhold til hvordan vi skal sørge for et nasjonalt eierskap. Derfor stimulerer vi til mer privat nasjonalt eierskap. Derfor sørger vi for å gjøre noe med diskrimineringen i dagens skattesystem av norske eiere i forhold til utenlandske eiere.

Vi har et aktivt norsk eierskap gjennom å eie vår teknologi, eie i store bedrifter som er viktige infrastrukturbedrifter, og som er viktige bedrifter også knyttet til nasjonale ressurser og nasjonalt eierskap. Det er derfor vi er for at vi har en tredjedels vedtektsmessig vetomulighet i flere store selskaper og noe større eierskap i andre selskaper som er spesielt viktige. Vi har altså et balansert forhold til dette.

Sikkerhetsloven kan brukes mot det vi opplever som sikkerhetspolitisk utfordrende eierskap. Men vi har et stort og variert repertoar fra denne regjeringen for hvordan vi skal sikre nasjonalt eierskap. Samtidig er vi opptatt av at vi skal være et attraktivt land for utlendinger å investere i, sånn at vi får til den teknologiutviklingen, den fusjonen og det bidraget som gjør at vi når nye markeder og kommer ut i verden.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Forskjellane mellom folk i Noreg aukar med denne regjeringa. Dei rikaste drar ifrå resten, og ein stadig større del av verdiane hamnar i lommene på nokre få. Kontrasten til folk flest blir stadig større.

Denne regjeringa har den tvilsame rekorden å ha sørgt for å skape rekordmange milliardærar og rekordmange barn som veks opp i fattigdom. Men, som dette statsbudsjettet også viser, er det nokon som må finansiere skattelettene og skattekutta til dei aller rikaste i dette samfunnet. Nokre grupper i samfunnet må ta rekninga, og eitt av dei mest opprørande kutta er det regjeringa har gjort i stomitilbodet for barn som har utlagt tarm eller urinvei.

Regjeringa har for 2020 sett ei grense, ei såkalla kvote, på kor mykje stomiutstyr dei som treng det, kan få. No begynner dei årlege kvotene å bli brukte opp, og folk må sjølve ut med fleire tusen kroner i månaden – ein rett dei tidlegare hadde, som no er tatt bort frå dei.

Bettina Lindgren er styreleiar i Løvemammaene, og ein kan seie at det er ein organisasjon som har oppstått på grunn av dei smålege kutta som regjeringa har stått for på dette feltet. På nettsida si fortel ho om si fortviling og sitt sinne over desse smålege kutta. Dottera hennar har nemleg stomi. Bettina skriv:

«Platen som festes på den tynne huden hennes flere ganger i uka sitter som limt. For at hun ikke skal være redd, ikke skal få vondt og ikke skal oppleve stomiskift som traumatisk bruker vi plasterfjernerspray. Denne løser opp limen på plata slik at det ikke gjør vondt å rive den av. Snart får hun ikke mer spray fordi kvoten vil være oppbrukt før året er omme. (…)

Jeg er så lei av å sende meldinger til travle folk på toppen med automatisk svar på mailen sin. Det er nærmest bingo om man får mer enn et automatisk svar. Og svaret er oftest (…): Vi skal se på dette.»

Kva er statsministerens svar til Bettina og alle dei andre som er ramma av regjeringas kutt i stomiutstyr?

Statsminister Erna Solberg []: La meg begynne med å si at det kanskje er flere milliardærer nå enn det var under den rød-grønne regjeringen, men veksten i antall milliardærer var større under den rød-grønne regjeringen enn den er under denne regjeringen. Og det er faktisk et eksempel på at mye har gått bra i norsk næringsliv. Det må jo være bra. Det må jo være bra at vi har nye selskaper, nye ideer, nye ting som bidrar til at vi faktisk har en økonomi som går rundt. Så litt mer positivisme, kanskje, til at norsk næringsliv har gått bra gjennom årene med denne regjeringen, kunne være fint. Det har den sideeffekten at noen også har tjent penger.

Når det gjelder spørsmålet om stomi, har jeg lyst til å si at det ikke var et forslag fra regjeringen å gjøre de endringene. Det var en gjennomgang som Helfo hadde, fordi de mente det var et overforbruk. De laget endringer i dette fordi man hadde et høyere uttak enn det som ut fra et faglig skjønn skulle være tilstrekkelig for den enkelte. Det har vi ettergått nå, på bakgrunn av at også vi så oppslagene om at det åpenbart så ut til at grunnlaget var feil. Derfor reverserte Helfo i går endringene knyttet til gel-biten av dette, altså geldannende granulat, der det viser seg å være en særlig stor utfordring at taket er satt for lavt. I tillegg har Helfo nå, sammen med pasientorganisasjonene, en gjennomgang av de andre sidene av stomispørsmålet for å se på om de tok feil når de satte taket for året. Så dette har vi faktisk løst. Jeg håper at representanten er glad for det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg la merke til den endringa for geldannande granulat, som det var oppslag om i TV 2. Det skapte stor merksemd at ein kan bruke opp kvoten på det, og må betale fleire tusen i månaden sjølv. Det er bra at regjeringa reagerer på dette og fjernar taket på det, men kvifor fjernar ein ikkje taket på resten? Kvifor tok ein berre tak i det som kom fram i media? Berre det som har hamna på TV 2, er det ein tar tak i. Det må altså kome ei historie på tv før regjeringa viser eit grann av menneskelegheit.

Eg kan opplyse statsministeren om kva for andre ting som står på kvotelista, og som utgjer betydelege tusenar av kroner for dei som blir råka: 80 klebefjernarar i spray, 1 000 plateforlengarar, 20 stomibelte, 10 belte med fiksering, 2 belte til kompresjon, 400 lukkeklips og klemmer til tømbar pose per kalenderår.

Eg vil gi statsministeren moglegheit til å svare alle desse mødrene og fedrane som dette gjeld, ein gong til: Kva er svaret? Vil dette bli retta opp, vil kvotetaka bli heva?

Statsminister Erna Solberg []: Dette svarte jeg på i mitt forrige svar. Helfo gjennomgår nå alle endringene som de innførte fra 1. januar, sammen med pasientorganisasjonene og fagpersoner, for å se om de takene er satt for lavt, og eventuelt gjøre endringer av disse reglene. Da antar jeg at hvis det viser seg – når man har sett på dette sammen med pasientorganisasjoner og fagpersoner på dette området – at Helfo satte taket for lavt, vil de gjøre endringer, på samme måte som de gjorde på det andre området. Men det blir en del av den faglige gjennomgangen de skal gjøre. Det gjelder både klebefjerner i spray, plateforlengere, stomibelter, lukkeklips, klemmer til tømbare poser – alt dette, som det ble satt et tak på, er blant de tingene hvor det nå vurderes om taket ble satt for lavt.

Presidenten: Det åpnes opp for oppfølgingsspørsmål – først Torgeir Knag Fylkesnes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg er veldig glad for at statsministeren har fått med seg alle dei andre tinga også og ikkje berre det som var på TV 2. Statsministeren gjekk ut på Twitter og sa at det forslaget som SV fremja i går, om å fjerne desse taka og gi tilbake rettane som desse barna har hatt, ikkje ta dei frå dei, ikkje trengst, for no er allereie endringa gjort. Men framleis er store delar av utstyret underlagde kvoteavgrensing.

Ei anna side av dette: Eg har tildelingsbrevet frå 2015, som viser at regjeringa kom med eit forslag til tildeling til Helfo – 1 mill. kr for å effektivisere og mogleg innsparing på området «medisinsk forbruksmateriell». No har dei fått svaret, bl.a. ved at det har blitt innført kvote på dette.

Kan Stortinget forvente enda fleire kutt i rettane til barn som har medisinske utfordringar?

Statsminister Erna Solberg []: Jeg mener det er riktig at vi alltid går igjennom og ser om ordningene våre er gode nok, ikke bare om de dekker nok, men også om de på noen områder ikke dekker riktig, sammenliknet med hvordan det var tidligere. At Helfo gjør det, også for se på muligheten for besparelser der hvor det kanskje ikke er nødvendig å ha det som før, er riktig. Da vi f.eks. foreslo endringer på cøliaki-området, var det etter en gjennomgang som viste at matvarekostnadene knyttet til glutenfrie matvarer var helt annerledes enn da man innførte ordningen. Da er det unaturlig at man gir større fradrag enn nødvendig for å dekke den menyen. Det mener jeg er å forvalte skattebetalernes penger på en ordentlig måte. Hver eneste gang møter vi kritikk om at dette er usosiale kutt. Nei, det er ikke usosialt å si at man skal få dekket de utgiftene man har, men ikke mer, og at man skal få det utstyret man trenger, men ikke nødvendigvis mer. Vi må ha respekt for at hver krone vi tar inn fra norske skattebetalere, er penger som de alternativt kunne ha brukt på egen velferd.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg beit meg merke i at ein ikkje skal få meir pengar enn ein faktisk treng. Meiner regjeringa at det ein fare for at folk som har stomi, skal overforbruke klebefjernar i spray og plateforlengarar og få for mange stomibelte? Det er ei merkeleg mistenkjeleggjering. Samtidig som ein har kutta i denne typen rettar, har ein pumpa ut skattelettar for dei aller rikaste. Ein kuttar altså i tilbodet til dei som treng utstyret for å gå på do – det er ikkje til å tru.

Ei anna gruppe som frå den 1. november kjem til å oppleve vidare kutt, samtidig som ein gir skattekutt til dei aller rikaste, er folk på dagpengar. Regjeringa har allereie sørgd for at det ikkje er feriepengar for dagpengar, og så kjem dette i tillegg.

Kan statsministeren no, overfor alle dei i f.eks. reiselivet som no får kutt i sine inntekter, forklare kvifor dei skal oppleve kutt, mens dei aller rikaste i samfunnet skal få meir igjen?

Statsminister Erna Solberg []: Man skal få dekket de behovene man har. Man har gått igjennom og sett på om det er laget et godt nok regelverk. Og så retter vi opp hvis det er feil. Det var ikke regjeringen som gjorde dette, det var en faglig gjennomgang i Helfo som var grunnlaget for takene som ble satt. Helfo har fått beskjed om at de må rydde opp i dette, og det gjør de nå hvis det viser seg at det faglige grunnlaget ikke passet med det de faktiske behovene der ute. Slik gjør vi alltid justeringer, men vi må ha tillit til at man også i Helfo kan gjøre vurderinger og rydde opp når det er gjort feil.

Når det gjelder spørsmålet om endringer i dagpengeregelverket, mener vi at det er veldig viktig at vi etter en storsatsing, som vi har hatt gjennom en pandemi, begynner å ta ned en del tiltak og normaliserer dem. Nå er det ikke lenger mange bransjer som er direkte stengt, og derfor er det også riktig at vi gjør noen endringer i dagpengeregelverket, slik at vi går tilbake til det dagpengeregelverket som SV syntes det var helt fint å styre på da de satt i regjering og det var krise, f.eks. finanskrisen.

Presidenten: Torgeir Knag Fylkesnes – til oppfølgingsspørsmål.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Men krisa er jo ikkje over, ho er på ingen måte over. Vi har blitt underlagt nye, tøffe restriksjonar i Oslo berre i det siste. Framover kan vi kanskje måtte innføre enda strengare restriksjonar, enda større avgrensingar, som vil føre enda fleire – kanskje hundretusenvis – ut i eit dagpengebehov. Krisa er jo ikkje over for alle dei. Rekningane til straum vil framleis kome, rekningane til husleige og barnehage vil fortsetje å kome. Men her friskmelder statsministeren desse for krisa – mens det blir satsa knallhardt for dei aller rikaste i samfunnet.

Eg vil gi statsministeren enda ein sjanse til å forklare, om ho ser for seg f.eks. nokon som jobbar på hotell, og som i dag er permittert: Kvifor skal det kuttast i deira inntekt, mens dei som har aller mest frå før, skal få enda meir i dette statsbudsjettet?

Statsminister Erna Solberg []: Over tid er vi nødt til å ta ned og gå tilbake til det normale regelverket vi har hatt. Det gjør vi for enkelte grupper knyttet til det regelverket vi har hatt for dagpenger under finanskrisen, bankkrisen og alle tidligere kriser, og som det ikke har vært noe forslag om at man skal gjøre endringer på, før nå. Vi hadde en særtilstand før, men vi må begynne å gå tilbake til de reglene som vi hadde på et tidspunkt.

Når vi gjør endringer for arbeidende kapital, som jeg skjønner er det man setter alt opp mot – snart har man vel, i den politiske debatten, finansiert et par hundre milliarder med et kutt som er på 1,2 mrd. kr i budsjettet – er det for å skape flere jobber. Det er for å styrke norsk nasjonalt eierskap. Vi har nettopp hatt en stor diskusjon om norsk nasjonalt eierskap, og da må man begynne å si: Nasjonalt eierskap dreier seg også om private, ikke bare om staten. En viktig del av det vi skal gjøre fremover, er å sørge for mer gründerskap, flere jobber og bidra til gode rammebetingelser for norsk næringsliv.

Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Jeg merker meg en økende entusiasme her på Stortinget for å boikotte flyselskaper og minner om at dersom vi hadde hatt et ordentlig utbygd togtilbud, hadde ingen i denne salen trengt å fly, med unntak av på kortbanenettet, naturligvis.

For tre år siden påla Stortinget regjeringen å rapportere på klimaeffekten av framlagt budsjett, men en slik oversikt mangler i regjeringen Solbergs budsjett, som ble lagt fram forrige uke. Det er alvorlig. For å kunne føre en effektiv klimapolitikk, må man vite effekten av politikken man fører, og pengene man disponerer.

Når det gjelder det som derimot finnes i budsjettet, slår framskrivinger fast at regjeringen ikke vil nå sitt eget utslippsmål for veitrafikken. Regjeringen har lovet oss at om ti år skal utslippene fra trafikken på norske veier være halvparten så store som de var i 1990. Men i statsbudsjettet står det at regjeringen bare vil klare å kutte 26 pst., altså halvparten av det Solberg har lovet. På tross av det foreslår regjeringen bl.a. å kutte i elbilfordelene. Regjeringen øker trafikkforsikringsavgiften, slik at det blir over 2 000 kr dyrere i året å eie elbil. Det vil koste norske elbilister til sammen 800 mill. kr neste år. Samtidig gjør ikke regjeringen det dyrere å eie fossilbiler.

Hvordan kan statsministeren være sikker på at dette grepet ikke vil påvirke elbilsalget negativt og føre regjeringen enda lenger bort fra sitt eget mål om å kutte utslippene på norske veier?

Statsminister Erna Solberg []: For det første har jeg lyst til å understreke at de tallene som legges frem i budsjettet, er tall som er basert på politikken inntil budsjettet kommer – altså ikke i budsjettet, men inntil budsjettet kommer. Det er en fremskrivning som faktisk gir et positivt syn. Gapet er mindre. Vi er nærmere ved å nå 2020-målene. Jeg har her svart på mange spørsmål fra MDG om jeg ikke skal avlyse 2020-målene fordi vi ikke når dem, men nå ser det faktisk ut til at vi klarer å nå dem. Så noen positive meldinger må vi av og til sende ut om at det er mye som skjer, og det skjer fort. Samferdsel er et av områdene hvor det skjer mye.

Ja, vi øker og innfører igjen veiavgiften, men med et lavere nivå, for elbiler. Over tid må elbilene også bidra til det norske samfunnet knyttet til de kostnadene vi har, bl.a. på veislitasje. Det er en av de tingene som dette skal være med på å betale for. Samtidig øker vi, som representanten Siv Jensen tidligere tok opp, CO2-komponenten i avgiftssystemet når man kjøper fossilbiler, så vi opprettholder en distanse mellom de to målene.

Jeg tror at den dynamikken vi har nå, vil bidra til at personbilmålene våre kan nås med de virkemidlene i 2025. Hovedfokuset vi er nødt til å ha fremover for å nå samferdselsmålene våre totalt sett, er på nyttetrafikken – det å stimulere til at vi får mer av nyttetrafikken inn på nullutslippsløsninger. Derfor er det viktig at vi har det store nullutslippsfondet i Enova med midler til det som er bynær nyttetransport, som gis til elvarebiler. I tillegg må vi jobbe med hydrogenstrategiene våre, alternative energiformer som kan brukes på de lengre distansene, og sørge for at vi organiserer dette på en bedre måte. Olje- og energiministeren har bl.a. varslet et veikart for hydrogenbruk.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: Nå spurte ikke jeg om et generelt veikart eller oversikt over de generelle tilbudene regjeringen har til nullutslippsbiler. Jeg spurte om klimaeffekten av de nye kostnadene som regjeringen pålegger elbileierne. Jeg registrerer at statsministeren ikke nødvendigvis har et tydelig svar på dette.

Vi vet at markedet for elbiler er sensitivt for endringer. Det er høyere terskel for å kjøpe elbil fordi det er uvant, man må forholde seg til ladestasjoner, og ny teknologi koster. Forskere mener derfor at endringer i elbilfordelen bør gjennomføres på en måte som ikke kommer overraskende på folk.

Jeg ønsker derfor å være tydelig i spørsmålet mitt: Er statsministeren bekymret for at den brå innføringen av avgiftene for elbileierne vil føre til mindre kutt i utslipp på norske veier framover?

Statsminister Erna Solberg []: Det enkle svaret på det er nei, for dette er ikke en brå innføring. Det har lenge vært et tema at vi må gjøre dette, at vi over tid og gradvis må ta vekk noen av elbilfordelene, men opprettholde forskjellen mellom fossilbil og elbil. Det er det som er avgjørende.

Jeg tror også at norske elbileiere vil se at med dagens system, altså med dagens mengde av elbiler som kommer til en lavere kostnad, er behovet for veldig sterke insentiver, som var tidligere, litt mindre, for nå kan man kjøpe en god bil med god rekkevidde og med samme komfort som før. Det er ikke lenger stor forskjell på en elbil og en fossilbil i kjøreegenskaper, komfort og alt det andre. Det gjør at elbilene i seg selv også blir mer konkurransedyktige.

Presidenten: Det åpnes for oppfølgingsspørsmål – først Kristoffer Robin Haug.

Kristoffer Robin Haug (MDG) []: I regjeringsplattformen har regjeringen lovet å innføre en støtteordning for å tilrettelegge for ladeinfrastruktur for elbiler i landets borettslag, sameier og garasjelag, som inkluderer 600 000 personer i Norge. I Oslo, der De Grønne styrer sammen med Arbeiderpartiet og SV, finnes en slik ordning. Den er administrert av Enova og har vært en stor suksess. Men i regjeringens siste statsbudsjett for denne perioden, finnes imidlertid ingen støtteordning for borettslag, selv om tilgang på lading hjemme burde være for alle, også for dem som bor i leilighet og ikke har egen oppkjørsel eller garasje.

Er statsministeren bekymret for at mangelen på en slik ordning vil føre til at færre velger elbil framfor fossilbil i byene våre?

Statsminister Erna Solberg []: Hvis jeg skal være helt ærlig, tror jeg ikke det er det som er flaskehalsen. En av flaskehalsene har vært at man ikke har villet etablere f.eks. ladepunkter for elbil i borettslag. Det rydder nå kommunalministeren opp i ved å gjøre det til en rettighet at man kan få lov til å sette opp – så man vil ha ryddet i noen av de flaskehalsene.

Dette er en liten bit av en stor investering. Vi kan ikke subsidiere alle ting hele tiden. Så er det sånn at alt som står i Granavolden-plattformen, er ikke med i dette budsjettet, men denne regjeringen har ambisjoner om å legge fram både et budsjett neste år igjen og et budsjett de neste fire årene.

Presidenten: Vi går videre til siste hovedspørsmål.

Bjørnar Moxnes (R) []: Den 19. juni vedtok Stortinget at vindkraftkonsesjoner skulle gjennomgås. Forventningene var store både på Haramsøya og en rekke andre steder i landet vårt. Så kvitterer Tina Bru ut vedtaket i forslaget til budsjett ved å vise til at departementet nå har gått igjennom fem konsesjoner. Gjennomgangen har fått null betydning i den virkelige verden, og viser at partiene som sto bak vedtaket i juni – Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti – har holdt folk for narr. Man kan lure på om juni-vedtaket bare var en avledningsmanøver.

Ta f.eks. Gismarvik Vindkraftverk: Opprinnelig ble det søkt om at turbinene skulle ha en makshøyde på 130 meter. I den endelig godkjente planen er turbinene på 200 meter, og dette er fra departementets gjennomgang åpenbart helt fint. Eller Haramsøy, der NVE, mens Fremskrittspartiet satt med statsråden, droppet å varsle innbyggerne om endringer i konsesjonen. Her viser Bru til at det sto to reportasjer i lokalavisen, og da må jo folk ha skjønt at det ble endringer. Og gjennomgangen sier at alt er også fint og flott med Haramsøya.

Vedtaket i juni innebar at kun saker som ikke er endelig vedtatt, skulle gjennomgås. Nå ser vi hvor korttenkt også dette var.

Måkaknuten vindkraftverk fikk ny eier i 2017 og søkte da om fornyet konsesjon. Dagen etter søknaden fikk de innvilget fornyet anleggskonsesjon med en samlet installert effekt på 66 MW. Fem dager senere godkjente NVE en utvidelse av effekten til 99 MW. En så stor endring skal etter lovverket utløse ny konsekvensutredning, men det skjedde ikke. Og siden saken er ferdig behandlet, blir det ingen ny gjennomgang av den saken.

Mener Solberg at den manglende lydhørheten overfor lokalbefolkningen er riktig, og at den pågående raseringen av norsk natur bare kan fortsette som fram til nå?

Statsminister Erna Solberg []: Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om vindkraft som strammer inn konsesjonsreglene på tiden og på hvor store endringer det kan være fra gitt konsesjon til det som faktisk blir bygget, ved at man har tydeligere og klart definerte krav. Det er å imøtekomme nettopp eksempler på at det i konsesjoner som tidligere er blitt gitt, er et for stort spenn i hva man kan oppleve, altså hvor stort handlingsrommet er innenfor konsesjonen som er gitt, at det oppleves som et annet prosjekt fra dem som er lokalt. Det skal vi nå ta grep om. Det er et hovedbudskap i den stortingsmeldingen om vindkraft som er lagt frem, for fremtiden.

Men når det gjelder konsesjoner som er gitt, og det som ble vedtatt før 19. juni, er spørsmålet om de var gitt på bakgrunn av uriktighet, at det var feil i saksbehandlingen. Det er gjennomgått, og det er ikke funnet feil i saksbehandlingen knyttet til dette. Så kan man mene at de gamle konsesjonene ikke var riktige, og at i dagens tilstand ville man ikke fått den typen konsesjoner med den typen vilkår. Men det er altså ikke gjort feil i konsesjonsbehandlingen ifølge gjennomgangen som har vært gjort. Det er altså ikke grunnlag for omgjøring av konsesjonene på bakgrunn av saksbehandlingsfeil etter den gjennomgangen som har vært.

Da får vi heller jobbe med: Hva er regelverket for fremtiden? Regelverket for fremtiden må være at det er mer forutsigbarhet for at det man sier ja til, er det man til slutt ser, ved at det er både tydeligere og klarere, og kortere tidsfrister og tydeligere og klarere begrensninger på hvor stort spenn man har til å gjøre endringer på selve prosjektet innenfor den gitte konsesjonen.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg synes at Solbergs svar tyder på at vi har rett i at vedtaket den 19. juni var et skuebrød. Det var et forslag fra disse partiene for liksom å imøtekomme vindkraftmotstanden, uten et vedtak som faktisk fikk reelle konsekvenser. Det er å føre folk bak lyset, og det bør både Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti svare for – ikke til Rødt, men til folk som er lei av rasering av natur landet rundt.

Så er det et forslag til behandling i Stortinget fra Fremskrittspartiet om at utbygging av vindkraftverk som er brakt inn for domstolene, skal stanses inntil sakene er avgjort. Det er veldig viktig for folk på Haramsøya. De venter på at domstolene skal stanse arbeidet, og ser fram til å få svar på det. Mener statsminister Solberg at det er riktig at utbygginger bare får fortsette før domstolene har sagt sitt om saken?

Statsminister Erna Solberg []: Når en sak er brakt inn for domstolene, er det opp til domstolene å vurdere om det skal gis oppsettende virkning. Det ville være feil hvis vi skulle overprøve eller ikke følge det som er de vanlige reglene. De fleste som bringer en slik sak inn for domstolene for å stoppe aktivitet, vil be om oppsettende virkning, slik at det ikke er noen aktivitet før man er ferdig med hovedforhandlingene knyttet til det. Men det at regjeringen skulle gripe inn og ikke gjøre det som faktisk er norsk lov, nemlig la domstolene stoppe det, ville jeg anse som feil.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – først Bjørnar Moxnes.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er jo NVE som har kontroll over vindkraftkonsesjonsprosessene. I fjor så en rekke forskere fra CICERO bl.a. nærmere på dette. De mener at NVEs konsesjonsbeslutninger er uforutsigbare og også lite gjennomsiktige, og at det litt for ofte heter at beslutningen er fattet «ut fra en samlet vurdering». Rogaland fylkeskommune har i en gjennomgang av alle vindkraftkonsesjoner hos dem vist at praksisen NVE følger i konsesjonsbehandlingen og i konsekvensutredningsprosessene, er – etter deres vurdering – tvilsom i forhold til gjeldende regelverk.

Spørsmålet er om det er riktig at det er departementet og NVE selv som gjennomgår sakene som Stortinget har bedt regjeringen se på, eller om praksisen bør granskes av en mer uavhengig instans.

Statsminister Erna Solberg []: Enigheten gikk ut på at det var NVE som skulle gjennomgå dette, da det vedtaket ble fattet 19. juni. Regjeringen har fulgt opp det man var enig om med partiene som stilte forslaget, på det tidspunktet.

Alle konsesjoner, både vindkraftkonsesjoner og vannkraftkonsesjoner, blir gitt etter en samlet vurdering. All økonomisk aktivitet som er konsesjonsbelagt, foregår etter en samlet vurdering fordi en av og til må veie miljøhensyn opp mot næringshensyn, lokalsamfunnets hensyn, alle de tingene, for jobb og annet. Dette er faktisk den vanlige standardmåten vi gjør det på. Vi sier at her forsøker vi å bli enige om hvilke forhold som veier tyngst. Regjeringen har sagt nei til noen vindkraftprosjekter knyttet til trekkfuglområder fordi vi etter en samlet vurdering har lagt mer vekt på miljøhensynet enn på de næringsmessige hensynene. Slik er det alltid når vi behandler saker.

Presidenten: Arne Nævra – til oppfølgingsspørsmål.

Arne Nævra (SV) []: Jeg tror det er to årsaker til den enorme motstanden vi har sett mot vindkraftutbyggingen i Norge.

Det ene er de enorme naturødeleggelsene vi har vært vitne til. Det er ødelagte friluftsområder, og det har vært svært dårlige og mangelfulle naturfaglige undersøkelser. Det har vært så dårlige undersøkelser som vi stort sett ikke har sett i andre større utbygginger som ikke har med vindkraft å gjøre.

Det andre er at lokaldemokratiet i stor grad har blitt satt til side, og at lokalsamfunn føler seg fullstendig overkjørt i disse vindkraftsakene. Det tror jeg vi må være ærlige på.

Skulle statsministeren ønske at prosessene hadde vært annerledes, når hun ser på den enorme folkelige motstanden som nå er der ute? Og hvorfor ikke bruke det eneste virkelige verktøyet vi har for avveining av arealbruk, nemlig plan- og bygningsloven?

Statsminister Erna Solberg []: Vi foreslår endringer i konsesjonssystemet, nettopp fordi vi ser at måten konsesjonene har vært gitt på, ikke har vært bra nok.

Jeg har lyst til å legge til at i tillegg til det vi ser her, har jeg vært såpass lenge med at jeg husker da Høyre ble anklaget av SV for at vi var for lite for vindkraft, fordi det var så viktig med mer fornybar energi, at vi skulle øke satsingen på det, og at vi ikke var opptatt av å bygge ut nok fornybar energi knyttet til vindkraft, bl.a. fordi vi på det tidspunktet nok var litt mer glad i å bygge ut vannkraft. Jeg bare sier at tidene forandrer seg, og vi ser nå at vindkraft kanskje har noen utfordringer. Da må vi ha et bedre konsesjonssystem. Det konsesjonssystemet vi har foreslått i stortingsmelding at vi skal stramme inn på, gir mer forutsigbarhet for kommunene. Man får det man sier ja til, man får ikke større og mer enn det man sa ja til på det tidspunktet. Og det er blant de tingene vi gjør fordi vi nettopp har lyttet til den folkelige motstanden.

Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme.