Spørsmål
Marit Arnstad (Sp): Regjeringens vilje til sentralisering er stor. Planmessig og med klar systematikk har denne regjeringen fremmet den ene sentraliseringsreformen etter den andre: politireformen, kommunereformen, høyskole- og universitetsreformen, Nav-kontorene og skattekontorene. Det har skapt store reaksjoner og stor motstand, men denne regjeringens fremste egenskap er for så vidt ikke å lytte til distriktene spesielt. En tviholder på at alt er bra, også når man fra Nord-Norge påpeker sårbarheten ved luftambulansen etter at Babcock overtok, og i statsbudsjettet blir typiske distriktsordninger plukket vekk. Fjerning av føringstilskuddet til kystflåten og reduserte bevilgninger til andre fiskeri- og kysttiltak er klare eksempler på det.
Nye utredninger om sentralisering legges fram på løpende bånd. De to siste ukene har to regjeringsoppnevnte utvalg lagt fram forslag, og kommunalministeren varsler at kommunereformen skal fortsette i inneværende periode. Det foreslås i en av utredningene at lokalsamfunnenes andel av verdiskaping av vannkraft skal inndras til statskassen. Forslaget utgjør et tydelig brudd på den samfunnskontrakten som har vært mellom lokalsamfunn og storsamfunn når det gjelder vannkraftutbygging. I tillegg klarte utvalget, da de la fram utredningen, det kunststykket å forene kraftkommunene og kraftbransjen i motstand mot det samme forslaget. Det var grunnrentene som kraftbransjen ville ha endret for å øke verdiskapingen, ikke konsesjonskraft og konsesjonsavgift.
Bransje og lokalsamfunn sier altså det samme: De vil ikke ha dette. Vil regjeringen lytte til et samlet Kraft-Norge og skrinlegge forslaget?