God mat er god eldreomsorg. Eldre som får i seg nok mat og riktig mat, har det bedre og holder seg friske lenger. Det er viktig å sikre god ernæring på sykehjemmet, men ernæringsproblemene kan ofte oppstå før eldre kommer på sykehjem. Helsedirektoratet anslår at én av tre pasienter som er på sykehus, sykehjem, eller som mottar hjemmetjenester, er underernært eller står i fare for å bli det. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at flere eldre får bedre og mer næringsrik mat, og at færre eldre er underernærte?

Regjeringen bygger ned døgnplasser innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og flere organisasjoner på rusfeltet advarer om at dette kan føre til at viktige fagmiljø på rusfeltet blir rasert. Er statsråden bekymret over hvilke konsekvenser endring fra døgn- til dagbehandling vil få for mennesker med rusmiddelavhengighet og deres pårørende?

«Russen blir lett bytte for kommersielle selskap. Dette kan ikke fortsette». Det sa statsråd Toppe da regjeringen lanserte seg som festbrems for russen. Jeg kunne ikke være mer enig. Vi vet at russeselskapene skyr få midler i sitt forsøk på å loppe ungdommen for mest mulig penger. Jeg er glad for at statsråden har satt Forbrukertilsynet på saken. Hva konkret ser statsråden for seg at slike tilsyn skal lede fram til, og hvilke grep er regjeringen villige til å ta for å regulere denne industrien?

Ventetidene øker under Støre-regjeringen, og pasienter venter stadig lengre på helsehjelp. Samtidig styrer sykehus mot underskudd, aktiviteten i sykehusene er fortsatt ikke høy nok og regjeringen bygger ned samarbeidet mellom det offentlige, det ideelle og det private. Hva vil være statsrådens viktigste tiltak for å redusere ventetiden for pasientene?

I forbindelse med regjeringens «kraftløft» for Finnmark ble det satt en frist til 22. april 2024 for behandling av ny kraftproduksjon. Fristen har nå løpt ut. Mener statsråden at de innmeldte prosjektene vil gi nok kraft til å elektrifisere Melkøya, og deler han spørsmålsstillerens bekymring for konsekvensene utbyggingen vil ha for naturmangfold og reinbeiteområder?

Utenriksministeren har bedt næringslivet om ikke å handle med selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger på Vestbredden. Flere har fulgt oppfordringen, men ikke alle. Dermed er det folk flest som får ansvaret for å sjekke hvorvidt en vare bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger. Etter at regjeringen kom med sin oppfordring, har situasjonen er gått fra vondt til verre både på Gaza og på Vestbredden. Er ikke utenriksministeren enig i at det er på tide å innføre et forbud mot import fra selskaper som bidrar til å opprettholde ulovlige bosettinger?

2024 startet på tragisk vis med altfor mange drap, og vold i nære relasjoner er fortsatt en stor utfordring. Vold- og overgrepslinjen, også kjent som VO-linjen, ble etablert i 2019. Siden har Hjelpelinjen vokst, og tilbudet er blitt profesjonalisert. En ekstern evaluering konkluderer med at VO-linjen gir et godt tilbudet. Likevel risikerer de nå å måtte kutte i sine tjenester samtidig som regjeringen varsler en opptrapping mot vold og overgrep. Er statsråden enig i at VO-linjen er en viktig tjeneste, og hva vil hun gjøre for å sikre den?

De siste årene har det vært flere debatter i mediene om hvordan emisjoner og restrukturering av selskaper resulterer i at småaksjonærer blir økonomisk skadelidende, altså at deres aksjeverdier blir utvannet til fordel for de større aksjonærene. Flere har etterspurt at Finanstilsynet kommer på banen i disse sakene. Hvilken rolle mener statsråden at Finanstilsynet har for å sikre likebehandling av aksjonærer i emisjoner og restruktureringer av selskaper?

Folk er bekymra for om de vil få nødvendig helsehjelp, nå og i framtida. Det kommer fram i Helsepolitisk barometer for 2024 fra Kantar. I undersøkelsen svarer 27 prosent at de selv eller pårørende befant seg i en situasjon der de ikke fikk nødvendig helsehjelp i fjor. Både Legeforeningen og Norsk Sykepleierforbund peker på helsepersonellmangelen som en av årsakene. Hva er statsrådens konkrete tiltak for å løse disse utfordringene slik at alle kan være sikre på at de får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den?

Under behandlingen av sak om ungdomsstraff i desember 2023 gikk regjeringspartiene sammen med Sosialistisk Venstreparti og stanset en lovendring som ville gi rask oppstart av hurtigspor i domstolen for unge kriminelle. Stortinget ba om sak i løpet av våren 2024, noe statsråden stadfestet i et svar til Stortinget i februar 2024. Tingretten antok dette ville komme på plass innen sommeren, men jeg tror de vil bli skuffet. Saken ble sendt på høring med frist 22. mai 2024. Har statsråden tenkt å fremme sak i løpet av våren og således få på plass et hurtigspor i løpet av året?

Styret i Helse Møre og Romsdal har vedtatt at sykehusene i fylket skal innføre Helseplattformen 27. april. Flere leger, sykepleiere og annet helsepersonell må være på plass innen den tid, og det er fortsatt uklart hvordan en skal klare det. På tross av usikkerheten dette skaper for pasienter og ansatte, velger en å gå videre med innføringen. Er statsråden bekvem med å ha ansvaret for et eksperiment som kan sette pasientsikkerheten i fare og lede til skandaler dersom innføring av Helseplattformen feiler igjen?

Stortinget har vedtatt å iverksette tiltak for å forhindre transnasjonal undertrykkelse av personer i Norge. Mange eritreere i Norge utsettes for slik undertrykkelse med trusler, utestengelse, krav om 2 pst. bruttoskatt og annen form for kontroll fra det eritreiske regimet. I forrige uke omtalte NRK at UDI henlegger saker der asylsøkere er mistenkt for juks. Noen av disse sakene gjelder personer som åpent støtter det regimet de flyktet fra i Eritrea. Mener statsråden disse henleggelsene er i tråd med det å bekjempe transnasjonal undertrykkelse?

I regjeringens forslag til Nasjonal transportplan framkommer det at regjeringen vil drive en aktiv politikk for å unngå transportvekst. Samtidig viser framskrivinger av gods- og persontransporten videre jevn vekst også i tiden som kommer. Hvordan vil folk og bedrifter i både by og bygd merke at regjeringen vil motarbeide den jevne veksten i mobilitet for befolkningen?

Norge har et ansvar for å gi beskyttelse til personer som trenger det. For å hjelpe forfulgte og for å opprettholde tilliten til asylsystemet må det få konsekvenser dersom personer lyver eller gir uriktige opplysninger for å få opphold. Avsløringer i NRK 16. april viser at flere tilbakekallssaker henlegges av ressurshensyn. Hvordan vil statsråden sikre at UDI har tilstrekkelige ressurser til å håndtere tilbakekallssaker?

En av de store styrkene vi har i vårt demokrati, er at partiene på Stortinget klarer å gå sammen og danne forlik i saker der det er spesielt viktig at de politiske rammevilkårene står seg over tid. Det gir også grunnlag for forutsigbarhet og for trygg styring. Trygg styring betyr at man står ved forlikene, og at partene ikke sår tvil om hvilken politikk som gjelder. Det betyr at vi legger til grunn at de partene man inngår forlik med, har en intensjon om å opprettholde den avtalen. Hvis man mistror avtalepartnerne sine, bør man også stille seg spørsmål om hvorfor man i det hele tatt vil bli enig med dem. Derfor ble jeg ganske bekymret da statsministeren talte til landsstyret i Arbeiderpartiet i forrige uke. Han brukte talen sin til å male et skremmebilde av hva som ville skje hvis Høyre vant valget, og det er i og for seg vanlig arbeiderpartitaktikk når det butter på meningsmålingene. Det som imidlertid var nytt, var hvilket tema statsministeren brukte som ammunisjon til angrepet. Han stilte nemlig spørsmål ved pensjonsforliket: Det stilte han spørsmål om. Det andre var: Det er verdt å minne om at det var Solberg-regjeringen som la frem forslaget om pensjon fra første krone, og reguleringen av pensjon er omtalt og signert i den pensjonsavtalen som er inngått i Stortinget. Da er det ganske alvorlig at bare noen få uker etter at et bredt flertall har inngått den avtalen, står altså statsministeren og sår tvil om hvorvidt Høyre kommer til å stå ved det forliket. Jeg kan slå fast her og nå at vi står bak denne enigheten, og at det ikke er noen grunn til å så tvil om noe annet. Mener statsministeren at det gir et inntrykk av politisk stabilitet i Norge at han, som landets statsminister, undergraver et forlik bare uker etter at det ble inngått?

Den siste uken og i spørretimen i dag har stortingsmeldingen om opptrapping av inntekt i landbruket vært omtalt. De to første delene av denne meldingen er strategien for økt selvforsyning og planen for opptrapping av inntekten. Der er det mye bra, og det skal regjeringen ha honnør for. Det er imidlertid en tredje del, og til den er dagens spørsmål fra meg til statsministeren. Det gjelder selve utregningen av bondens inntekt. I deler av inntektsmålingen har regjeringen skapt mye uro, og bøndene kjenner seg ikke igjen i de tallene som kommer. Under høringen fikk en sterk kritikk av en rekke aktører. Likevel valgte regjeringspartiene å overse de innspillene og ikke minst kjøre slalåm i Stortinget. Statsministeren har vært forbausende taus i dette, men det er godt at han har Trøndelag Arbeiderparti, for de sa nettopp i en uttalelse: Trøndelag Arbeiderparti sa i tillegg på sitt fylkesårsmøte at de baserer seg på likt antall timer per årsverk uten dagens normeringskrav. Statsministeren kjenner vel ordtaket «vi høster som vi sår», og jeg hadde håpet at statsministeren og regjeringen i det minste var villig til å så håp for landbruket. Tar statsministeren avstand fra det partene i landbruket sier, fra det Trøndelag Arbeiderparti sier? Sier han at de tar feil når de kommer med sitt tallgrunnlag, eller er han villig til å innrømme at regjeringen la fram feil tallgrunnlag?

Det går for tida føre seg eit opent seminar i regjeringspartia om kva regjeringa eigentleg skal meine om rein energi-pakken frå EU. Dette er ein del av fjerde energimarknadspakke frå 2018, som no, seks år seinare, framleis ikkje teken inn i EØS-avtalen. For ein månad sidan gjekk EUs energikommissær, Kadri Simson, til det steget å sende eit brev til regjeringa der EU ber om at denne pakken vert innført seinast 13. august, og at eit forslag til vedtak vert sendt til EU innan 13. mai. Det er 26 dagar til. Utanriksministeren har sagt at følgjande kan skje dersom regjeringa ikkje overheld den fristen: Barth Eide seier vidare til avisa Nationen på spørsmål om Noreg vil overhalde fristen: I eit svar frå i går på eit skriftleg spørsmål frå representanten Ola Elvestuen vil energiministeren ikkje bekrefte at regjeringa vil halde desse fristane. Senterpartiet sin energipolitiske talsperson her på Stortinget går endå lenger og sa følgjande til avisa Nationen i helga: Senterpartiet sin parlamentariske leiar, Marit Arnstad, følgde opp i går og sa at det ikkje er naturleg at ein set seg ein frist. Ho sa også for nokre månader sidan dette på spørsmål om Senterpartiet kan gå med på å innføre rein energi-pakken: Finansminister Vedum sa i går: Det er ikkje heilt enkelt å forstå verken kva regjeringa meiner om rein energi-pakken, eller om dei har tenkt å forhalde seg til at EU har sett ein frist, 26 dagar frå no, for å sende eit forslag til vedtak. Så spørsmålet til statsministeren er veldig enkelt: Har regjeringa tenkt å halde den fristen, eller har dei ikkje tenkt å halde den fristen?

For å spise den norskproduserte maten må man ha tenner – det får fungere som en slags overgang. Tennene er jo en del av kroppen – det er et objektivt faktum, som ikke noen kan være uenig i. Spørsmålet er hvorfor de ikke behandles som en del av kroppen. Når jeg er syk, kan jeg gå til fastlegen, hvis jeg brekker beinet, får jeg hjelp på sykehuset, og hvis jeg bruker mer enn det fastsatte egenandelstaket, får jeg heldigvis frikort og slipper å bruke bankkort i det hele tatt når jeg trenger helsehjelp – noe av det mest fantastiske med Norge. Men dette gjelder bare for alle andre kroppsdeler enn munnen, og konsekvensene er at vi får klassekarakter på smilet – man kan rett og slett se forskjell på folk. Forrige uke kom SSB med en levekårsundersøkelse som viste at rekordmange ikke har råd til å gå til tannlegen. Det er over 300 000 nordmenn som ikke har råd i det hele tatt, og som altså dropper det. Vi vet at mange i tillegg til det må ta seg råd til dyre tannlegeregninger, og det går ut over andre deler av livet, f.eks. må man spare på mat eller strøm og andre nødvendige utgifter, som også øker. Vi må ta et oppgjør med smilets klasseskiller. Det er på tide med en tannhelsereform som gjør at vi behandler tennene som det det er: en del av kroppen. Regjeringen har oppnevnt et tannhelseutvalg, som alle venter spent på. Det har frist til i juni for å levere sin endelige rapport. De skal utrede nettopp hvordan tannhelsen kan harmoniseres med øvrige helse- og omsorgstjenester, og vurdere og komme med forslag til hvordan et universelt egenandelstak kan innføres. Så mitt første spørsmål er: Står regjeringen klar til å følge opp i praksis når utvalget legger fram sin rapport?

Forrige uke besøkte jeg Vegard Vigdenes. Han er nestleder i Bonde- og Småbrukarlaget. På gården hans i Trøndelag er det drevet melkeproduksjon siden svartedauden. Nå varsler Vigdenes at det er slutt. Han har regnet på økonomien og funnet ut at han ikke kan fortsette. Han er ikke alene. Det er veldig dramatiske tider for norsk jordbruk. Fjøs tømmes, og gårder legges ned. Bare de ti siste årene er det lagt ned mer enn 6 000 bruk. At nestlederen i Bonde- og Småbrukarlaget nå tømmer et nytt fjøs, og de tallene han viser fram for sin egen økonomi, viser hvor alvorlig det er i norsk jordbruk. Når unge bønder ikke ser en framtid i å produsere mat, har vi et stort problem, men ikke først og fremst for dem, for de er kloke folk som får seg nye jobber. Det er imidlertid et problem for oss som ikke er bønder, og som er avhengig av at noen tar jobben med å produsere mat med utgangspunkt i norske ressurser. Derfor er dette viktig for folk. Det er også viktig fordi vi har lav selvforsyning. Det er avgjørende for vår totalberedskap i en urolig tid. Skal vi få opp selvforsyningen, må vi gjøre det mer lønnsomt å drive jordbruk og å drive på norske ressurser. Det er fullt mulig, men det krever politisk vilje. Skal vi få en opptrappingsplan som er reell, må vi være ærlig om situasjonen. Vi må ha ærlige tall. Nå ser vi at regjeringen har lagt på bordet det bøndene selv kaller for luftpenger, der de har blåst opp inntektene. Vi i SV har større ambisjoner og har klart å samle et bredt flertall, om regjeringspartiene er med, for det som nå refereres til som forslag 25. Jeg lurer på hvorfor regjeringen mener at bøndene skal leve av luftpenger, og ikke en ordentlig opptrappingsplan.

Det er krise i politiet. Advarslene kommer fra snart hele linjen, fra Politidirektoratet, fra Kripos, fra politimestere, fra Politiets Fellesforbund, som nå overveldes av de oppgavene som norsk politi står overfor. Det er svenske kriminelle nettverk, det er en ungdomskriminalitet som har eksplodert, og det er en drapsbølge som vi knapt har sett maken til i Norge. Regjeringen beskriver denne virkeligheten på en måte som de som jobber ute i tjenestene, ikke kjenner seg igjen i. Man føler her at det foregår en skjønnmaling av situasjonen, og at det påstås at det gjøres mye for å avbøte situasjonen. Vi har hørt at på Arbeiderpartiets landsstyremøte i forrige uke sa statsministeren følgende: Det er bra hvis man nå har forstått at dette er et stort problem. I fjor mente statsministeren at diskusjonen om svenske tilstander hørte hjemme i den svenske riksdagen. Nå ser det heldigvis ut til at man skjønner at dette er et problem også for Norge, og at det må tas tak i. Statsministeren skrøt av nye politiposter i Oslo. Jeg må si at jeg ikke tror det gjør nevneverdig inntrykk på disse kriminelle at det finnes flere kontor. Det som er problemet, er at det er blitt 91 færre politistillinger i Oslo, og i Norge snakker vi om 533 færre politistillinger. Hva er det statsministeren faktisk har gjort som vil bedre kriminalitetsbekjempelsen i Norge? Politiet sier at de står i knestående, og regjeringens svar er svært lite.