Om _tvangsekteskap_ blant unge norske kvinner med utenlandsk familiebakgrunn

Om _mangelen på helsepersonell_ og utdannelseskapasiteten for denne gruppen

Kurder-spørsmålet er Midtausten-problem nummer ein. Kurdarane, eit folk som tel over 20 mill. menneske, er trakasserte og undertrykte i alle dei fem landa dei er busette i. Det foregår ein relativt permanent krig mot den kurdiske befolkninga i kurdisk Tyrkia. NATO-landet Tyrkia har også gjennomført gjentatte angrep på den kurdiske befolkninga i Nord-Irak. I mai skal titusenvis av tyrkiske soldatar ha invadert Nord-Irak, og sjølv ikkje pasientar på sjukehus blir sparte i massakren som finn stad. Samstundes er iranske kurdarar som flyktar til Irak, svært utsette for landminer. Alvorleg skadde personar får inga hjelp til rehabilitering. Dei menneskelege lidingane til den kurdiske befolkninga er ubeskrivelege. Kva kan Norge gjere for å presse, særleg vårt NATO-allierte Tyrkia, til å respektere menneskerettane i kurdisk område, og kva kan Norge gjere for å yte humanitær hjelp til kurdarane?

Oslo-prosessen har siden 1993 vært det viktigste forsøket på å skape fred mellom Israel og palestinerne. Den gradvise utviklingen mot fred og forsoning ser nå ut til å ha stoppet opp. Israel praktiserer en apartheid-liknende politikk overfor befolkningen på Vestbredden og Gaza. Norge har blitt skarpt kritisert av palestinerne og flere arabiske land for vår stemmegiving i FN i spørsmålet om nye israelske bosetninger ved Jerusalem. Hvordan vurderer utenriksministeren situasjonen, og hva kan gjøres for å bringe Oslo-prosessen ut av dødvannet?

Det har den seinare tida vore ein større debatt om konsesjonsavtalar som er gjort ved fleire store norske bedrifter ved oppkjøp, og tolkinga av desse. Det kan nemnast Freia Marabou, Transocean, Rio Tinto Zink og Exide Sønnak. Her er det viktig å ha gode nok lover som vert strengt handheva. Stortinget vedtok ny industrikonsesjonslov (Lov om erverv) i 1994. Den avløyste industrikonsesjonslova frå 1917 og framover. Dette synte at styresmaktene alt i 1917 var opptekne av eigarskap og forvalting av norske naturressursar og industri. Kva tiltak vil Regjeringa setja i verk for å sikra nasjonale næringsinteresser og dei tilsette sine rettar overfor multinasjonale selskap ved oppkjøp?

En lang rekke eksempler viser at eiendomsretten blir angrepet både ved lovendringsvedtak og domstolsvedtak: Friluftsloven tolkes slik at det ikke skilles mellom allmennretten og kommersiell utnyttelse av privat grunn. Barskogvernet - der det ikke gis erstatning for tap av inntekter ved midlertidig vern. Ekspropriasjonserstatningsloven der Statens prosessfullmektiger stadig oftere prosederer på at samfunnsutviklingen gjør det nødvendig ikke å gi erstatning under henvisning til kostnadene for det offentlige. Ekspropriasjonsskjønnet ved Gardermoen der grusforekomster blir gjort verdiløse for grunneieren. Naturvernloven der grunneierens utnyttingsmuligheter av sine næringsressurser blir båndlagt. Mener miljøvernministeren at dette er en forsvarlig utvikling overfor grunneierne?

Eit fleirtal i Stortinget har lagt til grunn at EØS-avtalen er avgjerande viktig for norsk næringsliv. Difor har Norge, så lenge avtalen gjeld, akseptert å gje avkall på deler av sin suverenitet. På dei område EØS-avtalen gjeld, fungerer Stortinget i praksis einast som eit råds- og kontrollorgan, men med avgrensa tilgang på informasjon. Kan Regjeringa i lengda forsvare eit slik omfattande tap av demokrati, når det dessutan ikkje kan dokumenterast at næringslivet samla sett tener på avtalen, samanlikna med tilhøva under den tidlegare frihandelsavtalen?

Reform 97 betyr at vi får en ny trafikantgruppe med barn ned i 5-års alderen. En rapport fra Transportøkonomisk institutt viser at 6-åringene ikke har fysiske, perseptuelle eller kognitive ferdigheter for å ferdes alene i trafikken. Den viser også at det er stor forskjell på 6- og 7-åringenes utviklingsnivå i forhold til å takle trafikken. 75 pst. av 6-åringene som skal begynne på skolen til høsten har ikke rett til skoleskyss fordi skolen ligger innenfor 2- kilometersgrensen. Flere foreldre vil kjøre barna til skolen, noe som skaper et økt trafikkpress på og i området rundt skolen. Vil statsråden vurdere tiltak for å sikre skoleområdet, slik at en kan forebygge trafikkulykker?

Det er kommet fram at det i miljøverndepartementet pr. i dag foreligger 18 søknader om godkjenning av markedsføring av genmanipulerte produkter i Norge. Et av disse produktene er genmanipulert mais. Forskere hevder bl.a at dette produktet kan hindre virkningen av medisin mot hjernehinnebetennelse og lungebetennelse. Produktet er også gjort motstandsdyktig mot insektsmidler og sprøytemidler. Stortinget har vedtatt at Norge skal føre en restriktiv genpolitikk. Hvordan vil miljøvernministeren hindre at genmanipulerte produkter kommer inn på det norske markedet?

Om eigar- og ansvarsforholda m.v. i "Scandivavian Star"-saka

Om avgiftsbelastningen på norsk lastebiltransport

Personellsituasjonen i Forsvaret har i lengre tid vore vanskeleg fordi den sivile arbeidsmarknaden har trekt til seg godt kvalifisert personell pga. gunstigare løns- og arbeidsvilkår. Det viser seg og at offiserar med høgare grad som tiltrer administrative stillingar opplever at dei får store lønsreduksjonar i høve til det dei hadde tidlegare pga. bortfall av tilleggsavtalar. Personellsituasjonen i Forsvaret vil kunna bli ytterligare forverra som eit resultat av dei nye reglane om at tilsette i Forsvaret mister dei gunstige bustadsvilkåra som dei tidlegare har nytt godt av. Ei markedsbasert husleige vil kunne ha uheldige langtidsverknader på forsvarsevna gjennom at offiserane si tilhøyring til tenestestaden vert svekka. Det vil og gjere det mindre attraktivt å gjera karriere i Forsvaret for dei som har familie. Kva vil statsråden gjere for å betre tilhøva for personellet i Forsvaret, slik at dagens situasjon på sikt ikkje får utilsikta verknader på Noregs forsvarsevne?

Om initiativ til en debatt i Norge om ernærings- og matforsyningspolitikk

Om forvaltning av gassressursane

Om det uregulerte fisket i Smutthullet

Om å sikre fiskeribestanden i Nordsjøen

Om automatspillinntektene

Om de etiske og miljømessige sidene ved genteknologi

Antall tilfeller av astma og allergi har økt sterkt de siste årene. Bruk av astmamedisiner har som en naturlig følge av dette også hatt sterk økning, og er nå nest øverst på listen over folketrygdens utgifter til medisiner. Samtidig er det grunn til å stille spørsmål ved om den høge medisinbruken har hatt den ønskede effekt for å bedre helsen til allergipasientene. Når får Stortinget handlingsplan for astma, allergi og inneklima til behandling? Hvordan kan vi forebygge astma og allergi? Er medisinbruken for høg? Har vi god nok oversikt over bivirkningene? Finnes alternative tiltak?

Om å forebygge en uheldig svikt i bygge- og anleggsbransjen m.v.